Hvor mye alkohol er for mye?

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg har vært gift i 10+ år og vi har det fint sammen. Det har vært noen opp- og nedturer i samlivet pga hans jobb, økonomi mv. , men vi har alltid trøstet oss med at vi i det minste har hverandre og helsa. Vi har også to tenåringsbarn, som har det bra. 

Det som derimot plager meg er min manns forhold til alkohol. Han synes jeg overdriver og at han som voksen mann må få gjøre som han vil (...). Han drikker stort sett hver eneste dag. Det kan være 1-2 øl og et par fulle vinglass på hverdagene, noen ganger mindre, noen ganger mer. I helgene kan han godt begynne å drikke i 15tida og jevnt utover kvelden, til han som regel sovner på sofaen. Nylig var han alene hjemme en helg, og da så jeg at han hadde drukket ca 1,5 dunk vin, 6 øl og en halvflaske cognac alene i løpet av 2 døgn. Høytidene har jeg begynt å få litt klump i magen for på forhånd, for jeg vet det blir mye alkohol på ham. I påska i fjor kommenterte jeg på at han drakk 1 øl på formiddagen før ungene en gang hadde stått opp. Da ble han sint og skjelte meg ut, og han tok det opp på et senere tidspunkt som et eksempel på at jeg ikke lenger kunne å ha det gøy.. Jeg tenkte jo på at barna ville kjenne lukta, hadde neppe kommentert på det hvis vi to hadde vært der alene.

Årsakene til at jeg reagerer på drikkingen er først og fremst at ungene vokser opp med at det lukter alkohol av ham nesten hver kveld, og han har ingen problem med å drikke flere glass vin foran dem på en mandags kveld e.l . Selv om han ikke blir synlig beruset (for det er han sjeldent), så antar jeg ungene gjør sine tanker om det eller hva som er normalt konsum. I tillegg er jeg redd for og nesten overbevist om for at han skal drikke på seg en sykdom som kreft, demens e.l. (Han er i slutten av 50-åra).

Jeg tar meg gjerne 1-2 glass vin på fre og lør, men drikker sjeldent ellers. Jeg er alltid kjørbar hvis ungdommene våre er ute på kveldene. Det er aldri han. 

Jeg har sagt ifra maaange ganger over de årene vi har vært sammen, og konsumet har heller ikke alltid vært like høyt, det har gått litt opp og ned. Noen ganger har han vært helt enig med meg og lovt at han skal roe ned, men stort sett blir han irritert hvis jeg sier noe. Har ikke tall på hvor mange søndager jeg har bedt ham om å ha en hvit uke, og han har vært heelt enig. Så kommer tirsdag eller onsdag, og da har han kjøpt hvitvin ("du sa jo hvit uke, ha ha"). Og begrunner det da med at det må være greit,  for det er ikke brennevin i hvert fall. 

Det hører med til historien at begge foreldrene og alle søsknene hans har, eller har hatt, et overkonsum av alkohol. Alle velfungerende og fine folk, men det har vært et tema hos alle. Jeg har foreldre som alltid har vært forsiktige med alkohol, tatt seg 1-2 glass vin i helger og til middag i høytider, kanskje ei kald øl i solveggen etter en skitur på påskefjellet. Jeg har derfor alltid hatt et positivt forhold til alkohol på den måten at jeg forbinder det med kos og fridager. Følte aldri noe usikkerhet eller negativt rundt dette hjemme i oppveksten.

Våre barn har aldri sagt eller kommentert noe, så jeg vet egentlig ikke hva de tenker. Vil heller ikke ta det opp, for å ikke så noen dårlige tanker som kanskje ikke er der.

Nå har mannen varslet at han vil dra på hyttetur et par dager alene, for han har litt kontorarbeid å gjøre. Da vet jeg at han kommer til å drikke jevnt og trutt hele dagene (og neppe få gjort det han har sagt han skulle). Da er han i det minste alene, men det gir meg vondt i magen av bekymring. 

Før folk ber meg om å gå min vei, for det ønsker jeg ikke, så lurer jeg vel egentlig på om det er noen som har liknende erfaringer og hva dere gjorde for å få det bedre? 

Anonymkode: 3c185...3e8

[AnonymBruker]

Funksjonell alkoholiker.

Jeg er sammen med en slik, men det går an fordi vi er godt voksne og ikke har verken felles barn eller bolig. Tror det er minimalt av ekstern input som vil endre noe. De må innse problemet selv - noe min kjæreste gjør - og også plages tilstrekkelig av det til å søke endring. 

Anonymkode: 7d606...a2f

[AnonymBruker]

Null alkohol både i inntak og promille er anbefalt om man vil være sunn og beholde helsa. 
Så kan man jo ignorere myndighetenes anbefalinger og kostholdsråd, om man vil. 
Eller gjøre som de fleste gjør, akkurat som de selv vil. 

Anonymkode: 94323...5c9

[AnonymBruker]

Dette er en skap-alkis. En funksjonell alkis som slipper unna stempelet fordi han greier å skjule bakdelene med det han holder på med. 

Anonymkode: 5dbe7...bad

[AnonymBruker]

Er ganske sikker på at du kan ringe Rustelefonen eller Anonyme Alkoholikere for å få råd som pårørende ♥️ 

Anonymkode: b7baa...461

[AnonymBruker]

Kontorarbeid før påskeferien ? 

Jeg tror du bør sette hardt mot hardt snart. Og tro meg. Barna dine vet allerede. 

Spørsmålet er hva du tar på deg fremover . 

Jeg sender deg en lysengel med styrke ❤

Anonymkode: b747c...4f1

[AnonymBruker]

Huff dette er vondt. Jeg er selv alkoholiker, men tørrlagt og har vært i hans sko. Dette kommer bare til å eskalere. Tro meg! Slik jeg ser det så har du to valg. Du må si at du vet. Si at du vet at han har utfordringer med alkohol, men at du støtter ham om han søker hjelp. Mulig han blir sint, eller så legger han seg flat. Eller så må du rett og slett gå. Jeg innså mitt overforbruk selv, men er overbevist om at de rundt meg merket det lenge før jeg innrømmer det selv. 

Anonymkode: 27321...10b

[AnonymBruker]

Jeg hadde søkt råd fra profesjonelle. 

Hadde tatt kontakt her f.eks: https://terapivakten.no/rus-og-avhengighet/parorende-til-en-alkoholiker/

Her finner du også mange bra linker og informasjon: 

https://www.helsenorge.no/parorende/tilbud-for-parorende-rus/

 

 

Anonymkode: 32dd1...736

[AnonymBruker]

Du bør også lese om medavhengighet.

Anonymkode: eb57c...d5d