Mannen min døde. Gå imot svigermors ønsker?

[AnonymBruker]

Mannen min døde nylig, altfor, altfor ung. Vi bor i hans hjemland, og han skal begraves her. Vi møttes imidlertid et annet sted, jeg er fra en annen kultur, og vi har en stor, internasjonal omgangskrets.

Svigermoren min ønsker å holde seremonien liten, noe som er i tråd med deres kultur. Begravelsene er kun for inviterte, og det er vanligvis bare den nærmeste familien som deltar.

Jeg synes det er forferdelig. Min mann levde et kort, men innholdsrikt liv med venner fra hele verden. Disse vennene fortjener også å få ta farvel, jeg fortjener å ha deres støtte, og uansett hvor tragisk det er, ser jeg dette som kanskje den eneste muligheten for mange av dem til å møte toåringen vår.

Som hans nærmeste pårørende er beslutningen til syvende og sist min. Jeg tror oppriktig at min mann ville ønsket et åpent hus. Svigerfamilien min hevder at det er respektløst av meg å vurdere noe utenom det vanlige når de ikke vil, fordi de har mistet et barn.

Er det respektløst?

Anonymkode: ce3d4...0ff

[AnonymBruker]

Går det an å dele det opp? Vet ikke hvordan skikken er i landet du bor i, men kanskje ha seremoni slik foreldrene hans ønsker på formiddagen og slik du ønsker på ettermiddagen?

Kondolerer. 

Anonymkode: 28d0c...207

[~oppned~]

Hva med å møtes på halvveien? En lukket begravelse for de nærmeste, og en minnestund i etterkant der vennene fra land og strand får delta? 

[AnonymBruker]

Kan du ikke ha begge deler? Hvis du først har en seremoni sånn tradisjonen er der som er lukket kan dere som har kjent han nært og lenge sørge først og så får du mer tid til alle de som kommer til åpent hus og minnemarkering etterpå?

Anonymkode: 4f32f...a39

[AnonymBruker]

Enig med de andre. Jeg tror jeg ville følge deres skikk og ikke såre dem. Og så lage en egen markering for venner senere. 
 

Kondolerer 🙏♥️

Anonymkode: 52536...eff

[AnonymBruker]

Jeg ville gjort det du vil, som du og tenker er mannens ønske. 

Anonymkode: 1df86...115

[AnonymBruker]

Jeg ville støttet svigermor i dette. Du er etter loven han nærmeste pårørende, men hun har mistet sitt barn. Den nærmeste familien er tross alt det viktigste. 

 

Anonymkode: 8a309...053

[AnonymBruker]

Min mann er også fra et annet land. Ung fremdeles, men han har heldigvis allerede tatt samtale med sin familie om at dersom han dør en det mine (og barnas) ønsker og behov som teller over deres. 

Anonymkode: ae841...9d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg ville støttet svigermor i dette. Du er etter loven han nærmeste pårørende, men hun har mistet sitt barn. Den nærmeste familien er tross alt det viktigste. 

 

Anonymkode: 8a309...053

Enig. Hun er mamma og har mistet sitt barn. Det mest grusomme et menneske kan oppleve. 
Jeg hadde selvsagt respektert en mamma sitt ønske❤️

Anonymkode: 002d6...7d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Enig. Hun er mamma og har mistet sitt barn. Det mest grusomme et menneske kan oppleve. 
Jeg hadde selvsagt respektert en mamma sitt ønske❤️

Anonymkode: 002d6...7d7

Å ønske seg at flere enn bare de aller nærmeste får delta i begravelsen er faktisk ikke et urimelig ønske å innfri selv fra en som har mistet sitt barn. Man eier ikke sine barn, eller sorgen. 

Anonymkode: ae841...9d3

[AnonymBruker]

Dere bor i hans hjemland, så da er det naturlig at hjemlandets skikker veier tyngst.

Jeg er enig med de andre. Ha en liten seremoni for de aller nærmeste slik at foreldre får begravelsen som hører med kulturen hvor du har valgt å bosette deg. På ettermiddagen kan dere ha en større seremoni som er åpen for alle.

Anonymkode: 36eca...bbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Mannen min døde nylig, altfor, altfor ung. Vi bor i hans hjemland, og han skal begraves her. Vi møttes imidlertid et annet sted, jeg er fra en annen kultur, og vi har en stor, internasjonal omgangskrets.

Svigermoren min ønsker å holde seremonien liten, noe som er i tråd med deres kultur. Begravelsene er kun for inviterte, og det er vanligvis bare den nærmeste familien som deltar.

Jeg synes det er forferdelig. Min mann levde et kort, men innholdsrikt liv med venner fra hele verden. Disse vennene fortjener også å få ta farvel, jeg fortjener å ha deres støtte, og uansett hvor tragisk det er, ser jeg dette som kanskje den eneste muligheten for mange av dem til å møte toåringen vår.

Som hans nærmeste pårørende er beslutningen til syvende og sist min. Jeg tror oppriktig at min mann ville ønsket et åpent hus. Svigerfamilien min hevder at det er respektløst av meg å vurdere noe utenom det vanlige når de ikke vil, fordi de har mistet et barn.

Er det respektløst?

Anonymkode: ce3d4...0ff

Synes heller du kan holde en minnestund etter begravelsen med åpent hus. Mannen din hadde nok heller ikke ønsket konflikt mellom deg og familien hans etter hans bortgang.

 

kondolerer❤️

Anonymkode: 0e89f...625

[AnonymBruker]

Kanskje lurt å tenke på fremtiden? Hvem er det greiest å holde seg inne med, ditt barns besteforeldre/familie, eller din avdøde manns venner?

Uansett, kjip situasjon. Kondolerer med tapet.

Anonymkode: af175...763

[Flintis]

Kondolerer med mannen.

Kan det være mulig med en liten privat sermoni som overføres via storskjerm til et åpent bisettelseslokale også ha minnestund enten delt eller felles?

Endret søndag kl 22:13 av Flintis

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt en liten sermoni for de nærmeste og en celebration of life etterpå med alle som ønsket å komme. 

Anonymkode: 08479...bd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

 

Mannen min døde nylig, altfor, altfor ung. Vi bor i hans hjemland, og han skal begraves her. Vi møttes imidlertid et annet sted, jeg er fra en annen kultur, og vi har en stor, internasjonal omgangskrets.

Svigermoren min ønsker å holde seremonien liten, noe som er i tråd med deres kultur. Begravelsene er kun for inviterte, og det er vanligvis bare den nærmeste familien som deltar.

Jeg synes det er forferdelig. Min mann levde et kort, men innholdsrikt liv med venner fra hele verden. Disse vennene fortjener også å få ta farvel, jeg fortjener å ha deres støtte, og uansett hvor tragisk det er, ser jeg dette som kanskje den eneste muligheten for mange av dem til å møte toåringen vår.

Som hans nærmeste pårørende er beslutningen til syvende og sist min. Jeg tror oppriktig at min mann ville ønsket et åpent hus. Svigerfamilien min hevder at det er respektløst av meg å vurdere noe utenom det vanlige når de ikke vil, fordi de har mistet et barn.

Er det respektløst?

Anonymkode: ce3d4...0ff

Tror du mange av de vennene har mulighet å delta i begravelsen som skjer sikkert på en vanlig arbeidsdag? Må mange reise? Kan du prøve å foreslå å invitere noen bestevenner? Jeg tenker her mest på deg. Ingen vits i å slite seg ut i krangel hvis få kommer uansett... er du sikker på at barnet deres blir så lenge i den begravelsen?

Anonymkode: c6ccf...da6

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt hensyn til svigermors ønske, som jo også er i tråd med kulturen i hans hjemland. Hadde det vært vanlig med store begravelser der så hadde det vært litt annerledes. Ha heller minnestund med vennene hans en annen gang..

Anonymkode: a5ffa...0ed

[AnonymBruker]

Jeg ville også respektert svigermor sitt ønske her, da det er viktig for henne ift tradisjoner i deres kultur/hjemland . Du kan heller invitere alle du har lyst til , til en samling i etterkant. Vil gjerne tro at din mann ville ønsket det for sin mor også? 

Anonymkode: b5b61...592

[Norja]

Man har barn til låns. Du kjente nok din voksne mann best, og jeg syntes svigerforeldrene dine er urimelige. Kan ikke de ha en liten seremoni for seg selv, så kan gravferden være åpen?

Spørsmålet du må stille deg er hva du orker å stå i.

[AnonymBruker]

Jeg ville latt mor bestemt over begravelsen. Fulgt de skikkene som er der. Tipper at sorgen hennes blir mye større å bære hvis det blir en begravelse som føles fremmed for henne uten rot i kulturen der.

Så ville jeg arrangert et celebration of life en stund etter begravelsen. Med venner og utvidet krets. Akkurat slik du ønsker å ha det, som mannen din ville likt det. Blir mye mindre stress for deg også slik, og du ødelegger ikke noe med svigerfamilien som vanskeliggjør forholdet senere.

Kondolerer ❤️

Anonymkode: 73cd8...477