partner vil ha barn, jeg syns det er for tidlig (35 år). leve lykkelig for det om?

[anonymkvinnepåjakt]

Okei, så jeg har en liten situasjon pågående i samlivet mitt her. jeg og partneren min snakket for en stund siden om å få barn, jeg er ikke helt sikker på om det er noe jeg er klar for (35 år gammel). Jeg har definitivt lyst på barn en gang i framtiden, men jeg vil gjerne leve fullt ut først, og jeg føler ikke at jeg har fått gjort det enda. partneren min sier at det haster og at hvis det ikke skjer snart så skal han forlate meg.(han sa det på en finere måte men det var det han siktet til). Jeg elsker han og det er han jeg har lyst til å leve resten av livet mitt med han, jeg skjønner bare ikke hvorfor han har så hastverk med å få barn (vi er like gamle). Han påstår at vi har ventet mer enn lenge nok og han argumenterer med at han ikke vil at barna våre skal ha for gamle foreldre slik at vi ikke rekker å møte barnebarna. fordi han selv hadde det (foreldrene fikk han når de var i førti årene). Jeg er faktisk kommet til briste punktet så voldsomt at jeg vurderer å sterilisere meg. Og bare si at dette var en eller annen ovulasjons forstyrrelser som ikke har vert oppdaget før nå. fordi da kan han ikke forlate meg, og vi trenger ikke å få barn med det første (vi kan alltids adoptere men det tar jo gjerne noen år og innen den tid så har jeg nok allerede fått oppfylt mine ønsker i livet. Hva syns dere? 

[AnonymBruker]

Det blir fort for sent å få barn når du i en alder av 35 fortsatt skal realisere deg selv i flere år til før du tenker på å få barn. Når man er 35 er man allerede gammel i forhold til det å være fruktbar og det kan godt bli kjempevanskelig allerede nå for det å få barn. Så kanskje like greit å la mannen din finne en annen dame å få barn med med en gang. 

Ideen om at livet er over når man får barn er en merkelig idé spør du meg. Livet blir aldri det samme som før man fikk barn, men jeg har i alle fall innsett hvor meningsløst alt er uten familie og ville aldri vært foruten barna mine. 

Anonymkode: ea08d...cd3

[AnonymBruker]

35 år er i seneste laget for å tenke på barn. Å vente enda lenger hadde jeg aldri turt! Særlig når du ønsker barn og når samlivet står på spill! Husk at man fort kan bruke noen år for å klare å bli gravid, og det er ikke sikkert dere rekker det dersom du skal leve livet først.

Anonymkode: 82b58...59e

[AnonymBruker]

Hva legger du i å «leve livet først»?

Anonymkode: b827a...9c3

[AnonymBruker]

Jeg venter mitt andre og siste barn nå og er 34, fyller 35 i år. Angrer på at jeg ikke begynte å tenke på barn når jeg var 26-27-28… 

Steriliserer du deg uten å si noe er du ett grusomt menneske.
Slipp nå tak i mannen om dere ikke ønsker det samme. Jeg skjønner han 100% med at han syns det virkelig begynner bli påtide med barn. Det er ikke barebare å bli gravid heller når du er såpass gammel etter hvert.. 

Anonymkode: 8d81f...680

[AnonymBruker]

Hva har du gjort hittil i livet? Hvor mange år til trenger du på å leve livet uten barn? 

Anonymkode: 5f120...ef7

[AnonymBruker]

Venter du lenger kan det hende det ikke blir barn. 

Anonymkode: 25e82...2e9

[Blått]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva legger du i å «leve livet først»?

Anonymkode: b827a...9c3

Dette lurer jeg og på. 

[SPOCA]

Din partner har helt rett; du har dårlig tid. Ikke nødvendigvis han, men du har det.

Jeg begynte prøvingen i 20-årene, og er fremdeles ufrivillig barnløs i en alder av 38 år. Jeg anbefaler å begynne så fort man kan i et langvarig forhold der man vet man vil ha barn. Sånn seriøst.

[AnonymBruker]

Dere burde skille lag, så han kan realisere sin drøm om å få barn. Å få barn etter fylte 40 er ikke alltid så vanskelig, men det er virkelig ikke optimalt. Jeg snakker av egen erfaring. Fikk aldri møte min bestemor, som fikk barn etter 45 år. Jeg tok dessverre samme valg, og har sviktende helse allerede,  barna er ennå i grunnskolen. 

Anonymkode: b009b...bfa

[AnonymBruker]

Begynte å prøve på mitt første barn som 35-åring. Nå er jeg 37. Fortsatt ikke noe barn, ei heller via ivf. Uforklarlig infertilitet. Bare massevis av spontanaborter. Sannsynligvis er det alderen min som spiller inn. Kromosomfeil på eggene rett og slett. Ellers er alt perfekt. Perfekt helse og alt.

Forstår ikke hvorfor du vil vente. Hva ville du gjøre da, hvis det plutselig blir vanskelig å få barn?

Anonymkode: 59186...3c0

[Ulven]

anonymkvinnepåjakt skrev (19 minutter siden):

Okei, så jeg har en liten situasjon pågående i samlivet mitt her. jeg og partneren min snakket for en stund siden om å få barn, jeg er ikke helt sikker på om det er noe jeg er klar for (35 år gammel). Jeg har definitivt lyst på barn en gang i framtiden, men jeg vil gjerne leve fullt ut først, og jeg føler ikke at jeg har fått gjort det enda. partneren min sier at det haster og at hvis det ikke skjer snart så skal han forlate meg.(han sa det på en finere måte men det var det han siktet til). Jeg elsker han og det er han jeg har lyst til å leve resten av livet mitt med han, jeg skjønner bare ikke hvorfor han har så hastverk med å få barn (vi er like gamle). Han påstår at vi har ventet mer enn lenge nok og han argumenterer med at han ikke vil at barna våre skal ha for gamle foreldre slik at vi ikke rekker å møte barnebarna. fordi han selv hadde det (foreldrene fikk han når de var i førti årene). Jeg er faktisk kommet til briste punktet så voldsomt at jeg vurderer å sterilisere meg. Og bare si at dette var en eller annen ovulasjons forstyrrelser som ikke har vert oppdaget før nå. fordi da kan han ikke forlate meg, og vi trenger ikke å få barn med det første (vi kan alltids adoptere men det tar jo gjerne noen år og innen den tid så har jeg nok allerede fått oppfylt mine ønsker i livet. Hva syns dere? 

Adopsjon kan dere jo glemme slik situasjonen er nå, og en kvinnelig sterilisering er det ikke så lett å skjule med mindre du skal lyve han huden full. Han vil ha barn og vil ikke du det samme, må du la han gå. Noe annet er ekstremt egoistisk. 

[AnonymBruker]

Det er jo en helt sinnsykt ting å gjøre med overlegg! Noe så manipulativt og stygt. Og selvsagt kan han forlate deg selv om, tullete logikk🤷🏼‍♀️ Du burde la han gå.

Anonymkode: deffd...364

[AnonymBruker]

Hva ER det med folk i midten av 30-årene som tror de forsattt har god tid til å tenke seg om angående barneproduksjon?!

Tror du trenger en oppvåkning, gitt. Det er selvsagt helt greit ikke å føle seg moden for barn, det er også helt greit å velge bort barn. Men ikke gå rundt og innbill deg at dette kan du gruble over i årevis før du tar en beslutning.

Anonymkode: 5e556...56d

[Blått]

anonymkvinnepåjakt skrev (22 minutter siden):

Okei, så jeg har en liten situasjon pågående i samlivet mitt her. jeg og partneren min snakket for en stund siden om å få barn, jeg er ikke helt sikker på om det er noe jeg er klar for (35 år gammel). Jeg har definitivt lyst på barn en gang i framtiden, men jeg vil gjerne leve fullt ut først, og jeg føler ikke at jeg har fått gjort det enda. partneren min sier at det haster og at hvis det ikke skjer snart så skal han forlate meg.(han sa det på en finere måte men det var det han siktet til). Jeg elsker han og det er han jeg har lyst til å leve resten av livet mitt med han, jeg skjønner bare ikke hvorfor han har så hastverk med å få barn (vi er like gamle). Han påstår at vi har ventet mer enn lenge nok og han argumenterer med at han ikke vil at barna våre skal ha for gamle foreldre slik at vi ikke rekker å møte barnebarna. fordi han selv hadde det (foreldrene fikk han når de var i førti årene). Jeg er faktisk kommet til briste punktet så voldsomt at jeg vurderer å sterilisere meg. Og bare si at dette var en eller annen ovulasjons forstyrrelser som ikke har vert oppdaget før nå. fordi da kan han ikke forlate meg, og vi trenger ikke å få barn med det første (vi kan alltids adoptere men det tar jo gjerne noen år og innen den tid så har jeg nok allerede fått oppfylt mine ønsker i livet. Hva syns dere? 

Hvis han ønsker barn og du sier at du har blitt steril - har du vurdert at det fortsatt er sjanse for at han slår opp? Sitter ønsket i han så kan det likevel være at han slår opp.

[AnonymBruker]

Lyst på barn "en gang i framtiden"? Hva legger du i det? Tror du at det er reelt et valg du kan ta om 4-5 år?

Anonymkode: 769b3...d33

[AnonymBruker]

Altså greit vi blir eldre og lever lengre, friskere osv men eggene går faktisk ut på dato TS.. For de aller aller fleste starter det rundt den alderen du er nå.. 

Anonymkode: 07359...0dd

[AnonymBruker]

Du er allerede for seint ute. Du får heller ikke adoptere lenger.

Anonymkode: ce54a...2e3

[AnonymBruker]

Du kan ikke adoptere fra utlandet etter fylte 45 år, og adopsjonskøen er LANG, så du vil antagelig bli for gammel mens du står i kø. Så du kan slå fra deg adopsjon som backup-plan med en gang iallefall.

Men kanskje fosterbarn kunne vært noe? Det er mange litt eldre fosterbarn som trenger en god familie.

Anonymkode: 4eddf...2b0

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som du vil ha barn. 

Anonymkode: 835fc...1ad