Hjelp til å formulere vanskelig melding til barnefar i Canada 🙏

[AnonymBruker]

Far til mitt eldste barn (som nå er 20 år) har så og si ikke vært involvert i barnets liv, siden han flyttet tilbake til Canada for 19 år siden. 

Han har aldri bidratt økonomisk hverken til meg eller barnet (Norge har ingen avtale med Canada om innkreving av barnebidrag), og eneste støtte jeg fikk av staten, var kr. 900 per mnd. i det som heter bidragsforskudd, til barnet fylte 18. Vi har aldri spurt ham om noe som helst ila disse 19 årene, og det eneste barnet hører fra ham, er en melding på bursdagen og på julaften. 

Det er ett unntak her, og det skjedde i fjor, da han plutselig kontaktet barnet om bankinfoen hens, for da skulle han plutselig føre over kr. 7000 til hen. 

Denne såkalte faren, har ingen andre barn, han har fast jobb i Canada som sikkerhetsvakt, og har kun seg selv å tenke på. 

Nå er jeg kommet dit at jeg har begynt å tenke over hvor mye han har "sluppet unna med" i alle disse årene, og jeg føler stadig mer på et sinne, og et behov for å endelig si hva jeg mener, og oppfordre ham til å gjøre opp for noe av alt jeg og barnet mitt har måttet ofre pga ham.... 

Jeg er alenemor og har fortsatt to barn som bor hjemme. Jeg sliter veldig økonomisk for tiden, og dette har nok forsterket disse tankene om å kontakte den som skylder meg mest her i livet 😏

Men han er ikke en enkel person å forholde seg til... Kort fortalt er han veldig umoden, psykisk ustabil, takler ikke kritikk, og er generelt en meget egoistisk og selvopptatt person... Så jeg sliter med hva jeg skal skrive til ham, for å ikke sette ham i forsvarsmodus med én gang...  Tror jeg kanskje heller må få ham til å føle at han er den bedre av oss, om han "trår til og hjelper en stakkars alenemor"... Eller noe sånt 😏

For øvrig så kontaktet han meg plutselig for noen mnd siden, for å kommentere et bilde han så av meg på Facebook... Han skrev at jeg hadde bare blitt enda vakrere, og det føltes som at han "flørtet" med meg i meldingene. Jeg ble mildt sagt rasende over hvor lite skam han eier, som føler det er greit for ham å sende sånne meldinger til meg, når han faktisk har forsømt barnet vårt hele hens liv, og aldri spurt meg om det er noe han kan bidra med...ikke én eneste gang. Jeg sa derimot ikke noe av dette, men svarte bare kort og knapt på det han skrev. 

Mulig han fortsatt har følelser for meg, som kanskje kan være til hjelp med å "nå gjennom til ham"... men,  jeg tviler egentlig... 🤷‍♀️

Så.... Er det noen som har forslag til hva jeg kan skrive? ❤️ 

Eller bør jeg bare droppe hele greia? 🫤

Anonymkode: 8a334...290

[AnonymBruker]

Ville han ha barnet? Var det planlagt? De to spørsmålene har 100% å si her 

Anonymkode: 5f725...22d

[AnonymBruker]

Jeg ville droppet det.

Anonymkode: 53baf...424

[AnonymBruker]

Du har tydeligvis ikke tatt så gode valg her i livet når du har valgt å bli alene med 3 barn, å du kan ikke la din bitterhet gå utover andre. 

Kjipt at han ikke har bidratt, men har du bedt han om å bidra? 

Anonymkode: 4974f...099

[AnonymBruker]

Han har ikke bidratt i 18 år. Hva får deg til å tro at han plutselig skal endre seg nå? Behold selvrespekten og spar deg for dette. Vær glad han selv tok initiativ til å sende over 7000kr, kanskje han etter hvert vil gjøre det , men når han SELV vil og ikke på kommando.

 

du har klart det fint i alle disse årene, en lunken 1000 lapp vil ikke gjøre deg rikere. 

Anonymkode: e908a...dc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du har tydeligvis ikke tatt så gode valg her i livet når du har valgt å bli alene med 3 barn, å du kan ikke la din bitterhet gå utover andre. 

Kjipt at han ikke har bidratt, men har du bedt han om å bidra? 

Anonymkode: 4974f...099

Unnskyld meg? Hvem ønsker å bli alene med 3 barn. Kan man styre sin skjebne ??!!! Hvis ja hadde alle levd fantastiske liv. For et følelsesløst og empatiløst svar. Skjerp deg. Dama sliter nok fra før. 

Anonymkode: e908a...dc4

[AnonymBruker]

Hadde aldri tatt kontakt med en fyr jeg ikke har møtt på 19 år. 
Sønnen er nå voksen, øyeblikket har passert. For lenge siden 

Anonymkode: 78da9...373

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Unnskyld meg? Hvem ønsker å bli alene med 3 barn. Kan man styre sin skjebne ??!!! Hvis ja hadde alle levd fantastiske liv. For et følelsesløst og empatiløst svar. Skjerp deg. Dama sliter nok fra før. 

Anonymkode: e908a...dc4

Sannheten kan være vond...

Anonymkode: 4974f...099

[GlitrendeSjokolade]

Jeg skjønner ikke hvordan noen kan stikke av fra sitt eget barn og ikke gidde å ha kontakt med barnet. Hvordan er det mulig?

Nei du bør ikke kontakte han for pengene. Det bør du droppe. Ville du hatt kontakt med han for å ha kontakt, så hadde jeg sagt «ja ta kontakt», men ikke for penger. 

Jeg tenker at sønnen som er 20 år og voksen kan ta kontakt med faren sin hvis han vil. Eller faren ta kontakt med sønnen.

Du skulle heller tatt kontakt med han når barnet var liten. 

Endret 8. april av GlitrendeSjokolade

[AnonymBruker]

Dropp det, sønnen er jo voksen nå

Anonymkode: 0c167...bc6

[AnonymBruker]

Jeg hadde blokkert han på fb. 

Anonymkode: 59860...b70

[AnonymBruker]

Dårlig gjort mot barnet at du ikke har gjort alt i din makt for å få faren til å bidra økonomisk under oppveksten. Nå er det for sent. 

Anonymkode: 5b152...641

[AnonymBruker]

Hadde droppa det. Håper du gjorde litt bedre valg av far/fedre til de to andre barna dine.

Anonymkode: 1b235...d9b

[ivfmamma78]

Tenker som flere her at toget har gått. Barnet er voksen nå, og du skulle ha gjort dette rett etter han flyttet. 

Skjønner du sliter økonomisk, men tror ikke løsningen er å prøve å få penger ut ha en som aldri tidligere har bidratt. 

 

[AnonymBruker]

Jeg ble skilt ,og far til barna stakk og var borte i 17 år . Fikk beskjed i etterkant at jeg fikk som fortjent. 
Jeg har aldri gitt han inn og lest han teksten i ettertid pga det ville aldri kommet noe fornuftig ut av det. Han ville aldri forstå heller.
Jeg konsentrerte meg om barn , jobb og livet ellers. 
Barnefar sliter med å bli akseptert av de voksne barna nå i ettertid , og karma har meldt seg på i form av en dårlig helse , en streng kone og litt forskjellig som går han i mot.  
La det ligge, og sperr alle plattformer der han kan nå deg.  
Det morer han sikkert hvis han oppdager at han påvirker deg ved å ta kontakt nå i ettertid. 
La han få føle at han ikke betyr en dritt i livet ditt 

Anonymkode: 6e91a...7af

[AnonymBruker]

Dette kan du bare droppe.

Det lager null mening at denne mannen skal gi deg penger nå. Barnet deres er jo voksen, og at du nå sliter med å forsørge barna du har fått med andre menn er ikke hans problem.

Her er det bare å ligge unna, og krysse fingrene for at han ikke testamenterer pengene sine til Undulatforeningen eller lignende.

Anonymkode: 9157a...758

[AnonymBruker]

GlitrendeSjokolade skrev (7 timer siden):

Jeg skjønner ikke hvordan noen kan stikke av fra sitt eget barn og ikke gidde å ha kontakt med barnet. Hvordan er det mulig?

Nei du bør ikke kontakte han for pengene. Det bør du droppe. Ville du hatt kontakt med han for å ha kontakt, så hadde jeg sagt «ja ta kontakt», men ikke for penger. 

Jeg tenker at sønnen som er 20 år og voksen kan ta kontakt med faren sin hvis han vil. Eller faren ta kontakt med sønnen.

Du skulle heller tatt kontakt med han når barnet var liten. 

Ikke helt uvanlig for menn dette. Faren min stakk av fra tre barn i ti år, til han plutselig flyttet tilbake og krevde å ha kontakt igjen. Frekkheten har ingen grenser.

Jeg ville droppet hele greia, ts. Gutten er voksen og tar selv kontakt om han vil. Forstår absolutt at det er bittert for deg, men en sånn mann vil nok ikke gjøre situasjonen bedre med sitt svar.

Anonymkode: f1fa3...edd

[AnonymBruker]

Jeg tenker at toget har gått for denne henvendelsen. 

Gutten din er voksen og har nå valget om han ønsker å prøve å skaffe en relasjon med far eller ikke. Det er feil tidspunkt å skulle begynne en diskusjon med denne faren om penger. 

Anonymkode: f11a8...80f

[AnonymBruker]

Nei, herregud. Dette toget er gått for lenge siden, kom deg videre. 

Anonymkode: b3d56...d66

[AnonymBruker]

I stedet for å lene deg på andre om å fikse ditt rot, så må du rydde selv. Dårlig råd? Bor alle barna hjemme? Kan de skaffe seg en liten jobb? Han på 20 bør i alle fall betale litt for seg. Har du muligheten til å øke egen inntekt eller redusere utgiftene?

Anonymkode: 398c9...210