Hvordan ser man på barn at de er trygge?

[AnonymBruker]

Tenker på hvordan man leser av at barn har det godt hjemme?

Er rolige barn generelt tryggere enn urolige barn? Utagerende?

Har en vennine som har rolige barn og de er veldig urolige når overnatter hos besteforeldrene, hun er selv bekymret for om noe er "galt". De er også veldig urolige etter vært hos faren. 

 

Anonymkode: 3e024...0ac

[AnonymBruker]

Trygge barn virker ofte rolige og harmoniske. De tåler forandringer og nye ting godt. De har tillit til voksne og andre fordi de har hatt foreldre de kan stole på. 
 

Min erfaring er at urolige og utagerende barn (hvis de ikke har en diagnose) ofte kan ha det vanskelig hjemme, og de har mye sinne i seg som kommer ut. 
 

Trygge og harmoniske barn tar ofte ut frustrasjon hos sine nærmeste, barn som ikke har det bra hjemme kan oftere ta dette ut overfor lærere osv. 

Barna til venninna de kan bare være urolig for å overnatte borte, eller så kan det være at de ikke har det så bra der. Vanskelig å trekke konklusjoner kun basert på det du skriver 

Anonymkode: 186e7...e44

[AnonymBruker]

Jeg er ingen fagperson men en ting jeg la merke til med noen jeg kjente som vokste opp i et utrygt hjem, er at de taklet alt av endringer på strak arm, mens de som vokste opp i et trygt og stabilt hjem ikke var vant til forandringer og derfor taklet det dårligere. 

Anonymkode: 3e2cc...000

[AnonymBruker]

Spørs jo hva man legger i trygg. 

Anonymkode: 5a3af...673

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 9.4.2025 den 18.58):

Jeg er ingen fagperson men en ting jeg la merke til med noen jeg kjente som vokste opp i et utrygt hjem, er at de taklet alt av endringer på strak arm, mens de som vokste opp i et trygt og stabilt hjem ikke var vant til forandringer og derfor taklet det dårligere. 

Anonymkode: 3e2cc...000

Ekspander  

Jeg har et helt motsatt inntrykk. De som har en trygg base klarer i større grad å håndtere endringer og generelt utfolde seg. 

Anonymkode: 97e63...c43

[AnonymBruker]

Er student og har hatt litt (men bare litt!) om trygg/utrygg tilknytning, og litt utviklingspsykologi. Fra hva jeg har forstått trenger det ikke å ha noe å si. Medfødt temperament kan også spille en rolle på hvor harmonisk/usikker/urolig et barn er, og er derfor ikke alene en god pekepinn. 

 

Anonymkode: 5da78...0c7

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 9.4.2025 den 18.58):

Jeg er ingen fagperson men en ting jeg la merke til med noen jeg kjente som vokste opp i et utrygt hjem, er at de taklet alt av endringer på strak arm, mens de som vokste opp i et trygt og stabilt hjem ikke var vant til forandringer og derfor taklet det dårligere. 

Anonymkode: 3e2cc...000

Ekspander  

Det skylder vel at de kanskje har resignert og ikke vet hvordan det er lov og normalt å reagere i slike situasjoner snarere enn at de tar endringer så bra 

Anonymkode: 186e7...e44

[AnonymBruker]

Jeg var utrygg siden jeg var 2, til den dag i dag som 26 åring. Super sjenert og hadde veldig kraftig temperament, jeg skrek hvis noen i familien så på meg mer enn ti sekunder. Hadde god tilknyting til min mor og følte meg trygg med henne. Selv i dag har vi det kjempe godt. Men jeg sliter ikke lenger med å være med andre folk, dra steder, nye situasjoner etc det gikk seg til etter puberteten. Jeg har tatt masse personlighetstester og gått mye i terapi for å finne ut hvorfor jeg er og var så utrygg. Men noen personligheter lider med av neurotiske trekk enn andre. I tillegg er jeg veldig kreativt anlagt, studerer kunst og veldig opphengt i musikk. For alt jeg vet er jeg litt på spekteret men det har ikke slått ut hos noen psykolog hvertfall. Jeg har bare måtte innfinne meg med at mine neurotiske trekk også gjør meg mer kunstnerisk anlagt, visjonær og flinkere til å tenke abstrakt enn andre.

Anonymkode: 785cc...521

[AnonymBruker]

Husker fra jeg var i tenårene, at jeg møtte ett søskenpar hos faren deres. Hvor vi enn møtte de (hjemme hos han, ute på tur, hjemme hos andre osv), så virket de som verdens roligste, best oppdratte og harmoniske barn. Viste seg at mor og stefar mishandlet de og det kom ikke frem før flere år senere. Faren var ikke klar over det den gangen.
 

Så det å være urolig er ikke en bekymring for meg, heller tvert om, da jeg tenker de tørr å være seg selv. Men tror generelt dette handler om menneske type. Noen er rolige, andre ikke. Og hva er f.eks. andelen i dag med adhd? Kan ikke tenke at hvert ett adhd barn har det vondt hjemme heller.

Anonymkode: 8a6d1...23e

[AnonymBruker]

Jeg var veldig rolig og sjenert fra ca 6års alder. Ble oppdratt til å oppføre meg og at det meste skulle være "perfekt". Fikk mye raskere kjeft enn venner hvis jeg feks var høylytt (vil si jeg var normalt høylytt som andre barn av og til, ikke kjempe urolig og høylytt), ble ofte irettesatt. Feks "gjør sånn og ikke slik". Følte meg utrygg med andre barn og voksne da jeg hele tiden følte foreldrene mine hadde "øyne i nakken". De var også opptatt svært opptatt av høflighet, altså helt overdrevent ifht andre. 

I dag har jeg to barn. 2 og 6år. For meg virker det som de faktisk er trygg på folk når de tør å være seg selv. De kan være noe høylytt og mye energi (ikke ekstremt). Slik er de ikke hvis vi treffer nye eller personer de kun ser i ny og ne. Da er de mer stille og trenger tid før de er seg selv.

Kan kun snakke om egen erfaring og observasjoner. Kjenner til et par barn som feks lett gjemmer seg, gråter, blir sint for ting andre barn ville taklet ok. I et par av tilfellene vet jeg det har vært litt på hjemmebane (feks skilsmisse/pause i forholdet, og sikkert krangling/annet barna merket).

Ellers tror jeg overganger kan være utfordrende for mange barn. Er du sikker på at ikke barna blir urolige etter å ha vært hos deg også leveres hos far? Akkurat som du mener de er mer urolig etter å ha vært hos faren.

Anonymkode: ebada...485

[AnonymBruker]

Jeg hadde en utrygg oppvekst og som barn var jeg veldig stille og rolig og er nok en people pleaser som voksen. Har en 3-åring selv og jeg er så glad for at han står opp for seg selv, kommer til oss for hjelp og uttrykker seg uansett hva han føler. Det gjorde aldri jeg som barn. 

Anonymkode: 174e0...9e6

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 9.4.2025 den 17.19):

Tenker på hvordan man leser av at barn har det godt hjemme?

Er rolige barn generelt tryggere enn urolige barn? Utagerende?

Har en vennine som har rolige barn og de er veldig urolige når overnatter hos besteforeldrene, hun er selv bekymret for om noe er "galt". De er også veldig urolige etter vært hos faren. 

 

Anonymkode: 3e024...0ac

Ekspander  

Trygge barn kan og bli urolig av å være hos andre/overnatte. Har ikke noe å si hvor rolig og avslappet mor er til det. Alle har sin egen prsonlighet. De med diagnoser feks kan gjerne slite mer med sånt, vil ikke si at de hsr det fælt hjemme for det! Ville no vært mer på vakt for at noen er slem med de om de alltid er sånn hos besteforeldre og far enn hjemme..

Anonymkode: 7e04b...3ea

[HSV50]

  AnonymBruker skrev (På 9.4.2025 den 19.07):

Er student og har hatt litt (men bare litt!) om trygg/utrygg tilknytning, og litt utviklingspsykologi. Fra hva jeg har forstått trenger det ikke å ha noe å si. Medfødt temperament kan også spille en rolle på hvor harmonisk/usikker/urolig et barn er, og er derfor ikke alene en god pekepinn. 

 

Anonymkode: 5da78...0c7

Ekspander  

Tror du har mye rett. Jeg tror det omtrent finnes like mange svar som det finnes trygge og utrygge unger. Unger har veldig ulike forutsetninger både sosialt og mentalt og intellektuelt som påvirker hvordan de opplever og takler ting. Som kan gjøre at barn oppvokst i samme familie kan oppleve ting helt ulikt. Noen barn tar alvorlig skade av ting andre rister av seg. Og noen kan komme sterke ut av opplevelser som hadde knukket andre fullstendig. Barn med utrygg tilknytning kan f.eks. ha veldig behov for orden og kontroll i livet og se ut til å ha alt på stell. Eller de kan takle endring på strak arm, fordi de har all verden med erfaring. 
 

Jeg tror det er vanskelig å gi et svar med to streker under mht hva som kjennetegner et trygt barn. 

[AnonymBruker]

Jeg vil si at trygge barn et " lettere" til sinns og ler mere...utrygge barn har en slags mørk sky over seg.....

Anonymkode: fa6ab...001

[lajlaj]

  AnonymBruker skrev (På 9.4.2025 den 17.19):

Tenker på hvordan man leser av at barn har det godt hjemme?

Er rolige barn generelt tryggere enn urolige barn? Utagerende?

Har en vennine som har rolige barn og de er veldig urolige når overnatter hos besteforeldrene, hun er selv bekymret for om noe er "galt". De er også veldig urolige etter vært hos faren. 

 

Anonymkode: 3e024...0ac

Ekspander  

Selvfølgelig er de urolige. De er dysregulerte, som barn blir når de er kastet ut av rutinene sine. Og så er det vår jobb som foreldre å få de regulert igjen, ved vårt trygge nærvær. Ikke å gå og sykeliggjøre barna og tenke de er unormale.

[AnonymBruker]

Jeg hadde en utrykk oppvekst med alkoholisert far, barnevern og mor som var opptatt av å ha «perfekte» barn.

som barn kan jeg huske at jeg var stille, rolig og ALLTID redd for å få kjeft, gjøre feil eller si noe galt. Når andre barn hoppa fra dukkestue-tak sto jeg nedfor å så på, var misunnelig, men livredd for at mamma skulle se eller noen skulle sladre til henne senere. Hadde jeg utfordringer, kunne jeg aldri dele med noen. Da fikk jeg kjeft.

kan huske at en lærer ofte kom bort å spurte om det gikk bra, for jeg satt alltid å så ut vinduet på skola og dagdrømte. 
 

Utad har jeg hele livet fått høre hvor snill, god og rolig og flink jeg var. Ingen som stilte spørsmålstegn, for jeg var jo så snill, høflig og pliktoppfyllende. 
 

Så jeg tror man skal være svært obs på barn som er utagerende og oppmerksomhetssøkende, men også de som sitter stille og alene. Er mange måter å reagere på! Her er det ingen fasitsvar.

Anonymkode: de941...3db

[AnonymBruker]

Jeg var et utrygt barn. Var alltid livredd for å gjøre feil. Var veldig stille, uttrykte aldri mine behov, sa aldri ifra om noe og oppførte meg som jeg skulle. 

Anonymkode: 987fe...0f4