Lunkent forhold

[AnonymBruker]

Har vært sammen med kjæresten i snart to år, og har mer eller mindre kjent på en klump i magen hele veien fordi han er så lunken, har lite tid til meg, sier ikke han elsker meg (fordi han ikke bruker det begrepet, sier han), han sier han er glad i meg, men jeg føler ikke følelsen bak de ordene, han gir ikke komplimenter, vil ikke snakke om potensielt samboerskap, svarer alltid litt merkelig og avstengt når jeg deler følelser og tanker.. Men hver gang jeg tar det opp, sier han at han må øve på dette, fordi han ikke er vant til å vise følelser. Han sier han vil være sammen med meg og skape et liv sammen. Men ingenting endrer seg etter at jeg sier fra hvordan jeg har det i forholdet, og klumpen i magen min fortsetter å vokse. Er mentalt utslitt av hele greia. Tror nok jeg må vurdere å avslutte dette, iallefall åpne samtalen😔 Men nå har vi så masse reiseplaner ut over året, flybilletter og hotellrom til flere reiser er kjøpt, uten avbestillingsmuligheter. Om det blir slutt, går alt i vasken og pengene tapes. Skal jeg gi det hele mer tid, og se om dette løser seg meg litt mer tid? Og få unna reisene våre før jeg vurderer å avslutte? Jeg er veldig glad i han, og skulle ønske han kunne vise meg mer kjærlighet, ønske å gi meg mer tid, og ønske å ha samtaler som kan bygge oss sterkere, men det virker som han liker situasjonen som den er, som i praksis er et halvveis forhold hvor alt er litt lunkent. 

Anonymkode: 50f6c...61a

[Kvinnenavn]

Off.. føler med deg på denne. Dette er akkurat slik jeg ville beskrevet min egen kjæreste for noen år siden. Nå er vi samboere. Jeg var så forelsket og ville så gjerne tro han når han sa han ønsket å bli bedre på å komme nærmere og alt det der. For han sa jo at han ønsket det. Selv om jeg merket at handlingene hans ikke samsvarte helt med det.. 

Jeg pushet nok litt på underveis og uttrykte at jeg trengte fremtidsplaner og et liv sammen og om han var fornøyd med «selskapskjæreste», så ville jeg heller gå videre. Flere slike ting.. som fikk han til å reagere og bli mer delaktig. Vi planla etter noen år å flytte sammen og jeg følte meg mer trygg og fornøyd.

Lang historie kort -jeg hadde rett i min magefølelse om at han ikke var like investert som meg. Han flørtet med et par andre damer ved flere perioder de første to årene. Noe jeg aldri ville forestilt meg, for jeg trodde på at han bare trengte litt tid på å bli klar for større forpliktelser.

Jeg mener ikke det trenger å være samme årsak hos deg, men poenget er -Lytt til magefølelsen din. Den tar sjelden feil. Og om du ikke føler han er helt der, prat med han uten å lede han i den retningen du ønsker, men virkelig lytt til hva han selv egentlig sier. Ha kjærlighet nok for deg selv til å avslutte det, hvis du vet dere ikke ønsker det samme etter dette. Da vil du få det bedre med noen andre, selv om reiseplanene går i vasken