Når utroskap ødelegger nye forhold

[AnonymBruker]

Opplevde utroskap fra ektefelle. Vi var sammen noen år før skilsmisse. Min opplevelse har gjort meg svært mistenksom, og det skal lite til før jeg mistenker min partner, selv den minste ting. Veldig slitsomt for partner og meg. Noen som sliter med dette, selv etter mange år? Hvordan takler du og partner det? 

Anonymkode: 15474...832

[AnonymBruker]

Du må oppsøke hjelp. Partneren din skal ikke gjøre noe som helst, det er du som har et problem. 

Anonymkode: b143a...8cb

[AnonymBruker]

Vil legge til, det er du som ødelegger nye forhold. 

Anonymkode: b143a...8cb

[AnonymBruker]

Det er er deg problem og ikke noe en partner skal måtte takle. 

Anonymkode: 396a5...c36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er er deg problem og ikke noe en partner skal måtte takle. 

Anonymkode: 396a5...c36

Men jeg forstår at du er preget av det eksen gjorde mot deg altså.

Anonymkode: 396a5...c36

[AnonymBruker]

TS her: spør faktisk om råd fra noen som har opplevd dette, ikke fra synsere. Takk. 

Anonymkode: 15474...832

[AnonymBruker]

Jeg har oppplevd mye utroskap, også fra mannen min for litt over ett år siden. Jeg har vært veldig preget av utro menn i veldig mange år og har nå null tillit til menn. Hadde jeg blitt alene( var alene en stund i fjor) så måtte jeg fått hjelp av en profesjonell tror jeg hvis jeg skulle klart å være med en ny mann. Ellers hadde det gått utover ny mann og det er heller ikke riktig. 

Anonymkode: 8f0c7...a3d

[AnonymBruker]

Jeg har ikke innledet nytt forhold etter brudd med utro eks, så jeg har ikke konkrete råd å gi deg. Men ville bare si at jeg forstår deg, og føler med deg!

(Og de første kommentarene der, hva driver dere med? Så utrolig utrivelige og kjipe innspill! Hun ser jo at hun sliter, og ønsker å bli en bedre partner. Og selvsagt må partner være med på den helingsprosessen! Han er sammen med henne, med alle de traumer og erfaringer hun har med seg. Så dette er selvfølgelig noe de må takle sammen. Synes det var ufine og slemme kommentarer).

Å bli bedratt er faktisk et stort traume i mange tilfeller. Og utroskap kan være psykisk mishandling. Det innebærer ofte løgn og gaslighting, som er klassiske eksempler på psykisk vold. I tillegg er selve sviket veldig ødeleggende. 

Jeg anbefaler deg å lese boken "Leave a cheater, gain a life"! Den gjorde veldig mye for meg etter bruddet. 

Anonymkode: 2c179...f36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

TS her: spør faktisk om råd fra noen som har opplevd dette, ikke fra synsere. Takk. 

Anonymkode: 15474...832

Det handler om hvordan du stiller spørsmålet...

Det er ikke utroskap som ødelegger nye forhold.

Det er det at du har opplevd utroskap, som ødelegger nye forhold. 

Anonymkode: c33cd...985

[HMK]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

TS her: spør faktisk om råd fra noen som har opplevd dette, ikke fra synsere. Takk. 

Anonymkode: 15474...832

Jeg var notorisk utro i mitt første samboerskap. Det var ikke den rette for meg. Jeg var ikke den rette for han. Det kostet meg ingenting å være utro. Til slutt skjønte jeg at det bare var å gjøre det slutt. 

Har nå vært sammen med mannen min i 20+ år og har ikke så mye som tenkt tanken på, eller vært fristet, av andre enn han. Det kunne ikke falle meg inn å være utro. Han har alt jeg vil ha, og andre menn interesserer meg null og niks. Jeg er heller ikke redd for at han skal være utro. Om det skulle skje får vi ta det derfra. Jeg gidder ikke leve med frykt for sånt.

Slapp av og senk skuldrene. Du kan aldri kontrollere et annet menneske. En som vil være utro kommer til å være det uansett hvor mye energi du bruker på å forsøke å forhindre det. Det eneste du kan gjøre er å tåle å utsette deg selv for risikoen. Å elske er å være sårbar. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Opplevde utroskap fra ektefelle. Vi var sammen noen år før skilsmisse. Min opplevelse har gjort meg svært mistenksom, og det skal lite til før jeg mistenker min partner, selv den minste ting. Veldig slitsomt for partner og meg. Noen som sliter med dette, selv etter mange år? Hvordan takler du og partner det? 

Anonymkode: 15474...832

Du må lære deg å slippe kontroll, te ke at du har valgt den partneren basert på egenskapene vedkommende har, om du nå kjenner din partner godt, og hvis det skulle skje utroskap, ja da går du. 

 

Anonymkode: 3b8cb...649

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig å leve med mistanker etter man har blitt sveket på den måten! Klem til deg🥰 Og dere som skriver at hun har ett problem..skjerp dere og få dere litt empati. 
Eneste du kan gjøre er å tenke at din nye partner er ikke den gamle. Ikke alle er slik. Så lenge du er bevisst på de tankene kan du jobbe med det. Prøv å stol på han. Heller ta problemet hvis det kommer. Ikke noe du kan gjøre med det uansett. 

Anonymkode: a0804...378

[Bimbo]

Min erfaring med menn fra forhold, arbeidsplass og vennskapsforhold har gjort meg overbevist om at majoriteten som ønsker en monogam partner slettes ikke holder seg monogame selv. Det fins selvfølgelig helt sikkert mange som er trofaste, men det virker umulig å sile dem ut. Det er så mange stødige, ellers ærlige, flotte menn som ikke klarer å si nei/la være gitt muligheten. Liker ikke følelsen av å være mistenksom, eiesyk, sjalu selv.  Har derfor landet på at om jeg skal ha en ny partner så blir det en uttalt ikke-monogam type som heller ikke er sjalu eller ønsker en monogam kvinne. Ikke en løsning for alle går jeg ut ifra. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

TS her: spør faktisk om råd fra noen som har opplevd dette, ikke fra synsere. Takk. 

Anonymkode: 15474...832

Ja, noen.

Sett deg ned og ransak følelsene dine nok en gang. Lag liste, start enkelt. Forstå det.
Vær åpen tidlig om egen mistenksomhet. Ikke overfør ansvar, men vær ansvarlig for egne handlinger og åpenhet. Du kan trenge terapi. Gode psykologer her er vanskelig. Ikke gi det opp, for du kan ha nytte av proff hjelp på å ta tilbake kontrollen. Motsatte vil bare fører til ulykke for alle, ikke minst for deg selv som du tydeligvis merker.

I hvert fall ikke gi opp.
Lykke til.

Anonymkode: 44645...212

[AnonymBruker]

Bimbo skrev (3 minutter siden):

Min erfaring med menn fra forhold, arbeidsplass og vennskapsforhold har gjort meg overbevist om at majoriteten som ønsker en monogam partner slettes ikke holder seg monogame selv. Det fins selvfølgelig helt sikkert mange som er trofaste, men det virker umulig å sile dem ut. Det er så mange stødige, ellers ærlige, flotte menn som ikke klarer å si nei/la være gitt muligheten. Liker ikke følelsen av å være mistenksom, eiesyk, sjalu selv.  Har derfor landet på at om jeg skal ha en ny partner så blir det en uttalt ikke-monogam type som heller ikke er sjalu eller ønsker en monogam kvinne. Ikke en løsning for alle går jeg ut ifra. 

Er det en overbevisning, eller en skuffelse du prøver å gjøre til livsvalg? Hvis du aldri har opplevd ekte, gjensidig monogami, hvordan vet du at det ikke finnes? Siden du skriver her, virker du i hvert fall ikke likegyldig.

Anonymkode: 44645...212

[AnonymBruker]

Har opplevd det. Ble nok egentlig grundig lurt i flere år, før det tok slutt av helt andre grunner. 

Jeg er litt pragmatisk av natur. Litt sånn må man så må man og skjedd har skjedd. Det var vondt og ikke minst utrolig skuffende å finne ut hvilken svindleraktig type jeg hadde levd med, men jeg skjønner jo at min mann nå ikke er samme person. Han gjør heller ingenting som kan gjøre meg usikker. Har ikke en flørtende væremåte, raver ikke rundt full, ønsker å bruke fritiden mest mulig sammen osv. 

Jeg er også bevisst på å ikke bruke min fortid mot ham. Det er ikke han som har behandlet meg dårlig, og jeg skal ikke ødelegge noe bra ved å dra inn mistanker og traumer inn i huset

Anonymkode: fb7ac...9ef

[Bimbo]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Er det en overbevisning, eller en skuffelse du prøver å gjøre til livsvalg? Hvis du aldri har opplevd ekte, gjensidig monogami, hvordan vet du at det ikke finnes? Siden du skriver her, virker du i hvert fall ikke likegyldig.

Anonymkode: 44645...212

Kanskje en skuffelse først, så en overbevisning? Tenkte på utroskap som det verste i verden som ung, så ser man og opplever ting og leker med tanken på om det kanskje finnes verre ting enn åpne forhold? Monogami virker vanskelig i lengden, og føles heller ikke viktig lengre. Partnerskap, ærlighet, å kunne dele alle sine sider inkludert de som er litt på siden av etablert moral føles viktigere.

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd dette, og holdt meg singel i 10 år for å fokusere på rollen som mor, 100% alene. 

Møtte han jeg er sammen med nå, for 2,5 år siden. Jeg var ærlig fra start om mine opplevelser med menn og at tilliten til menn generelt er tynnslitt. 

Jeg trenger ærlighet selv når han synes det er ubehagelig.  Løgner, svik og bedrag, og opplegg i gråsonen gjør at jeg avslutter. 

Voksne menn som lever livet på sosiale medier er uinteressant for meg. Titting på profiler, hjerte på bilder i hytt og pine, følge lettkledde damer, runking og pornotitting i skjul på badet/bilen/garasjen/når jeg sover er også uinteressant. 

Hvis noe av dette var en del av han måtte han være ærlig fra start, for slikt kan jeg ikke leve med. 

Han trener med kvinnelige kollegaer, er med på noe guttalunsj på jobb noen ganger i året, helgeseminar med fyll og fest 3 ganger i året, null stress. Så lenge han er til å stole på og er en mann med moral og sunne verdier. Null problem å leve et gøy og fritt liv, men vi må sette hverandre først og være helt ærlig med hverandre. 

Han har også opplevd utroskap, men han drar ikke det med seg inn i vårt forhold. Han stoler på meg. Enkelt og greit. Ingen spørsmål, mistanke, bekymringer. Han bare stoler på at jeg tar gode valg og at jeg elsker han.

Ganske befriende. 

 

Anonymkode: 7d5a0...61e

[AnonymBruker]

Bimbo skrev (20 minutter siden):

Kanskje en skuffelse først, så en overbevisning? Tenkte på utroskap som det verste i verden som ung, så ser man og opplever ting og leker med tanken på om det kanskje finnes verre ting enn åpne forhold? Monogami virker vanskelig i lengden, og føles heller ikke viktig lengre. Partnerskap, ærlighet, å kunne dele alle sine sider inkludert de som er litt på siden av etablert moral føles viktigere.

Mann. 40+
Har aldri vært utro selv, men det skjedde mot meg èn gang. Preget meg nok til å forstå at det setter spor.
Om sex, så har jeg ikke hatt like mye erfaring som mine tidligere kjærester. En mann skal ikke vise det for tydelig, men jepp. Jeg er glad i sex med høy libido. Likevel; om hun hadde foreslått åpent forhold, så ville hun hatt veldig mye menn, mens jeg fortsatt bare hadde hatt henne. Derfor totalt uaktuelt på det fysiske plan, og som utroskap ellers for meg; Total nulltoleranse.
Nærheten er ord, men hvem du er glad i betyr mest i handling. Det er den eneste fysiske bekreftelsen jeg har på oss, og hvis den forykkes, dropper jeg forhold og går bare over til sex når/hvis det blir aktuelt. Men det blir ikke aktuelt, for jeg stoler på min utkårede

Høres ut som du har forsøkt å tilpasse deg skuffelser ved å redefinere hva som egentlig betyr noe. Ærlighet er bra, men det er fortsatt forskjell på å velge noe og å gi opp noe. Hvis du vet hvilken av de to du er, så tenker jeg det er et godt utgangspunkt.

Anonymkode: 44645...212

[Bimbo]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Mann. 40+
Har aldri vært utro selv, men det skjedde mot meg èn gang. Preget meg nok til å forstå at det setter spor.
Om sex, så har jeg ikke hatt like mye erfaring som mine tidligere kjærester. En mann skal ikke vise det for tydelig, men jepp. Jeg er glad i sex med høy libido. Likevel; om hun hadde foreslått åpent forhold, så ville hun hatt veldig mye menn, mens jeg fortsatt bare hadde hatt henne. Derfor totalt uaktuelt på det fysiske plan, og som utroskap ellers for meg; Total nulltoleranse.
Nærheten er ord, men hvem du er glad i betyr mest i handling. Det er den eneste fysiske bekreftelsen jeg har på oss, og hvis den forykkes, dropper jeg forhold og går bare over til sex når/hvis det blir aktuelt. Men det blir ikke aktuelt, for jeg stoler på min utkårede

Høres ut som du har forsøkt å tilpasse deg skuffelser ved å redefinere hva som egentlig betyr noe. Ærlighet er bra, men det er fortsatt forskjell på å velge noe og å gi opp noe. Hvis du vet hvilken av de to du er, så tenker jeg det er et godt utgangspunkt.

Anonymkode: 44645...212

Siste avsnitt, du har nok rett i at det handler noe om å tilpasse seg skuffelse. Men det er ikke noe tristhet i dette, noen følelse av å gi opp. Det handler om å ikke lenger tro på det man trodde for 20 år siden, fordi svakhetene var for store og man har lært seg å se fordelene med alternativet. Som kvinne har jeg masse muligheter ja, men er verken interessert i å ligge med masse menn som singel eller i forhold. Handler mer om å erkjenne at både han og jeg har lov til og kan være åpne om seksuell interesse for andre, uten usunn sjalusi og eiefølelse. For jeg har selvsagt oppdaget ikke-monogame sider med meg selv, ellers hadde det vært utelukkende å «gi opp» som du er inne på. Ønsker rett og slett friheten til å kunne dyrke disse sidene om jeg har behov, samtidig som jeg slipper styret og det vanskelige med å forsøke å eie og legge bånd på hans seksualitet (som nesten alltid retter seg mot flere kvinner, så og si alle menn «må» jo for eksempel ha porno).

Endret 10. april av Bimbo