Må man prate i ett kjør eller minst hvert andre minutt for å unngå beskjeden-stempel?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er jo veldig fan av å "værra seg sjøl" jeg da. 

Og ja, jeg vet det er klisjé. Men hør her - jeg har hatt et par kolleger som har vært grunnleggende usikre og som har bablet i et kjør og tar over alle samtaler og møter. De er ikke akkurat de mest populære alltid, folk liker jo å få et ord inn i samtalen selv også, og ikke bare høre på andres monologer.

Så dersom du bare bestemmer deg for å snakke om deg selv og hvem du er i ett banka kjør... Ok, kanskje folk ikke ser på deg som beskjeden lengre, men det er heller ikke sikkert at de automatisk liker deg, eller ser på det som selvsikkerhet.

Eller... Hva er det egentlig du prøver å oppnå? 

Det er synd at du har vært selvbevisst og fått en kommentar på "jaså, så du kan snakke" når det er akkurat det du sitter å føler på. Det skjønner jeg er kjipt og at det stikker. Men her tror jeg du må jobbe mer med selvtilliten din, ikke mer med å rette deg etter hvordan du tenker andre oppfatter deg.

Så i stedet for å fokusere på at nå skal jeg bare bable masse om meg selv om det ikke faller meg naturlig, fokuser på å stå trygt i egne bein, i egen kropp og personlighet. Du deltar i møter og snakker fag der, du deltar i samtaler. Det er ikke beskjedent. Man trenger ikke snakke bare for å snakke. Jeg er mer den som ikke babler hele møtet, men når jeg sier noe, så lytter folk. Det er mange som bare har en stille selvsikkerhet, og den er ofte mye sterkere enn de som hele tiden må fylle luften med meningsløse ord.

Anonymkode: 7383b...6af

Dette!

Det er selvfølelsen som må justeres på, ikke personligheten. Du sier at samfunnet ser mer verdi i utadvendte og sprudlende mennesker, men hvem er disse i samfunnet som bestemmer denne verdien? Vi SELV bestemmer vår egen verdi og beveger oss gjennom livet deretter. Du må lære deg å se høyere verdi i deg selv og tro det eller ei, men samfunnet rundt deg vil faktisk tilpasse seg. Dess mer selvsikker og komfortabel du er indeg selv, dess mer komfortabel vil andre føle seg i ditt nærvær.

Anonymkode: 66d0c...371

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette!

Det er selvfølelsen som må justeres på, ikke personligheten. Du sier at samfunnet ser mer verdi i utadvendte og sprudlende mennesker, men hvem er disse i samfunnet som bestemmer denne verdien? Vi SELV bestemmer vår egen verdi og beveger oss gjennom livet deretter. Du må lære deg å se høyere verdi i deg selv og tro det eller ei, men samfunnet rundt deg vil faktisk tilpasse seg. Dess mer selvsikker og komfortabel du er indeg selv, dess mer komfortabel vil andre føle seg i ditt nærvær.

Anonymkode: 66d0c...371

Selv klarer jeg sjeldent å oppfatte om folk har høy selvfølelse eller ikke. Men noe jeg ikke skjønner er hvorfor enkelte har behov for å slenge dritt til andre om deres personlighet og si at man må prate met og være mer utadvendt. Hva er greia med dette? Å hevde seg selv med å slenge dritt til andre? 

Anonymkode: 44411...f23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Selv klarer jeg sjeldent å oppfatte om folk har høy selvfølelse eller ikke. Men noe jeg ikke skjønner er hvorfor enkelte har behov for å slenge dritt til andre om deres personlighet og si at man må prate met og være mer utadvendt. Hva er greia med dette? Å hevde seg selv med å slenge dritt til andre? 

Anonymkode: 44411...f23

Jeg opplever at det er svært enkelt å oppfatte individers selvfølelse, basert på kroppsspråk, oppførsel og reaksjonsmønstre. Dess mer man lærer om dette, dess enklere blir det også å legge merke til.

I tillegg, hos usikre mennesker, er det dessverre en slags abstrakt energi som oser, på samme måte som man kan føle rundt folk med vonde hensikter. Noe som ikke er lett å.sette fingeren på, men kroppen vår plukker opp signaler. Ved usikre mennesker, blir andre rundt også mer usikre på dem. Enten bevisst, eller oftest, ubevisst.

Og kjipe kommentarer som du nevner kan være så mangt. Det kan være kjeitete forsøk på å være morsomme uten hell, det kan være egen usikkerhet i dem som gjør at de føler at de må hevde seg, eller det kan være de føler seg ubekvemme rundt mennesker annerledes enn dem selv. I få tilfeller, kan det jo også være et ønske om å være slem, men jeg velger å tro at det er såpass sjeldent den intensjonen er årsaken.

Du kan ikke endre andre og du kan ikke vite hvorfor andre gjør som de gjør, eller sier som de sier. Det du derimot har kontroll pver, er deg selv og ditt indre liv. Hvem du er i deg selv, og ved å sørge for at du står så trygt og stødig i den du er at du er urokkelig, så vil slike kommentarer faktisk prelle av. Fordi du vet jo at det har ingenting å si så lenge du vet hvem du er, og at du er et godt menneske. Da er det lettere å slå det vekk med tanken om at vedkommende må ha noen kjipe følelser i seg akkurat nå, eller tenke at det var forhåpentligvis ment bedre enn det kom ut.

Løsningen du forsøker nå, ved å endre deg selv og den du er, vil mest sannsynlig bare skade din selvfølelse mer, med mindre du klarer å jobbe med begge deler samtidig. Hvis du ønsker det. Personlig ville jeg fokusert på å øke selvfølelsen og kun dette, fordi det løser alle de andre problemene samtidig.

Anonymkode: 66d0c...371

[AnonymBruker]

Det vil alltid være en stressfaktor for meg at arbeidsplassen forventer at jeg skal prate i ett kjør og utlevere meg selv til de grader. Trist at samfunnet har blitt sånn. 

Anonymkode: 44411...f23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det vil alltid være en stressfaktor for meg at arbeidsplassen forventer at jeg skal prate i ett kjør og utlevere meg selv til de grader. Trist at samfunnet har blitt sånn. 

Anonymkode: 44411...f23

Jeg forstår deg ikke helt tror jeg.

Vet du dette? Har de sagt det såpass rett ut? Sikter du til kommentarene du har nevnt, eller har det vært andre kommentarer og beskjeder?

Utlevere deg så til de grader? Kan du utdype hvorfor du mener de forventer dette?

Anonymkode: 66d0c...371

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg forstår deg ikke helt tror jeg.

Vet du dette? Har de sagt det såpass rett ut? Sikter du til kommentarene du har nevnt, eller har det vært andre kommentarer og beskjeder?

Utlevere deg så til de grader? Kan du utdype hvorfor du mener de forventer dette?

Anonymkode: 66d0c...371

Det kan jo ikke bare være på min arbeidsplass det er sånn. Det er normer om at man forteller hva man gjorde i helgen, alt om hva du gjorde i ferien, hva du gjør på fritiden sammen med mannen og barna etc. Man ses på som rar hvis man ikke forteller en eneste ting om privatlivet sitt. I tillegg skal man delta i faglig prat, hevde seg hele tiden, ta mye plass, ha sterke meninger og vise at man er en super utadvendt og autoritær ledertype 24/7. Samfunnet krever at ALLE er sånn. 

Anonymkode: 44411...f23

[Daria]

Alle arbeidsplasser - eller hele samfunnet for øvrig - er ikke sånn. Mulig det er litt ekstra framtredende på din arbeidsplass, men jeg tror en del av dette er i ditt hode. Dine tolkninger, dine oppfatninger og dine projeksjoner om hva du tror andre synes, i kombinasjon med noen kommentarer som kan ha vært ufine, men som du også kan ha tatt i aller verste mening. 

Jeg har vært stille, privat og tilbaketrukket, særlig i jobbsammenheng og littt større forsamlinger, stort sett hele livet, og deler ikke dine erfaringene. Noen kommentarer vil man få, så snart man er utenfor "normalområdet" i noen retning på alle områder i livet, det betyr ikke at den som kommenterer har rett eller at man skal se det som dypt personlig og ondsinnet kritikk. I noen situasjoner hadde det sikkert vært en fordel både for meg og andre om jeg hadde vært litt mer utadvendt og pratet mer - ingens personlighet er ideelt tilpasset enhver anledning, og man vil ikke bli likt av alle - men jeg står støtt i og trives med den jeg er, da tåler jeg at andre har andre meninger. Jeg kan til og med se at de kan ha et - velment og konstruktivt - poeng, uten at jeg ser det som at de rakker ned på personligheten min.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det kan jo ikke bare være på min arbeidsplass det er sånn. Det er normer om at man forteller hva man gjorde i helgen, alt om hva du gjorde i ferien, hva du gjør på fritiden sammen med mannen og barna etc. Man ses på som rar hvis man ikke forteller en eneste ting om privatlivet sitt. I tillegg skal man delta i faglig prat, hevde seg hele tiden, ta mye plass, ha sterke meninger og vise at man er en super utadvendt og autoritær ledertype 24/7. Samfunnet krever at ALLE er sånn. 

Anonymkode: 44411...f23

Jeg har helt ulik opplevelse. Jeg deler minimalt av mitt private liv med de jeg jobber med. Jeg jatter ikke med på tørrprat, men snakker kun når jeg føler at det jeg har å si har en verdi.

Jeg tar plass når jeg føler det er nødvendig, men ellers ligger jeg lavt.

Ingen av arbeidsplassene jeg har vært på har jeg opplevd kommentarer.

Men, du sier at det forventes at du er autoritær ledertype: har du en lederstilling? Hvis ikke, så er jo ikke Dette relevant for deg. Du beskriver ikke hvorfor du sier dette - så det fremstår faktisk som spekulasjoner utifra et par kommentarer du har fått? Stemmer dette?

Anonymkode: 66d0c...371

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg har helt ulik opplevelse. Jeg deler minimalt av mitt private liv med de jeg jobber med. Jeg jatter ikke med på tørrprat, men snakker kun når jeg føler at det jeg har å si har en verdi.

Jeg tar plass når jeg føler det er nødvendig, men ellers ligger jeg lavt.

Ingen av arbeidsplassene jeg har vært på har jeg opplevd kommentarer.

Men, du sier at det forventes at du er autoritær ledertype: har du en lederstilling? Hvis ikke, så er jo ikke Dette relevant for deg. Du beskriver ikke hvorfor du sier dette - så det fremstår faktisk som spekulasjoner utifra et par kommentarer du har fått? Stemmer dette?

Anonymkode: 66d0c...371

Takk for at du har tatt deg tid til flere reflekterte svar. Jeg er ikke leder, men mitt inntrykk etter flere år i arbeidslivet, er at du må være autoritær, bestemt, morsom, utadvendt og ledertype uansett hvilken jobbtittel du har. Satt helt på spissen. 

Anonymkode: 44411...f23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.4.2025 den 17.14):

Er det slik at man må prate og skravle non-stop som ny på en arbeidsplass for å unngå stille og beskjeden-stempelet? 🤔 Ønsker råd til hvor ofte jeg bør prate og hvor mye personlig bør jeg prate med kolleger på jobben? Hvordan forebygge å bli stemplet som «hun stille, beskjeden» ? 
 

Hilsen ei som har fått stempelet før, til tross for at jeg prater ofte, men må nok prate og utlevere meg selv enda mer. 

Anonymkode: 44411...f23

Det viktige, ts, er å huske at dette er en hersketeknikk. Vedkommende som valgte å gi deg stempelet var ikke hyggelig rådgivende eller noe annet vås - hen hadde en agenda med det, og den agendaen er å tråkke på deg for slik å få deg til å være mindre verdt enn hen selv. 

Det er intet du kan gjøre for å unngå at noen av kollegaene dine er bøller. De er som de er. Hadde du ikke blitt «stemplet» som «hun beskjedne» så ville det vært noe annet. Feks «hun som tar så mye plass». Om du ikke smiler og ler er taktikken å kalle deg «hun som er så sur», smiler og ler du er taktikken å kalle deg «hun som flørter». 

Ser du? Uansett hva du gjør støter du på bøller. Fordi eksistensen av mennesker som velger å være bøller er uavhengig av din eksistens og væremåte.

Strategien er dermed ikke å unngå å bli stemplet, men å unngå bøllene ved å skape en krets kollegaer du omgås aktivt som alle ikke er bøller. Og når du støter på bøllene er strategien alltid lik: å tydelig, konsist og umiddelbart la dem få vite at du ikke er et lett offer. For en bølle er iboende svak - vis at du ikke er svakere enn dem og det hele løser seg.

Anonymkode: 3062f...43d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det viktige, ts, er å huske at dette er en hersketeknikk. Vedkommende som valgte å gi deg stempelet var ikke hyggelig rådgivende eller noe annet vås - hen hadde en agenda med det, og den agendaen er å tråkke på deg for slik å få deg til å være mindre verdt enn hen selv. 

Det er intet du kan gjøre for å unngå at noen av kollegaene dine er bøller. De er som de er. Hadde du ikke blitt «stemplet» som «hun beskjedne» så ville det vært noe annet. Feks «hun som tar så mye plass». Om du ikke smiler og ler er taktikken å kalle deg «hun som er så sur», smiler og ler du er taktikken å kalle deg «hun som flørter». 

Ser du? Uansett hva du gjør støter du på bøller. Fordi eksistensen av mennesker som velger å være bøller er uavhengig av din eksistens og væremåte.

Strategien er dermed ikke å unngå å bli stemplet, men å unngå bøllene ved å skape en krets kollegaer du omgås aktivt som alle ikke er bøller. Og når du støter på bøllene er strategien alltid lik: å tydelig, konsist og umiddelbart la dem få vite at du ikke er et lett offer. For en bølle er iboende svak - vis at du ikke er svakere enn dem og det hele løser seg.

Anonymkode: 3062f...43d

Ja dette var nytt for meg, at man kan få kritikk nesten uansett hvilken personlighet man har. Sånn har samfunnet blitt. 

Anonymkode: 44411...f23