Tung barseltid

[Suppe924]

Her kommer en utlufting fra ei som sitter hjemme med nyfødt baby.

Første barn var urolig fra 3 timer etter fødsel. Hun var konstant våken, vanskelig å bysse og det var ikke uvanlig at vi måtte bysse henne hele dagen til kl var 2- 3 på natta.. kanskje lenger noen ganger også. Jeg gikk inn i barseldepresjon og hatet tilværelsen fram til hun ble 7mnd gammel.. da bedret ting seg litt. Etter noen år bestemte vi oss for å få en til.
Hun var verdens roligste baby fram til 2 uker. Hun spiste, sov og jeg synes det var utrolig at babyer kunne være sånn også! Så over natten så ble hun helt lik nr 1.
Nå gråter hun om hun ikke spiser eller sover.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..blir så frustrert og føler en sorg over å ha mistet det vi hadde de første 14 dagene. Forrige gang ble jeg med på barseltreff om det var hjemme hos noen. Nå orker jeg ikke det engang. Jeg vil ikke ha besøk, ønsker ikke å delta på noe som helst. Orker ikke å utsette meg for noen situasjoner hvor baby er med og skriker. Blir bare stressa av det hele og dagen blir verre av det. Ting jeg gledet meh til som hyttepåske, konfirmasjoner og til og med 17 mai er nå noe jeg gruer meg til. Vil bare at dette skal gå over.

Vi har prøvd kiropraktor og barnelege uten funn av noen grad så det er nevnt.

[Thanda]

Ikke så mye hjelp, men tenker på deg, du er ikke alene i opplevelsen selv om det kan føles slik. Håper du kan få litt hjelp av helsestasjonen, skal ikke diagnostisere , men kan høres litt ut som du kanskje er på vei inn i en du barselsdepresjon. 

[kjærring]

Suppe924 skrev (31 minutter siden):

Her kommer en utlufting fra ei som sitter hjemme med nyfødt baby.

Første barn var urolig fra 3 timer etter fødsel. Hun var konstant våken, vanskelig å bysse og det var ikke uvanlig at vi måtte bysse henne hele dagen til kl var 2- 3 på natta.. kanskje lenger noen ganger også. Jeg gikk inn i barseldepresjon og hatet tilværelsen fram til hun ble 7mnd gammel.. da bedret ting seg litt. Etter noen år bestemte vi oss for å få en til.
Hun var verdens roligste baby fram til 2 uker. Hun spiste, sov og jeg synes det var utrolig at babyer kunne være sånn også! Så over natten så ble hun helt lik nr 1.
Nå gråter hun om hun ikke spiser eller sover.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..blir så frustrert og føler en sorg over å ha mistet det vi hadde de første 14 dagene. Forrige gang ble jeg med på barseltreff om det var hjemme hos noen. Nå orker jeg ikke det engang. Jeg vil ikke ha besøk, ønsker ikke å delta på noe som helst. Orker ikke å utsette meg for noen situasjoner hvor baby er med og skriker. Blir bare stressa av det hele og dagen blir verre av det. Ting jeg gledet meh til som hyttepåske, konfirmasjoner og til og med 17 mai er nå noe jeg gruer meg til. Vil bare at dette skal gå over.

Vi har prøvd kiropraktor og barnelege uten funn av noen grad så det er nevnt.

Overstimuli?  Det fant jeg ut var grunnen til at mi slet med soving og mat. 

[Suppe924]

Thanda skrev (36 minutter siden):

Ikke så mye hjelp, men tenker på deg, du er ikke alene i opplevelsen selv om det kan føles slik. Håper du kan få litt hjelp av helsestasjonen, skal ikke diagnostisere , men kan høres litt ut som du kanskje er på vei inn i en du barselsdepresjon. 

Huff ja..er vel kanskje ikke så lystig til sinns.. men tror få hadde vært det i min situasjon og om de hadde det så lurer jeg på hvordan de klarte det😅

Takk for omtanken😊

[Suppe924]

kjærring skrev (30 minutter siden):

Overstimuli?  Det fant jeg ut var grunnen til at mi slet med soving og mat. 

Kanskje, men tviler litt da vi prøver å minimere inntrykk. Amming i mørket og lite lyd rundt, men samme problemet likevel🙂

[AnonymBruker]

Har ingen råd til deg, dessverre, men du har min fulle medfølelse! Det du går gjennom nå er et lite helvete, og folk med "vanlige" sove babyer kan ikke forstå hvordan du har det. Ta imot hjelp, snakk med psykolog på helsestasjonen og få avlastning av mann, familie og venner ❤️ Det går over til slutt!

Anonymkode: f245e...4fc

[AnonymBruker]

Huff føler med deg! Her var det helt likt.  Vi prøvde alt og kjøpte alt. Det var jo så slitsomt så hva enn som kunne gi oss litt fred var jo noe. Det som løste noe av problemene våre var at jeg innså at baby slet med å sovne. Hun måtte ha MYE hjelp til å sovne. Det første jeg gjorde var å sette meg inn i babyen alder (uker/måneder) også fulgte jeg en standard mal for når de som regel er våkne og når de burde sove. Når jeg klarte å følge det var det litt enklere å legge. Men vi kunne ikke bysse, trille vogn, kjøre bil. I flere uker kunne jeg ligge på et bekmørkt rom hele dagen med baby over skuldra. Ved 2 måneder funka moonboon. Ved 4 måneder funka kun amming på mørkt rom. Ved 5 måneder funka kun moonboon med flaske med melk i munnen på baby mens vugga gikk. Nei fy så mye styr. Gjør det du må, men blir babyen overtrøtt er liksom løpet litt kjørt og så må man vente til neste søvn tog inntreffer. Bommer man da blir det enda verre å legge. Lykke til. Får så vondt av deg! Men du gjør en god jobb, og du er flott, og sterk og fantastisk. Babyen din er kjempe heldig som har deg.

Anonymkode: 63725...207

[AnonymBruker]

Vet hvordan det der er, her ble mannen sykemeldt mens jeg gikk i permisjon… vi holdt på å gå på veggen begge to. Han fikk senebetennelse i armen, jeg distanserte meg mer og mer fra babyen mentalt… Tanken på at noen plutselig skal ringe på døren, eller stresset med å komme med en unnskyldning nr 15 når noen ber oss på noe…

Har dere sjekket babyen for melkeallergi? Her viste det seg å være det. Ungen skrek hver kveld og natt… måtte bare bysses, holdes og sitte oppreist med hun. Gulpa en del, men ellers ingen tydelige symptomer. Blitt mye bedre etter vi kuttet ut melkeprotein ☺️

Anonymkode: 609ed...9f9

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det hjelper eller gir noen mening det jeg skriver til deg nå, men håper virkelig det ❤️ min første var helt lik som din første. Med henne deltok jeg likevel på en del ting ser jeg nå når jeg ser tilbake snart 8 år senere(som du sier barseltreff f.eks.). Jeg har også fått nummer to og hun er en helt annen baby, veldig rolig og sover godt, likevel klarer jeg ikke noen ting! Besøk er bare slitsomt, livredd for at hun plutselig skal slå seg vrang hvis jeg tar henne med på noe(helt ulogisk å være redd for egentlig, babyer har faktisk lov til å gråte og den logiske delen av meg sier det er jo bare å gå hjem for så å prøve igjen hvis det går til helvete), meldte meg på babysvømming, men har bare møtt opp to ganger. Føler nesten jeg venter på at det skal snu og hun skal bli som førstemann. Tror for oss som har hatt det tøft med førstemann er det noe som sitter i uansett hvordan babyen man får etterpå er ❤️ det er kanskje nå mange av «traumene» kommer til overflaten igjen? du er virkelig ikke alene om tankene og jeg unner deg sårt at ting roer seg for dere snart ❤️ stor klem! 

Anonymkode: 9eff0...f75

[Suppe924]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Huff føler med deg! Her var det helt likt.  Vi prøvde alt og kjøpte alt. Det var jo så slitsomt så hva enn som kunne gi oss litt fred var jo noe. Det som løste noe av problemene våre var at jeg innså at baby slet med å sovne. Hun måtte ha MYE hjelp til å sovne. Det første jeg gjorde var å sette meg inn i babyen alder (uker/måneder) også fulgte jeg en standard mal for når de som regel er våkne og når de burde sove. Når jeg klarte å følge det var det litt enklere å legge. Men vi kunne ikke bysse, trille vogn, kjøre bil. I flere uker kunne jeg ligge på et bekmørkt rom hele dagen med baby over skuldra. Ved 2 måneder funka moonboon. Ved 4 måneder funka kun amming på mørkt rom. Ved 5 måneder funka kun moonboon med flaske med melk i munnen på baby mens vugga gikk. Nei fy så mye styr. Gjør det du må, men blir babyen overtrøtt er liksom løpet litt kjørt og så må man vente til neste søvn tog inntreffer. Bommer man da blir det enda verre å legge. Lykke til. Får så vondt av deg! Men du gjør en god jobb, og du er flott, og sterk og fantastisk. Babyen din er kjempe heldig som har deg.

Anonymkode: 63725...207

Din opplevelse er ganske likt som vi hadde det med nr 1.Vår første kunne legges i moonboon etter noen måneder, men nr 2 hater vugga..så vi som tenkte at det var redningen denne gangen også🙃 

Jeg føler jeg er i overlevelsesmodus. Dusjer 1 gang i uka og resten av dagene lukter jeg gulp.

Takk for gode ord🙂 det hjelper at man ikke er den eneste som har hatt det sånn❤️

[Suppe924]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Vet hvordan det der er, her ble mannen sykemeldt mens jeg gikk i permisjon… vi holdt på å gå på veggen begge to. Han fikk senebetennelse i armen, jeg distanserte meg mer og mer fra babyen mentalt… Tanken på at noen plutselig skal ringe på døren, eller stresset med å komme med en unnskyldning nr 15 når noen ber oss på noe…

Har dere sjekket babyen for melkeallergi? Her viste det seg å være det. Ungen skrek hver kveld og natt… måtte bare bysses, holdes og sitte oppreist med hun. Gulpa en del, men ellers ingen tydelige symptomer. Blitt mye bedre etter vi kuttet ut melkeprotein ☺️

Anonymkode: 609ed...9f9

Vi har vært på tanken med allergier, men barnelegen mente det var for tidlig å sjekke det enda. Skal prøve diett, men samtidig spiser jeg mest vegetar og jeg er laktoseallergiker selv, så det blir isåfall nå ikke mye baby får i seg. Det med senebetennelse i arma hørtes kjent ut ja🙃 

[Suppe924]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg vet ikke om det hjelper eller gir noen mening det jeg skriver til deg nå, men håper virkelig det ❤️ min første var helt lik som din første. Med henne deltok jeg likevel på en del ting ser jeg nå når jeg ser tilbake snart 8 år senere(som du sier barseltreff f.eks.). Jeg har også fått nummer to og hun er en helt annen baby, veldig rolig og sover godt, likevel klarer jeg ikke noen ting! Besøk er bare slitsomt, livredd for at hun plutselig skal slå seg vrang hvis jeg tar henne med på noe(helt ulogisk å være redd for egentlig, babyer har faktisk lov til å gråte og den logiske delen av meg sier det er jo bare å gå hjem for så å prøve igjen hvis det går til helvete), meldte meg på babysvømming, men har bare møtt opp to ganger. Føler nesten jeg venter på at det skal snu og hun skal bli som førstemann. Tror for oss som har hatt det tøft med førstemann er det noe som sitter i uansett hvordan babyen man får etterpå er ❤️ det er kanskje nå mange av «traumene» kommer til overflaten igjen? du er virkelig ikke alene om tankene og jeg unner deg sårt at ting roer seg for dere snart ❤️ stor klem! 

Anonymkode: 9eff0...f75

Håper du får til å nyte dagene med rolig baby til tross for at du kjenner på den frykten. Nyt dagene for meg også😄

[AnonymBruker]

Suppe924 skrev (49 minutter siden):

Vi har vært på tanken med allergier, men barnelegen mente det var for tidlig å sjekke det enda. Skal prøve diett, men samtidig spiser jeg mest vegetar og jeg er laktoseallergiker selv, så det blir isåfall nå ikke mye baby får i seg. Det med senebetennelse i arma hørtes kjent ut ja🙃 

Hvor gammel er hun nå da? De kan sjekke allergier fra baby er 6 uker… Så lenge du spiser melkeprodukter får babyen i seg melkeproteiner når du ammer. Laktose får de uansett gjennom morsmelken siden den inneholder laktose naturlig , men laktose er ikke noe babyer reagerer på. 

Anonymkode: 609ed...9f9

[AnonymBruker]

Sånn hadde vi det med første også. Han gråt og var urolig og jeg følte meg så uendelig utilstrekkelig. For meg hjalp det å tvinge igjennom barseltreff og babysang (han elsket forøvrig babysang, var rolig og fornøyd da vi var på det!). Det var så utrolig godt å komme ut og se folk, dele erfaringer og bare gjøre noe annet enn å bysse, amme og gråte. 

Ble diagnostisert med fødselsdepresjon da barnet var 3 mnd og var åpen med barselgruppa om det. Opplevde de som en enorm støtte. Ble aldri forlangt at jeg skulle ha treffene hjemme hos meg og ble tatt i mot med masse varme og åpne armer hos de andre - det var utrolig godt å ha det felleskapet å gå til! 

Fikk også hjelp hos bup på sped- og småbarnsteam som hjalp meg med babyen og mine egne vansker.

Første skritt er å be om hjelp! Si ifra på helsestasjonen, helst i dag, at du har det vanskelig! Det er ikke naturlig å stå alene oppi alt ❤️

Anonymkode: 71909...c75

[AnonymBruker]

Jeg hadde også en veldig tung barseltid med baby som ikke sov og ble overstimulert av "ingenting". Han sov 30 min av gangen og skrek ellers. Venninnene mine med babyer forstod ingenting av hvorfor min var så krevende. Aldri følt meg så ensom og utslitt!

Istedet for å gi deg råd om hva som kan være "galt" med melkeallergi og alt det der så vil jeg heller råde deg til å se hvordan du kan få avlastning. Dere har jo barn fra før så regner med at mannen ofte er opptatt med eldste. Men kan dere få noe barnevakt, middager på døra, etc? Det hadde hjulpet meg å føle at jeg i alle fall ble sett av de rundt meg. 

Og at du skal få tatt deg en dusj og drukket en kopp kaffe tenker jeg er et must. Her må mannen bare ta to barn så godt det lar seg gjøre. Bæresele på baby og ta med eldrste ungen ut på lekeplass og gi deg i alle fall 40 min hvor du får puste litt inne.

Anonymkode: ebfb3...035

[Suppe924]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg hadde også en veldig tung barseltid med baby som ikke sov og ble overstimulert av "ingenting". Han sov 30 min av gangen og skrek ellers. Venninnene mine med babyer forstod ingenting av hvorfor min var så krevende. Aldri følt meg så ensom og utslitt!

Istedet for å gi deg råd om hva som kan være "galt" med melkeallergi og alt det der så vil jeg heller råde deg til å se hvordan du kan få avlastning. Dere har jo barn fra før så regner med at mannen ofte er opptatt med eldste. Men kan dere få noe barnevakt, middager på døra, etc? Det hadde hjulpet meg å føle at jeg i alle fall ble sett av de rundt meg. 

Og at du skal få tatt deg en dusj og drukket en kopp kaffe tenker jeg er et must. Her må mannen bare ta to barn så godt det lar seg gjøre. Bæresele på baby og ta med eldrste ungen ut på lekeplass og gi deg i alle fall 40 min hvor du får puste litt inne.

Anonymkode: ebfb3...035

Ja du sier noe der. Snakket med helsesøster i dag og hun sa mye likt som deg og at jeg må få avlastning i noen timer for å komme til hektene igjen. Men det er ikke så enkelt å be om hjelp synes jeg. Det virker som om de fleste rundt oss ikke er like villige til å hjelpe til som de var når vi fikk nr 1. Prøvde å si til mine foreldre at det var tøft denne gangen også, men det er nok vanskelig å forstå tror jeg.

Er nok en del av hvorfor jeg synes alt er vanskelig..føler meg alene og ingen som hjelper, men de fleste sier at de forstår..

[Kll]

Ah kjenner meg såå igjen. Min var helt lik og jeg husker jeg googlet når blir det bedre sikkert en million ganger første månedene. Var hun våken så hylskrek hun. Om vi var heldige var hun fornøyd i noen minutter men hver gang hun våknet endte det alltid opp med masse gråt og da var det bare å desperat få henne til å sove igjen. (Knebøy i bæresele). Alle sa at det kom til å bli bedre men jeg klarte ikke tro på det. Men vet du hva - det BLE bedre ! Nå er hun 5,5 måned og livet er så mye bedre. Gradvis fra sånn 10 uker. Da ble hun mer og mer fornøyd på dagtid men fortsatt masse kveldsuro. Så gradvis ble dette bedre også. Fra 4 mnd har det vært en lek i forhold til begynnelsen selv om hun sover dårlig på natten fortsatt. Blid som en sol. Hadde aaaaldri trodd det skulle skje så mye som hun hylte. Jeg trodde også at det var noe «galt» med henne, men hun ble nok bare veldig fort overstimulert + baby med høyt temperament. Anbefaler forresten lillemini appen. Har fått mange aha-opplevelser med denne:)