Hjelp til å formulere vanskelig melding til barnefar i Canada 🙏

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hadde droppet klagebrevet men sendt et brev der jeg ba far om. Å betale feks 1000 canadiske dollar i mnd til høyere utdanning.l inntil barnet er ferdig med utdannelsen. Det er vanlig i Canada at foreldre bidrar til universitetsutdanning, and inkludert skolepenger. Ring ambassaden og forsøk å finne fram til hva foreldre gjennomsnittlig betaler pr mnd når de har barn i høyere utdanning. Send kopi av brevet til besteforeldre, påpek at han ikke har bidratt, fortell hba barnet trenger penger til (universitetsutdannelse, førerkort, bil, depositum på leilighet, og hør om de kan hjelpe.) 

Anonymkode: 5dbbe...f4c

Ikke nødvendig å betale skolepenger i Norge.

Anonymkode: 2608e...c2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ikke nødvendig å betale skolepenger i Norge.

Anonymkode: 2608e...c2e

Ikke nødvendig, men veldig nyttig når man er i startgropen for å starte sitt eget liv med alt hva det innebærer av utgifter. 

Til TS: Jeg synes du får ufortjent mye tyn. 

Det jeg synes du skal gjøre er å skrive et ganske, edruelig og saklig brev uten snev av føleri eller anklager, men forklart at siden han nå har tatt initiativ til å melde seg på som en pappa som tar ansvar, så må han gjerne bidra til å lette oppstarten til din sønn/datter som nå skal stå på egne ben.

Som alenemor har du hatt knapt med midler til å bidra til å gi deres felles barn den drahjelpen ansvarlige foreldre gjerne gir sine barn i startfasen når de skal ut i studier, arbeidsliv og bolig/leiemarkedet osv. Da appellerer du kanskje til hans ansvarsfølelse uten å være anklagende. Og jeg synes absolutt han skylder deres felles barn og deg dette. 

Anonymkode: f798d...2ca

[minister-mio]

Det hørtes ut som en kjempegod idé å kontakte dette psykisk ustabile mennesket etter alle disse årene. Bare skriv "send me money, you batch!".

Ingenting kan gå feil her.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Nå orket jeg ikke å skrive alt som har skjedd, for det er komplisert  - men jeg prøvde første årene etter han flyttet, å få ham til å ta ansvar. Jeg hadde kontakt med både moren hans og ene broren, som prøvde alt de kunne også, men til slutt ga de opp.

Han kom stadig med nye unnskyldninger for hvorfor han ikke kunne bidra, men det som er sannheten dessverre - og som moren hans også mente - er at dette var hans egoistiske måte å "straffe" meg på, siden jeg var den som avsluttet forholdet. Jeg fikk flere ganger høre fra ham, når jeg spurte hvordan han kunne bare gi opp sitt eget barn på denne måten - at alt dette var min skyld, siden jeg "ga opp med ham"... 

Til slutt orket jeg ikke kjempe mer, og søkte heller om bidragsforskudd fra NAV. Så når jeg skrev at jeg aldri har bedt ham om noe - var det egentlig de påfølgende 17 årene jeg snakket om... Jeg trodde ikke jeg kom til å få negative kommentarer om meg som mor, om jeg unnlot å skrive om alt jeg prøvde de første årene - for det var uansett ikke dette innlegget mitt handlet om.

Siden han plutselig i fjor bestemte seg for å gi de pengene til barnet, tenkte jeg at han kanskje endelig har begynt å forandre seg litt, og innsett at han har oppført seg feil alle disse årene. Når han i tillegg kontaktet meg på Facebook nylig, så jeg på dette som en mulig åpning for å ta opp temaet om penger - men jeg er nok bare naiv som håper at han har forandret seg...

TS

Anonymkode: 8a334...290

Jeg skjønner ingenting. Mener du helt seriøst at han skal gi DEG penger? NÅ? Hvorfor? Du har jo fått bidragsforskudd for dette barnet - som til og med er voksent. 
At du har fått to barn til og har dårlig råd nå er vel ikke denne mannen sin feil?

Nei, du skal overhodet ikke ta kontakt med ham. Slett ikke. Det beste du kan håpe på er at han på et tidspunkt får en relasjon til barnet sitt. Ikke ødelegg for det.

Anonymkode: 79040...eb6