Kinkig uvennskaps-situasjon

[AnonymBruker]

Det eldste barnet mitt har gått i barnehage, og nå i klasse med, et barn som har hatt store adferdsproblemer. Slåing, sparking, biting, kaste sand i fjeset på, ødelegge leker og ting, aktivt gå inn for å ødelegge når de andre barna leker (selv om han blir invitert med på leken), osv. Dette er noe barnehagen har tatt opp med oss, og også noe vi selv har sett. Det er ikke bare mot vårt barn, dette barnet er sånn mot alle.. 

Og barnet vårt kan ikke fordra ham, og vil IKKE leke med ham. Vi har vært klar på at på skolen skal alle inkluderes og inviteres med i leken, og alle skal inviteres i bursdager. 

Men det er uaktuelt å presse barnet vårt til å være med ham på fritiden, når han absolutt ikke vil. 

Men hvordan kommuniserer vi dette, og lærer barnet vårt å kommunisere det, på en ok og høflig måte? Foreldrene har prøvd å invitere barnet vårt på besøk, og prøvd å få dem til å leke sammen når vi treffer hverandre ute. Hvordan sier vi høflig ifra at barnet vårt ikke ønsker å komme på besøk til dem, og ikke ønsker å leke med deres barn? 

Jeg ønsker ikke å lyge og si at vi er opptatt, når vi ikke er det, for da fortsetter de jo bare å invitere. 

Foreldrene er helt klar over adferdsproblemene, og jeg ser de er skikkelig lei seg og også usikre på hvordan de skal håndtere det. De er kjempegreie folk, og jeg har skikkelig vondt av dem. Jeg ønsker ikke å legge stein til byrden, og jeg skjønner hvor fælt det må være for dem at de andre barna ikke vil leke med deres barn.. Men samtidig er det uaktuelt å tvinge mitt barn til å være på besøk hos noen han ikke kan fordra, som utagerer mot ham.. 

Anonymkode: 715f4...60c

[Snok1]

Jeg tror du vet hvilke svar du får på KG.

[got2go]

Være ærlig å si at de ikke går så godt overens?

[AnonymBruker]

Jeg tenker at her er det best å være ærlig hvis det er oppegående folk, og si rett ut at sønnen din ikke ønsker å leke med en som utagerer, slår, kaster sand og ødelegger. Man skal ikke tvinge unger til å være sammen og inkludere for enhver pris. Disse foreldrene burde jo tatt grep om egen ungen for lenge siden, de kan ikke forvente vennskap når barnet deres behandler andre dårlig. 

Anonymkode: a66f2...faa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg tenker at her er det best å være ærlig hvis det er oppegående folk, og si rett ut at sønnen din ikke ønsker å leke med en som utagerer, slår, kaster sand og ødelegger. Man skal ikke tvinge unger til å være sammen og inkludere for enhver pris. Disse foreldrene burde jo tatt grep om egen ungen for lenge siden, de kan ikke forvente vennskap når barnet deres behandler andre dårlig. 

Anonymkode: a66f2...faa

Tenk om verden var så enkel da

Anonymkode: 87cc3...190

[AnonymBruker]

jeg går ut fra at foreldrene meget vel vet hvilke utfordringer barnet deres har så jeg ville spurt rett ut "hva gjør dere for å trygge mitt barn mot de utagerende handlingene deres bar har om jeg velger sende barnet til dere på besøk" da blir det nok slutt på invitasjonene men det er jo like greit.. 

Anonymkode: b43ab...ffa

[AnonymBruker]

Den er kinkig. 
Alle de tingene du ramser opp er hver for seg noe de fleste barnehagebarn kan gjøre. 
Så her er jo spørsmålet om han er sånn hele tiden, eller om det var utløst av noe. Og modenhet og lekekompetanse utover enkeltepisoder.

Hvis han har reguleringsvansker som f.eks. adhd, så kan han være en fin lekekompis i rolige settinger, der han ikke har vært en hel dag i barnehagen og er overstimulert. 
Er det mer i retning autisme, så spørs det jo litt i hvilken grad. Og barnets lekekompetanse.

Det er ikke et barns ansvar å inkludere. Men som voksne så har alle et ansvar for å ikke legge til rette for utenforskap. Ingen barn er «bølle» fordi de vil. Det er jo helt klar at han strever med noe. Kanskje vil en rolig setting hjemme hos dere en formiddag gjøre at dere blir bedre kjent med han? 
Jeg aner ikke, men ville definitivt sett an situasjonen og ungen litt. 

 

Anonymkode: 3a9cd...f92

[Snublefot62]

Du skriver at foreldrene er klar over adferden. Kan dere ikke bare være ærlige om dette?

[AnonymBruker]

Det er de voksnes ansvar å ta vare på barns autonomi. Har ungen gjentatte ganger blitt utsatt for vold fra et annet barn skal ungen selvfølgelig få lov å velge å ikke være med det barnet. Ungen har lov til å ta avstand, og skal ikke settes i situasjoner som erfaringsmessig har ført til smerter, frykt og stort ubehag.

Anonymkode: 1ac44...ac5

[AnonymBruker]

Kunne det være aktuelt å snakke med barnet ditt, og blitt enige om å invitert til lek eller en aktivitet - sammen med dere voksne? (Altså begges foreldre?). 
Regner jo egentlig med at dere har prøvd dette? Men det kan jo kanskje være virkningsfullt, på den måten at kanskje ditt barn slipper unna tull fra dette barnet på skolen? 

Anonymkode: 70710...fa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kunne det være aktuelt å snakke med barnet ditt, og blitt enige om å invitert til lek eller en aktivitet - sammen med dere voksne? (Altså begges foreldre?). 
Regner jo egentlig med at dere har prøvd dette? Men det kan jo kanskje være virkningsfullt, på den måten at kanskje ditt barn slipper unna tull fra dette barnet på skolen? 

Anonymkode: 70710...fa2

Eller så kan det backfire, og gjøre at han blir på den andre ungens radar i større grad. Det hendte oss. Måtte bytte skole til slutt. 

Anonymkode: 3a9cd...f92

[AnonymBruker]

Du sier jo foreldrene er klar over det selv, dermed tenker jeg at det er usannsynlig at de spør. Jeg ville valgt å være ærlig. Sagt som sant er at det er ikke trygt for barnet mitt å ha besøk av deres barn. 

Anonymkode: 29be4...213

[AnonymBruker]

Kan du si at det blir mye for barnet ditt å forholde seg til han på fritiden i tillegg til skolen? De vet jo om problemene. 

Vi voksne omgås gjerne folk på jobb vi ikke går overens med eller til og med ikke kan fordra, men vi samarbeider på jobb. Har et profesjonelt forhold. Men vi velger gjerne å ikke omgås de må fritiden i tillegg. 

Dere må jo også være med og passe på hele tiden. Det er krevende. Hvordan er barnet når dere treffer det sammen med foreldrene? Oppfører hen seg på samme måte?

Anonymkode: 00154...bcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kunne det være aktuelt å snakke med barnet ditt, og blitt enige om å invitert til lek eller en aktivitet - sammen med dere voksne? (Altså begges foreldre?). 
Regner jo egentlig med at dere har prøvd dette? Men det kan jo kanskje være virkningsfullt, på den måten at kanskje ditt barn slipper unna tull fra dette barnet på skolen? 

Anonymkode: 70710...fa2

Enig her, det kan dere jo prøve ut?

Barna er vel ikke så store heller, så det er nok ikke et tvers igjennom ondt menneske det er snakk om 😉

Men lekeavtaler gir gode muligheter til å følge med, og skjer det noe kan begge barns foreldre være med å korrigere ( typ detta var ikke greit å gjøre sånn, og det er ikke greit at sånt blir gjort mot deg) 

 

Ellers er det selvfølgelig ikke riktig at et barn skal presses til å være sammen med et annet barn om det absolutt ikke går, men det er viktig å huske på at barn ikke oppfører seg sånn med vilje. 

Det er uansett veldig veldig viktig å huske på at når det er bursdag så stiller barnet opp uansett! Det har alltid vært en hard regel hos oss! 

 

Anonymkode: 28bbe...026

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Du sier jo foreldrene er klar over det selv, dermed tenker jeg at det er usannsynlig at de spør. Jeg ville valgt å være ærlig. Sagt som sant er at det er ikke trygt for barnet mitt å ha besøk av deres barn. 

Anonymkode: 29be4...213

De har allerede spurt. Og barnet deres har spurt. De er fullt klar over problemene, men de later til å tro at det vil gå så mye bedre om de bare er sammen på fritiden.. Men det vil jo ikke barnet mitt, noe jeg skjønner veldig, veldig godt. De prøver så godt de kan å hjelpe sønnen å få venner, ved å invitere, og da gjerne på litt sånn over-the-top ting som lekeland og andre litt sånn "fristende" aktiviteter.. 

Anonymkode: 715f4...60c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

De har allerede spurt. Og barnet deres har spurt. De er fullt klar over problemene, men de later til å tro at det vil gå så mye bedre om de bare er sammen på fritiden.. Men det vil jo ikke barnet mitt, noe jeg skjønner veldig, veldig godt. De prøver så godt de kan å hjelpe sønnen å få venner, ved å invitere, og da gjerne på litt sånn over-the-top ting som lekeland og andre litt sånn "fristende" aktiviteter.. 

Anonymkode: 715f4...60c

Så bli med da, sammen med ditt og deres barn. 

Forsøke å være litt raus, og samtidig verne ditt eget barn. Er det så vanskelig egentlig?

Anonymkode: 969ff...427

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

De har allerede spurt. Og barnet deres har spurt. De er fullt klar over problemene, men de later til å tro at det vil gå så mye bedre om de bare er sammen på fritiden.. Men det vil jo ikke barnet mitt, noe jeg skjønner veldig, veldig godt. De prøver så godt de kan å hjelpe sønnen å få venner, ved å invitere, og da gjerne på litt sånn over-the-top ting som lekeland og andre litt sånn "fristende" aktiviteter.. 

Anonymkode: 715f4...60c

Jeg har egentlig erfaring med at sånne barn fungerer mye bedre én til én  enn sammen med mange andre i skole og barnehage. Jeg ville gitt det en sjans, og så holdt godt øye med dem underveis. Er han skolegutt, går det jo an å forklare at dere prøver nå og ser hvordan det går, men at gutten din skal slippe å måtte finne seg i dårlig oppførsel. 

Anonymkode: e367e...d89

[AnonymBruker]

Vi har alle å tjene på å skape samfunn hvor alle kan bli inkludert og oppleve mestring sosialt., spesielt de man går i klasse med.

Jeg har et barn med spesielle behov, men aldri utagering mot barn, bare tilbaketrekning. Gode måter for barnet mitt å oppleve fellesskap på er f.eks trampoline, lage snutter på Zoom, spille på  switch eller side om side med 1 eller 2 Ipader, eller lage søte "drinker" eller desserter og annet fra kjøkkenet, film/serie og snacks. Forholdsvis KORTE lekeavtaler forebygger gnisninger.

Veldig fri lek med behov for mye tilpasning til hverandre vil fort føre til tilbaketrekning for mitt barn. 

Kan du ikke være åpne og ærlig med disse foreldrene? Si at gutten din har dårlig erfaring og at du er usikker på hva som kan gi gode leseopplevelser for begge til tross for reguleringsvanskene? Spesielle aktiviteter som trigger vanskeligheter? 1:1 med voksne tett på er en så mye enklere arena å lykkes på, enn i større grupper hvor barn med utfordringer ofte blir dysregulerte og slitne. Legge tidspunkter hvor barna ikke er slitne etter skole/annet. Ha avtaler for å bryte opp hvis det blir vanskelig. 

Håper de er i en prosess med å få hjelp til gutten. 

Anonymkode: 579d9...e48

[AnonymBruker]

Får vondt av den andre lille gutten. Verden er ikke laget for sånne som han. Kommer til å gå venneløs og ensom gjennom skolen om han ikke får hjelp. Stakkars foreldrene hans også. 

Anonymkode: 3a9cd...f92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Så bli med da, sammen med ditt og deres barn. 

Forsøke å være litt raus, og samtidig verne ditt eget barn. Er det så vanskelig egentlig?

Anonymkode: 969ff...427

Ja, det ER faktisk vanskelig å dra med seg en syv-åring som absolutt ikke vil. Mener du at jeg skal bruke fysisk makt til å tvinge ungen min inn i bilen, og dra ham hylende og sparkende og grinende for å tvinge ham til å leke med en unge som gjentatte ganger har slått, sparket og bitt ham? Ødelagt den helt nye jakken hans? Tegnet på sekken hans med vannfast tusj? Virkelig? 

Hvorfor i alle dager mener du at mitt barn fortjener å bli tvunget til å leke med et barn som utsetter ham for sånt? 

Nei du, det er faktisk helt fullstendig uaktuelt å tvinge barnet mitt til å leke med et barn som behandler ham sånn. Mitt barn fortjener ikke det. 

Anonymkode: 715f4...60c