Om ny samtykke lov

[Madame Butterfly]

Hva var egentlig galt med regelverket slik det var? Voldtekt, ta med vold, og likestilt med vold var trusler om vold.

Hva var galt med den regelen?

Om man ønsket å forby andre ting i tillegg, så kunne man jo gjøre det. Hadde ikke det vært ryddig?

I stedet for å skvise alle mulige uønskede scenarioer inn under voldtektsbegrepet? Samme ordlyd og samme strafferamme?

Hvorfor utvide voldtektsbegrepet, i stedet for å lage flere straffebud?

Manglende samtykke er ikke vold eller trussel om vold. Det er noe helt annet. 
 

Jeg tviler på at hele samtykke regelverket kommer til å føre noe bra med seg. Det skal visst inkludere ikke verbale samtykker også, så på mange vis er det ikke noe realitets endring.

 

De fleste av oss har jo ikke særlig interesse av å ha sex med noen som ikke ønsker det, eller er ute av stand til å si verken ja, eller nei. 

[Helene1982]

Trolltunge skrev (På 16.4.2025 den 22.12):

Jeg er veldig enig med deg, og opptatt av det samme. Jeg er også imidlertid veldig opptatt av at barn og ungdom er samfunnets fremtidige ressurser, og bør behandles som dette, med såpass innsats og oppfølging at de har beste grunnlag for å bli velfungerende, sterke i sine ressurser, og med tro på seg selv OG god sosial fungering. 

Jeg mener alle har ressurser ved seg som må få muligheten til å utvikles godt. Min sønn er godt eksempel på dette også. Vi måtte gi stor innsats for å få ham gjennom et skolesystem som ikke passer for absolutt alle, men resultatet av den innsatsen er allerede nevnt. Dessverre har ikke alle barn familie som kan veie opp for at samfunnet ønsker å presse samtlige gjennom et A-4 system for alle, mest "kostnadseffektivt" der og da, men med store individuelle og samfunnsmessige kostnader ved alle som da faller utenfor, eller utvikler holdninger som er farlige og kostbare. Barn som opplever å bli sett og ivaretatt godt, og som opplever mestring, blir ofte voksne ressurser i samfunnet. Det motsatte koster ofte DYRT på mange måter.

Å bygge god psyke og holde den ved like (god oppfølging og hjelp ved behov) er å bygge et sterkt samfunn. 

Så skal man selvsagt ha sympati og hjelp også til 80- åringen med kreft, men du har veldig rett i at det er fryktelig skjevfordeling. For å si det rett ut vil 80- åringen bli helbredet fra kreft for å få andre plager og å dø om ikke fryktelig lenge, uansett. 30- åringen med psykiske utfordringer kan bli frisk og leve et langt liv, også som ressurs i samfunnet. Jeg er ikke imot å la gamle folk få helsehjelp, men jeg er veldig imot at det skal spares angående barn og unge. De er vår fremtid, mer enn oljen, og bør anses og ivaretas som det. 

PS! Jeg mener IKKE å dilledulle med barn, men å faktisk lære dem opp og gi dem gode evner til å bli ressurser i samfunnet. Dilledulling er jeg ikke for, for som deg mener jeg at man vokser på utfordringer (og krav). Man får ikke bærekraftige voksne ved å dilledulle. Det bør være mye oppfølging, omsorg, nødvendig hjelp og kjærlighet, men også utfordringer og krav. 

Jeg er faktisk kjempeusikker på hvordan vi kan håndtere flere og flere unge med psykiske problemer, men jeg tror det dummeste vi kan gjøre er å ignorere dem. Jeg tror vi ofte velger livsfare og antall leveår før livskvalitet i behandling. Jeg ttor også veldig på at behandling bør være tilpasset pasienten. Når man har kreft, får man tilbud om psykologhjelp. Når man er psykisk syk må man vente eller betale. Det er absurd for meg.  

[Helene1982]

Madame Butterfly skrev (På 18.4.2025 den 18.55):

Hva var egentlig galt med regelverket slik det var? Voldtekt, ta med vold, og likestilt med vold var trusler om vold.

Hva var galt med den regelen?

Om man ønsket å forby andre ting i tillegg, så kunne man jo gjøre det. Hadde ikke det vært ryddig?

I stedet for å skvise alle mulige uønskede scenarioer inn under voldtektsbegrepet? Samme ordlyd og samme strafferamme?

Hvorfor utvide voldtektsbegrepet, i stedet for å lage flere straffebud?

Manglende samtykke er ikke vold eller trussel om vold. Det er noe helt annet. 
 

Jeg tviler på at hele samtykke regelverket kommer til å føre noe bra med seg. Det skal visst inkludere ikke verbale samtykker også, så på mange vis er det ikke noe realitets endring.

 

De fleste av oss har jo ikke særlig interesse av å ha sex med noen som ikke ønsker det, eller er ute av stand til å si verken ja, eller nei. 

Problemet med det er at mange voldtekter som ikke blir begått mens overgriper truer med vold eller er fysisk voldelig. Det er bare en mann som ikke bryr seg om samtykke. Det er en kjempeviktig lov fordi en del menn ikke synes at samtykke er viktig, og det skader kvinner. 

Endret 20. april av Helene1982

[Eureka!]

Madame Butterfly skrev (På 18.4.2025 den 18.55):

Hva var egentlig galt med regelverket slik det var? Voldtekt, ta med vold, og likestilt med vold var trusler om vold.

Hva var galt med den regelen?

Om man ønsket å forby andre ting i tillegg, så kunne man jo gjøre det. Hadde ikke det vært ryddig?

I stedet for å skvise alle mulige uønskede scenarioer inn under voldtektsbegrepet? Samme ordlyd og samme strafferamme?

Hvorfor utvide voldtektsbegrepet, i stedet for å lage flere straffebud?

Manglende samtykke er ikke vold eller trussel om vold. Det er noe helt annet. 
 

Jeg tviler på at hele samtykke regelverket kommer til å føre noe bra med seg. Det skal visst inkludere ikke verbale samtykker også, så på mange vis er det ikke noe realitets endring.

 

De fleste av oss har jo ikke særlig interesse av å ha sex med noen som ikke ønsker det, eller er ute av stand til å si verken ja, eller nei. 

Feilen med loven som den er, er at kvinne må skrike Nei og gjøre fysisk motstand før at det skal bli ansett som en voldtekt. Hvis kvinnen ikke har gjort dette, men ligget vettskremt og stille fordi at hun gikk i frys (en psykologisk panikkrespons) så kan det i en eventuell rettsak regnes som samtykke at hun lot samleiet skje.
En grunn til at noen voldtekter blir henlagt av bevisets stilling er at kvinnen ikke har fysiske skader og sår på kroppen som bevis for voldtekten. Derfor vil loven om samtykke bevisstgjøre at den andre faktisk aktivt må si at den vil ha sex. Og at stillhet IKKE er et samtykke til sex.

Det er hele meningen med samtykkeloven at den IKKE skal inkludere ikke-verbalt samtykke. Med mindre begge gjensidig kaster seg over hverandre. Om det er kvinnen som tar initiativ til sex så er det likedan mannen som må gi et aktivt samtykke til at han vil bli avkledd, tatt på, utført oralsex på osv.

Nei "de fleste av oss har ikke særlig interesse av å ha sex med noen som ikke ønsker det", men problemet er at NOEN likevel gjør det. Om vi kan unngå noen vonde overgrept med bevisstgjøring, så må jo det være bra.

[Madame Butterfly]

Eureka! skrev (1 time siden):

Feilen med loven som den er, er at kvinne må skrike Nei og gjøre fysisk motstand før at det skal bli ansett som en voldtekt.

Det stemmer vel ikke helt.
Det var unntak for ute av stand til å motsette seg, inkludert frys situasjonen. Det vet jeg det er eksempel på. 

Eureka! skrev (2 timer siden):

Det er hele meningen med samtykkeloven at den IKKE skal inkludere ikke-verbalt samtykke. Med mindre begge gjensidig kaster seg over hverandre.

Da inkluderer deres den jo ikke verbalt samtykke. 
 

Et slikt verbalt samtykke, så vel som et ikke verbalt samtykke må jo kunnes trekke tilbake når som helst. Da er man jo like langt. 
 

For all del, vi kan godt ha en samtykke lov. Om de bevisst gjør folk på kommunikasjon og tydelighet om å ha sex. Det er jo viktig, bare debatten rund en samtykke lov, er jo med på det. 

[HalldirV2]

Spørsmålet er vel om den nye loven vil gjøre et allerede komplisert skyldsprøsmål enda mer komplisert og at den derfor vil virke mot sin hensikt. Sett at to stykker har avgitt samtykke, men at den ene ombestemmer seg under akten, hva da? Det blir fortsatt ord mot ord, bare at gjerningsmannen har en bedre sak enn før siden det foreligger et faktisk samtykke i forkant? Hvordan vil retten løse dette? Vil det bli enda vanskeligere å få domfellelse? Eller hva om begge har gitt samtykke, en ønsker å avbryte under akten, men greier ikke av frykt? Hva da? Og hvordan skal samtykkeloven fungere i praksis slik at det ikke bare blir ord mot ord som før? Tar jeg feil? Jeg har ikke satt meg inn i lovendringene, og spør mest for å bli klokere selv. Er det noen med peiling som kan opplyse meg? Om lovendringene faktisk fører til et styrket vern for kvinner, så er jo det fantastisk. 

[Proaktiv]

litro skrev (På 9.4.2025 den 14.38):

Det dukket opp en litt morsom setning i VG artikkel, som for all del kan være sann - vanskelig å vite.

"– Hver femte kvinne rapporterer å ha blitt voldtatt minst en gang i løpet av livet." (Opplysninger til VG: Legger frem ny samtykkelov - sex uten samtykke kan bli straffbart)

Betyr det at 1 av 5 menn er voldtekts menn, eller skal en anta at det er noen som står for større del av voldtektene; slik at det er mer 1 av 20, hvor enkelte menn voldtar 4 kvinner eller noe?

Det er rapporter som tilsier at kvinner også opplever gjentatt overgrep. Det er derfor naturlig å anta at det også er menn som gjentar overgrep (også bekreftet i rettsaker).

Det som derimot er enda verre er at myndighetene ønsker ikke å stoppe overgrepene. Da ville de gjort noe med det.
Ingen politiske partier har sagt at de vil ta i bruk eksisterende muligheter til å hindre vold og overgrep.
Vi vet at myndighetene bryter både Istanbul konvensjonen og Kommunehelseloven og dermed indirekte støtter kriminelle som fortsetter overgrepene.
Vi vet at politiet ikke har kapasitet til å hjelpe og samtidig unngår å fortelle om hva som finnes av tiltak, dvs indirekte støtte til voldtektsutøvere (de skylder på at de ikke har kapasitet til å fortelle om det.

Det eneste som myndighetene gjør er å snakke om det. Jeg spurte en mengde kommuner hva de hadde gjort av tiltak.
Svaret var "vi har nedsatt samtalegrupper". Det virker som at det bare er politikere og byråkrater som tror at "om en sier til en rasende mann at han må være snill" så blir han det. Kanskje det fungerer og da er det jeg som er dum. Hvis det ikke virker er det politikere og byråkrater som er dumme.
 

[A new man]

w.anonym10 skrev (På 16.4.2025 den 20.59):

.

Du sier du mener at et nei skal respekteres, men du vil fortsatt ikke gjøre det straffbart å voldta noen som sier nei. Jeg sliter dessverre med å forstå logikken din.

Voldtekt i dag, i alle fall frem til sovevoldtekt  kom inn i loven, var en kombinasjon av to straffbare handlinger, overgrep + vold eller trusler. Dette gjør en slik overtredelse ekstra ille og den skal straffes ekstra hardt.

En ser dette i strafferetten ellers også. Ta innbrudd for eksempel, for øvrig uten sammenligning. En kunne dømt en innbruddstyv for hærverk og tyveri, men begge forhold har lav strafferamme og innbruddstyver ville sonet dommene samtidig. Derfor har man en strengere bestemmelse om innbrudd. Dette forslaget ville vært som at alt tyveri ble ansett som innbrudd.

Dette er en forenkling og litt upresist, men jeg håper det belyser poenget. 

Ellers anbefaler jeg alle å lese om forslaget:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-132-l-20242025/id3096660/

Det er en del endringer i forhold til hva straffelovutvalget kom til. 

 

Endret 1. mai av A new man

[A new man]

Det de fleste har hørt er at departementet foreslår en "bare ja betyr ja"-modell, strafferammen foreslås satt til 6 års fengsel.

Dagens regler skal fortsatt ha en 10års strafferamme og det suppleres med en "nei betyr nei"-modell.

Foreldelsesfristen blir ti år. 

Departementet går inn for å fjerne den forhøyede strafferammen på fengsel inntil 15 for voldtekt til samleie mv., og foreslår at strafferammen for grov voldtekt senkes fra 21 til 15 år, med unntak av tilfeller der fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på kropp eller helse.

I tillegg foreslår departementet å senke strafferammen for grovt uaktsom voldtekt fra 6 til 3 år for alminnelige overtredelser og fra 10 til 6 år for grove overtredelser. Da vil vel foreldelsesfristen bli 5 år for "alminnelige overtredelser"

 

Heldigvis presiserer departementet at Høyesteretts syn på bevisvurdering og uskyldspresumpsjon slik den fremgår av Høyesteretts dom 205-458-a skal gjelde. Se https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2025/mars/hr-2025-458-a.pdf Men så går det etter min mening galt igjen når de skriver:

"Et sentralt bevisspørsmål forventes å bli hva gjerningspersonen har gjort for å forsikre seg om at den seksuelle omgangen var frivillig fra fornærmedes ståsted. (1) Muligens kan dette bidra til at etterforskningen og en eventuell hovedforhandling oppleves som mindre belastende for den fornærmede. At det vil kunne oppstå spørsmål om fornærmedes atferd, også etter departementets forslag, kommer man imidlertid ikke utenom. (2) Når tiltalte og fornærmede har gitt motstridende forklaringer om hendelsesforløpet, er det nødvendig for sakens aktører å stille spørsmål ved, og føre bevis som er egnet til å kaste lys over, partenes troverdighet og forklaringenes pålitelighet (3)" 

(1) Selvinkriminering blir altså sentralt, det er i beste fall tvilsomt iht. EMK art 6.

(2) Dette har de dårlige erfaringer med i Sverige, det blir et mye større fokus på hva offeret sa og gjorde, hadde på seg, seksuelt "rulleblad" mv. Dette er en skikkelig stor ulempe med reglene. Godt at de anerkjenner det, men dårlig at de ikke drøfter det og vektlegger det mer. 

(3) Igjen er man lite troverdig hvis man velger "right to remain silent"? Skal man bli kastet i fengsel på bakgrunn av en troverdighetsvurdering? Det stemmer igjen med svenske erfaringer, gutter/unge menn med dårligere formuleringsevne, blant annet pga svensk som annet språk blir oftere dømt. 

 

[A new man]

Departementet "klargjør" gjerningsbeskrivelsen slik på side 42 i prop 132:

"Det vesentlige for at gjerningsbeskrivelsen skal være oppfylt, er om fornærmede har gitt uttrykk for at vedkommende ønsker å være med på handlingene. Formuleringen «i ord eller handling» klargjør at det ikke kreves et verbalt samtykke, og at for eksempel lyder, flørtende kroppsspråk, ansiktsuttrykk eller andre «inviterende» kroppsbevegelser kan være nok.(*) Som nevnt foran er det heller ikke utelukket at passivitet etter omstendighetene kan aksepteres som uttrykk for samtykke

Som Straffelovrådet påpeker, må et samtykke være genuint eller virksomt for at det skal kunne tillegges betydning. Rådet fremholder at det kan være nødvendig å foreta en kompleks vurdering som innebærer stor grad av skjønn for å kunne ta stilling til spørsmålet om et samtykke er virksomt."

Det er krav om at straffebestemmelser skal være tilstrekkelig klare - å straffe noen basert på en kompleks vurdering som innebærer stor grad av skjønn, er ikke en klar lovregel. 

(*) Håper det demrer for noen hvilket intenst fokus dette gi gi på fornærmede. 

[A new man]

Jeg leser med glede at departementet har tatt inn over seg problemene de har hatt i Sverige med kombinasjonen av en bare ja betyr ja regel kombinert med straffeansvar for grov uaktsomhet. Departementet foreslår ikke at grov uaktsom overtredelse av gjerningsbeskrivelsen over skal være straffbar. Det er veldig bra.

Departementet viser til at "nei betyr nei"-tilfellene skal straffes ved både forsett og grov uaktsomhet:

"Straffansvaret etter de foreslåtte endringene vil samlet sett minne noe mer om svensk rett, selv om en direkte sammenligning er vanskelig. Slik departementet ser det, vil forslaget imidlertid sikre forutberegnelighet på en bedre måte enn den svenske ordningen."

Ikke skjønner jeg hva de mener? Akkurat de passivitetssakene svenskene har mest problemer med vil gi oss akkurat like store problemer. Blir man tiltalt for "nei er nei" så er det nok med grov uaktsomhet, hvis man blir tiltalt for "bare ja er ja" så må det foreligge forsett. Man blir altså lettere dømt etter den strengeste bestemmelsen etter en kompleks vurdering med stor grad av skjønn ift gjerningsbeskrivelsen

 

[knooters]

Jeg lurer også litt på hvordan man håndterer motanmeldelser her. Det kan jo bli en interessant affære hvis det er uklart hvem som har voldtatt hvem, i betydningen "ikke ha innhentet samtykke fra den andre".

Denne skjønnstankegangen blir bare tåpelig. Jo mer skjønn, jo mer åpenbart er det jo at det er rimelig tvil i saken. Hva skal man liksom gjøre? Filme akten for å dokumentere disse grimasene eller kroppspråket?

[A new man]

knooters skrev (11 timer siden):

Denne skjønnstankegangen blir bare tåpelig. Jo mer skjønn, jo mer åpenbart er det jo at det er rimelig tvil i saken. Hva skal man liksom gjøre? Filme akten for å dokumentere disse grimasene eller kroppspråket?

Ja det er skikkelig dårlige regler de foreslår. Det er veldig rart fordi Justisdepartementet er fullt med kloke jurister.

Strafferegler skal være klare og såpass lett forståelige at alle lett skal kunne forstå og følge reglene. 

To kan klare å voldta hverandre i ett og samme ligg ja. Han vil ikke at hun skal ri han fordi han er engstelig for at den brekker. Han velger å være passiv til det. Hun vil ikke bli tatt bakfra fordi hun synes det er nedverdigende. Hun er også passiv, hun begynner å gå lei og vil han skal gjøre seg ferdig.

Ja, det er dårlig kommunikasjon og dårlig sex, men skal disse to i fengsel i inntil 6 år? 

Dette viser også hvorfor en"nei betyr nei"-regel har mer for seg. Hadde mannen sagt at han ikke ville at hun skulle ri han og hun gjorde det likevel, så har hun trådt over en grense. 

Departementet velger selv noen enklere eksempler, samtykke til oral er ikke samtykke til vaginalsex. Vaginalsex er ikke samtykke til anal. 

[LeveMannen]

knooters skrev (19 timer siden):

Jeg lurer også litt på hvordan man håndterer motanmeldelser her.

Tidligere har det vel vært regler om at det ikke er lov med motanmeldelse, og slik blir det silkert med de nye lovene også. Så hvis en mann skal være på den trygge siden så må han anmelde alle kvinner han ligger med for voldtekt. For som vi vet er det ingen konsekvenser for en falsk anmeldelse, og om han ikke er den første som anmelder kan han ikke anmelde henne etterpå.

Eks. Fra dagens lover: En mann og en kvinne er begge drita fulle på en fest og havner i sengehalmen. Begge våkner opp og ikke husker noe fra dagen før. Hun anmelder han for voldtekt, og han kan ikke motanmelde og sitter i saksa.

[knooters]

LeveMannen skrev (9 timer siden):

Tidligere har det vel vært regler om at det ikke er lov med motanmeldelse, og slik blir det silkert med de nye lovene også. Så hvis en mann skal være på den trygge siden så må han anmelde alle kvinner han ligger med for voldtekt. For som vi vet er det ingen konsekvenser for en falsk anmeldelse, og om han ikke er den første som anmelder kan han ikke anmelde henne etterpå.

Eks. Fra dagens lover: En mann og en kvinne er begge drita fulle på en fest og havner i sengehalmen. Begge våkner opp og ikke husker noe fra dagen før. Hun anmelder han for voldtekt, og han kan ikke motanmelde og sitter i saksa.

Hehe, det høres jo ut som en taktikk: voldta først, levere anmeldelse på at man selv er blitt voldtatt for å blokkere anmeldelsen fra den andre parten.

Hvordan kan folk klare å komme på sånne regler?

[LeveMannen]

knooters skrev (3 timer siden):

Hvordan kan folk klare å komme på sånne regler?

Fordi reglene er laget for å gi fordeler til kvinner og diskriminere menn. Fordi man vet at det er alltid kvinner som kommer med anmeldelser, også skal man beskytte henne mot alle konsekvenser ved å forby motanmeldelse, og gjøre falske anmeldelser konsekvensfritt.

[A new man]

LeveMannen skrev (5 timer siden):

Fordi reglene er laget for å gi fordeler til kvinner og diskriminere menn. Fordi man vet at det er alltid kvinner som kommer med anmeldelser, også skal man beskytte henne mot alle konsekvenser ved å forby motanmeldelse, og gjøre falske anmeldelser konsekvensfritt.

Ja, det er en stor overvekt av kvinner som studerer juss, det er høy sannsynlighet for at både aktor og dommer vil være kvinne i slike saker i dag og enda mer sannsynlig i  fremtiden. 

Dagens justisminister er kvinne, hun har vært en meget aktiv forkjemper for disse reglene, den forrige ministeren var også kvinne. 

Det er altså et poeng her, regler laget av kvinner på bakgrunn av kjønnsforskning utført av kvinner som kvinner skal håndheve og dømme menn etter.

Tenk hvilket ramaskrik det hadde vært (eller noen husker at det var), da kjønnsfordelingen var andre veien. 

[A new man]

Svenskene har en ny rapport om hvordan lovene virker, de leser nok fortsatt statistikk som fanden leser bibelen, men er interessant likevel. 

Det er i hovedssk tenåringsgutter som blir anmeldt etter samtykke bestemmelsene, ingen gutter eller menn anmelder slike saker. Så og si alle sakene gjaldt kjente eller folk i nær relasjon. 

Politiet har fått mellom 50-80% mer øremerkede ressurser. Det reises likevel ikke tiltale i mer enn 10% av sakene. Andelen for samtykkesaker er enda lavere, kjent gjerningsmann, men ikke bevis. 

Det var 121 slike saker i 2023, i halvparten av sakene hadde kvinnen sagt nei og etterhvert vært passiv, i resten av sakene hadde de bare vært passive. (Pillow princesses? Liker de voldtekt nå?) eller de hadde blitt vekket opp. 

70% gjaldt sameie, 10% utelukkende fingring. 

Tiltalte ble dømt i 78% av sakene der det ble tatt ut tiltale. 94, saker herav 26 som uaktsom voldtekt. De siste er forsatt dessverre ofte saker der domstolene ellers tviler på bevisene. 

I 37 av sakene var det bare muntlige bevis, tiltalte ble altså dømt i "påstand mot påstand"-saker. Offeret har anmeldt raskt, forklart seg troverdig og klart blant annet om hva hun husket/ikke husket. Tenåringsguttene tiltalt for dette har snakket usammenhengende og fremstått usikre, derfor også mindre troverdige.

BRÅ uttaler at det finnes saker der heller ikke alt dette var til stede. 

75% av forsvarsadvokatene uttaler at rettsikkerheten er dårligere etter samtykkeloven. Dette har økt siden 2019.

Det er sykt at kjernen i rettsikkerheten i disse sakene er dommerens "himpaty" 

Endret 3. mai av A new man

[A new man]

Det blir bare verre og verre. Side 71:

Svensk politi oppgir at de holder avhør med mange mistenkte i disse saken. De blir ofte arrestert og varetektsfengslet i den forbindelse. Og sluppet ut, da under 10% havner i retten. Dette er også ofte ungdommer uten rulleblad, så det gir en veldig negativ påvirkning på dem. 

[A new man]

28% av sakene endres i Hovretten (tilsvarer lagmannsrett). Det var interessant å lese om dette i rapportens s 92 og utover. Det ble som oftest frifinnelse der bevisene utgjorde den fornærmedes forklaring, samt et støttevitne som ikke hadde vært tilstede.

Troverdighetsvurderingen virker skjønnsmessig og nærmest avhengig av fornærmedes, tiltaltes og dommernes dagsform? 

Aktoratet vant frem i saker der hva som var voldtekt var spørsmålet. Feks, hun sa nei, men hjalp til med å få penis inn i skjeden fordi det gjorde vondt da han prøvde. Han ble dømt, jeg synes det høres rart ut. 

Altså. Etter seks år er det fortsatt stor usikkerhet rundt bevisbedømmelse og gjerningsinnhold. 

Endret 3. mai av A new man