Jeg er dum, og det frustrerer meg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er utrolig dum av meg. Det er ofte at jeg ikke skjønner beskjeder som blir gitt. Jeg dummer meg ofte ut, fordi sjefen kan fortelle meg hvordan jeg skal gjøre ting. Jeg står der som et spørsmålstegn, og jeg ser at hun blir frustrert på meg. Ender opp med at hun viser meg hva hun mener på en aggressiv måte og hever stemmen. Jeg blir flau over at jeg ikke skjønte hva hun mente, og tenker på det i lang tid.

Er også ofte at folk snakker til meg om hverdagslige ting, og jeg ikke skjønner hva de snakker om. Hvis jeg leser om et tema, har jeg vanskeligheter med å huske hva jeg leste om. Ellers sliter jeg med å forstå forskjellige knuter, instruksjoner på å montere møbler etc. Har alltid slitt med å lære ting helt siden jeg var barn. Trodde det kom til å bedre seg i voksenlivet, men det har ikke blitt bedre. Selvtilliten er på bunn. 

Kunne ønske at jeg i det minste var like smart som gjennomsnittet. 😔 Hva kan jeg gjøre?

 

 

 

 

Anonymkode: 323e3...22f

Hadde du lærevansker på skolen?

Anonymkode: f2244...96b

[RedBull91]

Nevrofibromatose? 

[AnonymBruker]

Hva jobber du med?  Er det ting som du liker og vikelig mestrer? Hobby du liker?   Alder?  

Jeg følte meg dum og fikk ikke til skole og da gode karakterer. Jeg forsto bare ikke helt hva det ble snakket om og kunne ikke huske hva som ble unnervist i klasserommet.  

Eksempel, skriv en oppgave om noe og legg ved kilder.  Men jeg hadde ikke fått med meg hva "kilder" var og betydde. 

Jeg burde fått tilpassa undervisning, men sånn var det ikke da jeg vokste opp. 

Nå har jeg funnet meg måter å lære meg ting på, og absolutt fått meg drømmejobben.  Jeg har evner som andre ikke har, og en jobb som passer meg 😃

 

 

 

 

 

Anonymkode: 965af...8c6

[Nowayback]

Vi er flere i samme båt.

Jeg var supersmart på barneskolen, ble alltid ferdig først i matteboka med bare riktige svar, kunne lese og skrive lenge før skolestart. God i gym også. På ungdomsskolen var jeg helt middels, kanskje litt under. Godt under 4.0 i snitt. På videregående falt jeg helt ut og var egentlig ikke smart nok til å ta allmennfag (som det het den gangen). Tror jeg endte med under 3.0 i snitt.

I dag er jeg trolig den fra alle klassene jeg har gått i, som tjener minst. Tipper ingen bor under mer kummerlige forhold enn meg. Føler meg i tillegg udugelig i jobben min. Jeg har aldri noe å bidra med i diskusjoner. Har ingen nære relasjoner privat.

Sliter med enkle ting, som å holde fokus når noen har en samtale med meg. Jeg detter fort ut og lurer på når samtalen er ferdig. Jeg knoter det til med enkle praktiske gjøremål. Jeg kjører ikke bil siden jeg anser meg som en utrygg sjåfør. Men da jeg kjørte bil en periode, måtte jeg fylle bensin på noen spesifikke bensinstasjoner hvor jeg skjønte pumpene og automatene. Våger ikke lenger kjøre bil for jeg ser for meg situasjoner som krever finteknikk hvor jeg med 100 % sikkerhet vil tulle det til. Jeg klarer ikke bruke selvbetjente kasser i butikken. Alt som er praktisk knoter jeg med.

[DollyDelux]

Ettersom dette plager deg i hverdagen kan det være greit å få en utredning. Si til legen din at dette plager deg, og be om henvisning til eksperter.

Kanskje du hører dårlig, og hjernen må bruke kapasitet på å tolke lydene, og der det derfor du ikke får forståelsen med en gang. Eller det kan være nevrologisk som flere nevner, kanskje det finnes medisin som gjør hverdagen lettere. Sjekk synet ditt også om du ikke allerede har gjort dette, jeg hører av en eller annen grunn mye dårligere når jeg tar av med brillene, så ting henger sammen. 

I stedet for å være lei deg og nedfor, prøv å vær nysgjerrig. Kanskje hjenen din bare fungerer annerledes "enn andres", prøv å finn ut hvordan du virker best. Liker du bedre å bli vist hvordan gjøre noe, eller fortalt? Lese om det eller prøve selv? 

 

Jeg vet med meg selv at jeg liker å forstå målet, eller hva som ønskes oppnådd, og så liker jeg aller best å fikle meg frem til løsning og forståelse selv. Jeg har liten tålmodighet med andres løsninger, spesielt om jeg ikke forstår hvorfor de vil gjøre ting på akkurat den måten, når jeg skan se 5 andre måter å løse samme oppgave på.

[AnonymBruker]

Hvordan var språket ditt da du var liten? Kjenner du deg igjen i symptomer på DLD f.eks.?

Anonymkode: 016dc...ab4

[AnonymBruker]

https://www.statped.no/sprakforstyrrelser/utviklingsmessige-sprakforstyrrelser/vansker-med-a-snakke-og-forsta/

Kjenner du deg igjen?

Eventuelt kan det være lærevansker. Trenger ikke nødvendigvis å være ADHD.

Anonymkode: 016dc...ab4

[Kittykat]

Jeg føler meg dum innimellom jeg også, for enkelte ganger så må jeg ha ting inn med teskjeer. Men det er jo ikke fordi jeg er dum og treig, det er bare fordi jeg føler det blir "input overload" hvis jeg får alt på en gang. Det blir enklere for meg hvis man tar et steg av gangen, sånn at jeg faktisk får med meg hva jeg får beskjed om/skal gjøre. Og jeg er en person som lærer fortere praktisk enn å bli fortalt hva som skal gjøres.

Vi har ADHD i familien, vår yngste sønn har det og en niese av meg har det (så langt iallefall). Det er mange på min side av familien som sliter med den mentale helsen, så jeg ser ikke bort ifra at det har vært udiagnosert ADHD på min side av familien. Men ADHD har ikke blitt nevnt av lege/psykolog i forhold til meg selv.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Hva jobber du med?  Er det ting som du liker og vikelig mestrer? Hobby du liker?   Alder?  

Jeg følte meg dum og fikk ikke til skole og da gode karakterer. Jeg forsto bare ikke helt hva det ble snakket om og kunne ikke huske hva som ble unnervist i klasserommet.  

Eksempel, skriv en oppgave om noe og legg ved kilder.  Men jeg hadde ikke fått med meg hva "kilder" var og betydde. 

Jeg burde fått tilpassa undervisning, men sånn var det ikke da jeg vokste opp. 

Nå har jeg funnet meg måter å lære meg ting på, og absolutt fått meg drømmejobben.  Jeg har evner som andre ikke har, og en jobb som passer meg 😃

 

 

 

 

 

Anonymkode: 965af...8c6

Vil ikke fortelle akkurat hvor jeg jobber, men det er butikkjobb. Kolleger og kunder er fornøyde med meg, får ofte skryt fordi jeg alltid finner ting å fylle på, er en "duracell-kanin", finner noe å gjøre hele tiden, er alltid den som sier ja til å jobbe ekstra vakter for folk som er syke, er alltid blid, blir ofte fortalt at det er så hyggelig å handle i butikken når jeg er på jobb. Jobber på et lite sted hvor alle kjenner alle, så er ofte de samme kundene som er innom. 

Sjefen er dessverre ikke like flink til å gi skryt, med mindre hun har en veldig god dag. Hun er ofte pirkete, mener at det er mye bedre å stable varer på hennes måte, når jeg gjør framtrekk skal det gjøres heeelt bakerst selv om det noen ganger er vanskelig å komme til. Holder ikke at 3 av radene er fremst, når det står noen varer helt bakerst. Hvis dere skjønner hva jeg mener, litt kronglete forklart. Hun kan plutselig stoppe opp og stirre på meg for å se hvordan jeg gjør ting. Har fortalt henne at jeg blir nervøs når hun gjør det, så tror hun gjør det kun for å ha noe å pirke på - og for å utnytte at jeg blir nervøs. Har jobbet der i flere år, så jeg kan jobben min, og jeg spør hvis det er noe jeg er usikker på. Mulig det er en eller annen form for sjalusi, ettersom kolleger og kunder skryter som sagt masse av meg. 

For å ikke nevne at jeg måtte avbryte ferien min 2 ganger så langt i år, pga. sykdom og at vi ofte er underbemannet. Jeg turte ikke å si nei, fordi hun spiller på samvittigheten til folk. I fjor hadde jeg bestilt billetter til en konsert (på en dag som IKKE var min kontraktsdag). Hadde bestilt billett flere uker i forveien. Det oppsto sykdom, så hun sa "det spørs nok om den konserten ryker på deg nå". Jeg svarte: "Nei, det har vært planlagt lenge. Og det er ikke min kontraktsdag, så jeg har ikke plikt til å jobbe. Fikk til svar: "Jo ber jeg deg om å jobbe, så må du jobbe, og de billettene kan du bare selge".

Da sjefen hadde ferie, oppsto det sykdom, og det var krise ettersom det var midt i en høytid. Fikk bare beskjed om å "gjøre det beste ut av det", hun kunne jo ikke avbryte ferien sin. Hadde skjønt det hvis hun var bortreist, men hun var hjemme. For ikke å snakke om at vi ikke får lov til å ta ferie rett før høytid siden da er det mye å gjør, men hva gjør hun? Tar ferie nesten før hver høytid.

Så ja, mye av grunnen til at jeg føler meg dum er pga. sjefen. Beklager klagingen, har bare litt mye frustrasjon nå. Jeg angrer så mye at jeg var så DUM som sa ja til å jobbe midt under ferien min.

 

 

Anonymkode: 323e3...22f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vil ikke fortelle akkurat hvor jeg jobber, men det er butikkjobb. Kolleger og kunder er fornøyde med meg, får ofte skryt fordi jeg alltid finner ting å fylle på, er en "duracell-kanin", finner noe å gjøre hele tiden, er alltid den som sier ja til å jobbe ekstra vakter for folk som er syke, er alltid blid, blir ofte fortalt at det er så hyggelig å handle i butikken når jeg er på jobb. Jobber på et lite sted hvor alle kjenner alle, så er ofte de samme kundene som er innom. 

Sjefen er dessverre ikke like flink til å gi skryt, med mindre hun har en veldig god dag. Hun er ofte pirkete, mener at det er mye bedre å stable varer på hennes måte, når jeg gjør framtrekk skal det gjøres heeelt bakerst selv om det noen ganger er vanskelig å komme til. Holder ikke at 3 av radene er fremst, når det står noen varer helt bakerst. Hvis dere skjønner hva jeg mener, litt kronglete forklart. Hun kan plutselig stoppe opp og stirre på meg for å se hvordan jeg gjør ting. Har fortalt henne at jeg blir nervøs når hun gjør det, så tror hun gjør det kun for å ha noe å pirke på - og for å utnytte at jeg blir nervøs. Har jobbet der i flere år, så jeg kan jobben min, og jeg spør hvis det er noe jeg er usikker på. Mulig det er en eller annen form for sjalusi, ettersom kolleger og kunder skryter som sagt masse av meg. 

For å ikke nevne at jeg måtte avbryte ferien min 2 ganger så langt i år, pga. sykdom og at vi ofte er underbemannet. Jeg turte ikke å si nei, fordi hun spiller på samvittigheten til folk. I fjor hadde jeg bestilt billetter til en konsert (på en dag som IKKE var min kontraktsdag). Hadde bestilt billett flere uker i forveien. Det oppsto sykdom, så hun sa "det spørs nok om den konserten ryker på deg nå". Jeg svarte: "Nei, det har vært planlagt lenge. Og det er ikke min kontraktsdag, så jeg har ikke plikt til å jobbe. Fikk til svar: "Jo ber jeg deg om å jobbe, så må du jobbe, og de billettene kan du bare selge".

Da sjefen hadde ferie, oppsto det sykdom, og det var krise ettersom det var midt i en høytid. Fikk bare beskjed om å "gjøre det beste ut av det", hun kunne jo ikke avbryte ferien sin. Hadde skjønt det hvis hun var bortreist, men hun var hjemme. For ikke å snakke om at vi ikke får lov til å ta ferie rett før høytid siden da er det mye å gjør, men hva gjør hun? Tar ferie nesten før hver høytid.

Så ja, mye av grunnen til at jeg føler meg dum er pga. sjefen. Beklager klagingen, har bare litt mye frustrasjon nå. Jeg angrer så mye at jeg var så DUM som sa ja til å jobbe midt under ferien min.

 

 

Anonymkode: 323e3...22f

Ok, så da er det sammensatt av flere ting enn at du er "dum". Det er faktisk sjefen din som også er en viktig faktor her, og kanskje det ville vært bedre for deg å jobbet et annet sted? Har dere tillitsvalgt du kan snakke med, for sjefen din sin adferd er på ingen måte riktig. 

Lær deg grensesetting, ikke la sjefen din overkjøre deg. 

Anonymkode: 1c762...492

[AnonymBruker]

Kanskje du bare er distre og ufokusert? Min sønn var slik som deg. Og jeg likedan når jeg var yngre. Rett og slett tunglært. Men alt ved meg ble helt normalt når jeg ble eldre.  Sønnen min er også godt på vei til å bli helt "normal". 

Her scorer vi over gjennomsnittet på IQ-tester. Tviler på at du er dum. Du skriver bra. Det eneste er at du sikkert føler deg dum. 

Min sønn trodde han hadde ADHD (men viste seg at han ikke har det). I mitt eget tilfelle,så var jeg rett og slett utrolig surrete og distre som yngre. Hadde tusen tanker i hodet. Og ble jeg distrahert, så ramlet jeg rett og slett ut av det jeg hadde fokus på. 

Tenker det også blir verre,fordi du blir flau over å forstå halvparten av instruksene som sjefen din gir. Enkelte av oss er rett og slett bare født distre. Med livserfaring og trening på fokus,så kan det gå over 💪🙂

Anonymkode: 65a2a...02a

[AnonymBruker]

Jeg ville sendt det du skrev i en mail til sjefen til sjefen din.

Ellers ville jeg vurdert å bytte til en annen butikk.

Du høres ut som en fantastisk ansatt, og jeg ønsker en bedre hverdag for deg❤️

Anonymkode: cc1b5...0e5

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du er dum dersom du har skrevet teksten selv. Du formidler godt, og har svært godt språk.

At du opplever problemer med å tilegne deg informasjon fra tekst behøver ikke å bety at du er mindre smart. Ulike mennesker lærer på ulike måter.

Har du forsøkt å for eksempel bytte ut tekster med lyd? Se dagsrevyen i stedet for å lese nyhetene? Det er ikke alle mennesker som responderer godt på tekst, men det er ikke ensbetydende med at de er dumme.

Kanskje kan det ha verdi for deg å endre de tradisjonelle måtene å tilegne seg kunnskap på, til fordel for noe mer moderne? Lyd, video, etc? 

Jeg ville også vurdert om arbeidsplassen du er på nå, er den beste for deg. Det kan rett og slett hende at du er i feil jobb. At en fisk ikke får til å klatre i et tre, betyr ikke at det er en dårlig og dum fisk. Det betyr at den er utenfor sitt miljø, og rett og slett ikke kan prestere der. 

Anonymkode: 90fb0...786

[AnonymBruker]

Høres ut som konsentrasjonsvansker, spør du meg. Typisk for ADHD, men kan komme av mye annet også. Jeg har lavt stoffskifte, noe jeg mistenker er grunnen til at jeg sliter litt med det samme som du forklarer her (men jeg er ikke dum! Og det tror jeg ikke du er heller). Forøvrig høres sjefen din ut som en ikke så trivelig menneske. I jobbsammenheng, kan du prøve å si «det er vanskelig å se for seg hva du mener siden jeg ikke har gjort det før. Kan du vise meg første gangen, så jeg er sikker på at jeg gjør det rett?» eller noe i den duren? 

Anonymkode: 732da...785

[AnonymBruker]

Unnskyld meg, men hvis sjefen står over meg og blir frustrert og jeg vet at han snart vil begynne å heve stemmen, da ville jeg også blitt såpass stressa at jeg ville blitt "dum". Bare det at noen står og venter på meg eller ser på hva jeg gjør kan får meg til å begynne å knote litt. Her tror jeg faktisk sjefen er minst 50% av problemet, muligens mer! Håper du vil se deg om etter en annen arbeidsplass, for dette høres egentlig ganske ugreit ut.

Anonymkode: 60f19...116

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Unnskyld meg, men hvis sjefen står over meg og blir frustrert og jeg vet at han snart vil begynne å heve stemmen, da ville jeg også blitt såpass stressa at jeg ville blitt "dum". Bare det at noen står og venter på meg eller ser på hva jeg gjør kan får meg til å begynne å knote litt. Her tror jeg faktisk sjefen er minst 50% av problemet, muligens mer! Håper du vil se deg om etter en annen arbeidsplass, for dette høres egentlig ganske ugreit ut.

Anonymkode: 60f19...116

Enig i at sjefen er en del av problemet. Men som du ser så skriver TS at utfordringen med å ta til seg informasjon alltid har vært der. 

TS, hvis foreldrene dine hadde dårlig adferd mot deg i oppveksten, så kan dette også ha påvirket selvfølelse og gitt deg så mye angst at du tror du er dum, at noe i hjernen kobler ut slik at du ikke klarer å fokusere. Igjen, jeg anbefaler veldig at du får utredning og hjelp til å finne ut av dette. 

Anonymkode: 1c762...492