Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Nå er det to uker siden jeg og samboeren hadde en diskusjon, hvor alle sekkene med klærne mine ble plassert i bagasjen og jeg dro uten noen steder å dra til. Savnet er selvsagt stort, og jeg er kjempe forvirret. For å gjøre alt dette kort, så ønsker da samboeren at vi skal jobbe med oss selv hver for oss og samarbeide om fellesbarn, men på sikt flytte sammen igjen. Så jeg må da finne meg et sted å bo, i nærheten av han og gi han tid. Ingen følelser er tapte, men han trengte tid. Jeg føler at jeg står ansvarlig for forholdet, om at hvis jeg gjør alt riktig nå, så kan det være forholdet består, hvis ikke så er det over og ut. 

Mine følelser og behov føler jeg ikke blir hørt, og jeg bare aksepterer det - for å beholde min plass og at jeg ikke mister han. Han vil ikke gjøre det slutt, og i dagene som har vært har det vært mange meldinger hvor han skriver at han vil jeg skal komme og at han trenger meg ? Jeg er helt forvirret og han klarer bare å gi meg sånne diffuse svar, og ønsker ikke å komme med noen ordentlige svar før vi bestiller parterapi? Har vanskeligheter for å starte en flytteprossess og starte fra scratch, også finner han plutselig ut at han vil flytte sammen igjen ? Noen som har noen erfaring med dette eller noen gode råd ?

Anonymkode: 268f7...770

  • Hjerte 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

I ditt tilfelle så hadde jeg ansett forholdet som helt over. Å kaste barnas mor ut på gaten slik gjør man ikke. Å jobbe med forholdet hver for seg og bo hver for seg midlertidig er noe man må bli enige om og da er det like mye hans ansvar å finne løsninger på det, ikke bare kaste deg ut. Han her er virkelig ikke noe å spare på.

Anonymkode: 974b7...2f5

  • Liker 17
  • Hjerte 1
  • Nyttig 10
Skrevet

Ei venninne opplevde det samme, hun angrer bittert på at hun flyttet og skiftet adresse uten barna, for han fikk automatisk den daglige omsorgen. Vet ikke om det er slik lenger nå, dette er en god del år siden, men verdt å sjekke. 

  • Liker 6
  • Hjerte 4
  • Nyttig 8
AnonymBruker
Skrevet

Han behandler deg som en dørmatte, ikke finn deg i det!

Anonymkode: 93c6d...f37

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Er du medeier av huset, betaler du leie, bor du gratis? 

Anonymkode: bb772...f6a

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

I ditt tilfelle så hadde jeg ansett forholdet som helt over. Å kaste barnas mor ut på gaten slik gjør man ikke. Å jobbe med forholdet hver for seg og bo hver for seg midlertidig er noe man må bli enige om og da er det like mye hans ansvar å finne løsninger på det, ikke bare kaste deg ut. Han her er virkelig ikke noe å spare på.

Anonymkode: 974b7...2f5

Er det bedre å kaste ut barnas far da? 

Anonymkode: da74e...543

  • Liker 11
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har blitt rådet til å ikke bytte adresse før jeg har fått ny bopel eller en enighet om samvær, da det kan få konsekvenser for meg om jeg skifter adresse uten barna. 

Anonymkode: 268f7...770

  • Liker 4
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Nå er det to uker siden jeg og samboeren hadde en diskusjon, hvor alle sekkene med klærne mine ble plassert i bagasjen og jeg dro uten noen steder å dra til. Savnet er selvsagt stort, og jeg er kjempe forvirret. For å gjøre alt dette kort, så ønsker da samboeren at vi skal jobbe med oss selv hver for oss og samarbeide om fellesbarn, men på sikt flytte sammen igjen. Så jeg må da finne meg et sted å bo, i nærheten av han og gi han tid. Ingen følelser er tapte, men han trengte tid. Jeg føler at jeg står ansvarlig for forholdet, om at hvis jeg gjør alt riktig nå, så kan det være forholdet består, hvis ikke så er det over og ut. 

Mine følelser og behov føler jeg ikke blir hørt, og jeg bare aksepterer det - for å beholde min plass og at jeg ikke mister han. Han vil ikke gjøre det slutt, og i dagene som har vært har det vært mange meldinger hvor han skriver at han vil jeg skal komme og at han trenger meg ? Jeg er helt forvirret og han klarer bare å gi meg sånne diffuse svar, og ønsker ikke å komme med noen ordentlige svar før vi bestiller parterapi? Har vanskeligheter for å starte en flytteprossess og starte fra scratch, også finner han plutselig ut at han vil flytte sammen igjen ? Noen som har noen erfaring med dette eller noen gode råd ?

Anonymkode: 268f7...770

Jobb med å bli kvitt alle følelser og finn et sted å bo for godt  

Anonymkode: 9ed9e...5c8

  • Liker 2
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

For en dritt av en mann. Dere har felles barn og han kaster deg ut? Hva forteller dere barna? At pappa kastet moren deres ut av felles bolig. Du må jo komme deg unna en sånn fyr. Stakkars barn, regner med at dette er et turbulent hjem, en kaster ikke bare ut noen på den måten. Ikke at det unnskylder noe, men her er det noe som ligger i bunn. 

Anonymkode: 25e18...ed3

  • Liker 8
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg har blitt rådet til å ikke bytte adresse før jeg har fått ny bopel eller en enighet om samvær, da det kan få konsekvenser for meg om jeg skifter adresse uten barna. 

Anonymkode: 268f7...770

Hvordan er kontakten med barna nå da?

Anonymkode: 16a78...164

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det bedre å kaste ut barnas far da? 

Anonymkode: da74e...543

Hadde du ikke noe annet å tilføye? Ts er mor til barna, ikke far.

Anonymkode: 974b7...2f5

  • Liker 9
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Vi vet jo ikke årsaken til at han kastet henne ut. 

Anonymkode: 4282a...ddb

  • Liker 5
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Det ligger nok mer bak dette en hva innlegget forteller. Regner med det er utroskap eller annet svik som har fått barnefar til å reagere såpass sterkt at han hiver henne ut. 

Anonymkode: f8bef...99c

  • Liker 5
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Vi vet jo ikke årsaken til at han kastet henne ut. 

Anonymkode: 4282a...ddb

Nettopp. Det finnes for eksempel mødre med rusproblemer, eller annen skadelig oppførsel de ikke vil søke hjelp for. Det er ikke verre å «kaste ut» en mor enn en far.

Anonymkode: c80ec...3a8

  • Liker 7
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor kasta han deg ut?

Anonymkode: 695e7...e90

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hadde du ikke noe annet å tilføye? Ts er mor til barna, ikke far.

Anonymkode: 974b7...2f5

Regner dermed med at du synes det hadde vært helt ok om mor hadde kastet ut far. 

Anonymkode: da74e...543

  • Liker 3
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Regner dermed med at du synes det hadde vært helt ok om mor hadde kastet ut far. 

Anonymkode: da74e...543

Du legger ord i munnen på meg, selvfølgelig synes jeg ikke det er greit enten det er en mann, dame eller hen.

Anonymkode: 974b7...2f5

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Du dro? Eller ble kastet ut? 
ser du barna nå?

Viktig at du gjør det.

Anonymkode: 0132c...043

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Regner dermed med at du synes det hadde vært helt ok om mor hadde kastet ut far. 

Anonymkode: da74e...543

Begge deler er like ille, hva er problemet ditt? 

Anonymkode: 69730...f58

  • Liker 5

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...