Datter med anstrengt forhold til kroppen

[AnonymBruker]

Datter på straks 13 gruer seg til sommeren. Hun er i puberteten, og synes det er litt vanskelig å gå fra barn til ungdom med alt som skjer av endringer. Der venninnene gjerne ville bruke stramme topper så fort de fikk litt pupper, ville hun helst gjemme seg i store gensere.

Hun har også en del komplekser. Hun føler seg til tider tjukk, og mener hun har både brede skuldre og store lår. Er ei helt normal slank jente. Men veldig fokusert på utseende.

I fjor sommer gikk hun stort sett bare i bukser og vide t-skjorter. På stranda alltid stor t-skjorte utenpå badedrakt. Hun klarte liksom ikke kose seg på stranda, og var varm med bukser i 20+ og sol. 
 

Har snakket med henne, og forsøkt å forstå hvorfor det er så vanskelig for henne. Forsøker også å snakke med henne om at hun er god nok som hun er, men det er vanskelig å nå inn. Vi som foreldre har et veldig avslappet forhold til kropp, og snakker aldri nedsettende om egne(eller andres) kropper. 
 

Nå ønsker hun seg heller en slik tankini til sommeren, som dekker litt mer. Det skal hun selvsagt få. Men skulle så ønske hun klarte å være mer komfortabel i egen kropp.

Noen med erfaring/råd?

Anonymkode: f33a5...7e3

[AnonymBruker]

Jeg var også slik som tenåring. For meg handlet det om at jeg følte at integriteten min ble angrepet hvis jeg gikk rundt i for lite klær. Jeg var fortsatt et barn som opplevde meg som uskyld og ung, og assosierte litt det med å vise rumpe og pupper som noe seksuelt eller sensuelt som jeg ikke ville dele med hele verden. Jeg var ikke helt klar for «voksen verden». Det var ikke før jeg fikk kjæreste som 16 åring at jeg turte å vise meg mer frem. Jeg tenker det er sånn det burde være og at unge på 13 år starter alt for tidlig med å se på porno og sammenligner seg derfor med venninner og pornostjerner og hva gutter har av preferanser for kvinnelig utseende, når de uansett fortsatt bare er barn. En barne kropp kan jo ikke sammenlignes med en pornostjerne på 25 år med Botox og fillers og implantater. Tenker det er bra dere verner uskyldigheten hennes og integriteten hennes.  Det høres mer ut som at de kroppslige kompleksene hennes kommer fra mer porno fikserte meninger som sikkert går mellom gutter i klassen og jentene der imellom om kropp.

Anonymkode: 26255...de0

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hva hun veier og høyde? 

Jeg ble fortalt at jeg var slank da jeg var i slutten av ungdomstiden. Men jeg veide 8kg over normal BMI. Man kan vel si jeg var litt smålubben. Og jeg syns det var utrolig teit å få "falske" beskjeder om at jeg var slank. Dessverre tror mange i dag at slank er flere kg mer enn hva normal BMI er. Vi er bare blitt vant til at flere veier litt mer. 

Jeg trodde jeg bare var slik. Helt til jeg ble 19år og skjønte jeg kunne gjøre noe med det. Hadde fokus på kosthold. Som ungdom gikk det mye i brus med sukker, sjokolademelk, godteri, chips, boller, usunn lunsj. Og null trening.  

Dersom hun har normal vekt er det mulig å trene for å føle seg litt strammere. Det er ikke noe galt i å ville at kroppen skal se bedre ut. Så lenge det ikke er unormalt høye forventninger. 

Jeg likte heller ikke inntilsittende klær. Og likte heller ikke alt som var mote. Kanskje det kan hjelpe å finne en egen stil? Man må ikke kle seg likt. 

Anonymkode: 79cbc...b8e

[AnonymBruker]

Noe av det viktigste dere kan gjøre er å være avslappet i forhold til kropp og mat selv. Aldri snakke om slanking, ikke si at "nå fortjener jeg en sjokolade fordi jeg gikk tur", eller "det legger seg på hofta" o.l. når dere takker nei til usunne ting. Ha heller et positivt fokus på sunn mat, og ikke fokus på hva som er usunt, aldri kommentere andre overvektige osv. Men det regner jeg med at dere allerede gjør  

Har bare sett og hørt mitt opp gjennom livet, hvor jeg forstår godt at jentene i huset etterhvert utviklet et komplisert forhold til kropp og mat, og foreldrene "ikke aner hvorfor", men så hadde de slik oppførsel som jeg beskriver...

Anonymkode: e4c70...091

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kan jeg spørre hva hun veier og høyde? 

Jeg ble fortalt at jeg var slank da jeg var i slutten av ungdomstiden. Men jeg veide 8kg over normal BMI. Man kan vel si jeg var litt smålubben. Og jeg syns det var utrolig teit å få "falske" beskjeder om at jeg var slank. Dessverre tror mange i dag at slank er flere kg mer enn hva normal BMI er. Vi er bare blitt vant til at flere veier litt mer. 

Jeg trodde jeg bare var slik. Helt til jeg ble 19år og skjønte jeg kunne gjøre noe med det. Hadde fokus på kosthold. Som ungdom gikk det mye i brus med sukker, sjokolademelk, godteri, chips, boller, usunn lunsj. Og null trening.  

Dersom hun har normal vekt er det mulig å trene for å føle seg litt strammere. Det er ikke noe galt i å ville at kroppen skal se bedre ut. Så lenge det ikke er unormalt høye forventninger. 

Jeg likte heller ikke inntilsittende klær. Og likte heller ikke alt som var mote. Kanskje det kan hjelpe å finne en egen stil? Man må ikke kle seg likt. 

Anonymkode: 79cbc...b8e

Vekt vet jeg ikke, men hun er rundt 169 og slank. På ingen måte overvektig. Men hun har jo jenter på trinnet som er 10-20 cm lavere enn henne,som er veldig spinkle. Så hun føler seg nok «stor» i forhold til mange,  ut fra høyden. Idealet på skolen er «liten og søt»… Hun har selv foreslått å trene mer, men jeg har valgt å ikke gi så mye respons på det. Men det skal hun jo få lov til om hun ønsker. ts 

Anonymkode: f33a5...7e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Noe av det viktigste dere kan gjøre er å være avslappet i forhold til kropp og mat selv. Aldri snakke om slanking, ikke si at "nå fortjener jeg en sjokolade fordi jeg gikk tur", eller "det legger seg på hofta" o.l. når dere takker nei til usunne ting. Ha heller et positivt fokus på sunn mat, og ikke fokus på hva som er usunt, aldri kommentere andre overvektige osv. Men det regner jeg med at dere allerede gjør  

Har bare sett og hørt mitt opp gjennom livet, hvor jeg forstår godt at jentene i huset etterhvert utviklet et komplisert forhold til kropp og mat, og foreldrene "ikke aner hvorfor", men så hadde de slik oppførsel som jeg beskriver...

Anonymkode: e4c70...091

Jeg hadde selv en mor som kom med slike kommentarar, og de har brent seg inn i minnet mitt selv om jeg kun var 11-12 år. Er derfor veldig bevisst på at vi på ingen måter skal si noe som helst negativt rundt kropp og utseende. Ts

Anonymkode: f33a5...7e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg var også slik som tenåring. For meg handlet det om at jeg følte at integriteten min ble angrepet hvis jeg gikk rundt i for lite klær. Jeg var fortsatt et barn som opplevde meg som uskyld og ung, og assosierte litt det med å vise rumpe og pupper som noe seksuelt eller sensuelt som jeg ikke ville dele med hele verden. Jeg var ikke helt klar for «voksen verden». Det var ikke før jeg fikk kjæreste som 16 åring at jeg turte å vise meg mer frem. Jeg tenker det er sånn det burde være og at unge på 13 år starter alt for tidlig med å se på porno og sammenligner seg derfor med venninner og pornostjerner og hva gutter har av preferanser for kvinnelig utseende, når de uansett fortsatt bare er barn. En barne kropp kan jo ikke sammenlignes med en pornostjerne på 25 år med Botox og fillers og implantater. Tenker det er bra dere verner uskyldigheten hennes og integriteten hennes.  Det høres mer ut som at de kroppslige kompleksene hennes kommer fra mer porno fikserte meninger som sikkert går mellom gutter i klassen og jentene der imellom om kropp.

Anonymkode: 26255...de0

Tror du er inne på noe vesentlig her ja. For hun er på mange måter barn enda, hun liker innerst inne å leke enda. Kan leke med lego med lillesøster, men det vil hun jo aldri at noen skal få vite. Så den overgangen til ungdom i kroppen og alt press det medfører er nok vanskelig. Ts

Anonymkode: f33a5...7e3

[AnonymBruker]

Jeg fikk tidlig former og store pupper (brukte D/E-cup før 10'ende)! Og jeg hatet det! Har ikke reflektert så mye over det tidligere, men kjenner meg no veldig igjen i det første svaret her: Jeg var ikke mentalt klar for å bli voksen. Og endringene i kroppen, samt hormonene som herjet, gjorde det hele til en negativ greie.

Jeg brukte også kun tankini og badeshorts, bukse og store hettegensere. Det var liksom mitt image 😁 Men nå som voksen er jeg veldig glad i formene jeg har, og kan godt kle meg for å fremheve de. Men som sagt, som voksen. 

Jeg tror, det beste dere gjør for henne nå, er akkurat det dere gjør ❤️ Vær avslappet angående kropp, aldri kommenter andre, hverken positivt eller negativt. Og la henne bruke de klærne hun ønsker. Selv om det er åpenbart at hun vil gjemme seg, så la henne gjøre det, men oppfordre henne likevel til å delta på f.eks stranda med vennene.

Anonymkode: ec5f5...7ab

[AnonymBruker]

Jeg opplever samme problem med min datter på samme alder, bortsett fra at hun er liten og spinkel - ikke i nærheten av pubertet ennå. Hun er under 150 cm, og veier kanskje 32 kg… Gjemmer seg bort i store klær, vil ikke dusje i fellesgarderober etter gym/trening og kvier seg for å dra i svømmehallen eller på stranden. Hun er også ekstremt opptatt og misfornøyd med håret sitt, som er tynt og vokser sakte. Bruker minst 1 time på å style det før skolen (noe som går utover søvn og næringsinntak).

Forferdig trist at samfunnet vårt ikke klarer å se mangfoldet at kropper som er innafor normalen, alle skal inn i den samme normen fra barneskolealder. Er også ganske rådløs…

Anonymkode: 922d5...f0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg opplever samme problem med min datter på samme alder, bortsett fra at hun er liten og spinkel - ikke i nærheten av pubertet ennå. Hun er under 150 cm, og veier kanskje 32 kg… Gjemmer seg bort i store klær, vil ikke dusje i fellesgarderober etter gym/trening og kvier seg for å dra i svømmehallen eller på stranden. Hun er også ekstremt opptatt og misfornøyd med håret sitt, som er tynt og vokser sakte. Bruker minst 1 time på å style det før skolen (noe som går utover søvn og næringsinntak).

Forferdig trist at samfunnet vårt ikke klarer å se mangfoldet at kropper som er innafor normalen, alle skal inn i den samme normen fra barneskolealder. Er også ganske rådløs…

Anonymkode: 922d5...f0a

Så leit! Det er nok ikke lett å være i den ene eller andre enden, som høy eller lav… Datteren min bruker også mye tid på å gjøre seg klar hvis hun skal noe, må ha minimum en time hver morgen. Hun sier at jentene på skolen kommenterer mye på hverandres kropper og utseende, så det gjør nok sitt til at de blir veldig bevisste eget utseende 😔 ts

Anonymkode: f33a5...7e3