Nære venner og åpenhet

[AnonymBruker]

Hvor går egentlig grensen?

En av mine næreste og beste venner har flyttet til den andre siden av landet, og jeg savner ham så! Det har vært/er gjensidige romantiske følelser mellom oss, men av flere årsaker kan det ikke bli noe mer. Dette har vi snakket åpent om, og er enige om. Det siste halvåret har jeg vært deprimert, og det har gått på en del den siste måneden. Jeg tenker at det er flere årsaker som ligger bak denne depresjonen, blant annet det at han har flyttet. Vi har alltid vært åpne om alt, og jeg har aldri hatt behovet for å holde noe skjult for ham. Bortsett fra dette… Han vet jeg er deprimert, at jeg går til psykolog, men jeg har ikke fortalt ham hva jeg egentlig tenker om at han har flyttet, annet enn at jeg synes det er «leit». På en side føler jeg at jeg skjuler noe for ham, på den andre siden tenker jeg at det er til hans beste. Det kommer heller ikke til å forandre noe (tror jeg) om jeg forteller ham det, han har det fint og trives der han er nå, og flytter ikke tilbake. 

Er det riktig å holde noe tilbake når man har et vennskapsforhold der man alltid har fortalt hverandre alt? Hvordan hadde du reagert om du fikk vite at en av årsakene til en annen persons depresjon var ditt fravær? 

Anonymkode: f6642...2fa

[AnonymBruker]

Ja, skjønner ikke hvorfor du skal fortelle han det. Synes også du kanskje legger litt vel stort ansvar på han for din depresjon.

Anonymkode: ea14e...dde

[AnonymBruker]

Er ikke meningen å legge ansvaret ham altså, for det er det ikke, men deler av depresjonen er nok situasjonsbetinget, og det at han har flyttet er én av årsakene. 

Anonymkode: f6642...2fa