Flexi-bånd - mindre kontroll på hunden?

[GhostHug]

PITTY skrev (1 time siden):

Nå begynner vi å nærme oss fri barneoppdragelse merker jeg..

"Hunden min VIL ha godbit, så hvis jeg ikke gir han det så er det å anse som tortur"😂

Når å holde igjen hunden så den aldri blir belønnet av å trekke i båndet er brutalt, da begynner vinduet for positiv hundetrening å bli riimelig smalt😂

Vil gjerne være flue på veggen hos vedkommende og se hvordan ståa er på hverdagslydigheten med den tankegangen🥹

Endret 13 timer siden av GhostHug

[Tabris]

Det er forskjell på den folkelige betydninge av ordet "straff" og hva det betyr innenfor læringsteori.

Innenfor læringsteori har vi to typer straff - negativ straff og positiv straff.

Negativ straff er å ta fra hunden et gode, slik at det blir mindre sannsynlig at hunden gjør den uønskede atferden igjen.

Positiv straff er å tilføre noe slik at det blir mindre sannsynlig at hunden gjør den uønskede atferden igjen.

Positiv straff er det som på folkemunne menes med straff. Man tilfører et ubehag (strengt "nei", nykk i båndet el.lign) for at det skal bli mindre sannsynlig at hunden gjør den uønskede atferden igjen.

Belønning vs straff går under det som kalles operant læring. Dvs at hunden tar en bevisst avgjørelse - den setter seg når eier sier "sitt" for å få en godbit. Eller den stopper og dra i båndet hvis eier nykker i båndet for å unngå ubehag.

Men vi har også klassisk betinging. Det er primitiv assosiasjonslære som ikke er bevisst og som ligger "under" eller "bak" all annen læring. F.eks hvis du får vondt i magen av å kjenne lukten av tannlegekontor så er det klassisk læring. Hvis du blir glad og får vann i munnen når du kjenner lukta av ribba på julaften, så er det klassisk læring.

Hjernen har over tid lært å assosiere en stimuli (en lukt, en lyd el.lign) med en følelse, som da gir en reaksjon (vann i munnnen, klump i magen, forventning osv). Dette er ikke bevisst og kan ikke styres.

Jeg tror mange hundeeiere sliter med å få hunden til å gå pent i bånd fordi de forsøker å jobbe med det kun med å bruke operant læring (belønning/straff) i stedet for å også inkorporere klassisk læring.

Jeg ser ikke på gå pent i bånd som en lydighetsøvelse, men som en stressreguleringsøvelse. En hund drar som regel i bånd fordi stresset er høyt. Som regel dreier det seg om stress pga forventning om at det er gøy å være ute, men det kan også kombineres med stress som kommer av frykt hvis hunden er f.eks redd passerende hunder.

Ved å jobbe med å redusere stresset så blir hunden roligere og vil dermed også dra mindre i båndet.

[GhostHug]

Tabris skrev (12 minutter siden):

Jeg ser ikke på gå pent i bånd som en lydighetsøvelse, men som en stressreguleringsøvelse. En hund drar som regel i bånd fordi stresset er høyt. Som regel dreier det seg om stress pga forventning om at det er gøy å være ute, men det kan også kombineres med stress som kommer av frykt hvis hunden er f.eks redd passerende hunder.

Ved å jobbe med å redusere stresset så blir hunden roligere og vil dermed også dra mindre i båndet.

For meg og min hund føler jeg tur i hovedsak er en kommunikasjonsøvelse. Han vet at han får snuse så lenge han vil og gå dit han vil så lenge han holder kriteriet «båndet skal alltid være slakt».

Det har ført til at han konstant oppsøker meg for å be om å få snuse på spennende ting som er lenger unna enn båndet rekker.

Det har gitt meg en trygg hund som prater, for han vet at hans ønsker er noe jeg lytter til. Derfor har han alt å vinne på å kommunisere og være oppmerksom på meg.

Og en hund som alltid kommuniserer, vet hvilke rammer som gjelder og som føler at den har en mening som blir hørt blir en fantastisk hund å gå med i bånd.

Grunnlaget for denne kommunikasjonen har vi naturligvis lagt ned jevnt over hele fjøla, inne som ute, så det er jo ikke gjort over natta.

Men det starter med at man alltid lytter til hva hunden prøver å fortelle, responderer på det/viser at man har oppfattet at den prøver å si noe, og gir den verktøy for å gjøre seg tydelig forstått (feks frysmarkere med nesa på det den ønsker).
Ikke minst også hjernevaske prinsippet med at å legge bånd på seg/stoppe seg fra impulsiv handling = du får det du vil ha. 

Så tur for oss handler om kommunikasjon og impulskontroll. Men dette er sikkert individuelt fra hund til hund.

 

Endret 13 timer siden av GhostHug

[Tabris]

GhostHug skrev (5 minutter siden):

Så tur for oss handler om kommunikasjon og impulskontroll. Men dette er sikkert individuelt fra hund til hund.

 

Jeg er sånn sett enig med deg, og det er flere veier til mål. Men jeg har sett så mange som forsøker å lære hunden å gå pent i bånd med å stoppe hver gang hunden drar og som bare ender opp med frustrert hund og enda mer frustrert og lei eier. Fordi enten funker det ikke i det hele tatt, eller så tar det svært lang tid. 

Jeg er enig i kommunikasjon og impulskontroll. Men jeg går mer aktivt inn med å regulere hundens stressnivå gjennom kontakttrening eller helst godbitsøk, kombinert med at han får utløp for fysiske og mentale behov slik at han ikke drar fordi han er rastløs og har masse energi.

Så jeg jobber sånn med det samme, men bruker en annen vei som jeg mener hjelper hunden litt mer og gir den mindre frustrasjon på veien. 

Generelt sett foretrekker jeg å jobbe med årsaker fremfor symptomer når det kommer til hundetrening.

Endret 13 timer siden av Tabris

[VisningsnavnPÅKREVD]

Tabris skrev (22 minutter siden):

 

Jeg ser ikke på gå pent i bånd som en lydighetsøvelse, men som en stressreguleringsøvelse. En hund drar som regel i bånd fordi stresset er høyt. Som regel dreier det seg om stress pga forventning om at det er gøy å være ute, men det kan også kombineres med stress som kommer av frykt hvis hunden er f.eks redd passerende hunder.

Ved å jobbe med å redusere stresset så blir hunden roligere og vil dermed også dra mindre i båndet.

Helt enig! Skulle jeg trent mine huskies på måten hadde de gnagd over båndet av ren frustrasjon..

Endret 13 timer siden av VisningsnavnPÅKREVD

[GhostHug]

Tabris skrev (1 minutt siden):

Jeg er sånn sett enig med deg, og det er flere veier til mål. Men jeg har sett så mange som forsøker å lære hunden å gå pent i bånd med å stoppe hver gang hunden drar og som bare ender opp med frustrert hund og enda mer frustrert og lei eier. Fordi enten funker det ikke i det hele tatt, eller så tar det svært lang tid. 

Jeg er enig i kommunikasjon og impulskontroll. Men jeg går mer aktivt inn med å regulere hundens stressnivå gjennom kontakttrening eller helst godbitsøk, kombinert med at han får utløp for fysiske og mentale behov slik at han ikke drar fordi han er rastløs og har masse energi.

Så jeg jobber sånn med det samme, men bruker en annen vei som jeg mener hjelper hunden litt mer og gir den mindre frustrasjon på veien. 

Generelt sett foretrekker jeg å jobbe med årsaker fremfor symptomer når det kommer til hundetrening.

Jeg tror dette er ekstremt individuelt til hvilken hund man sitter med, hva den trenger av metode.

Jeg har selv en virvelvind av en jaktretriever. Dønn stødig og trygg, null innebygget impulskontroll fra naturens side, finnes ikke skeptisk til noe, alt er spennende, livet er en fest, alt skal gå i et helvetes tempo, dør for ballen sin og har et enormt ønske om å kommunisere og gjøre meg fornøyd.

Da kommer mye gratis, fordi han lever for samarbeid og ball betyr alt. 

Det er klart at metoden jeg har brukt på dette ikke er for alle. Jeg er grusomt sta, og har derfor stått og stått. Midt på natta, i snøstorm, med 39 i feber, med migrene, 15 minutter for sent til viktige ting, med for tynn jakke i pissregn: Den hunden min har ikke fått gått en eneste meter i stramt bånd ila sitt 3 år gamle liv.

Dette er jo ikke et nivå av commitment som folk flest orker for å få en hund som er eksemplarisk i båndet, den ser jeg 100%.

[Tabris]

GhostHug skrev (3 minutter siden):

Det er klart at metoden jeg har brukt på dette ikke er for alle. Jeg er grusomt sta, og har derfor stått og stått. Midt på natta, i snøstorm, med 39 i feber, med migrene, 15 minutter for sent til viktige ting, med for tynn jakke i pissregn: Den hunden min har ikke fått gått en eneste meter i stramt bånd ila sitt 3 år gamle liv.

Dette er jo ikke et nivå av commitment som folk flest orker for å få en hund som er eksemplarisk i båndet, den ser jeg 100%.

Nei, det tror jeg de færreste hadde orket. Ikke jeg heller. Derfor bruker jeg heller stressregulering gjennom godbitsøk, sunn aktivisering og jobbing med evt frykter, da det skaper mindre frustrasjon for både meg og hund.

Men vi er forskjellige.  

Endret 13 timer siden av Tabris

[GhostHug]

Tabris skrev (Akkurat nå):

Nei, det tror jeg de færreste hadde orket. Ikke jeg heller. Derfor bruker jeg heller stressregulering gjennom godbitsøk, sunn aktivisering og jobbing med evt frykter, da det skaper mindre frustrasjon for både meg og eier.

Men vi er forskjellige.  

Men hvordan mener du godbitsøk og stressregulering skal gi en hund forståelse for at den ikke skal dra i båndet?

Min hund blir trent aktivt i bruks (ergo han får brukt seg mye) og har ikke stress på tur, hverken i passering eller noe miljø. Han kunne godbitsøkt seg rosa og blå men hadde likevel dratt i båndet? 

[Tabris]

GhostHug skrev (2 minutter siden):

Men hvordan mener du godbitsøk og stressregulering skal gi en hund forståelse for at den ikke skal dra i båndet?

Min hund blir trent aktivt i bruks (ergo han får brukt seg mye) og har ikke stress på tur, hverken i passering eller noe miljø. Han kunne godbitsøkt seg rosa og blå men hadde likevel dratt i båndet? 

En hund som drar i båndet gjør det som regel fordi stressnivået er for høyt. Det trenger ikke være mer enn at den gleder seg til å gå tur og ønsker å gå fort fremover for å snuse og oppleve ting, noe som øker stressnivået og som dermed også øker hvor fort hunden vil bevege seg.

I tillegg er det jo også slik at de fleste hunder, i hvert fall de med litt størrelse, har en naturlig gangfart som er raskere enn vår. Så hvis vi har lina kort, så vil det ikke ta mange steg før båndet blir kort.

Godbitsøk er med og reduserer hundens stressnivå. Prosessen med å bruke nesen aktivt, samt tygge og spise, reduserer stress. Med lavere stress blir også hunden roligere. Da går den også saktere og drar ikke i båndet. 

Jeg merket det tydelig hos min hund. Hadde han opplevd noe skummelt, f.eks en dårlig passering, eller han kjente lukten av en nabohund som hadde gått ut rett før ham, så begynte han å dra i båndet med en gang. Fordi frykt førte til økt stress som førte til høyere tempo og dermed stramt bånd.

Ellers i hverdagen så kunne jeg gå med båndet rundt lillefingen fordi det hele tiden var slakt. Jeg har aldri brukt stopp-gå metoden når han har dratt eller belønnet for slak linje. Jeg har jobbet med å gjøre ham tryggere i passeringer og gitt ham tid og godbitsøk når han har trengt det for å roe ned. 

Jeg er på stramt bånd som et tegn på at min hund er for høy i stress. Da stopper jeg og har godbitsøk/gir ham tid/gjør ham tryggere til han roer seg ned og vi kan gå igjen. For meg er stram line bare et symptom, det er ikke problemet i seg selv.

[GhostHug]

Tabris skrev (1 minutt siden):

En hund som drar i båndet gjør det som regel fordi stressnivået er for høyt. Det trenger ikke være mer enn at den gleder seg til å gå tur og ønsker å gå fort fremover for å snuse og oppleve ting, noe som øker stressnivået og som dermed også øker hvor fort hunden vil bevege seg.

I tillegg er det jo også slik at de fleste hunder, i hvert fall de med litt størrelse, har en naturlig gangfart som er raskere enn vår. Så hvis vi har lina kort, så vil det ikke ta mange steg før båndet blir kort.

Godbitsøk er med og reduserer hundens stressnivå. Prosessen med å bruke nesen aktivt, samt tygge og spise, reduserer stress. Med lavere stress blir også hunden roligere. Da går den også saktere og drar ikke i båndet. 

Jeg merket det tydelig hos min hund. Hadde han opplevd noe skummelt, f.eks en dårlig passering, eller han kjente lukten av en nabohund som hadde gått ut rett før ham, så begynte han å dra i båndet med en gang. Fordi frykt førte til økt stress som førte til høyere tempo og dermed stramt bånd.

Ellers i hverdagen så kunne jeg gå med båndet rundt lillefingen fordi det hele tiden var slakt. Jeg har aldri brukt stopp-gå metoden når han har dratt eller belønnet for slak linje. Jeg har jobbet med å gjøre ham tryggere i passeringer og gitt ham tid og godbitsøk når han har trengt det for å roe ned. 

Jeg er på stramt bånd som et tegn på at min hund er for høy i stress. Da stopper jeg og har godbitsøk/gir ham tid/gjør ham tryggere til han roer seg ned og vi kan gå igjen. For meg er stram line bare et symptom, det er ikke problemet i seg selv.

Ja, men med en hund som synes alt av miljø er spennende og vil kaste seg ut i det meste, så må det jo i mine øyne hjernevaskes inn at jeg henger fast i andre enden av båndet og må «være med». 

Tanken din er fin, men jeg greier ikke se hvordan det å stoppe og søke etter godbiter skulle gitt min hund mindre interesse for omgivelser og et mer behagelig tempo.

Han har bare måttet puttes i den boksen at så lenge båndet ikke er stramt, så får du alt du ønsker deg.
Nå som han er i den boksen så tror han ikke at det er fysisk mulig å få gå fremover med stramt bånd og sakker tempoet og søker kontakt uten at vi trenger å stoppe lenger.

[Tabris]

GhostHug skrev (41 minutter siden):

Ja, men med en hund som synes alt av miljø er spennende og vil kaste seg ut i det meste, så må det jo i mine øyne hjernevaskes inn at jeg henger fast i andre enden av båndet og må «være med». 

Tanken din er fin, men jeg greier ikke se hvordan det å stoppe og søke etter godbiter skulle gitt min hund mindre interesse for omgivelser og et mer behagelig tempo.

Han har bare måttet puttes i den boksen at så lenge båndet ikke er stramt, så får du alt du ønsker deg.
Nå som han er i den boksen så tror han ikke at det er fysisk mulig å få gå fremover med stramt bånd og sakker tempoet og søker kontakt uten at vi trenger å stoppe lenger.

At alt av miljø er spennende og han vil kaste seg ut i det, fører også til økt stress.

Det handler mye om forventning. Du har en annen modus og et annet energinivå om du går i kirken en søndag eller om du går på en nyttårsfest.

Ved å starte hver tur med kontakttrening på begge sider av ytterdøren og så stoppe ofte for kontakttrening og godbitsøk (som begge deler roer ned stressnivået) så vil hunden få en annen forventning til hva "tur" innebærer. "Tur" vil i seg selv ikke øke stressnivået så mye så hunden blir generelt roligere på tur. 

Man kan se det samme når det kommer til å hilse på folk hunden kjenner. Hvis man har èn person som knapt hilser på hunden overhodet og bare overser den, så vil hunden etterhvert få en forventning om at vedkommende er "kjedelig" og vil dermed også roe seg og hilse avmålt når denne personen kommer. Men en annen person som jubler og hopper og koser kan føre til at hunden også hopper og girer og stresser seg opp bare den ser personen. 

Det handler om forventning i situasjonen, og den forventningen regulerer hundens stressnivå. 

Dette funker også på hunder som synes livet er en fest og på brukshunder. 

[Tabris]

GhostHug skrev (1 time siden):

Men hvordan mener du godbitsøk og stressregulering skal gi en hund forståelse for at den ikke skal dra i båndet?

 

For å svare deg konkret på dette spørsmålet:

Det gir ikke hunden en forståelse av at den ikke skal dra i båndet. Det gjør hunden så rolig at den ikke lenger har behov for å dra i båndet.

[AnonymBruker]

Grønnastar skrev (På 11.4.2025 den 11.59):

Produktive, gode diskusjoner? Vi er på KG, hvor folk flest ikke tør å vise brukernavnet sitt engang. Det er ingenting produktivt her. Det finnes tross alt ingen som bruker flexibånd som har møtt på noen uten kontroll på bikkja si i flexibånd engang 😉 

Jeg bruker flexibånd og møter eiere uten kontroll med kort bånd, flexibånd, langline og uten bånd...

Anonymkode: d6d18...3c4

[Grønnastar]

Anonymbruker*** skrev (9 timer siden):

Jeg skal være så ærlig å innrømme at jeg selv bruker en del korreksjoner i hundeholdet, men denne kommentaren får virkelig varsellampene til å lyse. Hunder kan drepe hverandre uten at de har gjort noe galt i deres verden. Hvor går grensene med en slik filosof i "hundetrening", får denne kommentaren kan lett forsvare dyremishandling. 

Poenget var at «rettferdighet» blir tåpelig å snakke om overfor hunden, da et dyr ikke forholder seg til «rettferdighet».

All denne teorien om at straff ikke er bra, er nokså ny. Likevel har hunden vært tam, og menneskets beste jaktvenn i 40’000 år.

Dette er en trend, intet annet.

[Anonymbruker***]

Grønnastar skrev (1 minutt siden):

Poenget var at «rettferdighet» blir tåpelig å snakke om overfor hunden, da et dyr ikke forholder seg til «rettferdighet».

All denne teorien om at straff ikke er bra, er nokså ny. Likevel har hunden vært tam, og menneskets beste jaktvenn i 40’000 år.

Dette er en trend, intet annet.

Barn ble slått av sine foreldre med den største selvfølgelighet fra (antageligvis) tidenes morgen frem til et stykke utpå 1900-tallet. Fremdeles en vanlig del av oppdragelsen mange steder i verden. Også en trend? Håper ikke det. 

[Tabris]

Grønnastar skrev (5 minutter siden):

Poenget var at «rettferdighet» blir tåpelig å snakke om overfor hunden, da et dyr ikke forholder seg til «rettferdighet».

All denne teorien om at straff ikke er bra, er nokså ny. Likevel har hunden vært tam, og menneskets beste jaktvenn i 40’000 år.

Dette er en trend, intet annet.

For meg er det veldig enkelt.

1. Jeg liker ikke å påføre min hund ubehag.

2. Min hund liker ikke å bli påført ubehag.

3. Jeg trenger ikke påføre min hund ubehag for å oppdra og trene ham slik jeg vil.

Dermed har jeg rett og slett ikke behov for å gjøre noe som verken jeg eller hunden liker. 

[VisningsnavnPÅKREVD]

Grønnastar skrev (12 minutter siden):

Poenget var at «rettferdighet» blir tåpelig å snakke om overfor hunden, da et dyr ikke forholder seg til «rettferdighet».

All denne teorien om at straff ikke er bra, er nokså ny. Likevel har hunden vært tam, og menneskets beste jaktvenn i 40’000 år.

Dette er en trend, intet annet.

Det som er tåpelig, er å i Norge i 2025 klamre seg til gamle og utdaterte metoder, fornekte vitenskapelig kunnskap og henfalle til argumentasjonsfeil. Men det er slik apehjernen vår fungerer, en hel rekke psykologiske mekanismer i spill som  gjør oss uvillige til å skifte mening. Hunder forholder seg såvisst til urettferdig behandlig, ved at de blir forvirret, frustrerte, utrygge etc av å bli behandlet på måter de ikke forstår.  

[AnonymBruker]

Jeg leser Emma Garlant sin valpebok nå, og synes den er helt super, ønsker å gjøre alt fint og riktig denne gangen, men: min forrige hund manglet ro, impulskontroll, var reaktiv og dro i båndet, så jeg vil gjerne ha en plan B. Godbitsøk før tur har jeg notert meg bak øret, men hva om det ikke fungerer tilstrekkelig? Kontaktlyd? Hva, konkret, skal jeg gjøre om valpen/unghunden likevel trekker i båndet? 

Anonymkode: d6d0b...fda

[Tabris]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg leser Emma Garlant sin valpebok nå, og synes den er helt super, ønsker å gjøre alt fint og riktig denne gangen, men: min forrige hund manglet ro, impulskontroll, var reaktiv og dro i båndet, så jeg vil gjerne ha en plan B. Godbitsøk før tur har jeg notert meg bak øret, men hva om det ikke fungerer tilstrekkelig? Kontaktlyd? Hva, konkret, skal jeg gjøre om valpen/unghunden likevel trekker i båndet? 

Anonymkode: d6d0b...fda

Det vil ikke hjelpe med en gang. Dette er en prosess som tar tid hvor man gradvis bygger hundens forventning.

En valp er også for umoden til å gå pent i bånd. En valp skal gå hit og dit og hoppe frem og tilbake for å undersøke verden. Men man trener kontakttrening og godbitsøk for å legge grunnlaget for å gå pent i bånd etterhvert som den blir eldre.

Generelt sett kan man bare gå videre om hunden drar i bånd, men at man da passer på å stoppe jevnlig og ha godbitsøk (snakker da minst 10-15 minutter). 

[PITTY]

GhostHug skrev (4 timer siden):

Jeg tror dette er ekstremt individuelt til hvilken hund man sitter med, hva den trenger av metode.

Jeg har selv en virvelvind av en jaktretriever. Dønn stødig og trygg, null innebygget impulskontroll fra naturens side, finnes ikke skeptisk til noe, alt er spennende, livet er en fest, alt skal gå i et helvetes tempo, dør for ballen sin og har et enormt ønske om å kommunisere og gjøre meg fornøyd.

Da kommer mye gratis, fordi han lever for samarbeid og ball betyr alt. 

Det er klart at metoden jeg har brukt på dette ikke er for alle. Jeg er grusomt sta, og har derfor stått og stått. Midt på natta, i snøstorm, med 39 i feber, med migrene, 15 minutter for sent til viktige ting, med for tynn jakke i pissregn: Den hunden min har ikke fått gått en eneste meter i stramt bånd ila sitt 3 år gamle liv.

Dette er jo ikke et nivå av commitment som folk flest orker for å få en hund som er eksemplarisk i båndet, den ser jeg 100%.

Som jeg skulle sagt det sjøl det her. Det er noen folk nær og fjern som har påpekt at hunden jeg har er så lydig. Egentlig er jeg ikke så fan av det ordet. Jeg har da parert med å si at jeg er fornøyd med hunden fordi den er så himla bra på team-spirit(lagspill.) Og jeg mener det også.

Jeg har i det store og hele alltid gått med hunden(e) mine løse. Egentlig lettere det enn å gå fint i bånd, men lagspillet må tross alt funke. Og jeg har innestemme ute. "Vente", hunden stopper opp på alle fire før jeg får fullført ordet. Til bilene i mitt trange nærmiljø har kjørt forbi. Har ikke vært vanskelig i det hele tatt. Har kun handlet om repetisjoner, også når det strengt tatt ikke har vært behov. Nå har vi kommet dit at hunden ofte stopper opp og ser på meg når bilene kommer.

Det du forteller om at du gjør ditt for å se hundens ønsker og behov anser også jeg som dønn viktig. Atter en investering i lagspillet. 

Jeg har en rase som ikke er typisk ivrig etter ball. Og her er unntaket. Livet er en fest på dette individet og ball er julaften hver bidige gang. 

Men det er her jeg lurer på om inkompetansen min slår meg l bakken. Jeg har vært opptatt av å få til en av/på bryter på hunden. Selv på dette lille Duracell-batteri nøstet. Her tenkte jeg det kommer til å ta lang tid. Men så gjorde det faktisk ikke det. Jeg gjør et tegn med armene, gir en beskjed om at nå skal noe annet skje. F.eks hoppe over gjerdet, inn på trammen og kanskje velte fire kaffekopper. Hvorfor ikke😂

Hunden endrer nå fokus på sekundet når jeg trykker på av knappen, like glad. Jeg lurer jammen på hvilken form for dyremishandling jeg bedriver her. Jeg har tenkt at "happy dog" er det endelige målet. Men det er sikkert ikke bra nok.

Takk for innlegget ditt. Likte/kjente meg igjen i det jeg hørte.🙂

 

 

Endret 9 timer siden av PITTY