Seteleie eller keisersnitt?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg har nylig født i seteleie (baby 4 uker gammel). Var gjennom samme prosess som deg, og endte med setefødsel. Den vanskeligste å overtale var nok mannen min, som brukte tid på å grave frem skrekkhistorier og var veldig engstelig. Men jeg valgte å stole på legene jeg snakket med, som mente det ville gå helt fint for meg.

Og det gjorde det! Hadde en fin fødsel. Dette var min nummer to, jeg hadde vaginal fødsel (hodeleie) med nummer en. Setefødselen var mindre smertefull og jeg har hentet meg inn veldig raskt.

Fødte på Rikshospitalet. Følte meg veldig trygg.

Dersom sykehuset mener setefødsel fungerer for deg, så ville jeg stolt på dem. De filtrerer ut kvinnene de mener er i risikogruppen og bør ha KS.

Det er uansett lav terskel for å gå til KS om det er behov for det. Det er forøvrig ikke helt sammenliknbart med «hastekeisersnitt», da det er veldig mye mindre dramatisk.

Anonymkode: 63a34...1aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hva har det med saken å gjøre? Man kan da få flere barn etter å ha vært gjennom et keisersnitt, man kan også ha en vaginal fødsel etter ett keisersnitt (etter to anbefaler de fleste land at eventuelle fremtidige forløsninger også gjøres ved keisersnitt).

Anonymkode: cdc48...6fb

Mente bare at tidligere keisersnitt utgjør en risikofaktor i framtidige svangerskap. Ikke nødvendigvis en stor risiko, men det var noe som spilte inn i beslutningen. Ofte er jo ikke keisersnitt et valg og da er det fantastisk at muligheten fins, men i mitt tilfelle hadde jeg et valg, og er glad for at jeg gikk for vaginal setefødsel. 

Anonymkode: e9a14...446

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.4.2025 den 15.24):

Jeg har fått beskjed om at baby ligger i seteleie (uke 36 + 6). Skal ha et vendingsforsøk veldig snart. Hvis dette ikke lykkes, er jeg veldig i tvil om hva jeg bør gjøre. Har fått beskjed om at baby ligger perfekt til for en setefødsel og at den ikke er for stor. Legen som utførte UL anbefalte setefødsel, og sa hun ville gjort det selv om hun var i min situasjon.

Jeg er førstegangsfødende, og har endel fødselsangst fra før. Jeg er redd for "alt", og har allerede sett for meg at alt dramatisk som kan skje under fødsel kommer til å skje uavhengig av seteleie eller ikke (at babybsitter fast, at baby får asfyski, tang/sugekopp, hastekeisersnitt, katastrofesnitt ovs.) Hva ville dere gjort? Noen som har erfaringer med setefødsel?

Anonymkode: aeca8...395

I ditt tilfelle ville jeg valgt planlagt keisersnitt. 

Barnet mitt lå i seteleie. Jeg var som deg veldig usikker på hva jeg ønsket. Fikk lov å måle bekkenet med CT og det var mer enn snittet stort, så det var veldig betryggende. Hadde derfor tenkt til å velge vaginal setefødsel, men ombestemte meg og gikk for vendingsforsøk. Da er det en viss risiko for at du må utføre et akutt keisersnitt, men jeg var ikke så veldig bekymret for akutt vs. planlagt keisersnitt, så lenge de klarte å være raske nok. Jeg ville bare unngå keisersnitt så langt som mulig. 

Vendingsforsøket var vellykket. Hadde epidural under fødselen som man uansett må ha under setefødsel. Pga epiduralen Hadde jeg ingen pressrier. Jeg ble overrasket over hvor tungt det var å trykke ut barnet og jeg gikk over en time. Da var jeg veldig glad for at hodet var først, ellers hadde jeg nok blitt redd. Hadde ikke valgt vaginal setefødsel i dag. 

Du skriver at du har litt fødselsangst. Da ville jeg helt klart gått for planlagt keisersnitt. 

Anonymkode: b1a47...632

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Mente bare at tidligere keisersnitt utgjør en risikofaktor i framtidige svangerskap. Ikke nødvendigvis en stor risiko, men det var noe som spilte inn i beslutningen. Ofte er jo ikke keisersnitt et valg og da er det fantastisk at muligheten fins, men i mitt tilfelle hadde jeg et valg, og er glad for at jeg gikk for vaginal setefødsel. 

Anonymkode: e9a14...446

Bare for å være krystallklar her - fra Store medisinske leksikon (med mine uthevinger):
"Det er fullt mulig og anbefalt å føde normalt etter både ett og flere keisersnitt. Tidligere ble dette frarådet fordi det var risiko for at livmoren kunne sprekke i det gamle såret når den ble utsatt for belastningen med rier. Moderne operasjonsteknikk gjør at denne risikoen er liten."

Ergo er det ikke bare "ikke nødvendigvis en stor risiko" - risikoen er eksplisitt liten.

Anonymkode: cdc48...6fb

[AnonymBruker]

Kan liksom ikke gi deg et råd om å gjøre det ene eller det andre, du må bare kjenne etter hva du føler deg komfortabel med. Begge deler skal være trygt.

Jeg er generelt redd for nåler, blod, kropp som skjæres i osv. Tidlig i graviditeten stresset jeg over "hva hvis jeg føler at jeg trenger epidural, jeg tør jo ikke få en nål i ryggen", og plutselig skulle jeg velge mellom keisersnitt og vaginal setefødsel.

Vaginal fødsel har aldri virket skremmende for meg, føler jeg alltid har hørt om fødselshistorier og tenkt at det potensielt blir det vondeste kroppen min skal oppleve, men alt i alt går det fint. Keisersnitt har jeg alltid håpet å unngå.

Jeg hadde egentlig bestemt meg for at setefødsel var det jeg ville ha hvis vendingsforsøket ikke gikk, noe som var greit da vannet gikk en uke før vi skulle inn til det.

Det tok tid før riene startet, men jeg er glad jeg allerede var lagt inn da det startet, for det gikk veldig fort. En setefødsel er en risikofødsel, så føderommet er større og tilrettelagt. Det var mange mennesker tilstede klare for å hjelpe, men samtidig rolig og god stemning. Selve pressefasen gikk fort, 5 min ca, og det var en lettelse å få presse og jobbe med kroppen. Ben, rumpe og mage gikk fint, men hun hadde utslåtte armer. Legen sa at han måtte bruke et grep med hånden sin og "skru" armene rundt, og det var det. Ingen tang eller sugekopp, og merket ikke noe ekstra smerte med det grepet. Jeg fødte igjen et år senere, da kom hodet først, og det var først da jeg fikk kjenne noen "ring of fire" for å sammenligne. Like fin fødsel da, kjapt unnagjort.

Begge mine er født på Drammen sykehus, og begge gangene har jeg følt meg trygg og godt tatt vare på. Følte de visste hva de drev med.

Anonymkode: 5e62c...71b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bare for å være krystallklar her - fra Store medisinske leksikon (med mine uthevinger):
"Det er fullt mulig og anbefalt å føde normalt etter både ett og flere keisersnitt. Tidligere ble dette frarådet fordi det var risiko for at livmoren kunne sprekke i det gamle såret når den ble utsatt for belastningen med rier. Moderne operasjonsteknikk gjør at denne risikoen er liten."

Ergo er det ikke bare "ikke nødvendigvis en stor risiko" - risikoen er eksplisitt liten.

Anonymkode: cdc48...6fb

Selv om risikoen er liten, vil det både være mer overvåking under fødselen, og lavere terskel for keisersnitt underveis, blant annet hvis man får smerter fra arret under riene. Det er også strengere regler knyttet til igangsettelse etter keisersnitt. Så jeg forstår veldig godt at fremtidige fødsler var en del av vurderingen hennes. 

Anonymkode: ae2a0...ccd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.4.2025 den 13.53):

Jeg valgte planlagt keisersnitt på begge mine seteleie-babyer. Men jeg har en tilleggsfaktor som i seg selv øker sjansen for hastesnitt. Så med to risikofaktorer var legene ganske tydelige på at de ikke skulle nekte meg å føde vaginalt, men at det ville være veldig fornuftig å ta planlagt keisersnitt, for både meg og babyen sin del. Hvis jeg bare hadde hatt seteleie som risikofaktor, hadde jeg villet føde vaginalt. I alle fall når legenes vurdering er at det ikke er noen grunn til å gå for keisersnitt. Når det er sagt, var det en ålreit opplevelse å ta planlagt keisersnitt. Jeg kom meg raskt etter operasjonen begge gangene, og hadde lite smerter. 

Anonymkode: 81f0e...660

Kan jeg spørre hvilken tilleggs risikofaktor du hadde? Hos meg har de anbefalte vaginal fødsel hvis de ikke får snudd ham. Det er betryggende at de vurderer hvert barn og mor individuelt, og ikke "alltid" anbefaler setefødsel. 

Ts

Anonymkode: aeca8...395

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan liksom ikke gi deg et råd om å gjøre det ene eller det andre, du må bare kjenne etter hva du føler deg komfortabel med. Begge deler skal være trygt.

Jeg er generelt redd for nåler, blod, kropp som skjæres i osv. Tidlig i graviditeten stresset jeg over "hva hvis jeg føler at jeg trenger epidural, jeg tør jo ikke få en nål i ryggen", og plutselig skulle jeg velge mellom keisersnitt og vaginal setefødsel.

Vaginal fødsel har aldri virket skremmende for meg, føler jeg alltid har hørt om fødselshistorier og tenkt at det potensielt blir det vondeste kroppen min skal oppleve, men alt i alt går det fint. Keisersnitt har jeg alltid håpet å unngå.

Jeg hadde egentlig bestemt meg for at setefødsel var det jeg ville ha hvis vendingsforsøket ikke gikk, noe som var greit da vannet gikk en uke før vi skulle inn til det.

Det tok tid før riene startet, men jeg er glad jeg allerede var lagt inn da det startet, for det gikk veldig fort. En setefødsel er en risikofødsel, så føderommet er større og tilrettelagt. Det var mange mennesker tilstede klare for å hjelpe, men samtidig rolig og god stemning. Selve pressefasen gikk fort, 5 min ca, og det var en lettelse å få presse og jobbe med kroppen. Ben, rumpe og mage gikk fint, men hun hadde utslåtte armer. Legen sa at han måtte bruke et grep med hånden sin og "skru" armene rundt, og det var det. Ingen tang eller sugekopp, og merket ikke noe ekstra smerte med det grepet. Jeg fødte igjen et år senere, da kom hodet først, og det var først da jeg fikk kjenne noen "ring of fire" for å sammenligne. Like fin fødsel da, kjapt unnagjort.

Begge mine er født på Drammen sykehus, og begge gangene har jeg følt meg trygg og godt tatt vare på. Følte de visste hva de drev med.

Anonymkode: 5e62c...71b

Ååå, så godt å høre ❤️ Det blir Drammen sykehus her også hvis ikke vendingsforsøket er vellykket. Jeg har innstilt meg så på å føde på mitt lokalsykehus, men det er godt å vite at man blir godt ivaretatt i Drammen også hvis jeg ender opp med setefødsel. Jeg er omtrent like redd for keisersnitt som fødsel, alt er liksom skummelt, så jeg er veldig i tvil om hva jeg hadde valgt. Men godt å høre positive historier 🙌

Anonymkode: aeca8...395

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Hei,

Jeg har nylig født i seteleie (baby 4 uker gammel). Var gjennom samme prosess som deg, og endte med setefødsel. Den vanskeligste å overtale var nok mannen min, som brukte tid på å grave frem skrekkhistorier og var veldig engstelig. Men jeg valgte å stole på legene jeg snakket med, som mente det ville gå helt fint for meg.

Og det gjorde det! Hadde en fin fødsel. Dette var min nummer to, jeg hadde vaginal fødsel (hodeleie) med nummer en. Setefødselen var mindre smertefull og jeg har hentet meg inn veldig raskt.

Fødte på Rikshospitalet. Følte meg veldig trygg.

Dersom sykehuset mener setefødsel fungerer for deg, så ville jeg stolt på dem. De filtrerer ut kvinnene de mener er i risikogruppen og bør ha KS.

Det er uansett lav terskel for å gå til KS om det er behov for det. Det er forøvrig ikke helt sammenliknbart med «hastekeisersnitt», da det er veldig mye mindre dramatisk.

Anonymkode: 63a34...1aa

Såå godt å høre positive historier om setefødsel ❤️ Synes det er mye skrekkhistorier og teorier (myter?) der ute. Håper jo på at de får vendt på babyen, men hvis ikke, så er det jo fint å vite at setefødsel går bra for så mange!

Ts

Anonymkode: aeca8...395

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Ååå, så godt å høre ❤️ Det blir Drammen sykehus her også hvis ikke vendingsforsøket er vellykket. Jeg har innstilt meg så på å føde på mitt lokalsykehus, men det er godt å vite at man blir godt ivaretatt i Drammen også hvis jeg ender opp med setefødsel. Jeg er omtrent like redd for keisersnitt som fødsel, alt er liksom skummelt, så jeg er veldig i tvil om hva jeg hadde valgt. Men godt å høre positive historier 🙌

Anonymkode: aeca8...395

Det er selvfølgelig lett for meg å si siden jeg har hatt fine og greie fødsler, men jeg var hvert fall kjempefornøyd med føde og barsel på Drammen❤️

Jordmor på helsestasjonen fortalte også at Drammen har mye kompetanse på setefødsel, så vi var i gode hender, og det var betryggende. 

Vannet gikk i uke 36 med første, så jeg ble lagt inn. Da hadde vi god tid hvor en jordmor viste oss fødestuen hvor en setefødsel ville foregå. Det var stort, og bakerst i rommet var det plass og utstyr til å hjelpe baby hvis det trengtes. Hun fortalte hvor mange som ville være til stede under fødselen for både meg og babyen, at fødesengen kunne stilles sånn og sånn ut i fra hvilken posisjon jeg ville føde i. Hun forklarte videre at de f.eks har sett at det er gunstig å føde i knestående fordi bekkenet utvider seg når man er fremoverlent. Hun forklarte selvfølgelig også at hvis behovet oppsto så var terskelen for et KS lavt. De fulgte godt med.

Alt i alt fikk jeg følelsen av at dette var de gode på, og der var jeg trygg.

Hvis baby fortsatt ligger i seteleie etter vendingsforsøket så tipper jeg du vil få god informasjon om begge deler, og en samtale med sykehuset. Hvis det ikke skjer av seg selv så må det gå an å be om det hvert fall, for det er jo i alles interesse at du føler deg trygg uansett hva du velger. Nå hadde ikke jeg fødselsangst, men det ga en skikkelig ro at noen tok seg tid til å vise og forklare for meg, for det er klart det virket litt skummelt at første fødsel skulle være noe "utenom det vanlige".

Masse lykke til❤️

Anonymkode: 5e62c...71b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Kan jeg spørre hvilken tilleggs risikofaktor du hadde? Hos meg har de anbefalte vaginal fødsel hvis de ikke får snudd ham. Det er betryggende at de vurderer hvert barn og mor individuelt, og ikke "alltid" anbefaler setefødsel. 

Ts

Anonymkode: aeca8...395

Jeg har todelt livmor.

Anonymkode: 81f0e...660

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.4.2025 den 13.54):

Jeg ville helst unngå den store bukoperasjonen som et keisersnitt er om det ikke var nødvendig, av hensyn til meg selv og også fordi jeg ønsket meg flere barn - hadde det vært siste barnet hadde jeg kanskje ikke brydd meg like mye.

Har overhode ingenting å si.

Jeg hadde KS med første, og 2 år og 3 mnd senere igangsatt vaginal fødsel pga overtid og stort barn med andre. Var aldri noen ekstra overvåking eller snakk, verken under svangerskapet eller under den igangsatte fødselen. Fødselen var heftig pga igangsettingen, men var i følge JM helt perfekt og etter lærerboka.

At det innebærer risiko ved vaginal fødsel etter KS og at man maks kan ha to KS er gammel myte som de nå ikke tenker på lenger.

Anonymkode: d6162...4f5

[AnonymBruker]

Jeg har både hatt keisersnitt (2 ganger) og født i sete. Hadde garantert valgt ks.

Fikk velge den gang og, men angret på valget for å si det sånn. Var i uke 36 så babyen var bare 3,1 kg.

gikk veldig bra altså, men om jeg kunne valgt igjen hadde jeg valgt motsatt.

Anonymkode: ceb0f...39c

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (På 7.4.2025 den 15.24):

Jeg har fått beskjed om at baby ligger i seteleie (uke 36 + 6). Skal ha et vendingsforsøk veldig snart. Hvis dette ikke lykkes, er jeg veldig i tvil om hva jeg bør gjøre. Har fått beskjed om at baby ligger perfekt til for en setefødsel og at den ikke er for stor. Legen som utførte UL anbefalte setefødsel, og sa hun ville gjort det selv om hun var i min situasjon.

Jeg er førstegangsfødende, og har endel fødselsangst fra før. Jeg er redd for "alt", og har allerede sett for meg at alt dramatisk som kan skje under fødsel kommer til å skje uavhengig av seteleie eller ikke (at babybsitter fast, at baby får asfyski, tang/sugekopp, hastekeisersnitt, katastrofesnitt ovs.) Hva ville dere gjort? Noen som har erfaringer med setefødsel?

Anonymkode: aeca8...395

Jeg ville krevd KS, bare husk at vil du ha KS må du være helt klar på at å føde vaginalt vil være et overgrep på deg som pasient.

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (På 9.4.2025 den 13.54):

Jeg hadde en vellykket vaginal setefødsel med første. Viktig for meg var at sykehuset var tydelige på kriteriene sine for å få føde i sete, hva som kom til å skje, statistikk og kriterier for å bryte til keisersnitt, osv. Hadde en god dialog med sykehuset og følte meg ikke presset verken den ene eller andre veien. Vær klar over at setefødsler "ofte" blir hastesnitt men sjelden/aldri katastrofesnitt, da de overvåker fødsel nøye og det er lav terskel for å bryte til keisersnitt om ting ikke går på skinner (eller helt enkelt går litt for tregt) og da gjerne ganske tidlig i forløpet. Av den grunn syns jeg at jeg hadde lite å tape på å forsøke. 

Jeg ville helst unngå den store bukoperasjonen som et keisersnitt er om det ikke var nødvendig, av hensyn til meg selv og også fordi jeg ønsket meg flere barn - hadde det vært siste barnet hadde jeg kanskje ikke brydd meg like mye. 

Anonymkode: e9a14...446

Jeg har flere barn enn snittet og har født med KS og vaginalt, korteste VF etter KS var 11 mnd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.4.2025 den 15.24):

Jeg har fått beskjed om at baby ligger i seteleie (uke 36 + 6). Skal ha et vendingsforsøk veldig snart. Hvis dette ikke lykkes, er jeg veldig i tvil om hva jeg bør gjøre. Har fått beskjed om at baby ligger perfekt til for en setefødsel og at den ikke er for stor. Legen som utførte UL anbefalte setefødsel, og sa hun ville gjort det selv om hun var i min situasjon.

Jeg er førstegangsfødende, og har endel fødselsangst fra før. Jeg er redd for "alt", og har allerede sett for meg at alt dramatisk som kan skje under fødsel kommer til å skje uavhengig av seteleie eller ikke (at babybsitter fast, at baby får asfyski, tang/sugekopp, hastekeisersnitt, katastrofesnitt ovs.) Hva ville dere gjort? Noen som har erfaringer med setefødsel?

Anonymkode: aeca8...395

Aldri stol på vekstestimeringen. Det er vill gjetning. Vi fikk nesten en kilo forskjell på estimat på en uke!

I Norge så forsøker de alltid å få mor til å gå med på seteleie. Vet du hvorfor? Fordi helsepersonellet vil trene på det, siden det kreves en spesiell teknikk. De tar altså egentlig ikke hensyn til mor. I de fleste vestlige land blir det automatisk keisersnitt ved seteleie.

Min partner hadde hatt hastekeisersnitt på første barn, og fikk likevel anbefalt å gjennomføre setefødsel på sykeshuset. Jordmor ba hun be om keisersnitt. Det gjorde vi, for vi orket ikke en ny runde med hastekeisersnitt.

Anonymkode: 6e520...64a

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (På 7.4.2025 den 16.30):

Jeg har to fødslar bak meg. En vaginal setefødsel og et haste-ks, der var det god seteleie men grunnen til ks var hellp.

Uansett, setefødselelen var helt klart den beste fødselsopplevelsen. Den var sånn at jeg lå der og tenkte «hvis det ikke er verre enn dette, kan jeg fint få en unge til». Jeg var også kjempesprek etterpå. Sånn var det ikke med ks. Tok lang tid før jeg fikk se barnet, kunne ikke løfte storesøster på 1, stort operasjonssår, vondt. Nei uff. 

Anonymkode: 96297...277

Min erfaring med haste KS kontra planlagt er at jeg kom meg på bena med engang bedøvelsen var ute med planlagt, var og null komplikasjoner i etterkant. Haste KS var jeg mer eller mindre sengeliggende i 2 dager og smerter i en mnd tid etterpå.

Når det kommer til løfting så tok jeg minimale hensyn siden jeg med unntak av første og siste har stortsett hatt 2 eller flere diebarn

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (På 7.4.2025 den 16.32):

Jeg fødte baby i seteleie, å det gikk veldig bra. Baby var ikke så stor, å det var nok grunnen til det. Fikk epidural da. Men den gangen (nesten 30 år siden), så hadde vi ikke så mange valgmuligheter som idag. Da kunne vi liksom ikke bestemme om vi ville ha keisersnitt, det var bare de tilfellene der det var umulig med vaginal fødsel som fikk. Vi hadde heller ikke tilgang til all informasjon som man har idag. 

Anonymkode: 8c39e...1cd

Joda en kunne, men du måtte være klar i talen og ikke la deg pille på nesen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Har overhode ingenting å si.

Jeg hadde KS med første, og 2 år og 3 mnd senere igangsatt vaginal fødsel pga overtid og stort barn med andre. Var aldri noen ekstra overvåking eller snakk, verken under svangerskapet eller under den igangsatte fødselen. Fødselen var heftig pga igangsettingen, men var i følge JM helt perfekt og etter lærerboka.

At det innebærer risiko ved vaginal fødsel etter KS og at man maks kan ha to KS er gammel myte som de nå ikke tenker på lenger.

Anonymkode: d6162...4f5

Wait what? At man kan ha maks 2 ks er tull, men det er sant at ved mange ks så stiger risiko for komplikasjoner for mor. 

Risiko ved vaginal fødsel etter keisersnitt er sant, og er en av hovedgrunnene til at man ønsker å begrense ks.
(I tillegg til å flotte seg med fin statistikk på få keisersnitt i utlandet. Jeg synes forøvrig ikke land der mor får velge fritt, uten å bli påklistret psyk diagnose for å ønske ks bør sammenlignes med land som Norge og Sverige der keiersnitt ikke kan velges av mor.)

Anonymkode: 5718c...0b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har både hatt keisersnitt (2 ganger) og født i sete. Hadde garantert valgt ks.

Fikk velge den gang og, men angret på valget for å si det sånn. Var i uke 36 så babyen var bare 3,1 kg.

gikk veldig bra altså, men om jeg kunne valgt igjen hadde jeg valgt motsatt.

Anonymkode: ceb0f...39c

Hvorfor ville du valgt KS?

Ts

Anonymkode: aeca8...395