Uro og angst om natten siste del av graviditeten

[AnonymBruker]

Jeg er straks i tredje trimester og våknet for en time siden med sterk uro/angst, tett nese, tørr munn, rastløse ben og armer. Det kjennes ut som om at jeg er fanget i egen kropp og jeg må konsentrere meg kraftig for å ikke få panikk. Jeg har nesespray og har gjort noen tøyeøvelser, men det hjelper bare litt. Jeg vandrer fra rom til rom og med en gang jeg legger meg ned, blir det værre igjen. Er det noen som har opplevd noe lignende og fant dere ut om det var noe som trigget det eller noe som hjalp? Jeg hadde nesten daglige anfall av dette i forrige graviditet de siste ukene. 

Anonymkode: f6408...765

[AnonymBruker]

Jeg dytter litt på denne nå som det er blitt dag… 

Anonymkode: f6408...765

[AnonymBruker]

Var opp flere ganger ila av natta min siste graviditet, sånn type oppvåkning hver time, 45 min, ble helt utslitt av det, ble veldig tørr i munnen og tett i nesa, det gjor t at jeg drakk mer på natta = våknet enda oftere for jeg måtte på do. Man blir rett og slett sliten av det = engstelig + det er utrolig ekkelt å bli tett i nesa og ikke få puste normalt bare det er nok til å gi meg angst i allefall. Brukt nesespray med kortison, sånn brun flaske, tror de har dem uten resept, men fikk min utskrevet av lege. Det hjalp å ikke være gravid (litt) men vi fikk en veldig urolig unge og samboeren tok ikke like mye ansvar så jeg sto alene med det hver natt i par år, nå er han tre og sover gjennom natta mens jeg er opp 4-5 ganger 😓 

Jeg tror at det kan være flere ting som gjør til at du er engstelig og det er tett nese og selve graviditeten, nå vet jeg ikke hvordan du er, men jeg var ubehagelig stor min andre graviditet, hadde vansker med å få på sokker osv, var vanskelig å finne god liggestilling, og jeg tenker at konstant discomfort kan føre til angst for kroppen er aldri eller sjeldent i en tilstand der den kan slappe av som før.

Anonymkode: 5c9ff...1fa

[Kaudervelsk]

Ok, så jeg har ikke vært gravid og kan ikke knytte det til graviditet, men det høres i alle fall ut som du har uro i kroppen. Uro/engstelse kan komme av kroppslige ting som hormoner og dårlig søvn, men det er også så "enkelt" som at nervesystemet ditt ikke er i den parasympatiske tilstanden, men den sympatiske eller "fight or flight".

De periodene i livet hvor jeg har våknet midt på natta eller tidlig om morgenen med et rush av uro (kortisol) i kroppen, har jeg hatet det og følt meg innelåst i egen kropp som du beskriver. I dag vet jeg at det beste jeg kan gjøre er å få kroppen i avslappet tilstand igjen.

Mer enn å lete etter "hvorfor" du har det slik, vil jeg anbefale å finne de tingene som kan sette kroppen din tilbake til "rest and digest"-tilstanden eller den parasympatiske tilstanden. Det kan være veldig lett! Nynning, noen dype pust hvor du holder pusten 4 sekunder inni der og så puster sakte ut igjen, lett trykking på ulike punkter på kroppen – dette er bare noen forslag. Jeg merker at punktet på håndleddet (tre fingre under håndkulen) eller der nakken går over i hodeskalle gir mest umiddelbar ro i kroppen. Hold lenge på dem mens du puster vanlig og prøver å gjøre kroppen din tung. Hør på beroligende lyder? Frekvensmusikk eller white noise.

Rører du nok på kroppen din i løpet av dagen? Har du noen underliggende tanker rundt fødsel og det nye livet som stresser deg, som du ikke tar tak i men som bare får ulme der under overflaten? Ta opp tankene og se på dem – det er ikke farlig. 

Husk at kroppen din ikke er ødelagt, det er ingenting galt med deg, men av en eller annen grunn er den urolig nå i denne perioden.  Hvis det bare blir verre, kan du høre om det finnes mer direkte hjelp som medisiner eller noe. Men igjen, det feiler nok ikke kroppen din noe.

Lykke til!

Endret 13. april av Kaudervelsk

[anonymLala]

AnonymBruker skrev (På 10.4.2025 den 4.06):

Jeg er straks i tredje trimester og våknet for en time siden med sterk uro/angst, tett nese, tørr munn, rastløse ben og armer. Det kjennes ut som om at jeg er fanget i egen kropp og jeg må konsentrere meg kraftig for å ikke få panikk. Jeg har nesespray og har gjort noen tøyeøvelser, men det hjelper bare litt. Jeg vandrer fra rom til rom og med en gang jeg legger meg ned, blir det værre igjen. Er det noen som har opplevd noe lignende og fant dere ut om det var noe som trigget det eller noe som hjalp? Jeg hadde nesten daglige anfall av dette i forrige graviditet de siste ukene. 

Anonymkode: f6408...765

Hadde samme følelsen i 1. trimester. Helt forferdelig. Tar du magnesium for beina og bruker du saltvannsdråper, otrivin e.l. for nesa?