Hvordan hjelpe veldig syk niese?

[AnonymBruker]

Niesen min er kronisk syk og har slitt med det siden hun var 14. Hun er dessverre også blitt psykisk syk og blir bare sykere. Den fysiske sykdommen ødelegger veldig mye for henne, blant annet skole, venner, idrett. Hun har gått glipp av egentlig hele ungdomstiden. Hun har dessverre mistet alle vennene sine etterhvert som hun er blitt sykere, og særlig nå siste 2,5 året hvor hun har vært veldig psykisk syk.

Hun er kjempeflink til å be om hjelp, og ringer for å be om akuttinnleggelse. Men dessverre må de ofte sende henne hjem raskt. Hun har hjemmesykepleie pga den fysiske sykdommen, men de kan ikke hjelpe med den psykiske sykdommen så hun får bare én time med psykolog.

Hun er veldig ensom. Søsteren min/mammaen hennes er den eneste som besøker henne. Min familie bor i et annet fylke så det går ikke an for oss å reise til de så ofte, det blir max en gang i måneden pga ungenes aktiviteter. Faren hennes bor i samme fylke som oss men han har ikke giddet å besøke henne på flere år. Han mener at hun bare må ta seg sammen og slutte å ha fysisk sykdom og selvmordstanker. Han har null empati og forståelse, selv ikke da hun hadde et selvmordsforsøk som heldigvis ble oppdaget av de ansatte på sykehuset. Hun blir alltid verre etter at hun har kontaktet ham, men likevel savner hun ham. Det er veldig trist å se. Den eneste andre som er villig til å ha kontakt med henne er lillesøsteren til stemoren hennes, hun sender memes og sånt.

Så hun sitter veldig mye alene i leiligheten sin med bare selvmordstankene i hodet, og hjemmesykepleien som kommer og stresser rundt med oppgavene sine. Livet skal ikke være sånn når du er i begynnelsen av 20-årene. Hvordan skal hun noen sinne klare å komme seg videre herfra. Jeg er bekymret for henne hver dag. Og søsteren min er bånn sliten. Men hver gang de ber om mer hjelp får de svar at det er kjempelang ventetid, dårlig kommuneøkonomi osv.

Hva kan vi rundt gjøre for at hun skal få det bedre? Jeg tror hun hadde fått det mye bedre om hun kunne være sosial men hvordan kan vi få til det når hun er så syk og ikke fungerer A4 nå. Hun har jo ikke gått på skolen og er på en måte fortsatt i ungdomsskolealder fordi hun aldri har fått erfare ungdoms- og voksenliv. Det er ikke bare å gå på pubquiz eller matlagingskurs og få nye venner. 

Anonymkode: 7c8b3...7d5

[AnonymBruker]

Sorry det ble mye og rotete. Snakket med søsteren min i sted og ble så frustrert så måtte bare skrive for å høre om noen kan hjelpe ned noen råd. 

Anonymkode: 7c8b3...7d5

[AnonymBruker]

Er det noe dataspill hun kan interessere seg for? Sånn online gaming? 

Anonymkode: 0885d...c47

[AnonymBruker]

Støttekontakt eller Røde Kors venn på egen alder?

Anonymkode: 22bba...1d4

[AnonymBruker]

Uff. Dette var vond lesning. Det handler ikke bare om sykdom. Det handler om total systemsvikt. Har ingen gode råd, annet enn å gå til avisene hvis støtteordninger fra det offentlige ikke skjerper seg. Ønsker deg alt d beste ❤️

Anonymkode: dd65b...4e2

[AnonymBruker]

Så leit å høre om denne forferdelige vanskelige situasjonen. Føler virkelig med alle involverte!I

Dette er kanskje helt feil, men er det snakk om ME? Vet ikke hvorfor men det var noe som fikk meg til å tenke på en annen person hvor ME ble forvekslet med autistisk utbrenthet. 

Uansett gaming online kan være en mulighet for å få noe kontakt med andre. Og kanskje kan dere som bor langt  unna holde kontakt med videosamtaler? 

Vi har et familiemedlem som bor alene og langt unna. Vi spiser av og til sammen mens vi prater foran kamera. 

Kan dere være med å betale for støttekontakt/bpa om det ikke blir innvilget? Eller spørre frivillighetssentralen eller røde kors om hjelp til besøk?

Anonymkode: 5658f...ce9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Så leit å høre om denne forferdelige vanskelige situasjonen. Føler virkelig med alle involverte!I

Dette er kanskje helt feil, men er det snakk om ME? Vet ikke hvorfor men det var noe som fikk meg til å tenke på en annen person hvor ME ble forvekslet med autistisk utbrenthet. 

Uansett gaming online kan være en mulighet for å få noe kontakt med andre. Og kanskje kan dere som bor langt  unna holde kontakt med videosamtaler? 

Vi har et familiemedlem som bor alene og langt unna. Vi spiser av og til sammen mens vi prater foran kamera. 

Kan dere være med å betale for støttekontakt/bpa om det ikke blir innvilget? Eller spørre frivillighetssentralen eller røde kors om hjelp til besøk?

Anonymkode: 5658f...ce9

Støttekontakt er en lovpålagt tjeneste så der kan kommunen ikke bruke økonomi som argument, da klager man til statsforvalter. 

Anonymkode: 557f6...7d6

[AnonymBruker]

Jeg ville sjekket ut om hun er kvalifisert til BPA, det kan være en ekstra støtte i hverdagen. Samt få koblet på en støttekontakt til henne, så hun ikke blir sittende så mye alene. 

Anonymkode: 08547...2e1

[AnonymBruker]

BPA, støttekontakt, eventuelt privat psykolog (hørtes rart ut at hun ikke får tilstrekkelig hjelp der, mener du en time i uka eller mnd?)

Er hun i stand til å være i bevegelse? Ser du skriver fysisk sykdom, det er vi jo mange som har , men vanskelig å komme med råd når man ikke aner hvilken type sykdom. Kommunene har hvertfall lavterskeltilbud med diverse aktiviteter. 

Anonymkode: 11cca...dab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

BPA, støttekontakt, eventuelt privat psykolog (hørtes rart ut at hun ikke får tilstrekkelig hjelp der, mener du en time i uka eller mnd?)

Er hun i stand til å være i bevegelse? Ser du skriver fysisk sykdom, det er vi jo mange som har , men vanskelig å komme med råd når man ikke aner hvilken type sykdom. Kommunene har hvertfall lavterskeltilbud med diverse aktiviteter. 

Anonymkode: 11cca...dab

Bevegelse mente jeg f.eks med krykker, rullestol eller lignende. Og eventuelt hjelp da  

Anonymkode: 11cca...dab

[AnonymBruker]

Dette var trist å lese❤️

Anonymkode: 02993...26d

[AnonymBruker]

TS her! Tusen takk for svar. Jeg hadde glemt at jeg skrev her inne.

Hun har søkt om støttekontakt og fått det innvilget, men det blir ikke ansatt noen. Kommunen sier rett ut at det blir vanskelig å finne noen som er villig til å være sammen med henne fordi hun er så mørk til sinns.
Det er en ond spiral dette her. Det startet med fysisk sykdom og dårlig tilrettelegging på skolen, og så gikk alt nedover og har bare fortsatt enda lenger nedover. Jeg skjønner ikke hvordan hun noen gang skal klare å komme seg ut av dette, for hun står jo egentlig veldig alene. Hun har jo mammaen sin og psykologen på DPS, men ellers er hun alene. 

Anonymkode: 7c8b3...7d5

[Stor pike]

Når det gjelder støttekontakt (flott at det er søkt om og innvilget!) så kan man "ansette" en selv. Dvs at man kjenner en som man får kommunen til å ansette. 

[AnonymBruker]

Stor pike skrev (1 minutt siden):

Når det gjelder støttekontakt (flott at det er søkt om og innvilget!) så kan man "ansette" en selv. Dvs at man kjenner en som man får kommunen til å ansette. 

Ikke ansette. Gi oppdrag. Det er en vesentlig forskjell. Det er ikke sykepenger eller pensjonspoeng på støttekontaktslønn. 

Anonymkode: 557f6...7d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.4.2025 den 23.46):

Niesen min er kronisk syk og har slitt med det siden hun var 14. Hun er dessverre også blitt psykisk syk og blir bare sykere. Den fysiske sykdommen ødelegger veldig mye for henne, blant annet skole, venner, idrett. Hun har gått glipp av egentlig hele ungdomstiden. Hun har dessverre mistet alle vennene sine etterhvert som hun er blitt sykere, og særlig nå siste 2,5 året hvor hun har vært veldig psykisk syk.

Hun er kjempeflink til å be om hjelp, og ringer for å be om akuttinnleggelse. Men dessverre må de ofte sende henne hjem raskt. Hun har hjemmesykepleie pga den fysiske sykdommen, men de kan ikke hjelpe med den psykiske sykdommen så hun får bare én time med psykolog.

Hun er veldig ensom. Søsteren min/mammaen hennes er den eneste som besøker henne. Min familie bor i et annet fylke så det går ikke an for oss å reise til de så ofte, det blir max en gang i måneden pga ungenes aktiviteter. Faren hennes bor i samme fylke som oss men han har ikke giddet å besøke henne på flere år. Han mener at hun bare må ta seg sammen og slutte å ha fysisk sykdom og selvmordstanker. Han har null empati og forståelse, selv ikke da hun hadde et selvmordsforsøk som heldigvis ble oppdaget av de ansatte på sykehuset. Hun blir alltid verre etter at hun har kontaktet ham, men likevel savner hun ham. Det er veldig trist å se. Den eneste andre som er villig til å ha kontakt med henne er lillesøsteren til stemoren hennes, hun sender memes og sånt.

Så hun sitter veldig mye alene i leiligheten sin med bare selvmordstankene i hodet, og hjemmesykepleien som kommer og stresser rundt med oppgavene sine. Livet skal ikke være sånn når du er i begynnelsen av 20-årene. Hvordan skal hun noen sinne klare å komme seg videre herfra. Jeg er bekymret for henne hver dag. Og søsteren min er bånn sliten. Men hver gang de ber om mer hjelp får de svar at det er kjempelang ventetid, dårlig kommuneøkonomi osv.

Hva kan vi rundt gjøre for at hun skal få det bedre? Jeg tror hun hadde fått det mye bedre om hun kunne være sosial men hvordan kan vi få til det når hun er så syk og ikke fungerer A4 nå. Hun har jo ikke gått på skolen og er på en måte fortsatt i ungdomsskolealder fordi hun aldri har fått erfare ungdoms- og voksenliv. Det er ikke bare å gå på pubquiz eller matlagingskurs og få nye venner. 

Anonymkode: 7c8b3...7d5

Har hun mulighet til å fullføre silken på et vis? Jeg hadde prøvd å sjekke dette først og fremst.

Det åpner mye muligheter.

Har hun en mulighet å jobbe litt på en tilrettelagt arbeidsplass?

Anonymkode: 74f39...a61

[AnonymBruker]

Hun er dessverre for syk til å jobbe eller gå på skole, og har ikke vært i stand til normal skolegang siden tidlig på ungdomsskolen. Den fysiske sykdommen står i veien, men nå også den psykiske sykdommen. Den fysiske sykdommen må hun leve med resten av livet, så det er egentlig ingen vits for henne å sløse bort krefter på skolegang.

Hun har ikke noe nettverk, så hun kjenner ingen som kan være støttekontakt. Det er egentlig det som er problemet, at hun ikke har hatt muligheten til å få venner og bygge seg et nettverk. De flyttet til det stedet der de bor i dag bare to år før hun begynte å bli syk, så hun har ikke barndomsvenner heller.

Anonymkode: 7c8b3...7d5

[AnonymBruker]

Kan hun forsøke å finne et nettverk med andre med samme sykdom/utfordringer?

Hvis det er en fysisk sykdom som er relativt vanlig, så er det kanskje en organisasjon bestående av likesinnede, og kanskje en lokal gruppe også. Her vil hun nok møte forståelse for den psykisk belastning sykdomen gir.

Mange slike organisasjoner har facebook-sider og nettsider der en kan opprette kontakt.

Anonymkode: ee637...5ce

[AnonymBruker]

Ergoterapeut og fysioterapeut fra kommunen kan komme hjem. De kan hjelpe med enkle øvelser og tilrettelegging. Det blir også et avbrekk i en monoton hverdag. Kanskje noe å se frem til etter hvert? Hjalp veldig for min datter med ME. ♥️

Anonymkode: dfaed...7e7

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er helt feil innstilling å si at pga fysisk sykdom så trenger hun ikke skolegang. 
Å bruke hjernen kan medvirke til bedre psykisk helse. Det kan gjøre at hun møter likesinnede og det kan gi muligheter for påmelding i kurs eller lignende senere i livet. 
 

Ut fra det du skriver så høres det meste ut som om den psykiske lidelsen kom som et resultat av den fysiske. 
Da kan det også reverseres! 
Les deg også gjerne opp på sammenhengen mellom tarmhelse og psykisk sykdom/depresjon. 
Dette kan faktisk reverseres bare med rett kost. 
Men hun må jo selvsagt selv finne motivasjonen, og det er jo ofte en utfordring..

Anonymkode: 17937...b6a

[AnonymBruker]

Kan familien få kjøpt en fin leilighet til henne på et best mulig sted for henne. Det har gjort stor forskjell for noen i lignende situasjon. 

Anonymkode: 6d160...59b