Må man prate i ett kjør eller minst hvert andre minutt for å unngå beskjeden-stempel?

[AnonymBruker]

Er det slik at man må prate og skravle non-stop som ny på en arbeidsplass for å unngå stille og beskjeden-stempelet? 🤔 Ønsker råd til hvor ofte jeg bør prate og hvor mye personlig bør jeg prate med kolleger på jobben? Hvordan forebygge å bli stemplet som «hun stille, beskjeden» ? 
 

Hilsen ei som har fått stempelet før, til tross for at jeg prater ofte, men må nok prate og utlevere meg selv enda mer. 

Anonymkode: 44411...f23

[AnonymBruker]

Jeg tror det har mye mer med væremåte, kroppsholdning, energi og utstråling å gjøre egentlig...

Jeg kjenner til folk som jeg ser på som beskjedne som egentlig snakker mye, men det er noe med hele fremtoningen. Litt vanskelig å sette fingeren på, men skal prøve å resonere litt rundt de eksemplene jeg tenker på.

De snakker gjerne veldig lavt for det første, noe som kan være veldig vanskelig å forholde seg til. Da blir gjerne hjernen opptatt av å prøve å få med seg hva de faktisk sier. Det blir slitsomt heller enn hyggelig.

Og de er nok også ganske usikre på seg selv... Som er synd og jeg føler med de, og jeg var slik da jeg var yngre, men det er jo noe med hva slags signaler man ubevisst sender ut. Litt sånn "unnskyld at jeg er til" type mennesker. Jeg har empati for dem, men samtidig merker jeg jo at det har en slags avstøtende effekt. Det gjør at andre ofte føler seg utilpasse rundt dem uten å helt forstå hvorfor. Det er så mye som skjer ved ubevisst kroppsspråk! Det er kjempevanskelig.

Ellers ser jeg et gjentakende problem med at de samme som er stille, beskjedne, selvutslettende "unnskyld at jeg er til", oftest er de som bærer nag og bitterhet mot andre - men uten å tørre å snakke åpent om det. Så bærer de på noe slags tanker, følelser, urett, fornærmelse, men uten å kommunisere dette, og så koker det inni dem. Det skaper også en avstøtende effekt som man ikke klarer sette fingeren på før det til slutt koker over og blir en konflikt. Men ja, people pleasers som er konfliksky og usikre er gjerne en vanskelig mennesketype å ha det gøy med, rett og slett.

Nå havnet jeg dypt inn i eksemplene jeg selv tenker på, og absolutt ikke sikkert noe av dette var til hjelp for deg. Jeg ble rett og slett distrahert av egne tanker og skrev meg bort, men jeg lar det stå likevel. I tilfelle noen andre lesere kan ha bruk for det noengang.

Ellers vil jeg si at jeg synes det viktigste er å bare være seg selv. Om du er stille og beskjeden og trives med det, så hold deg til det. Ikke føl at du må endre deg på grunn av andres forventninger. Eller har du en jobb hvor det er en nødvendighet eller lignende?

Anonymkode: 66d0c...371

[Daria]

Hvorfor er det et problem å bli "stemplet" som stille, hvis det er sånn det er naturlig for deg å være?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg tror det har mye mer med væremåte, kroppsholdning, energi og utstråling å gjøre egentlig...

Jeg kjenner til folk som jeg ser på som beskjedne som egentlig snakker mye, men det er noe med hele fremtoningen. Litt vanskelig å sette fingeren på, men skal prøve å resonere litt rundt de eksemplene jeg tenker på.

De snakker gjerne veldig lavt for det første, noe som kan være veldig vanskelig å forholde seg til. Da blir gjerne hjernen opptatt av å prøve å få med seg hva de faktisk sier. Det blir slitsomt heller enn hyggelig.

Og de er nok også ganske usikre på seg selv... Som er synd og jeg føler med de, og jeg var slik da jeg var yngre, men det er jo noe med hva slags signaler man ubevisst sender ut. Litt sånn "unnskyld at jeg er til" type mennesker. Jeg har empati for dem, men samtidig merker jeg jo at det har en slags avstøtende effekt. Det gjør at andre ofte føler seg utilpasse rundt dem uten å helt forstå hvorfor. Det er så mye som skjer ved ubevisst kroppsspråk! Det er kjempevanskelig.

Ellers ser jeg et gjentakende problem med at de samme som er stille, beskjedne, selvutslettende "unnskyld at jeg er til", oftest er de som bærer nag og bitterhet mot andre - men uten å tørre å snakke åpent om det. Så bærer de på noe slags tanker, følelser, urett, fornærmelse, men uten å kommunisere dette, og så koker det inni dem. Det skaper også en avstøtende effekt som man ikke klarer sette fingeren på før det til slutt koker over og blir en konflikt. Men ja, people pleasers som er konfliksky og usikre er gjerne en vanskelig mennesketype å ha det gøy med, rett og slett.

Nå havnet jeg dypt inn i eksemplene jeg selv tenker på, og absolutt ikke sikkert noe av dette var til hjelp for deg. Jeg ble rett og slett distrahert av egne tanker og skrev meg bort, men jeg lar det stå likevel. I tilfelle noen andre lesere kan ha bruk for det noengang.

Ellers vil jeg si at jeg synes det viktigste er å bare være seg selv. Om du er stille og beskjeden og trives med det, så hold deg til det. Ikke føl at du må endre deg på grunn av andres forventninger. Eller har du en jobb hvor det er en nødvendighet eller lignende?

Anonymkode: 66d0c...371

Det er kjempe interessante refleksjoner du kommer med! Jeg tror som deg at vi sender ut masse ubevisste signaler med kroppspråket. Og at vi kommuniserer med utseendet vårt. Jeg er som eksempel ei lita og spedbygd dame med litt «søtt» utseende. Det er klart vi kommuniserer med trynefaktor og utseendet vårt også. Nå er jeg pratsom da, men folk sier «du er beskjeden», eller rettere sagt de sa det før 😅. Vil gjerne bli opfattet mer selvsikker og utadvendt og som ei som forteller mye om fritiden min og hva jeg gjør sammen med mannen for eksempel. 

Anonymkode: 44411...f23

[AnonymBruker]

Daria skrev (27 minutter siden):

Hvorfor er det et problem å bli "stemplet" som stille, hvis det er sånn det er naturlig for deg å være?

Jeg føler at jeg blir «feil-stemplet» på en måte, jeg er egentlig en pratsom og utadvendt person som blir satt i bås. Det er kjemperart 🤔  

ts 

Anonymkode: 44411...f23

[AnonymBruker]

Nei, sånn er det ikke i min verden i hvert fall. 

 

Anonymkode: b5565...7d0

[AnonymBruker]

Det er ingen regel for dette. 

Men om det ikke er naturlig vil det bli oppfattet rart uansett. Det handler om tid, sted, stemning, hva som eller skjer, signaler fra andre, og alt mulig. 

Anonymkode: 00c41...cac

[AnonymBruker]

Jeg er som regel alltid beskjeden i begynnelsen, spesielt hvis det er flere folk rundt meg, og noen virker å snakke veldig direkte, kanskje også litt frekke og styrer showet. Da føler jeg at jeg må observere litt og tilpasse meg. Husker et sted jeg jobbet, så snakket jeg mye med 3 stykker. Jeg var veldig ung, og hadde ikke så mye jobberfaring. Så skulle vi ha et møte med 5 stykker til. Flere av disse pluss de 3 jeg snakket mye med til vanlig, forandret seg helt, og snakket da mye jobb og på en sånn måte at jeg følte jeg nesten ikke hadde noe der å gjøre. Da blir jeg ekstra beskjeden. I tillegg tørr jeg ikke gjøre mye ut av meg i begynnelsen fordi jeg ser mange da blir uglesett som ny som tar plass…. Men, vi hadde etterhvert 3-4 møter. På siste møtet passet det slik at vi spiste lunsj sammen alle sammen. Da satt jeg nærmest de jeg kjente best og lo av noe som ble sagt og kom med en kommentar. Da sa hun ene, høyt så alle stoppet opp og så på meg; «Oi, så «Lise» kan snakke altså?? Kjekt å høre stemmen din».  Ja, det tok lang tid før neste gang jeg åpnet munnen der jeg satt knall rød i trynet. 

Anonymkode: 47d42...87d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg er som regel alltid beskjeden i begynnelsen, spesielt hvis det er flere folk rundt meg, og noen virker å snakke veldig direkte, kanskje også litt frekke og styrer showet. Da føler jeg at jeg må observere litt og tilpasse meg. Husker et sted jeg jobbet, så snakket jeg mye med 3 stykker. Jeg var veldig ung, og hadde ikke så mye jobberfaring. Så skulle vi ha et møte med 5 stykker til. Flere av disse pluss de 3 jeg snakket mye med til vanlig, forandret seg helt, og snakket da mye jobb og på en sånn måte at jeg følte jeg nesten ikke hadde noe der å gjøre. Da blir jeg ekstra beskjeden. I tillegg tørr jeg ikke gjøre mye ut av meg i begynnelsen fordi jeg ser mange da blir uglesett som ny som tar plass…. Men, vi hadde etterhvert 3-4 møter. På siste møtet passet det slik at vi spiste lunsj sammen alle sammen. Da satt jeg nærmest de jeg kjente best og lo av noe som ble sagt og kom med en kommentar. Da sa hun ene, høyt så alle stoppet opp og så på meg; «Oi, så «Lise» kan snakke altså?? Kjekt å høre stemmen din».  Ja, det tok lang tid før neste gang jeg åpnet munnen der jeg satt knall rød i trynet. 

Anonymkode: 47d42...87d

Får du hjelp til dette her? Det må være ganske slitsomt å overtolke alt slikt hele tiden. 

Anonymkode: 00c41...cac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg er som regel alltid beskjeden i begynnelsen, spesielt hvis det er flere folk rundt meg, og noen virker å snakke veldig direkte, kanskje også litt frekke og styrer showet. Da føler jeg at jeg må observere litt og tilpasse meg. Husker et sted jeg jobbet, så snakket jeg mye med 3 stykker. Jeg var veldig ung, og hadde ikke så mye jobberfaring. Så skulle vi ha et møte med 5 stykker til. Flere av disse pluss de 3 jeg snakket mye med til vanlig, forandret seg helt, og snakket da mye jobb og på en sånn måte at jeg følte jeg nesten ikke hadde noe der å gjøre. Da blir jeg ekstra beskjeden. I tillegg tørr jeg ikke gjøre mye ut av meg i begynnelsen fordi jeg ser mange da blir uglesett som ny som tar plass…. Men, vi hadde etterhvert 3-4 møter. På siste møtet passet det slik at vi spiste lunsj sammen alle sammen. Da satt jeg nærmest de jeg kjente best og lo av noe som ble sagt og kom med en kommentar. Da sa hun ene, høyt så alle stoppet opp og så på meg; «Oi, så «Lise» kan snakke altså?? Kjekt å høre stemmen din».  Ja, det tok lang tid før neste gang jeg åpnet munnen der jeg satt knall rød i trynet. 

Anonymkode: 47d42...87d

Kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg blir veldig selvbevisst i litt større grupper, og da er det fryktelig vanskelig å by på seg selv.

Anonymkode: 54d23...dc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror det har mye mer med væremåte, kroppsholdning, energi og utstråling å gjøre egentlig...

Jeg kjenner til folk som jeg ser på som beskjedne som egentlig snakker mye, men det er noe med hele fremtoningen. Litt vanskelig å sette fingeren på, men skal prøve å resonere litt rundt de eksemplene jeg tenker på.

De snakker gjerne veldig lavt for det første, noe som kan være veldig vanskelig å forholde seg til. Da blir gjerne hjernen opptatt av å prøve å få med seg hva de faktisk sier. Det blir slitsomt heller enn hyggelig.

Og de er nok også ganske usikre på seg selv... Som er synd og jeg føler med de, og jeg var slik da jeg var yngre, men det er jo noe med hva slags signaler man ubevisst sender ut. Litt sånn "unnskyld at jeg er til" type mennesker. Jeg har empati for dem, men samtidig merker jeg jo at det har en slags avstøtende effekt. Det gjør at andre ofte føler seg utilpasse rundt dem uten å helt forstå hvorfor. Det er så mye som skjer ved ubevisst kroppsspråk! Det er kjempevanskelig.

Ellers ser jeg et gjentakende problem med at de samme som er stille, beskjedne, selvutslettende "unnskyld at jeg er til", oftest er de som bærer nag og bitterhet mot andre - men uten å tørre å snakke åpent om det. Så bærer de på noe slags tanker, følelser, urett, fornærmelse, men uten å kommunisere dette, og så koker det inni dem. Det skaper også en avstøtende effekt som man ikke klarer sette fingeren på før det til slutt koker over og blir en konflikt. Men ja, people pleasers som er konfliksky og usikre er gjerne en vanskelig mennesketype å ha det gøy med, rett og slett.

Nå havnet jeg dypt inn i eksemplene jeg selv tenker på, og absolutt ikke sikkert noe av dette var til hjelp for deg. Jeg ble rett og slett distrahert av egne tanker og skrev meg bort, men jeg lar det stå likevel. I tilfelle noen andre lesere kan ha bruk for det noengang.

Ellers vil jeg si at jeg synes det viktigste er å bare være seg selv. Om du er stille og beskjeden og trives med det, så hold deg til det. Ikke føl at du må endre deg på grunn av andres forventninger. Eller har du en jobb hvor det er en nødvendighet eller lignende?

Anonymkode: 66d0c...371

Jeg synes mye av det du skriver gir mening, men vil bare påpeke at det kan hende de folkene du skriver om her viser andre sider rundt andre typer folk. Merker selv at med noen folk (typ ekstroverte, energiske) kan jeg havne i samtaler hvor jeg ender opp med å høres veldig negativ ut. Samtidig synes venner jeg har at jeg er et veldig positivt menneske. Så det handler kanskje litt om hvilke knapper man trykker på hos hverandre.

Anonymkode: 54d23...dc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det slik at man må prate og skravle non-stop som ny på en arbeidsplass for å unngå stille og beskjeden-stempelet? 🤔 Ønsker råd til hvor ofte jeg bør prate og hvor mye personlig bør jeg prate med kolleger på jobben? Hvordan forebygge å bli stemplet som «hun stille, beskjeden» ? 
 

Hilsen ei som har fått stempelet før, til tross for at jeg prater ofte, men må nok prate og utlevere meg selv enda mer. 

Anonymkode: 44411...f23

Du kan jo velge å eie at du er stille, framfor å synes det er ubehagelig. Du er du, ei det!

Anonymkode: 1e776...4fe

[AnonymBruker]

Jeg er også beskjeden og tror mange feiltolker meg på grunn av det. Jeg har resting bitch face i tillegg, så det er jo en veldig flott kombo, har fått høre at jeg kan fremstå ganske kald uten å egentlig mene det. Det jeg har merket er at jo mer folk kommer i snakk med meg, jo mer skjønner de at jeg kanskje ikke er helt idiot, selv om det mest sannsynlig er førsteinntrykket de har fått av meg. Jeg er redd for å gjøre feil og kan spørre mye dersom jeg er ny i jobben, i tillegg har jeg såpass mye på hjernen at jeg kan bli litt distré. Litt dum er jeg jo, men noen ganger føler jeg meg fullstending misforstått, og har skjønt det sånn at det er litt vanskelig for andre å få taket på hvem jeg egentlig er, annet enn "hun stille, rare som ikke sier noen ting." Men det er ganske slitsomt å hele tiden skulle passe inn i den klassiske utadvendte rollen som ønskes i alle jobber (basert på finn.no's jobbannonser som jeg har lest mye av det siste året), så jeg har begynt å tenke at de som forstår meg, de forstår meg, og jeg har nok av hyggelige venner å henge med ellers. Så lenge du gjør jobben din og behandler andre med respekt ser jeg ikke problemet med å være beskjeden. 

Anonymkode: a4410...08e

[AnonymBruker]

Skulle egentlig ønske jeg forstod absolutt alle sosiale koder og alltid visste hva som var riktig å si i enhver sammenheng. Så min taktikk fremover blir å prate nesten i ett kjør sånn at folk ikke kan trekke «stille-kortet».. Tenker jeg må by mer og mer på meg selv og fortelle masse om hva jeg gjør på fritiden samtidig dom jeg spør hva andre gjør og viser interesse for kollegaer.

ts

Anonymkode: 44411...f23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Skulle egentlig ønske jeg forstod absolutt alle sosiale koder og alltid visste hva som var riktig å si i enhver sammenheng. Så min taktikk fremover blir å prate nesten i ett kjør sånn at folk ikke kan trekke «stille-kortet».. Tenker jeg må by mer og mer på meg selv og fortelle masse om hva jeg gjør på fritiden samtidig dom jeg spør hva andre gjør og viser interesse for kollegaer.

ts

Anonymkode: 44411...f23

Ingen vet alle de sosiale kodene og gjør alt rett. Men kjør den selvmedlidende offerstilen du, om det gjør deg glad. Lykke til! 

Anonymkode: 1e776...4fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Ingen vet alle de sosiale kodene og gjør alt rett. Men kjør den selvmedlidende offerstilen du, om det gjør deg glad. Lykke til! 

Anonymkode: 1e776...4fe

Javel, om det er en offerstil vet jeg ikke. Men jeg vet at jeg skal bevise at jeg er utadvendt en gang for alle 😅 Om folk da oppfatter meg som rar og irriterende, så gjør det meg glad (og jeg ler litt i skjegget). 
 

ts 

Anonymkode: 44411...f23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Får du hjelp til dette her? Det må være ganske slitsomt å overtolke alt slikt hele tiden. 

Anonymkode: 00c41...cac

Jeg overtolker ikke hele tiden…. Her overtolker du mitt innlegg….  Dette var fra en episode da jeg var ung og ny i en bransje, og mange reagerte på denne kvinnen som viste ut med kommentaren sin   Har det ellers helt fint med litt erfaring på bena. 

Anonymkode: 47d42...87d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg blir veldig selvbevisst i litt større grupper, og da er det fryktelig vanskelig å by på seg selv.

Anonymkode: 54d23...dc3

Veldig fin beskrivelse. Det er sånn jeg føler det, og spesielt da jeg var yngre. 

Anonymkode: 47d42...87d

[AnonymBruker]

Nei. Det handler om innholdet i det man sir, hvordan man sier det, væremåte/kroppsspråk, utstråling m.m. 

Anonymkode: 0dfbe...39f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei. Det handler om innholdet i det man sir, hvordan man sier det, væremåte/kroppsspråk, utstråling m.m. 

Anonymkode: 0dfbe...39f

Hva betyr «hvordan man sier det»? Og hvordan beskriver du er beskjeden utstråling? 

Anonymkode: 44411...f23