Følelse av ensomhet

[AnonymBruker]

Jeg er en godt gift kvinne, har to barn og fast jobb. Min største skrekk i livet er at det skal skje noe med de jeg er glad i, eller at jeg skal bli forlatt. 
Av og til velter det opp en vond følelse i meg som gjør at jeg tenker, hvis det hadde skjedd noe med meg, så er det ingen som hadde brydd seg. Jeg vet at det ikke er sant, for jeg har jo familie og venner som bryr seg. Men jeg klarer ikke å riste av meg denne ubehagelige følelsen av ensomhet og at jeg er så liten i denne store verden. 

Anonymkode: c0389...50a

[Gjest Cartman]

Det er ikke uvanlig å kjenne på slike følelser. 

[AnonymBruker]

Cartman skrev (4 minutter siden):

Det er ikke uvanlig å kjenne på slike følelser. 

Takk, det hjelper at flere føler på det samme. 

Anonymkode: c0389...50a

[AnonymBruker]

Jeg følte det sånn en periode i 20-årene, og fastlegen min ga meg et tips som høres litt rart ut men det hjalp meg. Tipset er å skrive en liste over de som hadde kommet i begravelsen din. 

Anonymkode: 34ef6...95d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg følte det sånn en periode i 20-årene, og fastlegen min ga meg et tips som høres litt rart ut men det hjalp meg. Tipset er å skrive en liste over de som hadde kommet i begravelsen din. 

Anonymkode: 34ef6...95d

Det var et lurt tips, klok lege❤️

Anonymkode: c0389...50a

[Gjest Cartman]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Takk, det hjelper at flere føler på det samme. 

Anonymkode: c0389...50a

Ikke bare deg og meg. Stoisk sitat: "Sometimes even to live is an act of courage." 

[AnonymBruker]

Jeg har samme tanker. Eller, at de hadde vært litt lei seg bare litt også havner bildet av meg i en skuff også er jeg glemt. Mannen finner ny og bedre kjærlighet, barna tenker ikke lenger på meg, venner glemmer osv. Altså, ønsker jo ikke at folk skal sitte i evig sorg heller, men å bli minnes, snakket om, bilde fremme, savnet hadde jeg jo ønsket. 

Anonymkode: 062cd...013