Dere som har/har hatt noen nær dere som er blitt dement

[AnonymBruker]

Hvordan merket dere det? Reagerte dere på oppførselen lenge før dere skjønte at det var noe alvorlig? Hvis dere tenker tilbake i tiden før mistankene kom for fullt, er det noen episoder dere nå skjønner var tidlige tegn? Hvor gammel var personen?

Anonymkode: 9acff...aa4

[AnonymBruker]

På min far: ble fort sint, mente folk stjal fra ham, glemte ting som ble sagt. Var de første tegnene. Så ble det være til at han ikke husket noe, og bare surere rundt, klarte ikke vanlige ting

Min mor: begynte å gjenta spørsmål ho alt hadde spurt om, så at sa ho hadde spist , sa ho hadde dusjet osv

Anonymkode: cea82...c4d

[AnonymBruker]

Min bestemor ble dement. Fra mitt ståsted så jeg et menneske som stadig oftere ble forvirret, manglet ord og opplevde frustrasjon. Orienteringsevnen gikk ned, mengden små-absurde ting gikk opp. Som at hun dusjet med øynene åpne og kom ut av dusjen med helt røde øyne. Da var hun i slutten av 70 - årene.

Senere, etter demensdiagnosen, husket hun folk, men fra årtier tilbake og ble forvirret over at jeg var voksen og min mor middelaldrende. Hun la og åpenlyst ann på mannfolk, greide ikke lengre sette sammen et antrekk, kunne sitte lenge å se på noe uten å skjønne hva det var og måtte etterhvert ha hjelp til å ta på seg brillene.

Sykehjemmet var en stor skuffelse, de var nesten like dårlig som henne selv til å sette sammen antrekk, tok ikke hensyn til kjent matintoleranse, hjalp henne ikke til å være fysisk aktiv og brillene lå i nattbordet til en slektning kom på besøk.

Barna hennes hadde sterke følelsesmessige reaksjoner på subtile endringer hos henne lenge før hun fikk diagnosen. Og familien var ekstremt splittet rundt det at bestefaren min ble kjæreste med bestemors beste venninne i samme periode. De greide ikke skjule forholdet. De ble offisielle først etter at bestemor var død og var kjærester til bestefar døde. Så at partneren søkte et annet sted var sånn sett og et potensielt tegn, uten at jeg en eneste gang mistenkte bestefaren min for å være av den trofaste typen før det hele.

Anonymkode: c29ae...f6e

[AnonymBruker]

Det første jeg la merke til var at hen ikke var nøye på å følge trafikkreglene lenger. Det ble noen nesten-ulykker. Jeg visste at dette var et tidlig tegn og forstod nok da hvor det bar. På samme tiden begynte personen å gå i søvne. 

Senere ble det vanskeligere å bruke telefon og PC. Vi fikk tekstmeldinger med halve setninger. Vedkommende ringte og påstod at vi hadde ringt uten at vi hadde gjort det. Personen sa ofte "hva" i samtaler og måtte ha ting gjentatt flere ganger, TVen stod alltid på fullt volum. Det var ikke noe galt med hørselen.

Anonymkode: 6287e...92b

[AnonymBruker]

Min bestemor ble dement. Vi så det tydelig da det kom noen rare beskyldninger. F.eks da min bror og hans kjæreste hadde vært på besøk så ringte hun til min bror etterpå og sa at nå virket ikke TVen hennes lenger og det var fordi brors kjæreste hadde ødelagt ledningene!

Det var bare ett eksempel, men det kom jo flere og flere slike rare tegn. 

Etterhvert ble hun lagt inn på sykehjem. Hver gang vi kom på besøk så spratt hun opp og tok inn på badet, "for å sette på kaffen". 😅❤️

Anonymkode: 36e0e...463

[Snublefot62]

De jeg husker ble dement begynte i de små. Åpenbart uskyldige ting som alle gjør som å glemme ting hverdagslige ting som nøkler, telefon, navn og fødselsdatoer.

Det som skilte disse tingene ut fra hverdagslige forglemmelser alle har var ofte forklaringene. Nøklene låg ikke der de skulle fordi noen hadde flyttet de. Telefonen var stjålet eller lånt av naboen. Navn ble byttet ut og når en ble korrigert var vedkommende fortsatt påståelig eller åpenbart forvirret. De fleste av oss som glemmer navn eller bytter om navn tar det i oss fort. Men ikke disse.

Og det resulterte i gradvis endret oppførsel. Sykdommen har en tendens til å påvirke adferden noe/en del men jeg bet meg merke i at personene ble amper og frustrert av å glemme ting selv, og frustrasjonen var ofte rettet utover. Kanskje ikke helt i starten men definitivt når sykdommen for alvor begynte å vise seg.

[AnonymBruker]

Det kom veldig snikende, så sett i ettertid startet det nok lenge før det ble veldig merkbart. Av alle sykdommer jeg har opplevd i nær familie er demens det jævligste.

Anonymkode: 5708f...980

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hvordan merket dere det? Reagerte dere på oppførselen lenge før dere skjønte at det var noe alvorlig? Hvis dere tenker tilbake i tiden før mistankene kom for fullt, er det noen episoder dere nå skjønner var tidlige tegn? Hvor gammel var personen?

Anonymkode: 9acff...aa4

Vedkommende begynte miste interesse for hobbyer, manglende personlig hygiene, husket ikke avtaler, fant ikke veien, betalte ikke regninger, manglende initiativ. Det kan nesten fremstå som en depresjon. Vedkommende jeg snakker om var i tidlig 70 årene når vi begynte forstå at det var noe galt. Ble i etterkant fortalt at sykdommen kan utvikle seg i opptil 10 år før de nærmeste begynner å merke det på oppførsel. De som er rammet klarer maskere det ganske lenge før det tipper helt . 

Anonymkode: 0b0ec...ed7