Hva skulle til for at dere var klare for barn nr 2?

[AnonymBruker]

Dere som planla eller nå er i vurderingsfasen for å få barn nr 2, hva skulle til/måtte på plass før dere var enige om at nå går vi inn for å prøve å bli gravide igjen? 
(Da altså utelukket uplanlagte graviditeter)

Anonymkode: 2a79c...133

[AnonymBruker]

At syklusen med eggløsning skulle komme tilbake. Egentlig så hadde i hvert fall jeg tenkt at jeg ønsket at nr. 2 ble født når den eldste var 3-4 år. Det var fordi den eldste da ville være mer selvstendig, bittelitt mer rettet utover og mindre avhengig av oss og at vi ville ha muligheten til ha litt mer ro i babytiden med begge. Men så tok det flere år å få første barn. Så da håpet vi bare at jeg skulle bli gravid med nr. to så fort som mulig. Jeg ble, litt overraskende siden vi hadde fertilitetsproblemer, gravid igjen da den eldste var 11 mnd., og vi følte oss veldig klare da. 

Anonymkode: 2a7a7...ff3

[AnonymBruker]

Jeg trengte samtaler på sykehuset for å kunne starte prosessen med å tenke tanken på et barn til. Det er gått 5 år siden forrige, og nå er vi igang med prøvingen. 

Anonymkode: 78163...b32

[AnonymBruker]

Det jeg lurte på var med tanken på dynamikken hjemme med deg og partneren , innarbeidede rutiner, hvor mye første barn krevde. Tenkte dere mye på at alt måtte være «på stell» først?

Ts

Anonymkode: 2a79c...133

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det jeg lurte på var med tanken på dynamikken hjemme med deg og partneren , innarbeidede rutiner, hvor mye første barn krevde. Tenkte dere mye på at alt måtte være «på stell» først?

Ts

Anonymkode: 2a79c...133

20 mnd mellom de to eldste. Dynamikken var god, og eldste krevde lite. Sov og var fornøyd. Nummer to var veldig utilpass og gråt i ett år, der holdt vi begge på å gå på en smell. Det gikk seg til, men det hadde aldri blitt to tette om nummer to hadde kommet som nummer en.  Og ja, der kom en nummer tre etter fire nye år. 🙂

Anonymkode: 84148...a89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det jeg lurte på var med tanken på dynamikken hjemme med deg og partneren , innarbeidede rutiner, hvor mye første barn krevde. Tenkte dere mye på at alt måtte være «på stell» først?

Ts

Anonymkode: 2a79c...133

Nei. Hvorfor skulle alt være på stell for å få nr 2? 

Både da vi gikk for nr 2 og nr3 så tenkte det vi at det var likegreit å bare kjøre på nå, når vi likevel ikke sov. At det ville være verre å starte på nytt. 

Har ikke angret én dag. 

Nr 2 hadde kolikk, det var tøft, men hindret oss ikke i å tenke på nr 3, vi hadde jo klart kolikk én gang, da skulle vi jo klare det én gang til. 

(De er ikke så veldig tette altså, er 5 år mellom nr 1 og nr 3)

Anonymkode: ec545...db0

[AnonymBruker]

Begge (kanskje særlig jeg) hadde kommet ordentlig i gang med jobben igjen og vi hadde fått kveldene litt tilbake, første har hatt en del trøbbel med å sovne. Følte alt ble lettere da eldste ble to år, ferdig med amming og bleier og kunne fint gå et stykke selv. Klarte litt mer selv også, måtte ikke overvåkes lenger. Følte vi var inne i en god rytme i hverdagen med rutiner.

Ble tre år mellom. Det ble jo kaotisk igjen da vi fikk andremann, men var glad eldste klarte mye selv og til og med kunne hjelpe til litt med helt enkle ting. 

Anonymkode: 9b467...cb9

[AnonymBruker]

Vi begynte å prøve nummer to da eldste var fire uker, tror jeg. Ble gravid igjen da eldste var fire måneder. Ante jo ikke hva vi gikk til, men det passet bra med livet ellers å få to tette. Det ble intenst, men veldig bra.

Anonymkode: 5e786...5c7

[AnonymBruker]

For oss var det viktig å finne en balanse i hvem som kan gjøre hva av husarbeid, vende første barnet til at faren tar de fleste rutinene med barnet så det ikke blir voldsom overgang når nyfødt kommer. Prøvde å få et godt system på diverse som klesvasken ( stappe det i kurver i skap) passe på at barne klærne som er rene bare kan hives i en kurv for hver unge. Prøvde å endre en del systemer hjemme slik at de er enkle å forholde seg til i en travel hverdag. Passe på at det som huset trengte av fiks var ferdig før nestemann. Nå venter vi spent på barnet som kommer i høst 😊 

Anonymkode: e387c...9fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.4.2025 den 22.31):

20 mnd mellom de to eldste. Dynamikken var god, og eldste krevde lite. Sov og var fornøyd. Nummer to var veldig utilpass og gråt i ett år, der holdt vi begge på å gå på en smell. Det gikk seg til, men det hadde aldri blitt to tette om nummer to hadde kommet som nummer en.  Og ja, der kom en nummer tre etter fire nye år. 🙂

Anonymkode: 84148...a89

Vi har også 20 mnd mellom de to første og nå blir det 4 år mellom nr. 2 og nr. 3. Hvor gamle er barna dine nå? Hvordan opplevde du aldersforskjellen mellom de to siste? ☺️

Anonymkode: 3cdfb...62c

[AnonymBruker]

Eldstemann har stort sett sovet ganske godt og ikke vært veldig krevende, mannen min og jeg har en god relasjon med god arbeidsfordeling i hjemmet, vi har solid økonomi, og rakk begge å ha ganske normale liv med jobb og fritid før vi begynte å prøve på nr to. Vi ville uansett ha 2,5-3 år mellom dem, så begynte ikke å prøve før eldstemann var rundt 20 mnd. Vi  følte oss klare da. 

Anonymkode: 42af5...ce5

[AnonymBruker]

Det er 2 år og 8 måneder mellom meg og min bror. Jeg ville gjerne ha mine barn litt tettere, så når eldste passerte 1 år fant vi ut at vi bare måtte hoppe i det. Endte opp med 2 år og 3 måneder i forskjell. Så for å svare på spørsmålet: ingenting spesifikt som gjorde at man var klar for nummer 2, annet enn at eldstemann ble eldre og eldre.

Anonymkode: 36004...ff3

[AnonymBruker]

Det var mest at jeg skulle føle meg klar igjen. Altså gått ned babyvekten og begynt å føle meg litt som meg selv igjen. Og nært ammeslutt med nr 1. Skulle amme til nr 1 ble 2 år men endte på 2 år og 2 mnd så overlappet litt i graviditeten. Nå nesten termin med nr 2 og synes aldersforskjell på litt over 2.5 år nærmere 3 er helt kurrant. Eldste er flinkere å kommunisere nå og forstår mye mer, samt sover natta gjennom og har godt innarbeidede rutiner. For oss var det også viktig at det ikke ble for stor arbeidsforskjell slik at de kan leke sammen osv etterhvert. 

Anonymkode: 96ba0...b87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.4.2025 den 21.13):

Dere som planla eller nå er i vurderingsfasen for å få barn nr 2, hva skulle til/måtte på plass før dere var enige om at nå går vi inn for å prøve å bli gravide igjen? 
(Da altså utelukket uplanlagte graviditeter)

Anonymkode: 2a79c...133

Ett uhell 😂 Etter en traumatiserende lang tung fødsel der hele meg rivnet osv. Og lange netter og en veldig aktiv baby så var ikke jeg klar for en til. Men jeg ble gravid den ene gangen vi hoppet av i svingen.. (tenk så mange år vi prøvde å bli gravid og slet så skal det så lite til når du er uforsikitg).. Men vi er veldig glad for det. To tette fantastiske barn jeg aldri ville vært foruten! Ble klar når jeg fikk vite jeg var gravid!

Anonymkode: 7efab...ec6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.4.2025 den 22.23):

Det jeg lurte på var med tanken på dynamikken hjemme med deg og partneren , innarbeidede rutiner, hvor mye første barn krevde. Tenkte dere mye på at alt måtte være «på stell» først?

Ts

Anonymkode: 2a79c...133

Vi var klare for barn nr to så fort mensen kom tilbake. Vi visste vi ville ha flere uavhengig av rutiner og alt annet rundt. Det var bare  å kjøre på og ta det som det kom etterhvert. Ble gravd med nr 2 når første mann var ca 15 mnd gammel. Det nytter ikke å tenke at alt skal være på G, ungene går gjennom utallige faser på veien og man vet uansett ikke status om 9 mnd liksom. 

Anonymkode: 54141...27d

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn og av frykt for at mitt også skulle bli det,brukte vi ikke noe prevansjon etter fødsel. Nr 2 kom 16 mnd senere. 

Anonymkode: 1da46...3b3

[Furstina]

För oss var det en spontanabort från en oplanerad graviditet som fick oss att inse att vi ville ha en nr2.

Vid SA var förste barnet ca 1 år 7 mnd, och vi hade inte tänkte på flera barn. 
Fick vänta tre månader på att kroppen skulle bli i skick för graviditet igen. 
Andre barnet är fött när sonen var 2 år 10 månader

[AnonymBruker]

Vi var begge enige om at vi hvertfall ønsket to barn. Før barn snakket vi om hva vi så for oss av aldersforskjell. Jeg var mer mot 3 år (fordi jeg og min søster er det) mens min mann ønsket under 2 år, pga sitt forhold til sin søster med samme mellomrom.

Da barn nr 1 var ett år, så følte vi oss ikke klare for å starte å prøve ennå for å få under 2 år mellom. Dette var sommeren rett før nr 1 var 1 år og vi følte da vi fortsatt hadde en baby og at vi ønsket "lande" litt mer før barn nr 2. Følte vi hadde en god dynamikk og at ting gikk fint med barnet, men da hadde vi jo bare opplevd livet hvor en av oss var i permisjon, så ønsket vel kanskje også å teste ut "vanlig" hverdag også før ny runde.

Så da bestemte vi oss for at vi skulle prøve sommeren etter rett før nr 1 var 2 år. (når vi ønsket å prøve var pga ønske om vår/sommerbarn pga barnehage)

Så når vi hadde landet på det, så var det litt deilig, da visst vi at om 1 år så prøver vi  Traff ganske fort, og er 2 år og 8 mnd mellom våre som vi er veldig fornøyd med. Både aldersforskjell og tiden vi fikk sammen med nr 1 før søsken kom

 

Anonymkode: 20927...e92

[AnonymBruker]

Jeg trengte å få graviditeten inkl. kroppslige plager som jeg har hatt i ettertid litt på avstand. Følte meg klar da ungen passerte to, men valgte å vente litt til med prøvingen fordi vi ville ha barn til "rett" årstid ift. barnehageopptak  Første "måtte" starte i barnehagen enten ved ett eller to år på grunn av få ledige barnehageplasser der vi bor, med nr. 2 timet vi det slik at hun fikk begynne ved 18 måneder. 

Anonymkode: aa7db...6d1

[AnonymBruker]

Trengte å føle at vi hadde overskudd til en runde til. 4 år i mellom, helt perfekt for oss!

Anonymkode: a97ac...1b7