Gå til innhold

Tenker stadig på flørten :/


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Ja, jeg har meg selv å takke og så videre… Jeg har vært så dum og jeg skulle så absolutt vært denne relasjonen foruten :( Og det er jeg for så vidt nå, og selvom all fornuftig trumfer alt annet så kan jeg ikke noe for det savnet og lengselen etter fyren likevel. Kunne jeg ikke bare godtatt realitetene og fokusert på alle "røde flaggene"? Istedet tenker jeg på han mer enn jeg ønsker. 
 

Konteksten er at jeg er gift, har flere barn og vært relativt dødt ekteskapelig sett. Vi har vært foreldre de siste årene og thats it. Så møtte jeg via jobben en fyr som "alle" bare elsker. Han er en som hele bygda liker (og kjenner til grunnet yrket) og mange vil ha litt av han. Mao: han sjarmerer tydeligvis folk flest i senk med sin godhet og utstråling. Jeg er nokså nyinnflyttet og kjente ikke fyren så godt, men har jobbet noe sammen. 
Vi fant tonen med en gang og jeg tenkte vel at dette kunne bli en ny venn av oss. Så begynte han å skrive meldinger til meg, først vennskapelig og høflig, men så ble det litt mer flørtete og allerede der burde jeg/vi bare stoppe momentant!! Men nei da, det fortsatte og utviklet seg til en forelskelse. Vi har ikke hatt sex/kysset, men tekstet ting vi overhode ikke skal gjøre når begge er i et annet partnerskap. Han er visstnok på vei ut av sitt ekteskap sier han, men jeg er overhode ikke "der" i det hele tatt. Jeg har prøvd å bremse innholdet i relasjonen til en vennskapelig tone, men han sa at han ikke var ute etter vennskap (venner har han nok av sa han), han ville ha meg. Og jeg svarte da at jeg elsker mannen min og kan ikke "hoppe i dette med deg", og at jeg kunne ha kontakt men kun i form av vennskap. Vennskap var ikke han interessert i så da bestemte vi oss for at da har ikke vi to noe mer å si til hverandre eller noe mer grunnlag å utvikle relasjonen videre på. Det endte med at vi begge gråt og sa ha det "for godt", dette er tre uker siden nå. 
 

Jeg vet at det riktige var å gjøre det sånn, og vi har ikke hatt noe kontakt og jeg er glad vi avsluttet før vi krysset utilgivelige grenser. Og uansett hvor idiotisk jeg syns han har vært nå når jeg klarer å tenke enda mer rasjonelt, fått han litt på avstand, for han håpte jo tross alt på at jeg skulle forlate mannen og bryte opp tryggheten og stabiliteten for de tre barna våre ved at mamma og pappa skilte seg, til fordel for en ny fyr, og han spurte om jeg ikke kunne komme på besøk og i tillegg overnatte fordi kona hans var på jobbreise: han prøvde seg på at jeg stadig flyttet grensene mine som jeg hele tiden sa nei til og holdt fast ved! Og selvom han ofte nevnte at han ikke ville ødelegge en familie, så var det jo akkurat det han prøvde på egentlig når han hele tiden insjet både på å møtes, overnatting og fysisk kontakt: som jeg sa nei til selvsagt. 
 

Så hvorfor i søren tenker jeg stadig på fyren, han som indirekte håpte på å "vinne meg", få meg over på sin side hvilket hadde betydd at det splittet en familie som fungerte greit, tross at alle ekteskap har sine opp og nedturer? Nå har vi hatt en skikkelig nedgangsperiode og da er det lett å bli svak og blind av sånne karismatiske personer som han duden. Heldigvis går det bedre på hjemmebane nå for øvrig🩷🩷🩷🩷Men jeg fatter ikke hvorfor jeg ikke bare kan glemme hele fyren.. jeg/vi ble forelsket i hverandre, men kontakten stoppet heldigvis fort når han ettehvert ble pushy ang nærhet osv og vi fikk tatt "praten". Skulle jo trudd at jeg bare var glad til at han ikke er en del av livet mitt nå, når det gikk opp for meg skikkelig og jeg kom ut av den verste forelskelsesbobla/rusen hva han egentlig hadde sett for seg. Jeg tenker "hele tiden" på hvordan han egentlig har det, siste jeg så av han var at han grein da jeg gikk.. Kjenner jeg har så lyst å sende melding å spørre hvordan det går og finne ut hvordan han har det. Samtidig er jeg nok ikke sterk nok til å tåle det hvis han skriver at han savner meg og tenker på meg hele tiden osv. Det vil være en utrolig dum ide å skulle sende han melding nå, så det kommer jeg ikke til å gjøre, men rusen og trangen i meg er så sterk. Dere andre som har opplevd lignende: hvordan gikk det og hva funket bra for dere når det galdt å komme seg videre, vekk fra denne andre? Please snakk enda mer fornuft i meg, for tankene mine dominerer mye av tiden :( 

Anonymkode: cc076...74e

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Det er jo bare tre uker siden. Ikke rart du tenker på han fremdeles. Gi det et år med avstand så hjelper det. Det er noe med å se alle årstidene gå forbi og se at det går uten. Selv om det aldri egentlig fikk utvikle seg. Det er jo nesten det som er verdt. Ideen om det som kunne vært. 

Anonymkode: d769a...410

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Men fortsett sånn, ikke ta kontakt, du har gjort det riktige. 

Anonymkode: d769a...410

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg har hatt en liknende episode med en mann, skremmende lik faktisk. Du er flink, ta deg tid til å sørge, men bestem deg nå at han ikke skal oppta all av din tid. Etterhvert vil dette gå over. Kontakter du han nå, risikerer du ekteskapet ditt, det er helt avgjørende for deg å ikke ha kontakt med han. 
jeg hadde en liknende relasjon, vi gikk heller ikke fysisk over streken, men laaaangt over streken på meldinger. Vi var vel ikke forelska, men hadde crush og begge likte vel oppmerksomheten og begjæret. Etter denne opplevelsen brukte jeg denne nye energien til å skikkelig blåse liv i mitt eget forhold og vi har det bedre enn noen gang. 
jeg og han meldingsfyren har fortsatt sporadisk vennskapelig kontakt, men det tok lang tid og jeg trengte avstand. På mange måter hadde det vært lettere å ikke ha kontakt med han en periode for å komme skikkelig over greia. 
Gjør noe fint for deg selv ts, ta en veninne tur og sats på å gi ekteskapet ditt litt glød. Du har valgt mannen din og du vet jo at du har begjæret i deg så kjør på! 

Anonymkode: 40379...cb9

  • Liker 1
  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det er jo bare tre uker siden. Ikke rart du tenker på han fremdeles. Gi det et år med avstand så hjelper det. Det er noe med å se alle årstidene gå forbi og se at det går uten. Selv om det aldri egentlig fikk utvikle seg. Det er jo nesten det som er verdt. Ideen om det som kunne vært. 

Anonymkode: d769a...410

Ja, tre uker er kanskje ikke så lang tid, bare jeg som vil bli ferdig med saken fortest mulig😌

Det er akkurat det, ideen og romantiseringen av hva som kunne vært, nysgjerrigheten. Nå sitter jeg igjen bare med "glansbildet" av han og det er den versjonen jeg ble forelsket i. Jeg ble sånn sett forelsket i bare 1/4 av han. For det er fortsatt en ganske stor del av han som jeg ikke kjenner til, mesteparten av bekjentskapet gikk tross alt over telefonsamtaler og tekstmeldinger. Og det begrenser seg da hvor godt kjent man virkelig blir i det store og hele….

 

Anonymkode: cc076...74e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg har hatt en liknende episode med en mann, skremmende lik faktisk. Du er flink, ta deg tid til å sørge, men bestem deg nå at han ikke skal oppta all av din tid. Etterhvert vil dette gå over. Kontakter du han nå, risikerer du ekteskapet ditt, det er helt avgjørende for deg å ikke ha kontakt med han. 
jeg hadde en liknende relasjon, vi gikk heller ikke fysisk over streken, men laaaangt over streken på meldinger. Vi var vel ikke forelska, men hadde crush og begge likte vel oppmerksomheten og begjæret. Etter denne opplevelsen brukte jeg denne nye energien til å skikkelig blåse liv i mitt eget forhold og vi har det bedre enn noen gang. 
jeg og han meldingsfyren har fortsatt sporadisk vennskapelig kontakt, men det tok lang tid og jeg trengte avstand. På mange måter hadde det vært lettere å ikke ha kontakt med han en periode for å komme skikkelig over greia. 
Gjør noe fint for deg selv ts, ta en veninne tur og sats på å gi ekteskapet ditt litt glød. Du har valgt mannen din og du vet jo at du har begjæret i deg så kjør på! 

Anonymkode: 40379...cb9

Oi, interessant. Mon tro om dette er samme fyr😅Nei, hva er oddsen for det, det skulle godt gjøres🙈Jeg mistenker at han er en som har kontakter med flere på si, eller iallefall ikke er redd for å by litt ekstra på seg selv her og der, selvom han er gift. Han har en ganske så flørtende humor og personlighet ut fra hva jeg har observert sånn generelt sett. 
 

Men ja, du har så rett, jeg skal absolutt ikke kontakte han, jeg skal holde meg unna samme hvor fristende det er å ta opp kontakten igjen. Men det ville vært for farlig, det er det ikke verdt, for det hadde helt klart vært å leke med ilden. Og sikkert blitt kraftig brent også til slutt. 
 

Hvordan kjenner du din "flørt"? Og møtes dere i hverdagen? 

Anonymkode: cc076...74e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Oi, interessant. Mon tro om dette er samme fyr😅Nei, hva er oddsen for det, det skulle godt gjøres🙈Jeg mistenker at han er en som har kontakter med flere på si, eller iallefall ikke er redd for å by litt ekstra på seg selv her og der, selvom han er gift. Han har en ganske så flørtende humor og personlighet ut fra hva jeg har observert sånn generelt sett. 
 

Men ja, du har så rett, jeg skal absolutt ikke kontakte han, jeg skal holde meg unna samme hvor fristende det er å ta opp kontakten igjen. Men det ville vært for farlig, det er det ikke verdt, for det hadde helt klart vært å leke med ilden. Og sikkert blitt kraftig brent også til slutt. 
 

Hvordan kjenner du din "flørt"? Og møtes dere i hverdagen? 

Anonymkode: cc076...74e

Hahaha oi! Kanskje det er samme mann, bor du i midt Norge? 
vi kjente hverandre fra før, ikke nære venner men definitivt bekjent er. Vi har alltid hatt en god tone, men det får jeg fort med mennesker. Det begynte egentlig med at det ble mer og mer kontakt på sosiale medier, spesielt snap. Så begynte han plutselig å bli flørtete, husker at jeg vurderte der og da å slette han fra snap, men ble nyskjerrig. Så balla det på seg og Vipps holdt vi på sånn lenge. Men aldri noe fysisk. Jeg er ganske sikker på at han holder på slik med flere…


jeg avslutta det hele for noen uker siden, der ble nesten en rus å få meldinger av han. Han var enig i å avslutte, men håpa vi kunne vær venner. Møtte han fysisk i forrige uke tilfeldig, det var veldig koselig, vi ga hverandre en god klem og prata bare om hverdagslige ting. Jeg unngår helt å svare på snap eller sende han snap nå, selv hverdagslige ting. Det er best sånn. 
 

jeg sier det igjen jeg ts. Prøv å bruk dette begjæret til å vekke romantiske følelser hos partneren din. Det har jeg gjort med stort hell:) 

Anonymkode: 40379...cb9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hahaha oi! Kanskje det er samme mann, bor du i midt Norge? 
vi kjente hverandre fra før, ikke nære venner men definitivt bekjent er. Vi har alltid hatt en god tone, men det får jeg fort med mennesker. Det begynte egentlig med at det ble mer og mer kontakt på sosiale medier, spesielt snap. Så begynte han plutselig å bli flørtete, husker at jeg vurderte der og da å slette han fra snap, men ble nyskjerrig. Så balla det på seg og Vipps holdt vi på sånn lenge. Men aldri noe fysisk. Jeg er ganske sikker på at han holder på slik med flere…


jeg avslutta det hele for noen uker siden, der ble nesten en rus å få meldinger av han. Han var enig i å avslutte, men håpa vi kunne vær venner. Møtte han fysisk i forrige uke tilfeldig, det var veldig koselig, vi ga hverandre en god klem og prata bare om hverdagslige ting. Jeg unngår helt å svare på snap eller sende han snap nå, selv hverdagslige ting. Det er best sånn. 
 

jeg sier det igjen jeg ts. Prøv å bruk dette begjæret til å vekke romantiske følelser hos partneren din. Det har jeg gjort med stort hell:) 

Anonymkode: 40379...cb9

Hehe, okei, da er det ikke samme fyr, bor i Agder ;) Kunne vært :)  Ja, kjenner til den der å bli nysgjerrig... og det kan tydeligvis bli ganske så "farlig"... Det er ikke så godt når man merker at nå har det gått litt for langt, og da er det eneste riktige å gjøre å avslutte den type kontakt, men det gjør det ikke noe enkelt av den grunn. Ofte nå for tiden klarer jeg å tenke på han med litt avsky, fordi han var egoistisk og prøvde å splitte opp familien og var villig til at jeg skulle "ofre" familien og "idyllen" til ungene, for å bli hos han. Og det gjør meg litt sår og lei meg også, at han hadde sånne motiv, eller fikk iallefall det etterhvert. Han sier at jeg ga han signal om at det stod dårligere til i ekteskapet mitt enn det gjorde, men jeg var jo hele tiden klar og tydelig på ingen fysisk kontakt (som han likevel prøvde å pushe) og at jeg aldri kommer til å bryte opp et ekteskap med mindre det skulle skje noe superalvorlig, jeg bryter ikke opp pga en forelskelse sa jeg. 

Det er en slags rus ja, og rus er som kjent ikke bra for noen. Jeg får også ofte en god tone med folk, så jeg la ikke noe mer i dette enn kun nettopp det i starten. 
Har han sagt at han ønsker deg og vil at det skal bli dere to? Eller har han holdt den biten litt mer utenfor? Sikkert veldig lurt å avslutte ja når man allerede har partner....

Det er et supert tips, og det er litt av det som jeg har prøvd på nå disse ukene ❤️ Og det er som du er inne på, forelskelsen vekkes til live igjen og jeg kjenner at jeg virkelig vil ha mannen min og skremmes ved tanken på om "oss" ikke var mer 😕 Så om ikke annet har denne hendelsen iallefall vekket til live ekteskapet mitt og jeg har brukt tiden og energien og begjæret på oss istedet for den flørten. 

Anonymkode: cc076...74e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Nei mellom oss var det aldri snakk om at vi skulle bli sammen. Men vi ble enige om at det var greit å avslutte relasjonen før ting ble for alvorlig og familiene kunne bli ødelagt. Dette var vi veldig enige i. Han holder garantert på med dette med andre nå, det går helt fint for min del. Jeg kan kun stå for mine egne handlinger. Vil anbefale deg å forsøke å ikke tenke for mye på han. Hvis du ender opp med å kverne om han over og over igjen, forsøk noen strategier for å ikke tenk på han. 

Anonymkode: 40379...cb9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei mellom oss var det aldri snakk om at vi skulle bli sammen. Men vi ble enige om at det var greit å avslutte relasjonen før ting ble for alvorlig og familiene kunne bli ødelagt. Dette var vi veldig enige i. Han holder garantert på med dette med andre nå, det går helt fint for min del. Jeg kan kun stå for mine egne handlinger. Vil anbefale deg å forsøke å ikke tenke for mye på han. Hvis du ender opp med å kverne om han over og over igjen, forsøk noen strategier for å ikke tenk på han. 

Anonymkode: 40379...cb9

 

jaa, alltid greit å avslutte før det går utover familieforhold 😕 Kjenner virkelig på at jeg skulle gjerne hatt dette ugjort, for det gnager på samvittigheten samtidig som at jeg savner og lengter etter kontakten og relasjonen, det er så tveegget sverd dette. Hvordan kan man lengte etter noen man egentlig ikke kjenner? Og ikke er han særlig "pen" heller sånn sett, ikke en jeg hadde snudd meg etter på gata akkurat. Men det er den utsrålinga, karismaen og humørfylte personligheten som gjør fyren så avhengighetsskapende 😕 Og at vi fant en tone som klaffet momentant... Men, jeg har jo alt jeg trenger og drømmer om i mannen min, og jeg foretrekker heller trygt og komfortabelt og stabilt fremfor noe annet.  Jeg er bare så frustrert over at han andre skal få så mye av min "tid" og tankevirksomhet.... Det er så uheldig... Jeg forsøker å ikke kverne, men det er lett for å kverne for seg selv når man ikke har noen å dele det med 😂Men prøver så godt jeg kan å ikke bli altfor besatt av dette, for det er nesten det jeg føler, at jeg har blitt litt besatt av vedkommende. 
 

Anonymkode: cc076...74e

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

jaa, alltid greit å avslutte før det går utover familieforhold 😕 Kjenner virkelig på at jeg skulle gjerne hatt dette ugjort, for det gnager på samvittigheten samtidig som at jeg savner og lengter etter kontakten og relasjonen, det er så tveegget sverd dette. Hvordan kan man lengte etter noen man egentlig ikke kjenner? Og ikke er han særlig "pen" heller sånn sett, ikke en jeg hadde snudd meg etter på gata akkurat. Men det er den utsrålinga, karismaen og humørfylte personligheten som gjør fyren så avhengighetsskapende 😕 Og at vi fant en tone som klaffet momentant... Men, jeg har jo alt jeg trenger og drømmer om i mannen min, og jeg foretrekker heller trygt og komfortabelt og stabilt fremfor noe annet.  Jeg er bare så frustrert over at han andre skal få så mye av min "tid" og tankevirksomhet.... Det er så uheldig... Jeg forsøker å ikke kverne, men det er lett for å kverne for seg selv når man ikke har noen å dele det med 😂Men prøver så godt jeg kan å ikke bli altfor besatt av dette, for det er nesten det jeg føler, at jeg har blitt litt besatt av vedkommende. 
 

Anonymkode: cc076...74e

Det er din illusjon av han som du lengter etter. Han var vel litt spennende og annerledes i forhold til det du var vant til. Et friskt pust. Du har et bilde av han i hodet ditt. Det kan godt være du hadde blitt skuffet om du hadde valgt han. Det vet du ikke. Du vet hva du har, og har tatt et valg i forhold til det. Da må du stå i det, og stå for det. Grenser er viktig. 

Anonymkode: e52bd...160

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det går seg til. Det tar bare litt tid. Jeg gikk på en smell i form av en crush på en kollega, men jeg vet hvor jeg hører hjemme, og det høres det ut som du også gjør. Jeg er fortsatt tiltrukket av kollegaen min, men jeg har bevisst fokusert på det som er bra i mitt eget forhold og det jeg setter pris på med partneren min. Det hjelper.

Anonymkode: b16f0...ca4

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

God beskrivelse av forhold mellom elskere her, kjenner meg godt igjen: i et forhold mellom to elskere, eller i "bobla" deres, så finnes det ingen kjipe ting, ingen støvsuging, ingen små irritasjoner over den andre, knapt nok tomme vinflasker, kun rus og glede. Det er lett å glemme når man sammenligner med full vasketøydunk og alt rotet hjemme. :) 

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
carlberner1 skrev (5 timer siden):

God beskrivelse av forhold mellom elskere her, kjenner meg godt igjen: i et forhold mellom to elskere, eller i "bobla" deres, så finnes det ingen kjipe ting, ingen støvsuging, ingen små irritasjoner over den andre, knapt nok tomme vinflasker, kun rus og glede. Det er lett å glemme når man sammenligner med full vasketøydunk og alt rotet hjemme. :) 

Godt beskrevet, det er en flukt fra virkeligheten. 

Anonymkode: 40379...cb9

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Godt beskrevet, det er en flukt fra virkeligheten. 

Anonymkode: 40379...cb9

Korrekt! Jeg har i korte øyeblikk av realisme innsett det samme :) Men du godeste for en rus..

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Hvordan går det med tankene dine Ts, har denne uka vært lettere? 

Anonymkode: 40379...cb9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hvordan går det med tankene dine Ts, har denne uka vært lettere? 

Anonymkode: 40379...cb9

Hei og takk for omtanken og omsorg💕

Jeg syns det veksler veldig, varier mye ila dagen. Kjenner at dette likevel er veldig altoppslukende, gleder meg til å få dette enda mer på avstand så jeg kan bli mer meg selv igjen. 
Så kjenner jeg på en del dårlig samvittighet overfor mannen min, jeg kommer ikke til å si noe til han for det tror jeg ødelegger mer enn det gjør nytte. Og selvom det kan tilgis så vil det alltid sannsynligvis være en utrygghet der som ligger i bakhodet. Den informasjonen ville kun forverret forholdet vårt, unødig, for dette er ikke noe som kommer til å gjenta seg på noen som helst måte. Og vi gikk ikke så langt at ekteskapet er "ødelagt". Og så kjenner jeg vel litt på følelsen av å kanskje ha "villedet" flørten ved å være med på "leken" og gitt han signal om at jeg ønsket noe mer som han sa, samtidig som jeg også har vært tydelig på hvor jeg hører hjemme, trodde jeg😔😔Så jeg har litt dårlig samvittighet overfor flørten også, for at jeg har gitt han falske forhåpninger. 
 

Jeg har så lyst å snakke med han, beklage og alt det der. Men det er "farlig" å ta kontakt igjen nå. Og sånn jeg ser det, er det noen jeg skal beklage overfor så er det jo mannen min🥹🥹

Med tiden håper jeg at dette går seg til og over, men nå er det fortsatt sånn at jeg går rundt med en klump i halsen og magen… 

Anonymkode: cc076...74e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør heller omstille deg og legge all den energien du bruker på flørten, og putte den inn i ekteskapet heller. Det er mannen din som fortjener den energien, og ikke et luftslott sett gjennom rosa briller. Tenk så mye bedre ekteskapet ditt kan bli da!

Anonymkode: 96781...b66

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...