Barnet favoriserer far

[AnonymBruker]

Barnet vårt på 6 år favoriserer tydelig far. Far er en del borte i forbindelse med jobb. I hverdagen er det stort sett meg og barnet. I helger og ferier er far tilstede - ergo; han er der stort sett når det er «gøy», i tillegg til at han generelt er mer løssluppen enn meg. Når det gjelder hverdag, regler, rutiner og alt det «kjedelige», er det jeg som har ansvar. Barnet forbinder dermed far med lek og moro, junkfood, godteri og brus. Ikke at jeg er spesielt streng, altså, men jeg blir jo da den «kjedelige».

Dette har egentlig ikke plaget meg så mye, da min rolle er å oppdra og være mamma, ikke å være bestevenn. Men nå er det så tydelig at barnet favorisere far, at det stikker litt. Jeg har full forståelse for at barnet setter pris på tid med sin far, men når det så tydelig flere ganger kommer frem at barnet ikke vil ha meg der, at det sier at det elsker pappa mer fordi han gir masse godteri osv, føler man seg på en måte litt lite viktig.

Er jeg teit som føler det sånn? Hvordan ville dere håndtert dette?

Anonymkode: c2751...a53

[AnonymBruker]

følelser er aldri teit, de bare er - hva du gjør med dem og hvordan de påvirker deg derimot er en annen sak. Og så kan du jo be far steppe opp mer da og fordele "bad cop" jobben litt slik at DU i helgene kan være den som er "good cop" 

Anonymkode: d05cb...8f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

følelser er aldri teit, de bare er - hva du gjør med dem og hvordan de påvirker deg derimot er en annen sak. Og så kan du jo be far steppe opp mer da og fordele "bad cop" jobben litt slik at DU i helgene kan være den som er "good cop" 

Anonymkode: d05cb...8f0

Sant nok.

Jeg har forsøkt, men far har hele veien vært mest «in it for the fun». Tar generelt lite ansvar. Og dette med kos har liksom blitt deres greie. Drar jeg ut en tur når far er hjemme, er det for eksempel med en gang forventning om is, godteri, popcorn eller lignende.

Ts

Anonymkode: c2751...a53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Sant nok.

Jeg har forsøkt, men far har hele veien vært mest «in it for the fun». Tar generelt lite ansvar. Og dette med kos har liksom blitt deres greie. Drar jeg ut en tur når far er hjemme, er det for eksempel med en gang forventning om is, godteri, popcorn eller lignende.

Ts

Anonymkode: c2751...a53

så problemet ditt er far egentlig.. 

Anonymkode: d05cb...8f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

så problemet ditt er far egentlig.. 

Anonymkode: d05cb...8f0

Ja, kanskje? Tror ikke han bevisst går inn for å skape splid og gjøre ting vanskelig. Jeg tror det bare er denne «sirkus»-rolle pappaen som faller han mest naturlig. Så han kan forsøke å være mer ansvarsfull osv, men så sklir det så fort tilbake til gamle vaner.

Ts

Anonymkode: c2751...a53

[AnonymBruker]

Har han forandret seg fullstendig etter at han ble far? Eller visste du egentlig at han var slik før du valgte han som far-til-dine-barn? 

Anonymkode: bdd3e...69b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har han forandret seg fullstendig etter at han ble far? Eller visste du egentlig at han var slik før du valgte han som far-til-dine-barn? 

Anonymkode: bdd3e...69b

Vær så snill a, det er så uintelligent. Det spiller vel ingen rolle det nå. 
 

Jeg syntes ikke det er teit ts, og jeg skjønner at det blir litt sårt for deg. Hadde det vært meg hadde jeg nok forsøkt å snakke med far om det og sett om dere kunne ha funnet en mellomting som funker, evt funnet en greie du kunne ha gjort med barnet som blir deres «kose-greie». Håper det løser seg for deg❤️

Anonymkode: 92930...783

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Vær så snill a, det er så uintelligent. Det spiller vel ingen rolle det nå. 
 

Jeg syntes ikke det er teit ts, og jeg skjønner at det blir litt sårt for deg. Hadde det vært meg hadde jeg nok forsøkt å snakke med far om det og sett om dere kunne ha funnet en mellomting som funker, evt funnet en greie du kunne ha gjort med barnet som blir deres «kose-greie». Håper det løser seg for deg❤️

Anonymkode: 92930...783

Selvfølgelig spiller det en rolle.

Enten har han alltid vært slik, og da er det jo i større grad hennes skyld fordi hun visste hva hun gikk til. 

Eller han har brått endret seg. Da bør man komme til bunns i hvorfor han plutselig har endret atferd. 

Det blir litt som de som velger å få barn med en mann som er på byen annenhver helg, og som ikke endrer seg etter at barnet er født; det var det de valgte... 

Anonymkode: bdd3e...69b

[AnonymBruker]

Jeg tror det har noe med at faren til barnet som du sier er mye borte, og har en trygg tilknytning til faren. Derfor vil barnet være så mye som mulig med faren før han drar igjen. Men det er vel du som sikkert er flinkest til å trøste barnet? 
 

uansett viser jo mye forskning til at far er lek mens mor er trøst og den trygge havn. Jeg ville nok bare unt dem det forholdet, for til syvende og sist er du den barnet kan komme til når noe er tøft. Det merker du hvis barnet gråter mye mer med deg enn andre. Da er du den trygge.
 

Anonymkode: 3e0d1...c3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Er jeg teit som føler det sånn? Hvordan ville dere håndtert dette?

Anonymkode: c2751...a53

Vent til barnet blir eldre og trenger støtte og ikke bare moro. Det er du som blir den som barnet vender seg til tror jeg.

Anonymkode: 05991...e6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har han forandret seg fullstendig etter at han ble far? Eller visste du egentlig at han var slik før du valgte han som far-til-dine-barn? 

Anonymkode: bdd3e...69b

Jeg har forandret meg etter jeg ble mor, så hvorfor skulle ikke han det? Ikke at jeg hadde forutsetninger til å vite hvordan han kom til å bli som far. Ikke var han så mye borte før vi fikk barn heller.

Ts

Anonymkode: c2751...a53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg tror det har noe med at faren til barnet som du sier er mye borte, og har en trygg tilknytning til faren. Derfor vil barnet være så mye som mulig med faren før han drar igjen. Men det er vel du som sikkert er flinkest til å trøste barnet? 
 

uansett viser jo mye forskning til at far er lek mens mor er trøst og den trygge havn. Jeg ville nok bare unt dem det forholdet, for til syvende og sist er du den barnet kan komme til når noe er tøft. Det merker du hvis barnet gråter mye mer med deg enn andre. Da er du den trygge.
 

Anonymkode: 3e0d1...c3f

Barnet kommer som regel til meg for trøst, ja. Vil alltid ha meg (og ikke far) når det er syk. Føler selv jeg og barnet har et nært bånd. Det er også mer harmonisk hjemme når det bare er meg og barnet. Jeg føler meg vel bare litt tatt for gitt. At lek/spill/skjerm og godteri (😂) trumfer den tryggheten og forutsigbarheten jeg virkelig jobber for å gi barnet.

Ts

Anonymkode: c2751...a53

[AnonymBruker]

I følge min seksåring så er jeg dum, teit og slem, mens pappa er fantastisk (vi er skilt). Men det er meg hun er tryggest på, hvor alle følelsene slipper ut og jeg som har flest hverdager med henne hvor det må være struktur. Jeg kan ikke ta meg nær av det, for fra en seksårings perspektiv er det selvfølgelig å synes det er gøyest med mye moro og godis. 

Anonymkode: 98225...a75

[AnonymBruker]

Er sammen med en sjømann som er borte mange uker av gangen. Sønnen vår har en veldig god kontakt med han og dem er veldig mye sammen når far er hjemme. 

Han er veldig lik det du beskriver. Men jeg har gitt beskjed at det kan ikke være søtsaker heletiden. Men innimellom er greit. 

Ellers kommer han til meg, hvis det er noe han trenger å snakke om, eller om han trenger trøst.

Men jeg syntes det er godt at han henger på sin far når han er hjemme fra jobb. Da kan jeg vaske og rydde med podcast på øret, dra ut med venner osv. 

Anonymkode: 5ad25...4c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Selvfølgelig spiller det en rolle.

Enten har han alltid vært slik, og da er det jo i større grad hennes skyld fordi hun visste hva hun gikk til. 

Eller han har brått endret seg. Da bør man komme til bunns i hvorfor han plutselig har endret atferd. 

Det blir litt som de som velger å få barn med en mann som er på byen annenhver helg, og som ikke endrer seg etter at barnet er født; det var det de valgte... 

Anonymkode: bdd3e...69b

Så dersom ts burde visst bedre før hun fikk barn med han kan hun egentlig bare sitte der med de vonde følelsene sine og ha det så godt? Så om du sykler deg en tur og tryner og brekker beinet kan du egentlig bare drasse det etter deg og ha det så godt, du skulle visst at du kunne falle på sykkel så du kan bare takke deg selv. Du må for all del ikke be noen om hjelp til å få på en gips. Det er jo faktisk fordeling av skyld som er det vesentlige her. 🙄
 

Det er det enkleste i hele verden å være etterpåklok på den måten der, er du slik med folk rundt deg i virkeligheten også? I såfall vil jeg anbefale deg å gå litt i deg selv.

Anonymkode: 92930...783