Venneløs etter egenutvikling

[AnonymBruker]

Etter en turbulent oppvekst omgitt av negativitet, konkuranse og kamp om oppmerksomhet, ble jeg dessverre formet av omgivelsene. Var rett ut en negativ og frekk person, som selvfølgelig ikke ble likt av så mange. De jeg ble likt av, var «likesinnede». Altså andre som er negative, konkurerer, slåss om oppmerksomhet, skylder på andre osv.

Etter mange år med å jobbe med meg selv, både mentalt og fysisk, tør jeg å påstå at jeg har blitt ett nytt menneske. Livet er totalt snudd på hodet, og blomstrer! Jeg har hatt så enormt mange åpenbaringer vedrørende sosialt samspill og egen helse/livskvalitet. Jeg står på, gjør det som er ubehagelig, ser positivt på livet osv. helsa har blitt ekstremt god, både fysisk og  psykisk (fra uføretrygdet til travelt og aktivt liv både på jobb og fritid).

Problemet er at jeg nå føler meg venneløs. Jeg har måtta bryte med mine tidligere venner, da jeg så hvor giftige vennskapene faktisk var. Men det er vanskelig å finne nye venner når alle kjenner deg som den du en gang var. Den type folk jeg mener at jeg faktisk passer rundt nå, er jo ikke interesert i den type person jeg en gang var.

Jeg tenker at jeg bare må gi det tid, så vil folk gradvis se hvem jeg faktisk er. Det har gått ett år siden den største åpenbaringen, og den største endringen min. Folk jeg møter for første gang nå, virker å like meg godt. Men de som har møtt meg før, liker meg ikke (forståelig nok). 
I mellomtiden føler jeg meg ensom. Jeg føler at jeg sitter på en stol mellom to grupper. På den ene siden har du gjengen som sutrer og klager og synes synd på seg selv, på den andre siden har du den gjengen som kommer opp og frem i livet fordi de forstår at ingen andre enn seg selv kan fikse livet for dem. Den ene gjengen vil gjerne ha meg, men jeg vil ikke lengre være en av dem. Den andre gjengen sitter med ryggen til, og ser ikke engang på meg.

I starten prøvde jeg å dra mine nærmeste med meg, men det har jeg gitt opp. Jeg har innsett at ingen kan hjelpe dem, før de selv innser at det er de selv som er nøkkelen.

Ensomheten er tung, men likevel verdt det. Livet er bedre, så får jeg håpe det sosiale kommer på sikt! Har heldigvis en mann som jeg har det veldig bra med, vi har klart å utvikle oss samme vei, istedenfor å vokse fra hverandre. Min beste venninne har også så vidt begynt å innse mye, så jeg gir henne litt mer tid før jeg kutter henne ut. Jeg håper hun klarer det! Hun kan få ett veldig bra liv, om hun klarer å fortsette å ta ansvar for eget liv, slik hun så vidt har begynt med nå. Hun må bare klare å gå fra samboeren sin også, han holder henne veldig tilbake (dette sier hun selv, men det er vanskelig å gå).

Anonymkode: b78e6...807

[AnonymBruker]

For en fantastisk lesning. Du har all grunn til å være veldig stolt av deg selv! Dette er veldig utfordrende og vanskelig, men så utrolig verdt det. Tror du bare må gi det tid. Det tar tid å begynne på nytt, men du verden for en spennende og givende begynnelse. 

Jeg lengter ikke tilbake til mine "gamle" vennskap. Det gjorde meg ikke noe godt. Så jeg gleder meg til fortsettelsen. 

Håper hun venninna di gjør det som er bra for henne. 

Anonymkode: 4c92f...049

[Derpia]

Må si at jeg kjenner meg igjen i det du skriver, etter å ha gått gjennom noe liknende. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg også igjen. Jeg slet med meg selv etter en vanskelig oppvekst, og var nok for egoistisk og usikker. La det ta tid, oppdag folk litt etter litt. Andre vil også oppdage deg. Beveg deg inn på nye arenaer, møt nye mennesker som ser hvem du er nå. Er det ikke godt å kjenne denne frigjøringen fra dårlig påvirkning fra en dysfunksjonell familie?

Anonymkode: 53aa4...839

[Mymlen]

Du skal være stolt av den gode forandringen du har gjort, veldig bra. Flere burde gjøre som deg. 

Jeg har vokst opp i et miljø med mange som var slik som du var før. Har ingen interesse av å skape en relasjon med dem, selv om de måtte være forandret. Allikevel ønsker jeg dem gode og nære vennskap med nye mennesker. De fleste av dem har flyttet til et annet fylke, kommet seg helt bort. Kunne dette vært noe for deg?