Fortelle om psykisk lidelse

[AnonymBruker]

Jeg har begynt å date en fyr for første gang på tre år. Har holdt meg unna datinglivet etter at jeg fikk diagnosen borderline personlighetsforstyrrelse ettersom folk vanligvis holder seg unna folk med den lidelsen. Nå har jeg begynt å date en fyr, og etterhvert må jeg jo fortelle han at jeg er «psycho». Når synes dere det er innafor å fortelle det? Hvor langt inn i datingen?

Anonymkode: 6a412...965

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg har begynt å date en fyr for første gang på tre år. Har holdt meg unna datinglivet etter at jeg fikk diagnosen borderline personlighetsforstyrrelse ettersom folk vanligvis holder seg unna folk med den lidelsen. Nå har jeg begynt å date en fyr, og etterhvert må jeg jo fortelle han at jeg er «psycho». Når synes dere det er innafor å fortelle det? Hvor langt inn i datingen?

Anonymkode: 6a412...965

Dette burde du informert om FØR dere begynte å date. Det er utrolig dårlig gjort å holde tilbake den typen informasjon, da det ærlig talt er en av de jævligste personlighetsforstyrrelsene for en partner å forholde seg til.

Anonymkode: f6652...48e

[Soft mann]

Du burde fortelle slik st han kan ta stilling til hva han vil .

eg har selv problemer med ereksjon. Når eg begynte å date i voksen alder, så var det noe av det første eg sa. Vi hadde alltid en trivelig kveld fordeom, men med noen så ble det ikke mer. Eg har nå vert kjærest i snart ett år, det var ei som såg gjennom problemene mine. Vi har det kjempekjekt nå.

vær ærlig er mitt råd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Dette burde du informert om FØR dere begynte å date. Det er utrolig dårlig gjort å holde tilbake den typen informasjon, da det ærlig talt er en av de jævligste personlighetsforstyrrelsene for en partner å forholde seg til.

Anonymkode: f6652...48e

Herregud. Det kommer jo HELT AN PÅ hvordan ts håndterer symptomene sine. At hun har holdt seg unna, viser jo at hun har selvinnsikt nok til å skjønne at det kan by på problemer. Nå vet ingen av oss hvor sterkt preget ts er av diagnosen, men kommunikasjon og åpenhet er alfa omega om man dater en person seriøst med eller uten lidelser. 

 

Anonymkode: e3d85...af6

[AnonymBruker]

Jeg går i behandling og dater nå. 

Jeg er åpen om at jeg går i behandling, at det er høyt prioritert av meg for at jeg skal få det bedre i deler av livet som jeg sliter med. Kanskje på 2 date om jeg har fått god kontakt. 

Det er ikke så nøye med selve diagnosen, det som er viktig er hvilke symptomer som kommer til å påvirke forholdet. 

At den du dater er veldig klar over hvordan du er, hvilke mønster du har og hva du gjør for å komme ut av det som er usunt. 

Det er ingen mennesker som er perfekte og det er ufattelig mange som skulle gått i terapi som ikke gjør det. At man har en diagnose sier at ja, man sliter med noe, men det bør i samme vending bety at man jobber med noe. 

Hvis din psykiske uhelse påvirker ett forhold i så stor grad at det vil være til stor ulempe for den andre så ville jeg pauset datingen til du har fått litt mer kontroll. For det er vanskelig å være i relasjoner, det blir garantert turbulent, men klarer du å håndtere det? 

Anonymkode: 3a089...403

[AnonymBruker]

Jeg har dårlige nerver å har brukt anti dep i over 20 år, å fortelle om psykiske lidelser kan slå begge veier både på ene å andre måten

Anonymkode: c5e3d...cc9

[AnonymBruker]

Bør si det så tidlig som mulig. Det gjelder alle slags lidelser - så den andre kan finne ut om h*n har kapasitet til å involvere seg med en person med helseutfordringer.

Anonymkode: 1fd6b...a95

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke der der er så lett. Lett å si at man burde ha informert før og slik. Jeg har bipolar og det er varierende reaksjoner på å dele slik info tidlig. Noen sier ok, andre sier hadet uten å gi en sjanse.

Flere syns det er rart at jeg deler noe så privat så tidlig, før en i det heletatt er kjent. 

Folk med bpd er forskjellige akkurat som folk med BP. Noen egner seg godt til forhold andre ikke. 

 

Anonymkode: 2178a...238

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg går i behandling og dater nå. 

Jeg er åpen om at jeg går i behandling, at det er høyt prioritert av meg for at jeg skal få det bedre i deler av livet som jeg sliter med. Kanskje på 2 date om jeg har fått god kontakt. 

Det er ikke så nøye med selve diagnosen, det som er viktig er hvilke symptomer som kommer til å påvirke forholdet. 

At den du dater er veldig klar over hvordan du er, hvilke mønster du har og hva du gjør for å komme ut av det som er usunt. 

Det er ingen mennesker som er perfekte og det er ufattelig mange som skulle gått i terapi som ikke gjør det. At man har en diagnose sier at ja, man sliter med noe, men det bør i samme vending bety at man jobber med noe. 

Hvis din psykiske uhelse påvirker ett forhold i så stor grad at det vil være til stor ulempe for den andre så ville jeg pauset datingen til du har fått litt mer kontroll. For det er vanskelig å være i relasjoner, det blir garantert turbulent, men klarer du å håndtere det? 

Anonymkode: 3a089...403

Ts:

Tusen takk for godt svar. Jeg går selv i behandling, og psykologen min mener jeg er veldig flink til å håndtere symptomene mine. Mitt forrige forhold hadde lite dramatikk, det var kun 2 ganger hvor jeg var ganske full at min BPD-side kom frem til min daværende kjæreste. 
 

Jeg har kun vært på én date med han jeg dater nå forresten.

Anonymkode: 6a412...965

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dette burde du informert om FØR dere begynte å date. Det er utrolig dårlig gjort å holde tilbake den typen informasjon, da det ærlig talt er en av de jævligste personlighetsforstyrrelsene for en partner å forholde seg til.

Anonymkode: f6652...48e

Ikke hør på denne tilbakestående apen, TS.

Anonymkode: 4e405...f52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ikke hør på denne tilbakestående apen, TS.

Anonymkode: 4e405...f52

Det hjelper ikke borderline-saken særlig mye om dens forsvarere skriver sånn som du gjør her.

Jeg har dessverre vokst opp med en slik forelder. Jeg kjenner også flere andre som har vært i nære relasjoner med borderlinere og fortsatt går i terapi på grunn av ettervirkninger. To av dem endte opp med PTSD. Jeg kommer aldri frivillig til å slippe en borderliner inn i livet mitt igjen.

Anonymkode: f6652...48e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dette burde du informert om FØR dere begynte å date. Det er utrolig dårlig gjort å holde tilbake den typen informasjon, da det ærlig talt er en av de jævligste personlighetsforstyrrelsene for en partner å forholde seg til.

Anonymkode: f6652...48e

Helt uenig. 

En person er veldig mye mer enn bare diagnosen sin. Dette er en diagnose mange har fordommer mot - noe du perfekt beviser her... Samtidig som de mangler faktisk kunnskap om den. 

Det er helt urimelig at man skal bli avvist basert på fordommer, uten at personen har blitt kjent med deg først. 

Så nei, man bør IKKE fortelle om en diagnose på første date. Det er noe man tar opp når man har blitt kjent nok til at DU har kommet frem, og den du dater har mer enn bare fordommer å gå på. 

Anonymkode: 52200...9c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Helt uenig. 

En person er veldig mye mer enn bare diagnosen sin. Dette er en diagnose mange har fordommer mot - noe du perfekt beviser her... Samtidig som de mangler faktisk kunnskap om den. 

Det er helt urimelig at man skal bli avvist basert på fordommer, uten at personen har blitt kjent med deg først. 

Så nei, man bør IKKE fortelle om en diagnose på første date. Det er noe man tar opp når man har blitt kjent nok til at DU har kommet frem, og den du dater har mer enn bare fordommer å gå på. 

Anonymkode: 52200...9c8

Ts her

Tusen takk. Er dette med fordommene som skremmer meg, selv om jeg forstår at andre har dårlige opplevelser som absolutt er valid. Grunnen til at jeg har ventet tre år med å date noe som helst, er fordi jeg ville være så sikker som mulig på at jeg ikke vil utsette en annen person for noe vondt. Psykologen min mener jeg er blitt flink til å håndtere følelser, og at symptomene mine har blitt mye svakere. 
Har lyst til at han skal bli kjent med meg som person først, ikke meg som en «syk» person. Samtidig som jeg ikke vil vente for lenge med å fortelle det ettersom det er en dealbreaker for mange, og jeg ikke vil at han skal føle seg «lurt».

Anonymkode: 6a412...965

[AnonymBruker]

Du er ikke psycho. Jeg vet jo ikke hvordan du bruker det ordet om deg selv, men jeg tolket det litt hardt og nedsettende. Og jeg vil du skal vite det at folk blir bedre av personlighetsforstyrrelser også. Mange har liksom fått det for seg, inkludert helsepersonell, at det blir man ikke kvitt. Men mange blir bedre helt enkelt av å bli litt eldre. Og når en går i terapi klart en får det bedre. Dette er jo som oftest konsekvens også av traumer. 

Så fint at du har møtt noen du liker. Jeg tenker at kanskje etter 3 møter er passelig. Det trenger ikke å ta mye plass, men nevne det kort, og si at etter hvert som dere blir bedre kjent kan du dele mer om hvordan det påvirker deg i livet. Sånn sett får du jo også frem om han har mye fordommer, og eventuelt hvor støttende han vil være som menneske i fremtiden. 

Anonymkode: a2398...c28