Kinkig uvennskaps-situasjon

[AnonymBruker]

Ditt ansvar er ditt barn. 
Fryktelig vondt for den som er utenfor, men jeg tenker at du allerede gjør det som er rett. Du må beskytte ditt barn. 
 

Anonymkode: 11e6d...51d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ditt ansvar er ditt barn. 
Fryktelig vondt for den som er utenfor, men jeg tenker at du allerede gjør det som er rett. Du må beskytte ditt barn. 
 

Anonymkode: 11e6d...51d

Selvfølgelig, men i hjemmet kan hun det. I barnehagen er det mange barn, og barnet har gjerne ikke hatt en egen personressurs. 

Det er veldig kortsiktig å ikke samarbeide om at barnet med reguleringsvansker kan inkluderes i klassen og ha muligjeter til å komme inn i en bedre sirkel. Han vil bli større og vanskeligere for hvert år, og vil lett gjøre livet mer utrygt for alle enn han gjorde i barnehagen. 

Med kun 2 barn og minst en voksen kan en skape gode rammer for god kontakt. 

Anonymkode: 579d9...e48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Vi har alle å tjene på å skape samfunn hvor alle kan bli inkludert og oppleve mestring sosialt., spesielt de man går i klasse med.

Jeg har et barn med spesielle behov, men aldri utagering mot barn, bare tilbaketrekning. Gode måter for barnet mitt å oppleve fellesskap på er f.eks trampoline, lage snutter på Zoom, spille på  switch eller side om side med 1 eller 2 Ipader, eller lage søte "drinker" eller desserter og annet fra kjøkkenet, film/serie og snacks. Forholdsvis KORTE lekeavtaler forebygger gnisninger.

Veldig fri lek med behov for mye tilpasning til hverandre vil fort føre til tilbaketrekning for mitt barn. 

Kan du ikke være åpne og ærlig med disse foreldrene? Si at gutten din har dårlig erfaring og at du er usikker på hva som kan gi gode leseopplevelser for begge til tross for reguleringsvanskene? Spesielle aktiviteter som trigger vanskeligheter? 1:1 med voksne tett på er en så mye enklere arena å lykkes på, enn i større grupper hvor barn med utfordringer ofte blir dysregulerte og slitne. Legge tidspunkter hvor barna ikke er slitne etter skole/annet. Ha avtaler for å bryte opp hvis det blir vanskelig. 

Håper de er i en prosess med å få hjelp til gutten. 

Anonymkode: 579d9...e48

Men det er ikke ts sin sønn som har ansvar for at det andre barnet skal trives og ha relasjoner. Han blir utsatt for vold, vil ikke være med voldsmannen og sier tydelig nei, hvorfor skal ikke dette respekteres? Hvorfor skal et voldsutsatt barn tvinges til å være sammen med voldsutøveren? Dette er foreldrene til barnet som helt mangler evne til samspill som har ansvaret her, det er ikke et ansvar man skal på legge på klassekamerater fordi de uheldigvis gikk i samme bhg og ble kjent der. Når barnet ikke vil være med en som slår og ødelegger så skal han selvfølgelig ikke tvinges til det!! 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Selvfølgelig, men i hjemmet kan hun det. I barnehagen er det mange barn, og barnet har gjerne ikke hatt en egen personressurs. 

Det er veldig kortsiktig å ikke samarbeide om at barnet med reguleringsvansker kan inkluderes i klassen og ha muligjeter til å komme inn i en bedre sirkel. Han vil bli større og vanskeligere for hvert år, og vil lett gjøre livet mer utrygt for alle enn han gjorde i barnehagen. 

Med kun 2 barn og minst en voksen kan en skape gode rammer for god kontakt. 

Anonymkode: 579d9...e48

Hvorfor er det så viktig for deg at ts tvinger sønnen til å være med et barn som utsetter han for vold? Vil du tilbringe fritiden med en kollega som slår, sparker og ødelegger tingene dine? Neppe. Du hadde fått vedkommende fjernet fra jobb, anmeldt, blitt sykemeldt og unngått vedkommende privat. Hvorfor skal vi forvente mer av barn?

Anonymkode: a66f2...faa

[AnonymBruker]

Vi var i en lignende situasjon, og etter en ny (mislykket) lekeavtale, sa vi at vårt barn trenger en pause. De kan fint leke sammen på skolen, men privat må barnet vårt få en pause. De tok det dårlig, selvsagt og ble fornærmet. Sendte en klagemelding til lærer som støttet oss. Vi måtte beskytte vårt barn fra en "mobber". Ja, de var venner, og kunne leke sammen, men mitt barn var hele tiden redd for å bli slått, klort og sparket. Det er faktisk ikke bra i ett psykososialt perspektiv.

Anonymkode: 242d0...de4

[AnonymBruker]

Stakkars gutt og foreldrene hans...

 

Anonymkode: 1ecab...fab

[AnonymBruker]

Vær helt ærlig. Så vet de grunnen og kanskje kan hjelpe barnet sitt til å regulere følelsene sine. Fint at du tar hensyn til barnet ditt og ikke forsøker å tvinge hen på det utagerende barnet. At dere lærer barnet deres at det er viktig og riktig å ikke være med noen som er slem. Kunne ønske jeg også hadde lært det. Min mor tvang meg til å være de som kastet sand og slo. Følte at hun ikke beskyttet meg, var glad i meg eller brydde seg om meg og mine følelser. 

Anonymkode: f60c6...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Den er kinkig. 
Alle de tingene du ramser opp er hver for seg noe de fleste barnehagebarn kan gjøre. 
Så her er jo spørsmålet om han er sånn hele tiden, eller om det var utløst av noe. Og modenhet og lekekompetanse utover enkeltepisoder.

Hvis han har reguleringsvansker som f.eks. adhd, så kan han være en fin lekekompis i rolige settinger, der han ikke har vært en hel dag i barnehagen og er overstimulert. 
Er det mer i retning autisme, så spørs det jo litt i hvilken grad. Og barnets lekekompetanse.

Det er ikke et barns ansvar å inkludere. Men som voksne så har alle et ansvar for å ikke legge til rette for utenforskap. Ingen barn er «bølle» fordi de vil. Det er jo helt klar at han strever med noe. Kanskje vil en rolig setting hjemme hos dere en formiddag gjøre at dere blir bedre kjent med han? 
Jeg aner ikke, men ville definitivt sett an situasjonen og ungen litt. 

 

Anonymkode: 3a9cd...f92

Men barnet deres vil ikke. Og de respekterer barnet sine ønsker. 

Anonymkode: f60c6...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kunne det være aktuelt å snakke med barnet ditt, og blitt enige om å invitert til lek eller en aktivitet - sammen med dere voksne? (Altså begges foreldre?). 
Regner jo egentlig med at dere har prøvd dette? Men det kan jo kanskje være virkningsfullt, på den måten at kanskje ditt barn slipper unna tull fra dette barnet på skolen? 

Anonymkode: 70710...fa2

Men barnet vil ikke. Hvis du tvinger barn til å være med utagerende barn, så vil det samme barnet som voksen ikke trekke seg bort fra utagerende voksne også. Foreldrene gjør helt riktig med å si nei. 

Anonymkode: f60c6...f43

[AnonymBruker]

Du må bare si det som det er. 

Om dette barnet får noen hyggelige opplevelser sammen med ditt barn, er det selvfølgelig ekstremt bra for hens læring og psykososiale utvikling. Men det kan gjøre at ditt barn blir satt i enda vanskeligere situasjoner åå skolen, der dette barnet oppsøker sitt barn i større grad, og kan utagere på hen dersom hen ikke tar dens parti eller blir med på bøll. Jeg ser foreldrenes appell, og skjønner at det er "det rette" å gjøre, men jeg ville ikke latt barnet mitt stå i noe slikt. 

En veldig tydelig beskjed vil sende foreldrene på leting etter et nytt barn med god innflytelse. 

Anonymkode: 5ee60...575

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

De har allerede spurt. Og barnet deres har spurt. De er fullt klar over problemene, men de later til å tro at det vil gå så mye bedre om de bare er sammen på fritiden.. Men det vil jo ikke barnet mitt, noe jeg skjønner veldig, veldig godt. De prøver så godt de kan å hjelpe sønnen å få venner, ved å invitere, og da gjerne på litt sånn over-the-top ting som lekeland og andre litt sånn "fristende" aktiviteter.. 

Anonymkode: 715f4...60c

Ikke gi etter. Da vil barnet ditt blir en punching bag for deres.

Anonymkode: f60c6...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, det ER faktisk vanskelig å dra med seg en syv-åring som absolutt ikke vil. Mener du at jeg skal bruke fysisk makt til å tvinge ungen min inn i bilen, og dra ham hylende og sparkende og grinende for å tvinge ham til å leke med en unge som gjentatte ganger har slått, sparket og bitt ham? Ødelagt den helt nye jakken hans? Tegnet på sekken hans med vannfast tusj? Virkelig? 

Hvorfor i alle dager mener du at mitt barn fortjener å bli tvunget til å leke med et barn som utsetter ham for sånt? 

Nei du, det er faktisk helt fullstendig uaktuelt å tvinge barnet mitt til å leke med et barn som behandler ham sånn. Mitt barn fortjener ikke det. 

Anonymkode: 715f4...60c

👏👏👏👏

Anonymkode: f60c6...f43

[AnonymBruker]

Jeg er lærer og er i prinsippet enig med dere som skriver at det utagerende barnet trenger noen å leke med, men det er veldig vanskelig å få noe sånt til å fungere. Barn som er slik har fått sin rolle tildelt, og trenger egentlig å få en ny rolle. Det betyr at skolen må legge til rette for lek med andre barn enn de han har vært voldelig med tidligere. Det betyr også at foreldrene må legge til rette for lek med disse andre barna. Gutten har utspilt sin rolle i nettverket sitt, og trenger nye barn å spille på. I alle fall for en stund. Til han blir trygg i nye situasjoner og kanskje kan få sjansen til å komme tilbake til de han lekte med tidligere. 

vis dette skal skje, må andre instanser enn foreldre og kontaktlærer på banen, for denne gutten har problemer som ikke kan løses verken med tilsnakk eller vennlige påminnelser. Tror nok skolen er nødt til å bringe inn fagarbeidere/ vernepleier/ spes.ped. lærer/ helsesykepleier og hjelp fra BUP for å hjelpe denne gutten. Vi har hatt noen slike barn på skoler jeg har jobbet på, og disse har alltid måttet bli fotfulgt både i timer og friminutt for å skåne de andre elevene. De andre elevene på skolen har rett på et trygt og forsvarlig skolemiljø, og det har de ikke hvis de blir utsatt for jevnlig vold.  

Som mor hadde jeg ikke oppfordret barnet mitt til å besøke eller leke med denne gutten. Mitt barn skal ikke være en punching-bag for andre. 

Anonymkode: 1e898...e16

[AnonymBruker]

Jeg synes dette er enkelt. Du har ansvar for ditt barn. Du skal beskytte ditt barn. Han må føle at dere er på hans side når han er utsatt for vold og overgrep fra et annet barn. Hvilket betyr at dere selvsagt ikke skal henge med det andre barnet på fritiden mot hans vilje. 

Så ville helt klart vært ærlig med de andre foreldrene. Men ville selvsagt sagt at det er en forferdelig situasjon, men at du ikke har noe annet valg. De ville gjort det samme om det var motsatt. Og vis sympati og empati… det må være enda vanskeligere for dem  Håper barnet deres får hjelpen det trenger.

Anonymkode: db554...cf9