begynner og se veldig store forskjellig mellom barna nå, og mellomste sliter,men får ikke tak i ting

[AnonymBruker]

jeg er så heldig og har 3 fine barn som går i 1 klasse, 3 klasse og 9 klasse. yngste og eldste er super sosial med mange venner ,flinke på skolen og driver på med idrett. mellomste vil helst kun spille hele dagen, han hater skolen, er en evig kamp med og få han på skolen, han blir holdt utenfor i klassen fordi han er veldig urolig og bråker i timen, vi har trodd han kanskje har Adhd eller en form for Austisme noe både skolen ,bup og ppt mener ikke stemmer, så da er han vel bare umoden for alderen.

Han har få venner, går aldri ut hvis noen i klassen spør, han får kun spille 1 time om dagen når været er så fint, og tv og ipad bruker vi ikke på ettermiddagen, han ser på det kanskje et par timer før legging enten ipad eller tv, og han blir voldsomt sint når han ikke får spille så mye han vil.  jeg føler meg helt råvill ,da verken jeg føler at vi ikke får den hjelpen vi trenger eller bup og skolen tar oss på alvor.

Hva hadde dere gjort videre ?

Anonymkode: b3df9...f63

[AnonymBruker]

Barer lurer på om han blir holdt ute eller holder seg selv ute ettersom du beskriver at han ikke går ut om noen spør. Har en som var litt i samme gata en periode og det som hjalp litt var å få han til å gå ut når han ble kontaktet av andre, vet at det ikke er enkelt. Den tiden han spiller, spiller han noengang online med klassevenner? Det har også vært en link til å få han ut hos oss. 

Anonymkode: 0c591...a2e

[Beliis]

Det høres veldig vanskelig ut. 

Det er vondt å være ensom og ikke finne tilhørighet. 

Hvis gaming er hans greie ville jeg prøvd å møtt han der. Kanskje finne ut hva andre gamere i klassen er opptatt av og vurder om det er noe han kan spille slik at han kan opplever noe fellesskap med de.

Kanskje dere voksne kan sette av litt tid og spille sammen med han, feks zelda breath if the wild er fint for voksne og. La han få opplevelse av mestring og anerkjennelse fir sin hobby.  Kanskje kan dere med være litt ekstra på "hans lag" finne ut hvorfor det butter og han blir så urolig på skolen?

[Mymlen]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

han ser på det kanskje et par timer før legging enten ipad eller tv

Et par timer + time med spilling er mye for en umoden gutt i den alderen. Jeg skal ikke være noe mammapoliti, for de fleste foreldre gjør så godt de kan og det er ikke så lett. Men skjermbruken MÅ ned mens dere enda kan. Hadde det vært snakk om en 16 år gammel gutt ville det vært noe annet, og da kan man ikke kutte ned/ut skjerm med tvang. Har sett store kontraster i nærmiljøet av barn, og de som ser mye på skjerm sliter så absolutt mye mer, uavhengig av diagnoser. 

Bruk mer tid med han (vet det er vanskelig, er mye annet man også skal ha tid til med jobb, to barn til ++)

Spill brettspill som en familie, sosialt samspill trenger ofte trening hos enkelte

Årskort på aktiviteter som badeland, klatrepark eller lignende. Alt etter hva dere har rundt dere og økonomien.

Er det en far/medmor i bildet? Bytt på å ha 1-1 kontakt. Ha gjerne et gående prosjekt som gutten delvis bestemmer selv. Bygge noe i hagen, fugletitting, insektssamling, boklesing, kjøkkenhage, håndarbeid, reperasjon av kjøretøy, pil og bue osv. Det er så utrolig viktig med flere hobbyer som ikke er avhengig av internett og strøm. Det bidrar til sunn utvikling, samt at det bruker energien hans mer. 

Skjerm i alle former er avhengighetskapende, spesielt for barn. Ta kampen nå, og be gjerne om hjelp fra besteforeldre om mulig. 

[AnonymBruker]

Høres ut som at mellomste har blitt typisk "dritten i midten" hvor eldste er størst og flink i alt (fikk mye alene oppmerksomhet lenge), og minste er yngste babyen som fikk mye oppmerksomhet fordi hn er minst, søtest og siste barnet? Mens mellomste knapt har hatt noe selv, og fikk yngre søsken raskt? 

Og den aktiviteten han liker, som han kan ha for seg selv fordi de andre er gode på sine arenaer, er ikke godkjent?

Synes synd på han jeg. Kan ikke være lett å se på sine to vellykkede søsken som sikkert får mye positiv oppmerksomhet, mens han ikke har noe område han kan skinne på. Blir alltid overgått av enten store og flinke, eller yngste og flinke. 

Har dere mulighet til å finne et område han kan være god på, uten søsknene? Uten sammenligninger? Om så noe som foregår på skjerm, i kontrollerte former?

Anonymkode: 7751d...89c

[AnonymBruker]

Takk for alle svar

Han velger vekk venner. Og han spiller aldri med klassevenner, han vil ikke enda han blir bedt, og nei han blir ikke holdt utenfor da det stadig er barn og spør etter han.

vi prøver så godt vi kan og begrense skjermtid,men er ikke lett her dessverre, og vi har ikke mulighet og spille med han heller

Anonymkode: b3df9...f63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Takk for alle svar

Han velger vekk venner. Og han spiller aldri med klassevenner, han vil ikke enda han blir bedt, og nei han blir ikke holdt utenfor da det stadig er barn og spør etter han.

vi prøver så godt vi kan og begrense skjermtid,men er ikke lett her dessverre, og vi har ikke mulighet og spille med han heller

Anonymkode: b3df9...f63

Hvorfor har dere ikke mulighet til å spille med ham?

Anonymkode: 0da9c...10f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for alle svar

Han velger vekk venner. Og han spiller aldri med klassevenner, han vil ikke enda han blir bedt, og nei han blir ikke holdt utenfor da det stadig er barn og spør etter han.

vi prøver så godt vi kan og begrense skjermtid,men er ikke lett her dessverre, og vi har ikke mulighet og spille med han heller

Anonymkode: b3df9...f63

Vi har en av samme type, to sosiale og en som velger bort det sosiale og som helst vil spille. Vi har hatt strenge regler for skjermtid uten at det sosiale eller andre interesser har bedret seg. Men det er typisk hva andre ser, ett skjermavhengig barn og foreldre som ikke er strenge nok.

Har han blitt utredet eller ville de ikke ta ham inn til utredning? 

 

Anonymkode: dc4a6...691

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi har en av samme type, to sosiale og en som velger bort det sosiale og som helst vil spille. Vi har hatt strenge regler for skjermtid uten at det sosiale eller andre interesser har bedret seg. Men det er typisk hva andre ser, ett skjermavhengig barn og foreldre som ikke er strenge nok.

Har han blitt utredet eller ville de ikke ta ham inn til utredning? 

 

Anonymkode: dc4a6...691

han er utredtet for både autisme og ADHD som har ikke har

Anonymkode: b3df9...f63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

han er utredtet for både autisme og ADHD som har ikke har

Anonymkode: b3df9...f63

Ok. Jeg har egentlig ingen råd til deg. Vi har ikke klart å støtte eller forstå vårt barn i tilstrekkelig grad. Det som fungerer på de to andre fungerer ikke på ham. Om du knekker koden så oppdater gjerne. 

Anonymkode: dc4a6...691

[AnonymBruker]

Han velger bort det sosiale fordi han er skjerm/spille-avhengig. Det er den brutale sannheten. Hadde han ikke hatt skjerm som alternativ, ville han blitt med venner ut. Eneste løsning er å ta vekk skjerm i ukedagene. Stå i det, så blir det bedre etter noen uker.

Anonymkode: 6a348...908

[AnonymBruker]

Dere må sende han ut. 

Anonymkode: 4adf8...539

[AnonymBruker]

Veldig mange gutter som faller utenfor det sosiale på skole og i hverdag finner ofte venner gjennom gaming. Jeg kjenner mange gutter og menn i situasjonen du beskriver ts, og de aller fleste av disse ender opp med data som yrke og hobby. Vennene dems gjør det samme. Prøv heller å finne sosiale arenaer med andre på hans alder som har interesse for spill og data. Ofte tilbyr lokale frikirker og offentlige klubbhus lan og spill grupper for gutter du beskriver. De knytter vennskap og driver felleskapet sitt gjennom spill og felles interesser i spillene. 

Anonymkode: 62d84...d9a

[AnonymBruker]

Jeg ville gitt han mer skjermtid! Om det er der han finner mestring og glede, så ville jeg latt han spille mer enn bare en liten time. 

Anonymkode: 483ec...7d5

[Pilleville]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg ville gitt han mer skjermtid! Om det er der han finner mestring og glede, så ville jeg latt han spille mer enn bare en liten time. 

Anonymkode: 483ec...7d5

Enig i dette. Men fortsatt ikj alt for mykje.

Endret 9 timer siden av Pilleville

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar

vi kommer til og ta vekk skjermene ( spesielt ipad og gaming som han er mest avhening av ) og vi drar på ferie på onsdag til søndag da tar vi ikke med oss skjerm da heller, og vi foreldrene lar ene tlf vår ligge hjemme også, men tar med en tilfelle det skjer noe.

da er det familietid

Anonymkode: b3df9...f63

[AnonymBruker]

Det er ganske skremmende i denne tråden hvor lite kunnskap flere av dere har om gaming og vennskap. Man kan faktisk få venner og ha det sosialt via gaming, det er bare ulikt slik mange av dere er vant til. For noen er det lettere med digitale vennskap enn fysiske, spesielt hvis man ikke føler seg helt vel i selskap med klassekompiser og nabolagsbarn det er forventet at man skal like å henge med. Jeg har to venner som (uavhengig av hverandre) vokse opp med å ha mye av livet sitt i skjerm/data/edb (vi er født tidlig 80-tall), det var sånn de traff sine folk med like interesser og fant sitt nettverk og sin gjeng. Begge jobber innen it i dag. En av dem har i voksen alder fått en ganske inngripende psykiatrisk diagnose, men fordi han kan jobbe hjemmefra i dårlige perioder og forholde seg til andre via skjerm, er han i full jobb, opprettholder vennskap og har et godt liv. Selv fikk jeg påpakk som barn fordi jeg helst ville sitte alene på rommet mitt med nesa i en bok, «kom deg ut og lek med andre barn!» var beskjeden. Som voksen har jeg fått jobb i akademia, og evnen til  seg i litteratur et blitt et enormt gode. Det er utrolig synd at mange av dere mener man må ha en diagnose fordi man ikke liker å være supersosial, og trives i eget selskap. Dere burde heller forsøke barna, blir med å game. Finn et spill der dere og barnet kan dele spillopplevelsen, lær hvilken verden de er en del av og hva som finnes av muligheter. Og for all del, se filmen om Ibelin på Netflix, det vil bli en alvorlig oppvekker for dere.

Anonymkode: 4edfd...9d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er ganske skremmende i denne tråden hvor lite kunnskap flere av dere har om gaming og vennskap. Man kan faktisk få venner og ha det sosialt via gaming, det er bare ulikt slik mange av dere er vant til. For noen er det lettere med digitale vennskap enn fysiske, spesielt hvis man ikke føler seg helt vel i selskap med klassekompiser og nabolagsbarn det er forventet at man skal like å henge med. Jeg har to venner som (uavhengig av hverandre) vokse opp med å ha mye av livet sitt i skjerm/data/edb (vi er født tidlig 80-tall), det var sånn de traff sine folk med like interesser og fant sitt nettverk og sin gjeng. Begge jobber innen it i dag. En av dem har i voksen alder fått en ganske inngripende psykiatrisk diagnose, men fordi han kan jobbe hjemmefra i dårlige perioder og forholde seg til andre via skjerm, er han i full jobb, opprettholder vennskap og har et godt liv. Selv fikk jeg påpakk som barn fordi jeg helst ville sitte alene på rommet mitt med nesa i en bok, «kom deg ut og lek med andre barn!» var beskjeden. Som voksen har jeg fått jobb i akademia, og evnen til  seg i litteratur et blitt et enormt gode. Det er utrolig synd at mange av dere mener man må ha en diagnose fordi man ikke liker å være supersosial, og trives i eget selskap. Dere burde heller forsøke barna, blir med å game. Finn et spill der dere og barnet kan dele spillopplevelsen, lær hvilken verden de er en del av og hva som finnes av muligheter. Og for all del, se filmen om Ibelin på Netflix, det vil bli en alvorlig oppvekker for dere.

Anonymkode: 4edfd...9d1

Synes det kan være fint å sjekke at det ikke er noe underliggende som gjør at de velger bort det sosiale. Slik at man kan støtte barnet og kanskje hjelpe det. Alt fra dårlig hørsel, problemer med planlegging til mageproblemer kan føre til at man faller ut. 
 

Ellers er jeg enig med deg at online spilling er en sosial arena for mange. Og man burde være nysgjerrig fremfor bare negativ. Samtidig er det viktig med grenser slik at barna får øve på andre ferdigheter i tillegg. Men ikke ta bort skjerm helt, ha forutsigbare rammer og ikke bare vær negativ. Spilling er en viktig del av mange barns liv. 

Anonymkode: dc4a6...691

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Det er ganske skremmende i denne tråden hvor lite kunnskap flere av dere har om gaming og vennskap. Man kan faktisk få venner og ha det sosialt via gaming, det er bare ulikt slik mange av dere er vant til. For noen er det lettere med digitale vennskap enn fysiske, spesielt hvis man ikke føler seg helt vel i selskap med klassekompiser og nabolagsbarn det er forventet at man skal like å henge med. Jeg har to venner som (uavhengig av hverandre) vokse opp med å ha mye av livet sitt i skjerm/data/edb (vi er født tidlig 80-tall), det var sånn de traff sine folk med like interesser og fant sitt nettverk og sin gjeng. Begge jobber innen it i dag. En av dem har i voksen alder fått en ganske inngripende psykiatrisk diagnose, men fordi han kan jobbe hjemmefra i dårlige perioder og forholde seg til andre via skjerm, er han i full jobb, opprettholder vennskap og har et godt liv. Selv fikk jeg påpakk som barn fordi jeg helst ville sitte alene på rommet mitt med nesa i en bok, «kom deg ut og lek med andre barn!» var beskjeden. Som voksen har jeg fått jobb i akademia, og evnen til  seg i litteratur et blitt et enormt gode. Det er utrolig synd at mange av dere mener man må ha en diagnose fordi man ikke liker å være supersosial, og trives i eget selskap. Dere burde heller forsøke barna, blir med å game. Finn et spill der dere og barnet kan dele spillopplevelsen, lær hvilken verden de er en del av og hva som finnes av muligheter. Og for all del, se filmen om Ibelin på Netflix, det vil bli en alvorlig oppvekker for dere.

Anonymkode: 4edfd...9d1

Jeg er enig i at gaming absolutt kan være sosialt og en god kilde til vennskap.

Men, her snakker vi om en veldig ung gutt som bråker på skolen, og som blir sint når han ikke får skjermtid. Å gi ham mer skjermtid uten andre endringer, vil ikke hjelpe på problemet. Gutten trenger ikke å være en sosial sommerfugl, men det er viktig for barn å lære seg hvordan man skal forholde seg til andre mennesker i det virkelige liv.

Ts, gaming kan være en flott, sosial arena for gutten din. Dere foreldre bør vise mer interesse for hobbyen hans. Hva spiller han? Hvem er hans gaming venner? Er det lan for unger på hans alder i nærheten?

Støtt ham i hobbyen.

Kanskje har han en fremtid i game design og spillteknologi? Søk opp "game design for kids", så kommer det opp masse informasjon. Scratch og game maker er to gratis programmer for barn hvor de lærer hvordan man lager spill fra bunnen av. Det er både lærerikt og produktivt, og da blir han nødt til å ta i bruk matte, kreativitet, være løsningsorientert etc, som er flotte skills han kan ta med seg inn i andre arenaer av livet også. Brainstorm idéer med ham. Vær involvert i prosessen.

https://gamemaker.io/en

https://scratch.mit.edu/

Når det kommer til ipad/tv, så trenger han ikke å se på hjernedøde YouTube videoer eller serier. Pakk vekk ipaden. Sett på noe lærerikt/pedagogisk på tvn i stua istedenfor. Naturdokumentarer passer for både store og små, så sleng på The blue planet i en time på ettermiddagen. Et bonus er at naturdokumentarer kan gi inspirasjon til game design idéer. Få ham til å begynne og tenke på hvordan dyrene beveger seg vs hvordan de beveger seg i spill osv. Vekk opp nyskjerrigheten hans.

Om han føler mer mestring i hverdagen og har foreldre som involverer seg og støtter, så kan det være at han faller litt mer til ro på skolen. Balanser gamingen med fysisk aktivitet ved å ta ham med på aktiviteter. Kanskje pappa kan ta ham med på buldring én time eller to i uka?

 

Anonymkode: 47ccd...e52