Aldri hatt kjæreste og begynner å bli redd for at det aldri vil skje..

[AnonymBruker]

Det er få unge menn på din alder, rundt tjue altså, som ønsker et fast forhold. Dessverre. De fleste vil bare pløye over flest mulig mens de kan og mens de enda er single og unge. Skrekken til menn (iflg innlegg jeg har lest her inne) er jo å havne i et fast, varig forhold så tidlig, og så se årene gå uten at man har fått "ligget fra seg" med så mange som mulig.

Du får se etter litt eldre menn da, kanskje det lykkes bedre? Og du, ikke ligg med menn etter første eller andre møte! Vent med det der, ikke la de utnytte deg. Det er kanskje sånn at det nesten lukter desperat av deg om du holder på sånn, og dette får menn lett ferten av og utnytter. VENT MED SEX. Er en mann seriøst interessert, er han villig til å vente. Og da rekker du også å kjenne etter om du faktisk er forelsket på ordentlig, eller om det bare var et blaff rett og slett fordi han virket interessert i DEG.

 

Anonymkode: aa663...32f

[AnonymBruker]

Blått skrev (4 timer siden):

Tja, jeg innså at det der sitter i hodet mitt. Så lenge jeg ikke er glad i meg selv, så er det ingen som ikke vil bli det heller. Jobben starter innenfra.

Helt uavhengig av om du har rett eller ikke, så er jeg for gammel til at det er noe poeng å legge inn noen innsats lenger. Det sies jeg med store bokstaver omtrent hver eneste dag at menn ikke vil ha damer på min alder. jeg er gammel, rynkete, stygg og utbrukt. Alle menn som har valgmuligheter vil ha en sexy dame på 20, resten av oss er trøstepremier. Og uansett så har jo alle menn på min alder barn, så jeg hadde aldri fått oppleve å være noens førsteprioritet. Jeg hadde kommet inn på 3-4-plass, eller kanskje enda lenger ned. Og da ser jeg ikke vitsen.

Jeg har for lengst akseptert at det var sånn livet mitt ble og lever egentlig helt fint med det, men når jeg begynner å tenke og gruble er det likevel en slags sorg. 

Anonymkode: e2a95...7b7

[Blått]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Helt uavhengig av om du har rett eller ikke, så er jeg for gammel til at det er noe poeng å legge inn noen innsats lenger. Det sies jeg med store bokstaver omtrent hver eneste dag at menn ikke vil ha damer på min alder. jeg er gammel, rynkete, stygg og utbrukt. Alle menn som har valgmuligheter vil ha en sexy dame på 20, resten av oss er trøstepremier. Og uansett så har jo alle menn på min alder barn, så jeg hadde aldri fått oppleve å være noens førsteprioritet. Jeg hadde kommet inn på 3-4-plass, eller kanskje enda lenger ned. Og da ser jeg ikke vitsen.

Jeg har for lengst akseptert at det var sånn livet mitt ble og lever egentlig helt fint med det, men når jeg begynner å tenke og gruble er det likevel en slags sorg. 

Anonymkode: e2a95...7b7

Ja. Jeg syns også det er vanskelig. Jeg aksepterer folk som sier at de ikke er interessert i meg, og de trenger jo faktisk ikke si noe mer enn det. Likevel så kommer det mye av ting med for gammel, for stygg, for dum. Jeg hadde aldri snakket sånn til noen og kan ikke forstå at disse tenker at det er greit. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.4.2025 den 17.42):

Det er få unge menn på din alder, rundt tjue altså, som ønsker et fast forhold. Dessverre. De fleste vil bare pløye over flest mulig mens de kan og mens de enda er single og unge.

Anonymkode: aa663...32f

Dette er jo bare noe de kjekkeste guttene får til dersom de vil, eller de med status (lokalkjent idrettsutøver f. eks.) og damene velger dem selv. Og kun apper fungerer heller ikke hvis en gutt ikke går ut med venner og møter folk.

Snakker av erfaring.

Garantert mange menn på den alderen som ønsker forhold, men de blir lett usynlige og swipet vekk på Tinder etc. De som hele tiden drar damer på byen er ikke flertallet.

Alle skjønner at utseendepresset er skyhøyt idag, men hvis flere jenter kunne senket litt på kravene og ikke krever at alle gutter skal se ut som en PH deltaker, ville det åpnet datingkulturen for flere. 
Jentene idag er mer opptatt av hvordan typen ser ut enn motsatt, er mitt inntrykk.

Anonymkode: e416c...ed2

[AnonymBruker]

Ts, er du overvektig?

Anonymkode: 0c2ff...374

[AnonymBruker]

Ungdomskrisen skrev (På 9.4.2025 den 1.41):

Hei! Beklager et langt innlegg men måtte få det ut. Vet det ble litt dramatisk, men tankene bare blåser i alle retninger og jeg måtte skrive til noen som ikke blir å gi det mest irriterende rådet jeg vet om: « det kommer når du minst venter det»

 

Jeg er en 20 år gammel kvinne som aldri har hatt kjæreste, noe jeg virkelig har drømt om så lenge jeg kan huske. Spesielt den typiske “teenage love” som alle snakker om. Jeg føler selv at jeg er en ganske intelligent, morsom, søt og omsorgsfull person, og jeg har så mye kjærlighet å gi!

 

Problemet er bare … jeg aner ikke hva jeg gjør galt. Jeg kan ikke engang huske sist jeg snakket med en fyr som faktisk var interessert i noe mer enn bare et ligg. Hver gang jeg får et lite håp, så ender det med at de bare er hyggelige fordi de håper å få ligge med meg igjen. Det gjør så vondt, for jeg ønsker meg noe ekte, ikke bare tilfeldige møter.

 

I fjor vinter møtte jeg en fyr som jeg ikke trodde var interessert, men det viste seg at han faktisk var det. Eller, det trodde jeg da. Vi møttes alltid bare ute på byen og pratet litt på Snap, og da jeg prøvde å spørre om vi kunne finne på noe annet, ble jeg bare ghostet. Jeg forsto vel at han bare ville én ting.

 

Og som om ikke det var nok: Mot slutten av sommeren finner jeg ut at bestevenninnen min har møtt ham bak ryggen min, og noen måneder senere blir de sammen. Jeg ble ikke sint på henne, for jeg kan jo ikke styre følelsene hans, hvis han likte henne bedre, så er det bare sånn det er. Men jeg valgte å kutte ut begge to, fordi det hele skjedde mens jeg fremdeles hadde kontakt med ham.

 

Etter det har jeg slitt skikkelig med tanken på at jeg kanskje aldri kommer til å få en kjæreste, eller møte noen som liker meg like mye tilbake. Jeg vet at jeg kanskje høres ut som en tenåring nå, men ærlig talt. Er det noe jeg burde gjøre annerledes?

 

Bør jeg være mer stille, ta mindre plass, bli tynnere? Jeg føler at det er så vanskelig, fordi datingkulturen i Norge virker som den nesten utelukkende handler om sex. Jeg blir ordentlig lei meg hver gang jeg møter noen, og det viser seg at det er det eneste de er ute etter.

 

Det som kanskje gjør aller mest vondt, er den gjennomtrengende følelsen av at ingen egentlig vil bli kjent med meg for den jeg er, det føles som om jeg aldri får den sjansen. Og samtidig virker det så lett for andre. Jeg drømmer jo ikke om noe stort eller uoppnåelig. Jeg ønsker meg bare de enkle, fine tingene i livet: å henge sammen med noen jeg er glad i, kunne gi gaver, dele favorittsangene våre, reise sammen, dra på konserter, skiturer, hytteturer, kino eller restaurantbesøk, gå turer, bade, ha lange samtaler gjennom natten, bli holdt rundt, få små overraskelser som en lapp med noen fine ord, et lite brev eller kanskje et bilde av oss han synes er fint … alt jeg egentlig vil, er bare å bli sett og verdsatt for den jeg er.

 

Jeg er så ufattelig lei av å ende opp med å ha sex med noen jeg egentlig ikke er glad i, bare fordi det er det eneste som virker å være på bordet. Venninnene mine synes jeg er litt teit, for jeg har jo “draget” på byen, men hva hjelper det, når det aldri er noe ekte? Jeg orker bare ikke mer, hvis det aldri skal bety noe.

 

Og så får man høre det samme, tomme rådet igjen og igjen: “Det kommer når du minst venter det.” Jeg er så dritt lei av å høre det. Helt ærlig.

 

Er det noen her som kjenner seg igjen? Eller som har noen råd til hvordan jeg kan snu dette? Jeg vil så gjerne tro at det finnes gutter der ute som faktisk vil ha noe ekte, men akkurat nå begynner håpet å svinne litt.

 

Setter så stor pris på alle svar!

Dette innlegget kunne jeg skrevet da jeg var 19!

Jeg trodde jeg aldri kom til å få meg kjæreste. Og jeg husker så godt jeg tenkte at jeg kunne blitt kjæreste med hvem som helst, så lenge den ville ha meg - om så den ville ha en annen enn den jeg egentlig var. 

 

Men, så brått en dag, så møtte jeg en gutt på universitetet. Det var fullt i kantina, så jeg spurte om det var ledig på hans bord. Vi kom i prat,  og det var som om vi hadde kjent hverandre hele livet.  

Det var så lett å prate sammen, vi var liksom bare på samme bølgelengde. 

Nå har vi vært sammen i over tjue år. Og det er fremdeles lett.

 

Så, kjærligheten traff meg da jeg som minst ventet det. 

Anonymkode: 9c20b...2ff

[AnonymBruker]

Jeg er 34 og aldri hatt noe forhold, er mann. Nei ikke har jeg ligget rundt heller. Det er jeg som burde være bekymret  ikke du som 20 åring. 

Anonymkode: d1850...2ed

[Mardina]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ts, er du overvektig?

Anonymkode: 0c2ff...374

Hva har det med saken å gjøre? 🙄