Kollapset sammen plutselig, kan det være pga sorg?

[AnonymBruker]

Hei

Jeg mistet hunden min i fjor i oktober, måtte la han slippe. Har hatt han i 15 år, første og eneste hunden min, så det var hardt. I hele fjoråret var han i dårlig form, mye syk men noen få gode dager. Men han klarte ikke mer så måtte ha la gå. Jeg har sørget siden da, tenkt på han hver dag, gråt, vært lei meg. Men jeg sto i det og tenkte at jeg var tøff egentlig. Etter ca.2 mnd ble det litt bedre, men kunne fortsatt gråte og være lei meg, men ikke så ille som i oktober. Den siste måneden har jeg sørget på nytt, det er vanskelig å forklare, klarte liksom ikke å gi slipp. Så plutselig ble jeg dårlig, sliter med søvnen, ingen matlyst, alt er mørkt, ingen glede ol. 

Hvordan skal jeg komme meg ut av denne tilstanden og finne glede i hverdagen igjen og i livet?

Anonymkode: 50a4b...24c

[AnonymBruker]

Kanskje du trenger noen å snakke med om dette?

Mange vil nok si at "det var bare en hund" og at du overreagerer siden du har det slik etter såpass lang tid, men vi reagerer forskjellig, og et kjæledyr blir jo en av familien. Var det kun deg og hunden? Ingen mann eller barn?

Anonymkode: 562bb...c52

[AnonymBruker]

Kan du ha fått en depresjon? Jeg synes egentlig ikke det høres ut som sorg. Sorgen ble jo sakte bedre og bedre, før det nå plutselig er mørkt igjen den siste måneden. 

Anonymkode: 7b692...a55

[AnonymBruker]

Sorg kan gå i bølgedaler...

Men er det ikke mer sannsynlig at hunde fylte det som nå er et tomrom du ikke har fått orden på enda?
Er du sosial, har du venner? Typ, om hunden var den ene du hadde, så vil jo den sosiale mangelen over tid føre deg mot depresjon. Om hunden var grunnen til at du gikk ut i dagslys, og du ikke har vært ute omtrent siden hunden døde, så kan det også gjøre deg deprimert. Så tenk over om det kan være noe hunden ga deg som du nå ikke får. Mer enn sorgen på en måte. Sorg vil jo gå over, men om problemet er neo annet viktig som mangler så må du jo gjøre noe med det,

Anonymkode: b78fa...47a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan du ha fått en depresjon? Jeg synes egentlig ikke det høres ut som sorg. Sorgen ble jo sakte bedre og bedre, før det nå plutselig er mørkt igjen den siste måneden. 

Anonymkode: 7b692...a55

Sorg er ikke linjært. 

Dette er helt normalt, dessverre, for mange følelsesmennesker i sorg. Enten det er sorg etter dødafall eller hjertesorg etter brudd. Det er selvsagt mange likheter med depresjon, og på mange måter kan det hjelpe å håndtere det på litt lik måte. 

Det viktigste TS, er å tillate deg å føle det når det dukker opp. Vi prøver ofte å være sterke og ebder med å underbevisst undertrykke følelsene, men store følelser koker under overflaten hvis de ikke får utløp. For mange hjelper det å sette en slags tidsregel for seg selv, for å føle på litt mer struktur - altså, hvis du føler tårene presser på, så ser du på klokken og tillatter deg f.eks. fem minutter. Så lar du deg føle på alt de minuttene. 

Og for hver gang du gjør dette, så vil det bli bittegrann mindre sorg inni deg. Det er en treg prosess, og av og til føles bølgene større, men de roer seg over tid når vi klarer å gi dem plass. Og det kan ogdå hjelpe å tenke på hver slik gråtebølge som en "win", og noe å kunne være stolt av - for det betyr at du tør å akseptere sorgen for det den er. 

Sender deg så mange klemmer ❤️

Anonymkode: 6da0a...490

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Kan du ha fått en depresjon? Jeg synes egentlig ikke det høres ut som sorg. Sorgen ble jo sakte bedre og bedre, før det nå plutselig er mørkt igjen den siste måneden. 

Anonymkode: 7b692...a55

Sorg er ikke lineært. 

Ofte får man en senreaksjon. Det er slitsomt å bære sorg over tid. Konsentrasjon og søvn er ofte dårligere i perioder. Og i perioder kan kroppen være utslitt, selv om de ytre tegnene, som gråt, avtar. Ofte over mange år. 

Anonymkode: 8fb8f...014

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Sorg kan gå i bølgedaler...

Men er det ikke mer sannsynlig at hunde fylte det som nå er et tomrom du ikke har fått orden på enda?
Er du sosial, har du venner? Typ, om hunden var den ene du hadde, så vil jo den sosiale mangelen over tid føre deg mot depresjon. Om hunden var grunnen til at du gikk ut i dagslys, og du ikke har vært ute omtrent siden hunden døde, så kan det også gjøre deg deprimert. Så tenk over om det kan være noe hunden ga deg som du nå ikke får. Mer enn sorgen på en måte. Sorg vil jo gå over, men om problemet er neo annet viktig som mangler så må du jo gjøre noe med det,

Anonymkode: b78fa...47a

Jeg har ingen venner, kun mannen min. Familie har jeg, men selv om vi bor nærme så sees vi ikke så ofte. Ikke har jeg vært så veldig sosial før hunden heller, så det er liksom ikke noe der. Har ikke vært i butikken, senteret ol siden januar, holder meg mest hjemme, mannen tar alle ærend. Så kan nok være at jeg har distansert meg mye. Går tur hver dag ellers.

Vet ikke hvordan jeg skal komme meg….?

Anonymkode: 50a4b...24c

[Voyeur]

Du må få deg ny hund.

Det er det eneste som vil hjelpe, tror jeg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Sorg er ikke linjært. 

Dette er helt normalt, dessverre, for mange følelsesmennesker i sorg. Enten det er sorg etter dødafall eller hjertesorg etter brudd. Det er selvsagt mange likheter med depresjon, og på mange måter kan det hjelpe å håndtere det på litt lik måte. 

Det viktigste TS, er å tillate deg å føle det når det dukker opp. Vi prøver ofte å være sterke og ebder med å underbevisst undertrykke følelsene, men store følelser koker under overflaten hvis de ikke får utløp. For mange hjelper det å sette en slags tidsregel for seg selv, for å føle på litt mer struktur - altså, hvis du føler tårene presser på, så ser du på klokken og tillatter deg f.eks. fem minutter. Så lar du deg føle på alt de minuttene. 

Og for hver gang du gjør dette, så vil det bli bittegrann mindre sorg inni deg. Det er en treg prosess, og av og til føles bølgene større, men de roer seg over tid når vi klarer å gi dem plass. Og det kan ogdå hjelpe å tenke på hver slik gråtebølge som en "win", og noe å kunne være stolt av - for det betyr at du tør å akseptere sorgen for det den er. 

Sender deg så mange klemmer ❤️

Anonymkode: 6da0a...490

Takk så mye for dine ord og klemmer, det varmer. ❤️

Husker så godt den kvelden vi tok han med til veterinær for å la han slippe lide mer, mannen spurte meg om jeg kommer til å tåle det, jeg svarte at jeg bare må. Jeg ville at han ikke skulle bli redd. Jeg skulle bli tøff og stå i det. Det var en forferdelig dag som jeg aldri kommer til å glemme. Tiden gikk sakte men jeg klarte meg ok. Hver natt før jeg legger meg så stiller jeg meg foran vinduet og sender slengkyss til himmelen og ønsker han go natt, det samme gjør jeg på morgenen, sier god morgen. Det har jeg gjort siden den kvelden.

Alt minner meg om han, hele huset og det er så ufattelig stille, en stillhet jeg aldri har følt på før.Jeg savner han enda, men jeg trodde at jeg klarte meg bra. Før jeg en dag sto opp og hadde vonde følelser, tanker, grubling, tap av apetitt. Ingenting gleder meg lenger, ikke denne våren og sola heller. Jeg er bare trist og tom innvendig.

Men…det med klokken, det var et godt tips, så den skal jeg ta til meg og prøve det ja. Takk.

Anonymkode: 50a4b...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Sorg er ikke lineært. 

Ofte får man en senreaksjon. Det er slitsomt å bære sorg over tid. Konsentrasjon og søvn er ofte dårligere i perioder. Og i perioder kan kroppen være utslitt, selv om de ytre tegnene, som gråt, avtar. Ofte over mange år. 

Anonymkode: 8fb8f...014

Du har sikkert rett i dette ja.. For den kvelden var jeg tøff, og tiden etter, november, desember, januar, februar, mars men april da knakk jeg. I mars gråt jeg mye, tristheten bare kom tilbake og jeg kunne gråte i flere dager. Jeg vet ikke, noe må det være, jeg kan ikke bare våkne en dag og plutselig bli deppa liksom.

Anonymkode: 50a4b...24c

[AnonymBruker]

Voyeur skrev (11 minutter siden):

Du må få deg ny hund.

Det er det eneste som vil hjelpe, tror jeg.

Det er uaktuelt, ingen kan ta hans plass, slik er det jeg føler nå iallefall. 

Anonymkode: 50a4b...24c

[AnonymBruker]

Det er fryktelig vondt å miste en hund. 

For meg virker det som om hunden utgjorde innholdet i livet ditt. Hvis du ønsker å få det bedre, så må du fylle på med positivt innhold! Ikke isolere deg hjemme og ha all verdens tid til å kjenne på savnet. Da dyrker du på et vis sorgen, i stedet for at den gradvis utvikler seg til å bli mindre altoverskyggende.

Jobber du ikke? Ikke barn, venner,  hobbyer, ferieplaner, oppussingsplaner,  noe som helst  å se frem til og får deg ut døra? Da tror jeg du trenger noen planer!

Kan du passe andre sine hunder, feks? Det er det alltid behov for. 

 

 

 

Anonymkode: 94606...7f3

[AnonymBruker]

Ser det er flere som er opptatte av at sorg går i bølgedaler og ikke er lineær. At alt plutselig blir mørkt, miste matlyst og ingen glede i en måned 6 måneder etter et tap er ikke noe normaltilfelle som kan forklares med bølgedaler. Økte symptomer etter 6 måneder er heller et tegn på sykdom, evt. komplisert sorg, men det har jeg mindre tro på.

Snakk med legen din TS.

Anonymkode: 7b692...a55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er fryktelig vondt å miste en hund. 

For meg virker det som om hunden utgjorde innholdet i livet ditt. Hvis du ønsker å få det bedre, så må du fylle på med positivt innhold! Ikke isolere deg hjemme og ha all verdens tid til å kjenne på savnet. Da dyrker du på et vis sorgen, i stedet for at den gradvis utvikler seg til å bli mindre altoverskyggende.

Jobber du ikke? Ikke barn, venner,  hobbyer, ferieplaner, oppussingsplaner,  noe som helst  å se frem til og får deg ut døra? Da tror jeg du trenger noen planer!

Kan du passe andre sine hunder, feks? Det er det alltid behov for. 

 

 

 

Anonymkode: 94606...7f3

Skjønner hva du mener. Har ikke barn, er ufør, ingen venner.

Vi har ikke vært på ferie på 8 år, før det reiste vi hvert år i 14 dager i Syden, noen passet hunden. Men de siste årene begynte han å bli gammel så vi har bare hvert hjemme liksom og rundt om her hvor vi kunne ta han med. Så mannen foreslår syden, for å komme i varme bort fra alt, for det har vi alltid likt, både han og jeg har mangel på d vitamin og alle sier til oss at vi fortjener ferie. Men etter så mange år så blir man litt småredd, du liksom tør ikke, for du har ikke gjort det på lenge, ihvertfall jeg føler det på den måten. Så ja, det er vanskelig å komme seg ut, mer enn du aner.

Anonymkode: 50a4b...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Skjønner hva du mener. Har ikke barn, er ufør, ingen venner.

Vi har ikke vært på ferie på 8 år, før det reiste vi hvert år i 14 dager i Syden, noen passet hunden. Men de siste årene begynte han å bli gammel så vi har bare hvert hjemme liksom og rundt om her hvor vi kunne ta han med. Så mannen foreslår syden, for å komme i varme bort fra alt, for det har vi alltid likt, både han og jeg har mangel på d vitamin og alle sier til oss at vi fortjener ferie. Men etter så mange år så blir man litt småredd, du liksom tør ikke, for du har ikke gjort det på lenge, ihvertfall jeg føler det på den måten. Så ja, det er vanskelig å komme seg ut, mer enn du aner.

Anonymkode: 50a4b...24c

For ein fantastisk ide av mannen din! ❤️ Ein tur til Syden vil nok gjere både deg og mannen din godt. 

Anonymkode: f1484...749

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ser det er flere som er opptatte av at sorg går i bølgedaler og ikke er lineær. At alt plutselig blir mørkt, miste matlyst og ingen glede i en måned 6 måneder etter et tap er ikke noe normaltilfelle som kan forklares med bølgedaler. Økte symptomer etter 6 måneder er heller et tegn på sykdom, evt. komplisert sorg, men det har jeg mindre tro på.

Snakk med legen din TS.

Anonymkode: 7b692...a55

I en måned? Jeg skrev april, ble slik for mindre en uke siden. Snakke med legen nytter ikke, har prøvd før og da ble jeg tilbudt Sobril.

Anonymkode: 50a4b...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

I en måned? Jeg skrev april, ble slik for mindre en uke siden. Snakke med legen nytter ikke, har prøvd før og da ble jeg tilbudt Sobril.

Anonymkode: 50a4b...24c

Det nyttar å snakke med legen din dersom du fortel korleis livet ditt verkeleg er no. 

• Du isolerer deg
• Går ikkje på butikken
• Har ingen venner å snakke med
• Slit med søvn
• Slit med mat
• Har fått angst
• Alt er mørkt
• Ingen glede
• Tør ikkje eingong reise til Syden

Tru med, TS. Dette må du ta tak i snarast og første steg er å snakke med legen ❤️ 

 

Anonymkode: f1484...749