AnonymBruker Skrevet 7. april #1 Skrevet 7. april Et eksempel: I dag satt vi og spiste middag, så sa samboer at han ikke trodde jeg var glad i han lenger. Jeg spurte hvordan han kan tro det, og jeg spurte han hvorfor han tror jeg er her med han da? Han svarte: fordi du bor her. Jeg ble veldig lei meg, og gråt. Jeg ba om 2 minutter alene, og jeg gikk ut å satte meg. Han kom ut etter en stund og sourte om jeg kunne hjelpe han med å bære bort noen planker. Nei, sa jeg. Vi må snakke om det du sa. Han huffet seg og at det var umulig å snakke med meg fordi jeg misforstod det han hadde sagt. Så fortell meg hva du mener da, sa jeg. Nei, det orket han ikke når jeg reagerte slik jeg gjorde. Jeg sa han såret meg, og nå spør du om planker og ikke vil du snakke. Han fortsatte å bære planker…. Dette er greia: vi har veldig lite sex. Jeg gjør alt i hus, hage og hjem som jeg får til. Han vil ha sex, men lysten min er borte etter nettopp å ikke bli møtt på følelser. Ingenting skal snakkes om. Er jeg urimelig som ber om å snakke om ting? Å bli møtt på følelser. Anonymkode: 2d456...2ba 4
AnonymBruker Skrevet 7. april #2 Skrevet 7. april Hadde nokk tatt noen runder med meg selv jeg au, om jeg hadde fått den der ut av det blå. plankespørsmålet kunne lett fått ett merkelig svar fra meg da ✌️ Anonymkode: b7078...98d 2
AnonymBruker Skrevet 7. april #3 Skrevet 7. april Så samboeren tok opp vanskelige tanker, og du kuppet situasjonen ved å begynne å grine? Anonymkode: ab522...76e 6 1
AnonymBruker Skrevet 7. april #4 Skrevet 7. april Jeg tror jeg neste gang i stedet for å kritisere ham med å si "hvordan kan du tro det, hvorfor tror du jeg er her" når han deler sine vonde tanker, at jeg heller ville spurt mer om det. Vist interesse. Sagt at "det høres forferdelig vondt ut", og spurt ham om å fortelle mer. Anonymkode: a8c62...5b3 4 1
Virrevirrevapp Skrevet 7. april #5 Skrevet 7. april Høres ut som dere begge har det vondt, og snakker forbi hverandre. 2
AnonymBruker Skrevet 7. april #6 Skrevet 7. april Kan du spørre han om han kan skrive ned hva han føler og tenker? Kanskje han klarer å formulere seg bedre da. Anonymkode: 25e54...46b 1 1
AnonymBruker Skrevet 8. april #7 Skrevet 8. april Det høres egentlig ut som han har rett da, at du sliter med følelsene dine for ham. Du takla ikke så bra at han faktisk prøvde å starte en samtale, se tips over her.. Anonymkode: c72f9...ae8 1 1
AnonymBruker Skrevet 8. april #8 Skrevet 8. april AnonymBruker skrev (11 timer siden): Så samboeren tok opp vanskelige tanker, og du kuppet situasjonen ved å begynne å grine? Anonymkode: ab522... AnonymBruker skrev (9 timer siden): Kan du spørre han om han kan skrive ned hva han føler og tenker? Kanskje han klarer å formulere seg bedre da. Anonymkode: 25e54...46b Det har jeg prøvd, han vil ikke Anonymkode: 2d456...2ba
AnonymBruker Skrevet 8. april #9 Skrevet 8. april Virrevirrevapp skrev (9 timer siden): Høres ut som dere begge har det vondt, og snakker forbi hverandre. Enig Anonymkode: 2d456...2ba
AnonymBruker Skrevet 8. april #10 Skrevet 8. april AnonymBruker skrev (11 timer siden): Så samboeren tok opp vanskelige tanker, og du kuppet situasjonen ved å begynne å grine? Anonymkode: ab522...76e Å ta opp vanskelige tanker er bra å snakke ut om. Men når de kommer slik de gjorde traff det meg veldig. Jeg ba om 2 minutter for så å snakke om det. Da ville ikke han. Så hvem kuppet hva? Han har enda ikke snakket med meg. Anonymkode: 2d456...2ba 2
AnonymBruker Skrevet 8. april #11 Skrevet 8. april AnonymBruker skrev (11 timer siden): Jeg tror jeg neste gang i stedet for å kritisere ham med å si "hvordan kan du tro det, hvorfor tror du jeg er her" når han deler sine vonde tanker, at jeg heller ville spurt mer om det. Vist interesse. Sagt at "det høres forferdelig vondt ut", og spurt ham om å fortelle mer. Anonymkode: a8c62...5b3 Det gjorde jeg etter jeg fikk stilnet meg selv. Men da nektet han å prate. Anonymkode: 2d456...2ba
Carrot Skrevet 8. april #12 Skrevet 8. april Greien er at det mest grunnleggende i en relasjon er dialog og respekt, så kommer omsorg og alt det andre, han kaster ut en påstand, du blir følsom og reagerer og han vil ikke snakke mer fordi blablabla - slikt funker ikke i lengden, men du kan ikke endre ham. Du kan "marme" til du er blå på hva du trenger, ønsker osv men om han ikke er "der" er det nytteløst. Så jeg ville vurdert om dette er noe jeg KAN leve MED eller om det er noe jeg vil heller leve uten rett og slett. 3 2
AnonymBruker Skrevet 8. april #13 Skrevet 8. april Jeg skjønner at du ble lei deg, men han har det enda verre. Tenk å tro at samboeren ikke er glad i en, - hvordan tror du det føles? Istedenfor å spørre og mase om å prate og synes synd på deg selv, så bør du heller forsikre han om at du er glad i han. Han skal ikke betvile det. Kan hende han tror du ikke er glad i han pga. lite sex. Du kan fortelle han at det ikke definerer hva du føler for han, og at du er like glad i han for det om du ikke orker så mye av det lenger. Anonymkode: a0020...9de 1 1
Fjellmannover190 Skrevet 8. april #14 Skrevet 8. april Kan være dere har helt ulike kjærlighetsspråk og trenger å prate om dette, og hvordan dere begge kan bekrefte til den andre at dere setter pris på hverandre. Å være klar over dette hjelper meg, og har gjort meg til en bedre partner 2 1
Uanonym bruker Skrevet 8. april #15 Skrevet 8. april Han prøvde jo å snakke om følelsene sine, men du fikk snudd det til å handle om følelsene dine? Virker ikke som om dere er særlig gode på kommunikasjon noen av dere. 2 1
AnonymBruker Skrevet 8. april #16 Skrevet 8. april AnonymBruker skrev (14 timer siden): Et eksempel: I dag satt vi og spiste middag, så sa samboer at han ikke trodde jeg var glad i han lenger. Jeg spurte hvordan han kan tro det, og jeg spurte han hvorfor han tror jeg er her med han da? Han svarte: fordi du bor her. Jeg ble veldig lei meg, og gråt. Jeg ba om 2 minutter alene, og jeg gikk ut å satte meg. Han kom ut etter en stund og sourte om jeg kunne hjelpe han med å bære bort noen planker. Nei, sa jeg. Vi må snakke om det du sa. Han huffet seg og at det var umulig å snakke med meg fordi jeg misforstod det han hadde sagt. Så fortell meg hva du mener da, sa jeg. Nei, det orket han ikke når jeg reagerte slik jeg gjorde. Jeg sa han såret meg, og nå spør du om planker og ikke vil du snakke. Han fortsatte å bære planker…. Dette er greia: vi har veldig lite sex. Jeg gjør alt i hus, hage og hjem som jeg får til. Han vil ha sex, men lysten min er borte etter nettopp å ikke bli møtt på følelser. Ingenting skal snakkes om. Er jeg urimelig som ber om å snakke om ting? Å bli møtt på følelser. Anonymkode: 2d456...2ba Du gråter ganske kjapt? Du går vekk, så begynner han med noe annet også vil du plutselig prate? Det blir jo veldig vanskelig for en annen. Anonymkode: 05b6c...a5a 1 1
AnonymBruker Skrevet 8. april #17 Skrevet 8. april AnonymBruker skrev (33 minutter siden): Å ta opp vanskelige tanker er bra å snakke ut om. Men når de kommer slik de gjorde traff det meg veldig. Jeg ba om 2 minutter for så å snakke om det. Da ville ikke han. Så hvem kuppet hva? Han har enda ikke snakket med meg. Anonymkode: 2d456...2ba Du må lære deg å stå i de vanskelige følelsene for å kunne kommunisere med han. Du burde sittet helt rolig og spurt rolig hvordan han har det og hva det bunner i. Be han om å si ifra at han vil ta opp noe vanskelig før han sier slike ting, ellers blir det så brått på for deg. Anonymkode: 05b6c...a5a 3 1
AnonymBruker Skrevet 8. april #18 Skrevet 8. april Carrot skrev (2 timer siden): Greien er at det mest grunnleggende i en relasjon er dialog og respekt, så kommer omsorg og alt det andre, han kaster ut en påstand, du blir følsom og reagerer og han vil ikke snakke mer fordi blablabla - slikt funker ikke i lengden, men du kan ikke endre ham. Du kan "marme" til du er blå på hva du trenger, ønsker osv men om han ikke er "der" er det nytteløst. Så jeg ville vurdert om dette er noe jeg KAN leve MED eller om det er noe jeg vil heller leve uten rett og slett. Det begynner å toppe seg for min del. For hans del også siden vi ikke har sex…. Anonymkode: 2d456...2ba
AnonymBruker Skrevet 8. april #19 Skrevet 8. april AnonymBruker skrev (1 time siden): Du må lære deg å stå i de vanskelige følelsene for å kunne kommunisere med han. Du burde sittet helt rolig og spurt rolig hvordan han har det og hva det bunner i. Be han om å si ifra at han vil ta opp noe vanskelig før han sier slike ting, ellers blir det så brått på for deg. Anonymkode: 05b6c...a5a Å be om 2 min for å roe følelsene kan da ikke være mye forlangt? Å sitte helt rolig mens jeg får slengt dette mot meg er for meg umulig. Føler det er han som ikke er glad i meg lenger. Hvordan såre meg slik og ikke ville prate om det? Anonymkode: 2d456...2ba 1
AnonymBruker Skrevet 8. april #20 Skrevet 8. april AnonymBruker skrev (1 time siden): Du gråter ganske kjapt? Du går vekk, så begynner han med noe annet også vil du plutselig prate? Det blir jo veldig vanskelig for en annen. Anonymkode: 05b6c...a5a Nei, ytterst sjelden jeg gråter. Dette gjorde utrolig vondt. Jeg gikk ikke bare vekk, jeg sa jeg trengte 2 minutter før vi kunne snakke om det. DA ville han ikke. Anonymkode: 2d456...2ba 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå