Jeg har møtt min "for all tid, som ikke er for all tid allikevel"

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig bare behov for å skrive også tenkte jeg at jeg like gjerne kunne skrive her...

 

Jeg er det jeg vil kalle voksen, jeg har store barn, jeg har vært gift 2 ganger (!) og for noen år siden sverget jeg på at jeg ikke skulle inn i ett forhold igjen på lenge, om noen gang.

"And then came you"... 

Der sto han. Den ganske høye, litt bredskuldrete mannen med de grønneste øyne, ett litt skjevt smil, en herlig humor. Den mørke, litt rue stemmen. Alltid litt stresset, alltid med mye fore.

Jeg kjente han fra før, men hadde ikke sett han på mange år. 

Jeg ble sjarmert. Han dukket stadig oftere opp og ble litt lengre enn han gjorde før. 

Jeg ble betatt..og plutselig var jeg forelsket.

Det var gjensidig. Skummelt. Han jobbet mye, og bodde ett stykke unna så det var litt tilfeldig når jeg traff han. Jeg ble med han hjem en dag etter jobb, og siden har jeg vel vært her.

 

Det er ett rart forhold. Og jeg vet han ikke er min "for all tid". 

Mye i meg sier at det beste hadde vært om det endte nå, men jeg vet at det ender før eller siden - så i stedet for å gråte over hva som kommer, så prøver jeg være tilstede i det som er. Ikke fremskynde det - men leve her og nå.

For selv om det er mye som er vanskelig, så er det noe som gjør at det er så bra.

Er det fordi min personlighet trenger noen å "redde"? Hvem vet. Ikke jeg.

Men jeg bærer på hemmeligheter, og jeg vet at en eller annen gang så sprekker boblen og sannheten kommer frem. Samme hvor mye jeg vil verne han. Samme hvor høyt jeg elsker han. Ingen vet det jeg vet. Bare han, og jeg. 

 

Det gjør meg så vondt hver gang noen skryter av forholdet vårt. Hver gang noen påpeker at vi er så fine sammen, at jeg gjør han så lykkelig.

De vet ikke det jeg vet. De vet ikke hva jeg bærer på. De vet ikke om alle de tingene jeg velger å døyve fordi sannheten er så smertefull. De vet ikke at vi ikke er "for all tid".

Han er bare snill. Når han er god, så er han gulle god. Når han ler så kiler det i magen. Når han ser på meg. Når han legger hånden på ryggen min når vi har lagt oss. Hånden hans er magisk. Ett lite stryk på ryggen å kroppen koker. 

Alt jeg vet helt sikkert er at han er ikke min "for all tid". Jeg venter bare på at bomben faller. For den gjør det. Kanskje ikke i morgen, eller neste uke. Eller om en måned. Men det skjer.

Jeg forstår hvorfor han ikke ønsker at vi flytter sammen. For han vet og. Vi vet, begge to.

Han er en plaget sjel. Han har sine grunner, og dessverre så har jeg alt for mye empati. Jeg forstår meg ihjel. Jeg vil han skal ha det bra, han fortjener det. Han fortjener å oppleve å bli elsket, selv om han ikke klarer elske meg tilbake slik jeg trenger, slik jeg ønsker.

Jeg skulle ikke inn i noe forhold og jeg burde holdt det løfte til meg selv. I fremtiden kommer den uutholdelige smerten, når jeg mister han.

 

Jeg har møtt min "for all tid, som ikke er for all tid allikevel"

Anonymkode: c9382...cc8

[AnonymBruker]

Ja...

Anonymkode: 5339c...17d

[AnonymBruker]

absolutt ingenting varer evig. 

nyt øyeblikket 

Anonymkode: a4f13...855

[Mardina]

Jeg synes du overtenker dette noe voldsomt.... 

Nyt heller de hverdagslige øyeblikkene.... ❤️

[AnonymBruker]

Herregud, tragiske kvinnfolk når de er forelsket og oppfører seg verre enn narkiser jeg ser i sentrum når jeg går forbi. Dere spacer ut totalt og går helt inn underkastelse - submissive modus. Tragisk å være vitne til, har sett det så mange ganger. 

Anonymkode: 4eeb7...d48

[AnonymBruker]

tror redpill folkene kaller dette for alpha widow

Anonymkode: a1f62...16b

[AnonymBruker]

Mener du at det må ta slutt fordi han har psykiske plager? 

Anonymkode: 53845...ac4

[AnonymBruker]

Her er det ei som har forlest seg på romaner av det romantiske slaget...

Noe så melodramatisk.

Hvis noe av dette stemmer, så er du såpass voksen (og har vært gift hele to ganger tidligere) at du ikke behøvde å gå inn i noe forhold med en der du vet det ikke vil vare. Da hadde du spart deg for denne novellen.

Anonymkode: 6eaeb...35d

[AnonymBruker]

Jeg tror det er mening i det du skriver. Men du vet selv du skriver utydelig. Ingen av oss her kan jo heller forstå mer enn de som er rundt deg når du forteller så lite.

 

Vil du ha faktiske råd, tanker eller innspill må du skrive det fult ut. 

Anonymkode: 712f9...685

[AnonymBruker]

Er du like dramatisk utenfor internett og?

Anonymkode: 6bab1...f0f

[Maggi2]

Hvorfor kan det ikke vare mellom dere? Det er meget mulig at han ikke tenker det samme som deg, og at han tror det kommer til å vare 🤔

[AnonymBruker]

Ikke for resten av livet fordi dere ikke skal bo sammen? 

Jeg skjønner ikke.

Kjæresten min og jeg skal heller ikke bo sammen. Men vi er sammen fordi vi vil det resten av livet. Vi har begge mye historie hver for oss, sammen og alene. Men sånn er livet.

Anonymkode: 16ac1...526

[Isola_2]

For et kryptisk og melodramatisk innlegg. 
Hvorfor bruke så mange ord på å si så lite, i stedet for å forklare litt og kanskje få noen konstruktive tilbakemeldinger?
 

[Humas]

Om han ikke elsker deg tilbake, gjør det noe? Du vet at han hadde gjort om han hadde kunnet. Av og til så kan ‘den lille kjærligheten’ være nok. Har man nok kjærlighet til seg selv og de rundt; barn, venner, familie, jobb, frivillighet osv så kan man leve med det. Tror nok ikke dette gjelder dere, men det var det som hjalp meg. Og nå har vi holdt sammen i mange år, og det blir bedre for hvert år. 
Hvis han har så mye fore, er jo klassisk for å ‘unngå å møte seg selv’, fordi det smerter for mye, han har nok mye bagasje.

Vel, i slutten av livet kan du jo se tilbake på at du forsøkte. Det er ikke alltid så lett, dette livet. Kanskje du kan bruke smerten din til å skrive ukeblad-noveller, og korte historier ‘fra virkeligheten’ de ligner litt på dette. Håper du finner styrke til å finne din vei i livet, hvis/når dette må ta en slutt en dag
 

 

[Sparkling_Pink]

Er det reelt at han ikke elsker deg?

Jeg vil ha et kapittel til som handler om hvordan du trenger å bli elsket.

I serien Poldark får vi vite at Demelza tror Poldark har giftet seg med henne av praktiske grunner, så en dag spør hun han hvordan hun kan vite om han elsker henne. «Jeg tror jeg i grunnen må begynne å fortelle deg det» svarer han.

[AnonymBruker]

Dette innlegget må da være en slags sketsj. Ingen skriver så overdrevent svulstig og melodramatisk i fullt alvor. 

Anonymkode: e5573...e30

[AnonymBruker]

Det var da høytsvevende ord fra en godt voksen munn 😅

Vet ikke om jeg blir imponert eller skremt over en slik romantisering av fraskilte folk 🙄

Anonymkode: 4d104...d4b

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hva som skulle ha fått deg til å først tro at han skulle være "din for alltid" i dette?

Anonymkode: 34241...ead

[carlberner1]

Dette høres for mystisk ut til at jeg henger med. Hva er det for en lagnad (artigere ord for skjebne) som du forsøker å mane fram uten å fortelle hva det er? Minner om en spiritistisk seanse, var visst mest damer som drev med dem. Noen som husker Misse Møge i den danske TV-serien Matador?

Ah.. Vi er på KG. Noen må legge kort!! Jeg foreslår 52-plukk-opp som en inovativ vri.. :D