AnonymBruker Skrevet 9. april #1 Skrevet 9. april Hei. Jeg har jobbet i en bedrift i snart to år og det har vært mye rart. Jeg har hovedsakelig jobbet på en avdeling med flest menn og der jeg for det meste måtte jobbe med dem. Da jeg startet der fikk jeg en innføring på hvordan det var her (i forhold til folkene der) og baksnakking av andre skjedde fra dag én. Blant annet vår nærmeste leder var en av dem. Jeg har ingenting til overs for å snakke negativt om andre og meldte meg ut med en gang. Jeg har forståelse for at det kan oppstå konflikter, men det er ikke noe man informerer en ny ansatt. Videre de neste vaktene, brettet spesielt en mannlig kollega ut om hvor forferdelig trist liv han hadde hatt og alt det forferdelige han hadde opplevd. Husker jeg gikk hjem og var helt tom, helt matt. Tenkte dette er jo galehus. Det som kanskje var litt dumt, var at de hadde ansatt en som var ganske engasjert i likestilling. Uviten som jeg også kan være, tenkte jeg at dette ville vel ikke være et problem i et land som Norge. «Et av verdens mest likestilte land». Så jeg tok opp noen temaer her og der i god tro om at vi hadde samme tolkning om ting. Det jeg ble møtt med da, var «vet du hvor ille menn har det. Den mentale helsen til menn er utrolig ille». Inni meg tenkte jeg, det er ingen konkurranse dette her. Men å påstå at menn har det så ille og derfor ikke klarer å behandle kvinner med respekt blir et litt dårlig argument. Likevel, tenkte jeg at vi hadde en god samtale og at man kunne være enig om og være uenig. Så merket jeg slengbemerkninger fra andre kolleger jeg så vidt hadde snakket med ettersom jeg var ny. Det kunne være i relasjon til likestilling eller at jeg fikk kommentarer som at jeg måtte smile litt mer - mye forskjellig. Jeg legger ikke merke til sånt før jeg kommer hjem som oftest. At jeg syns noe var litt rart og måtte reflektere rundt dette. Merket etter hvert at jeg ikke var særlig ønsket der. Og det går egentlig helt fint. Kjenner jeg klarer meg fint uten å måtte baksnakke andre og «bade» i negativitet. Så siden jeg ikke var villig til å delta i det, var det heller sikkert ikke så interessant å prate med meg. Så ble rett og slett ikke en del av praten og ble vel markert som et eller annet. Jeg søkte på andre jobber for moro skyld og fikk tre andre jobbtilbud. Som jeg ble overrasket og glad for. Hadde egentlig ikke planer om å skaffe meg ny jobb, men etter så positiv respons og økning i lønn, passet det egentlig midt i blinken. Og skal snart starte i ny jobb. Er det andre som har opplevd lignende i jobber? Og hvordan håndterer man egentlig et sånt arbeidsmiljø? Jeg er nok ikke perfekt selv og har nok ikke gjort alt riktig, ettersom det stresset meg en periode. Men som har gått over av seg selv. Sikkert fordi de skjønte at de ikke nådde gjennom og lot meg være i fred eller isolerte meg fra resten med å spre rykter. Uansett jeg vet at jeg ikke har hatt noen vonde intensjoner og er bare glad og positiv for å starte i ny jobb. Anonymkode: 47fcc...abe
AnonymBruker Skrevet 9. april #2 Skrevet 9. april Er dette i det private næringslivet? Jeg trodde mannsdominerte miljøer var bedre. Anonymkode: 80645...f7b
AnonymBruker Skrevet 9. april #3 Skrevet 9. april AnonymBruker skrev (1 time siden): Er dette i det private næringslivet? Jeg trodde mannsdominerte miljøer var bedre. Anonymkode: 80645...f7b Mener du det er forskjell på mannsdominerte miljøer innenfor offentlig og privat sektor? Jeg personlig har ulik erfaring med mannsdominerte miljøer. Både gode og i dette tilfellet litt dårlig erfaring. Etter min erfaring virker det som om det er et problem hos de selv, i form av usikkerhet, singel/uten barn, holdninger, politisk ståsted osv. Anonymkode: 47fcc...abe
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå