Å si noe og skylde på den andre

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (1 time siden):

Han prøvde jo å snakke om følelsene sine, men du fikk snudd det til å handle om følelsene dine?

Virker ikke som om dere er særlig gode på kommunikasjon noen av dere.

Blir heller ikke bra av å ikke snakke om de. Å ta seg 2 minutter kan da ikke være feil? 

Anonymkode: 2d456...2ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Å be om 2 min for å roe følelsene kan da ikke være mye forlangt? Å sitte helt rolig mens jeg får slengt dette mot meg er for meg umulig. Føler det er han som ikke er glad i meg lenger. Hvordan såre meg slik og ikke ville prate om det? 

Anonymkode: 2d456...2ba

Men altså ser du ikke hvordan du virker for ham da? Han tar opp noe, kanskje ikke på den beste måten, og i stedet for å være interessert, shutter du han ned, for så å gå fra stedet, uten å si noe om at dere kan snakke om det etterpå. Du har allerede avvist ham. Klart han ikke orker å snakke om det igjen like etterpå. Det ville ikke jeg heller orket. Her ligger det mer bak, fra din bakgrunn og hans, som gjør at dere er så såre på hverandre. 

Gå hvis det er det du vil. Men relasjonsvanskeneg og kommunikasjonsvanskene dine blir med deg, uansett. 

Anonymkode: a8c62...5b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg tror jeg neste gang i stedet for å kritisere ham med å si "hvordan kan du tro det, hvorfor tror du jeg er her" når han deler sine vonde tanker, at jeg heller ville spurt mer om det. Vist interesse. Sagt at "det høres forferdelig vondt ut", og spurt ham om å fortelle mer. 

Anonymkode: a8c62...5b3

Jeg ser ikke på det som kritikk. Er det det? Ville bare få han til å tenke på hvem jeg er for han 

Anonymkode: 2d456...2ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men altså ser du ikke hvordan du virker for ham da? Han tar opp noe, kanskje ikke på den beste måten, og i stedet for å være interessert, shutter du han ned, for så å gå fra stedet, uten å si noe om at dere kan snakke om det etterpå. Du har allerede avvist ham. Klart han ikke orker å snakke om det igjen like etterpå. Det ville ikke jeg heller orket. Her ligger det mer bak, fra din bakgrunn og hans, som gjør at dere er så såre på hverandre. 

Gå hvis det er det du vil. Men relasjonsvanskeneg og kommunikasjonsvanskene dine blir med deg, uansett. 

Anonymkode: a8c62...5b3

Jeg sa jeg trengte 2 minutter for å roe meg, og at vi kunne prate om da. Gikk ikke fra han uten å si noe 

Anonymkode: 2d456...2ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg skjønner at du ble lei deg, men han har det enda verre. Tenk å tro at samboeren ikke er glad i en, - hvordan tror du det føles?

Istedenfor å spørre og mase om å prate og synes synd på deg selv, så bør du heller forsikre han om at du er glad i han. Han skal ikke betvile det.

Kan hende han tror du ikke er glad i han pga. lite sex. Du kan fortelle han at det ikke definerer hva du føler for han, og at du er like glad i han for det om du ikke orker så mye av det lenger.

 

Anonymkode: a0020...9de

Tro meg, det har jeg sagt og jeg gjør alt jeg kan for at han skal ha fine dager. 

Anonymkode: 2d456...2ba

[AnonymBruker]

Fjellmannover190 skrev (2 timer siden):

Kan være dere har helt ulike kjærlighetsspråk og trenger å prate om dette, og hvordan dere begge kan bekrefte til den andre at dere setter pris på hverandre. Å være klar over dette hjelper meg, og har gjort meg til en bedre partner

Vi var gjennom det på parterapi. 

Anonymkode: 2d456...2ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg ser ikke på det som kritikk. Er det det? Ville bare få han til å tenke på hvem jeg er for han 

Anonymkode: 2d456...2ba

Ja, jeg ser på det som både kritikk og avvisning. I stedet for å lytte til ham, får du det til å handle om deg selv med det samme. Du anklager ham for å anklage deg for noe, i stedet for å høre at han åpner seg om vonde tanker han har. Se for deg at du selv hadde sagt det "kjære, jeg har en tanke om at du ikke bryr deg om meg" og han svarer tilbake med "HVORDAN KAN DU TRO NOE SÅNT OM MEG?" ... ropeskriften gjør det kanskje tydeligere ... Det virker ikke som du vil lytte til ham. 

Anonymkode: a8c62...5b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det høres egentlig ut som han har rett da, at du sliter med følelsene dine for ham. 

Du takla ikke så bra at han faktisk prøvde å starte en samtale, se tips over her..

 

Anonymkode: c72f9...ae8

Sliter ikke med mine følelser for han. Han klager på lite sex, noe jeg ikke klarer å fikse akkurat nå. Og jeg føler meg dritt som ikke klarer det. 

Anonymkode: 2d456...2ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg sa jeg trengte 2 minutter for å roe meg, og at vi kunne prate om da. Gikk ikke fra han uten å si noe 

Anonymkode: 2d456...2ba

Nå vender du på situasjonen, du har jo selv sagt at det første du gjorde var å shutte ham ned. 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tro meg, det har jeg sagt og jeg gjør alt jeg kan for at han skal ha fine dager. 

Anonymkode: 2d456...2ba

Kanskje dette er problemet. Hva er det du gjør? Det høres ut som et veldig typisk felle av å gå i martyrrollen "se alt jeg gjør for deg! Du er utakknemlig, hvordan kan du tro at jeg ikke er glad i deg". Var jeg deg, ville jeg begynt å gjøre mer for at DU skal ha fine dager. Ta tak i din egen psyke, dine egne gamle sår, gå i terapi, ikke PARterapi, solo-terapi. Gjør øvelser, skriv dagbok, lær deg nonviolent communication. Så kan du få et godt forhold, enten med denne mannen, eller med en annen. Men uten å se utfordringene du bærer på så vil du ikke kunne ha et godt forhold med noen. 

Anonymkode: a8c62...5b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, jeg ser på det som både kritikk og avvisning. I stedet for å lytte til ham, får du det til å handle om deg selv med det samme. Du anklager ham for å anklage deg for noe, i stedet for å høre at han åpner seg om vonde tanker han har. Se for deg at du selv hadde sagt det "kjære, jeg har en tanke om at du ikke bryr deg om meg" og han svarer tilbake med "HVORDAN KAN DU TRO NOE SÅNT OM MEG?" ... ropeskriften gjør det kanskje tydeligere ... Det virker ikke som du vil lytte til ham. 

Anonymkode: a8c62...5b3

Hm… var ingen her med store bokstaver. Jeg ble gråtkvalt med en gang derfor måtte jeg ha luft. Så om jeg reagerer, viser følelser oå noe han sier…da er det greit at det som ble sagt legges lokk på og aldri snakkes om igjen? Fordi heg sa jeg trengte 2 minutter? 

Anonymkode: 2d456...2ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sliter ikke med mine følelser for han. Han klager på lite sex, noe jeg ikke klarer å fikse akkurat nå. Og jeg føler meg dritt som ikke klarer det. 

Anonymkode: 2d456...2ba

Nettopp ... 

For menn er sex viktig, han tenker mest sannsynlig at det ikke er sex og det betyr at du ikke er glad i ham, har han en historie i hodet. Da han ville lufte det, så ble du sint og avvisende, og du ble mer opptatt av din egen skyldfølelse i stedet for å lytte til ham. Dermed fikk han bekreftet sin historie om at du ikke bryr deg. Sannheten er at du bryr deg kjempemasse. Men fordi du er så opphengt i din egen skyldfølelse for å ikke ha sex, greide du ikke lytte eller se hans side. Hadde du hørt ham, kunne du vist forståelse, "jeg skjønner at sex er viktig for deg, og jeg vil du skal vite at det at vi ikke har sex handler ikke om at jeg ikke er glad i deg, men ting med meg selv, at jeg strever, jeg vil ta tak i dette, og så er jeg veldig, veldig glad i deg, er det noe mer du har på hjertet?". Still spørsmål, vis empati. 

Du er ikke dritt som ikke klarer å ha sex, du har dine grunner, og det er helt OK. Å "gi" sex er ikke ditt ansvar. Sex er noe en har når begge ønsker det, og er klar for det. Kanskje det hjelper deg å vite at jeg hadde ikke sex med kjæresten min på 1,5 år, sleit litt med dårlig samvittighet jeg også, men det lærte jeg at det trenger jeg ikke. Og så lærte jeg meg å være veldig tydelig på at det jeg sleit med handlet ikke om manglende lyst på han, men mine egne ting. 

Anonymkode: a8c62...5b3

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (2 timer siden):

Han prøvde jo å snakke om følelsene sine, men du fikk snudd det til å handle om følelsene dine?

Virker ikke som om dere er særlig gode på kommunikasjon noen av dere.

Han snakket vel strengt tatt ikke om sine følelser, men hva han mente TS følte. Forstår godt at den praten der krasjet. 
 

Anonymkode: 3784f...9a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hm… var ingen her med store bokstaver. Jeg ble gråtkvalt med en gang derfor måtte jeg ha luft. Så om jeg reagerer, viser følelser oå noe han sier…da er det greit at det som ble sagt legges lokk på og aldri snakkes om igjen? Fordi heg sa jeg trengte 2 minutter? 

Anonymkode: 2d456...2ba

Hvordan ser du ikke at det å bli gråtkvalt når han deler om SINE følelser er å avvise ham? Jeg sier ikke at noe er greit, jeg sier at du er med på å skape denne situasjonen, og du kan ikke endre andre enn deg selv. Han gjør ikke dette for å være slem med deg, slik du virker å tro, men fordi på samme måte som det ble vanskelig for deg når han sa dette, så ble det vanskelig for ham da du ble gråtkvalt og anklaget ham. 

Anonymkode: a8c62...5b3

[AnonymBruker]

Til alle som mener ts reagerte feil: å trekke seg litt unna i kampens hete for å klarne tanker, er faktisk lurt. Da minker du risikoen for å si noe du ikke kan stå inne for. Jeg har flere ganger tenkt på alt jeg skal si til mannen når jeg er sint på han, men når jeg roer meg innser jeg at mye av det ville vært urimelig å legge på han eller ta opp i den gitte situasjonen. Ved å sortere tankene klarer man lettere å se ting fra begges perspektiv. 

Sånn som jeg hører ts sin historie er mannen manipulativ og urimelig. Han sier noen som gjør ts trist, og så sier han at han ikke gidder prate om det om hun skal reagere sånn?? Vi kan ikke noe for hvordan vi reagerer, men her er mannen skyldig ts noen argumenter for hvorfor han føler som han gjør. Han burde også være voksen nok til å formidle at han syns ts’ reaksjon er urettferdig, om det er tilfellet. Men han må jo i hvertfall prate med henne.

Men jeg er enig i at det høres ut som dere begge har det vondt, og at det er dårlig kommunikasjon. Men syns ts får urettferdig kritikk her.

Anonymkode: e75ee...d73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Til alle som mener ts reagerte feil: å trekke seg litt unna i kampens hete for å klarne tanker, er faktisk lurt. Da minker du risikoen for å si noe du ikke kan stå inne for. Jeg har flere ganger tenkt på alt jeg skal si til mannen når jeg er sint på han, men når jeg roer meg innser jeg at mye av det ville vært urimelig å legge på han eller ta opp i den gitte situasjonen. Ved å sortere tankene klarer man lettere å se ting fra begges perspektiv. 

Sånn som jeg hører ts sin historie er mannen manipulativ og urimelig. Han sier noen som gjør ts trist, og så sier han at han ikke gidder prate om det om hun skal reagere sånn?? Vi kan ikke noe for hvordan vi reagerer, men her er mannen skyldig ts noen argumenter for hvorfor han føler som han gjør. Han burde også være voksen nok til å formidle at han syns ts’ reaksjon er urettferdig, om det er tilfellet. Men han må jo i hvertfall prate med henne.

Men jeg er enig i at det høres ut som dere begge har det vondt, og at det er dårlig kommunikasjon. Men syns ts får urettferdig kritikk her.

Anonymkode: e75ee...d73

Meg igjen: denne kommentaren er med forbehold om at ts ikke inntar en offerrolle i situasjonen. Om mannen er vant med at ts alltid er offeret vil han kanskje ikke prate om det, fordi han ikke ser et poeng i det. 

Anonymkode: e75ee...d73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Til alle som mener ts reagerte feil: å trekke seg litt unna i kampens hete for å klarne tanker, er faktisk lurt. Da minker du risikoen for å si noe du ikke kan stå inne for. Jeg har flere ganger tenkt på alt jeg skal si til mannen når jeg er sint på han, men når jeg roer meg innser jeg at mye av det ville vært urimelig å legge på han eller ta opp i den gitte situasjonen. Ved å sortere tankene klarer man lettere å se ting fra begges perspektiv. 

Sånn som jeg hører ts sin historie er mannen manipulativ og urimelig. Han sier noen som gjør ts trist, og så sier han at han ikke gidder prate om det om hun skal reagere sånn?? Vi kan ikke noe for hvordan vi reagerer, men her er mannen skyldig ts noen argumenter for hvorfor han føler som han gjør. Han burde også være voksen nok til å formidle at han syns ts’ reaksjon er urettferdig, om det er tilfellet. Men han må jo i hvertfall prate med henne.

Men jeg er enig i at det høres ut som dere begge har det vondt, og at det er dårlig kommunikasjon. Men syns ts får urettferdig kritikk her.

Anonymkode: e75ee...d73

Men da er kanskje ikke mannen heller skyldig at han reagerer med å bli trist selv av måten TS anklager ham på? Jeg er enig i at det er bra å be om litt tid når en blir så opprørt, samtidig er det noe med at når det du har gjort før du ber om den tiden er å shutte ned den andres tanker om at partner ikke er glad i deg, så forstår jeg innmari godt at det forstås som avvisning. 

Anonymkode: a8c62...5b3

[AnonymBruker]

Har dere snakket om dette med sex og følelser mange ganger ts? I så fall kan jeg forstå at du reagerte. Noen menn setter likhetstegn mellom sex og følelser og mange kvinner kjenner på det samme når sexlysten forsvinner av ulike årsaker og problemet oppstår når mannen ikke innser at manglende sex også kan være ett problem for kvinnen selv når hun sier nei pga hormonmangel, sykdom, blir ikke ivaretatt av partner etc.

Anonymkode: 9429a...435

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har dere snakket om dette med sex og følelser mange ganger ts? I så fall kan jeg forstå at du reagerte. Noen menn setter likhetstegn mellom sex og følelser og mange kvinner kjenner på det samme når sexlysten forsvinner av ulike årsaker og problemet oppstår når mannen ikke innser at manglende sex også kan være ett problem for kvinnen selv når hun sier nei pga hormonmangel, sykdom, blir ikke ivaretatt av partner etc.

Anonymkode: 9429a...435

Ja, vi har snakket om det. Han sier han forstår. Jeg sa  opp min 30-årige jobb for en uke siden pga utbrenthet, alt som følger med på det. Så formen har ikke vært på topp spesielt mtp smerter. Det ble rett og slett for mye å takle at jeg følte forholdet gikk ad dundas også. 

Anonymkode: 2d456...2ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men da er kanskje ikke mannen heller skyldig at han reagerer med å bli trist selv av måten TS anklager ham på? Jeg er enig i at det er bra å be om litt tid når en blir så opprørt, samtidig er det noe med at når det du har gjort før du ber om den tiden er å shutte ned den andres tanker om at partner ikke er glad i deg, så forstår jeg innmari godt at det forstås som avvisning. 

Anonymkode: a8c62...5b3

Vi gikk i parterapi og jeg har lært meg at når følelsene tar overhånd skulle jeg be om en pause, noe jeg gjorde. Han svarte jo på det jeg spurte om , han sa jeg er her fordi jeg bor her. Og det handler ikke om å gi skylden her. Vil bare lufte spørsmålet og få innspill på hva som kan gjøres annerledes. Og synes selv jeg går tom for løsninger. Mulig det er min feil, men jeg når ikke frem. 

Anonymkode: 2d456...2ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Meg igjen: denne kommentaren er med forbehold om at ts ikke inntar en offerrolle i situasjonen. Om mannen er vant med at ts alltid er offeret vil han kanskje ikke prate om det, fordi han ikke ser et poeng i det. 

Anonymkode: e75ee...d73

Jeg har måttet gi meg med å ytre behov og ønsker selv, for da får jeg bare tilbake hvor fæl han må være å bo med. Uten at jeg har sagt noe om det. Han innrømmer hver gang at han graver seg ned og overtenker alt til det mest negative om seg selv 

Anonymkode: 2d456...2ba