Samlivsbrudd- hvor lang tid før livet ble greit igjen?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er 40 år og ble forlatt av min mann for over 1.5 år siden. Han hadde fysiske og psykiske helseplager og gav meg skylden for det (enda disse var tilstede fra før vi ble sammen også). Vi har 2 barn som jeg prioriterte fra dag 1 og derfor gikk jeg med på å frem til nå flytte annenhver uke inn og ut av huset for å skåne dem fra delte hjem. Han påstod at han ikke "klarte" å finne sammen men gav meg akkurat nok brødsmuler til at han gav meg "håpet". I tillegg ble jeg gravid og han tvang meg til å ta abort- noe som alltid vil være en sorg. -Men for å overleve og skape et godt liv for de barna jeg allerede hadde så måtte jeg gjennoføre det.

Nå innser jeg at at han aldri ville komme tilbake og skal flytte i eget hus. Jeg vet ikke om jeg noen gang vil klare å komme meg over dette bruddet og jeg kjenner på en enorm skam da jeg har vært skilt en gang før som ung (vi giftet oss veldig unge). Ser uansett frem til å flytte for meg selv, men hvordan klarer man å åpne seg for en ny mann etter så mange traumer? 

Sender deg en klem

Anonymkode: 38eec...b2a

[AnonymBruker]

Livet som deltids mamma er ustabilt. Jeg ble ikke fortrolig med det noen gang iløpet av de 5 årene jeg var det. De 50%ene jeg skulle ha uten dem var aldri meningsfylte. Tenker tilbake på det med skrekk og gru. Er nesten så jeg råder folk til å holde sammen for barna, så lenge partneren ikke er slem. Alternativet kan være vanskelig å jeg føler kanskje det snakkes for lite om. 

Anonymkode: cc77b...2b3

[AnonymBruker]

Men altså det var jo ikke det du spurte om, jeg håper det løser seg for deg ts, noe det helt sikkert gjør!

Anonymkode: cc77b...2b3

[AnonymBruker]

Kjenner tok situasjoner med slike brudd. Ene hadde fortsatt ganske små barn, 6-14 år. Det tok han 12 år før han fant et nytt forhold. Det tok 6 år i det forholdet før han var klar for å bo sammen. 

Den andre var alene i 5 år før han fant seg en kjæreste. De bodde sammen i ca 5 år før det tok slutt, litt på samme måte som ved det forrige forholdet. Nå er han alene på 7 året. 

Anonymkode: 34c67...f09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Livet som deltids mamma er ustabilt. Jeg ble ikke fortrolig med det noen gang iløpet av de 5 årene jeg var det. De 50%ene jeg skulle ha uten dem var aldri meningsfylte. Tenker tilbake på det med skrekk og gru. Er nesten så jeg råder folk til å holde sammen for barna, så lenge partneren ikke er slem. Alternativet kan være vanskelig å jeg føler kanskje det snakkes for lite om. 

Anonymkode: cc77b...2b3

Ja, skulle ønske vi hadde holdt sammen for barna, for utenom barnas far, har alle fått det mye verre. Jeg hater i grunn å være skilt, og det gjør ungen også. Og vi kranglet aldri, men vi pleiet ikke forholdet. Så vi burde kunne klart å redde forholdet, men slik ble det dessverre ikke😔 Jeg hadde aldri sett for meg at aleneforelderlivet skulle være slik det er.. Men livet er heldigvis ikke helsvart selv om det er helsvart å være skilt. 

Anonymkode: b74c9...5c2

[Sansx]

Jeg ble alene for 2 år siden. Vi har delt omsorg som fungerer fint. For min del var det egentlig en lettelse at forholdet tok slutt. 

Jeg trives veldig godt alene. Et nytt forhold er ikke øverst på ønskelisten. Hvorfor stresser så mange med det? Det kompliserer jo bare livet, med nye stebarn og ny svigerfamilie. 

[Mardina]

Sansx skrev (24 minutter siden):

Jeg ble alene for 2 år siden. Vi har delt omsorg som fungerer fint. For min del var det egentlig en lettelse at forholdet tok slutt. 

Jeg trives veldig godt alene. Et nytt forhold er ikke øverst på ønskelisten. Hvorfor stresser så mange med det? Det kompliserer jo bare livet, med nye stebarn og ny svigerfamilie. 

Nå er det ikke alle av oss som har barn heller da. 

For min del, så trives jeg svært dårlig som singel. Derfor vil jeg helst være i et forhold 😊

[AnonymBruker]

Jeg syns raskt at livet ble mye bedre. Men jeg hadde det virkelig ikke bra i ekteskapet, så jeg var nesten helt euforisk av lykke etter bruddet. Endelig var jeg fri og kunne puste igjen! Det hjalp nok at jeg hadde (har fortsatt) barna 70-80 %. De er hos faren sin bare annenhver langhelg torsdag - søndag og annenhver ferie. Det var tøft i starten uten barna, men etter hvert satte jeg pris på den tiden og trenger den for å lade opp til travel hverdag. 
 

Mine tips: 

- Bruk familie og venner! Det hjalp meg enormt å ha gode mennesker rundt meg i bruddperioden. 
- Få kontroll på økonomien! Økonomiske bekymringer er tøft og gjør hverdagen mer slitsom. 
- Tren og ta vare på deg selv ❤️

- Begynn å date igjen. Føl på spenning og romantikk. Det må ikke nødvendigvis lede til noe.

Anonymkode: e0690...562