Nekte kontakt - svigers/besteforeldre

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå er det endog sånn at det er foreldrene til mannen din. Det er ikke din avgjørelse å ta.

Anonymkode: 6b0c7...c9d

Ja, jeg føler meg litt maktesløs. Utenom å være en total pain-in-the-ass bitch som tropper opp og skaper "dårlig" stemning hvis de ikke oppfører seg pent, så har jeg ikke så mye valg her føler jeg. Jeg kan godt bli med på besøk hver gang jeg, og sette de på plass ved behov. Men jeg ønsker jo ikke bruke helgene mine på det akkurat. Og det blir ikke akkurat god stemning hver gang jeg gir beskjed.

Alternativet er å bli hjemme mens far og barn drar på besøk, og stole på at mannen stepper opp i tilfelle det skjer nye situasjoner. Men basert på alt jeg har sett til nå så vet jeg at han ikke har mot til å si ifra. Han mener kanskje også at det er ok fordi han selv har blitt utsatt for det (?), og skjønner ikke at det kan gå på selvtillit/selvbilde etterhvert for et lite barn. Kan vel legge til at jeg stiller spørsmålstegn ved hans evne til å føle empati av og til... 

Skal jeg bare akseptere at de snakker sånn til barnet mitt da? Det er ingen menneskerett å være besteforelder, så jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for å beskytte barnet mitt mot at han bryter henne ned med vilje.

-TS

Anonymkode: 29571...3ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Ja, ikke sant. Skulle aldri fått barn med en slik narsissist. Dessverre så jeg ikke tegnene før vi fikk barn. Nå ser jeg den ekte personen bak fasaden.. og det er ikke akkurat pent. Det gir meg bare masse hodepine, og tiden etter fødsel har vært et mareritt.

Men så føler jeg på et enormt ansvar for barnet mitt da. Jeg vil at hun skal ha det best mulig, og slik situasjonen er nå er det altfor vanskelig å skulle ha delt omsorg.

-TS

Anonymkode: 29571...3ef

Men hvis du blir utbrent og du ikke har en mann som vil støtte deg gjennom det. Så kommer du deg kanskje aldri bort da.? (Altså vil mannen din din ta seg av alt hjemme mens du ligger på sofaen og hviler deg frisk igjen?) Han vil vel da også i såfall kanskje ta med seg barnet bort til farmor og farfar for å gi deg fred da.?

Ikke for å skape mere stress, men ville bare legge det til.

Anonymkode: cb5be...4d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Nå er det endog sånn at det er foreldrene til mannen din. Det er ikke din avgjørelse å ta.

Anonymkode: 6b0c7...c9d

Hva mener du? Hun kan selvsagt bestemme at svigers får begrenset kontakt når de er så uspiselige

Anonymkode: aae1c...1d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Ja, ikke sant. Skulle aldri fått barn med en slik narsissist. Dessverre så jeg ikke tegnene før vi fikk barn. Nå ser jeg den ekte personen bak fasaden.. og det er ikke akkurat pent. Det gir meg bare masse hodepine, og tiden etter fødsel har vært et mareritt.

Men så føler jeg på et enormt ansvar for barnet mitt da. Jeg vil at hun skal ha det best mulig, og slik situasjonen er nå er det altfor vanskelig å skulle ha delt omsorg.

-TS

Anonymkode: 29571...3ef

å fortsette å bo sammen med en dårlig far er ikke å ta ansvar for barnet. Dra fra han og sørg for at han og familien ikke får ha samvær uten tilsyn

Anonymkode: e8081...797

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Yes!!! Ikke sant ??? Jeg synes det er helt sjokkerende at det går an å oppføre seg sånn. Og ikke ta kritikk, klare å endre seg eller reflektere innover om at kanskje man må slutte med dette når man er 60-70 år og får KLAR beskjed. Helt hårreisende. I min verden snakker vi ikke sånn til de vi er glade i.

Svigermor har også sine ting som har vært utfordrende rent sikkerhetsmessig, men barnet blir heldigvis større og mange ting blir bedre av det. Mens svigerfar sine kommentarer ser ikke ut til å ta slutt.

Blir så forbanna og frustrert at det koker over iblant.

-TS

Anonymkode: 29571...3ef

I min familie er lle veldig på å se likheter med den ene eller den andre. Dette faller naturlig for oss. I min tidligere svigerfamilie så fikk man aldri kommentere likhet fordi en annen kunne bli trist av det. 

Da jeg var på føden med min første så sa jeg til min pappa (mens svigermor var i rommet) at barnet hadde noe likt med vår familie. Både jeg og pappa var rørt og det var et koselig øyeblikk, vi er en såpass liten familie så det var fint for oss. Svigermor tok dette svært tungt og sendte meg flere bilder av likhetstrekk med deres side av familien. Hun brukte mye tid på å lete frem likheter, det gikk så langt at barnet helt klart lignet mest på søster til hennes mor (som ingen av oss har sett.) Dermed kunne babyen umulig ligne min familie. 

Hun ble kjempe såret av noe som var naturlig for oss. 

5 år senere så møter jeg på henne og et annet barnebarn, det bare falt ut av meg at barnet lignet sin far (hennes sønn.) Dette fikk jeg et skikkelig irritert svar på at barnet ligner kun seg selv.

Så det kan jo være noe slik for dere også? Noe som faller seg naturlig og ikke ment dårlig fra de, høres ut som verdens verste sak hos deg. 

Anonymkode: 238fd...41e

[AnonymBruker]

Gaia skrev (14 minutter siden):

Barn skal slippe å få kommentarer på vekta si uansett o.m de er tynne eller tykke. Hvis verken besteforeldre eller din mann ikke skjønner hvor skadelig dette er, så tenker jeg at dere må en tur på helsestasjonen for å få helsesøster til å forklare mannen din hvordan barn vokser, og at det er naturlig at barn er lubne innimellom mens de vokser. 

Hvis han da ikke evner å forstå dette, og få foreldrene sine til å forstå det også, så må dere nok til mekling på familievernkontoret. Det er ikke ålreit å få kommentarer fra familie om vekt. 

MEN ... hvis det er slik at barnet har sykelig fedme, foreslår jeg også at du tar kontakt med helsestasjon eller lege for å få hjelp til vektnedgang før det er for sent. 


 

Enig. 

Har et aktivt og normalvektig barn. Helt frisk og fin, så ingen grunn til bekymring. Svigerfar er bare en idiot.

-TS

Anonymkode: 29571...3ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, jeg føler meg litt maktesløs. Utenom å være en total pain-in-the-ass bitch som tropper opp og skaper "dårlig" stemning hvis de ikke oppfører seg pent, så har jeg ikke så mye valg her føler jeg. Jeg kan godt bli med på besøk hver gang jeg, og sette de på plass ved behov. Men jeg ønsker jo ikke bruke helgene mine på det akkurat. Og det blir ikke akkurat god stemning hver gang jeg gir beskjed.

Alternativet er å bli hjemme mens far og barn drar på besøk, og stole på at mannen stepper opp i tilfelle det skjer nye situasjoner. Men basert på alt jeg har sett til nå så vet jeg at han ikke har mot til å si ifra. Han mener kanskje også at det er ok fordi han selv har blitt utsatt for det (?), og skjønner ikke at det kan gå på selvtillit/selvbilde etterhvert for et lite barn. Kan vel legge til at jeg stiller spørsmålstegn ved hans evne til å føle empati av og til... 

Skal jeg bare akseptere at de snakker sånn til barnet mitt da? Det er ingen menneskerett å være besteforelder, så jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for å beskytte barnet mitt mot at han bryter henne ned med vilje.

-TS

Anonymkode: 29571...3ef

Nei, jeg ville ikke akseptert det. Jeg ville gjort som du tenker, altså beskyttet henne. Det burde holde at du sier fra én gang. Du kan si fra til de litt diskré første gangen hvis du vil, men om de fortsetter så si klart og tydelig fra. Si uansett til datteren din at du ikke likte at svigers sa dette om henne og at det absolutt ikke er sant. Trygg henne på at hun er bra, smart og snill og nydelig og mammas beste prinsesse. 

Anonymkode: aae1c...1d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Nå er det endog sånn at det er foreldrene til mannen din. Det er ikke din avgjørelse å ta.

Anonymkode: 6b0c7...c9d

Jo. Hun skal beskytte sitt barn selv om det er mannens foreldre. Blir bare vanskelig om han tar ungen med til de likevel.

Anonymkode: cb5be...4d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

I min familie er lle veldig på å se likheter med den ene eller den andre. Dette faller naturlig for oss. I min tidligere svigerfamilie så fikk man aldri kommentere likhet fordi en annen kunne bli trist av det. 

Da jeg var på føden med min første så sa jeg til min pappa (mens svigermor var i rommet) at barnet hadde noe likt med vår familie. Både jeg og pappa var rørt og det var et koselig øyeblikk, vi er en såpass liten familie så det var fint for oss. Svigermor tok dette svært tungt og sendte meg flere bilder av likhetstrekk med deres side av familien. Hun brukte mye tid på å lete frem likheter, det gikk så langt at barnet helt klart lignet mest på søster til hennes mor (som ingen av oss har sett.) Dermed kunne babyen umulig ligne min familie. 

Hun ble kjempe såret av noe som var naturlig for oss. 

5 år senere så møter jeg på henne og et annet barnebarn, det bare falt ut av meg at barnet lignet sin far (hennes sønn.) Dette fikk jeg et skikkelig irritert svar på at barnet ligner kun seg selv.

Så det kan jo være noe slik for dere også? Noe som faller seg naturlig og ikke ment dårlig fra de, høres ut som verdens verste sak hos deg. 

Anonymkode: 238fd...41e

Ja, jeg skjønner poenget ditt. Folk er forskjellige, og enkelte ting er mer sårt for noen. Det har nok vært et issue her og, men jeg ser gjennom fingrene og svelger kameler hver gang svigermor sier at barnet er pappajente, pappas lille jente, igjen og igjen. Det er som regel på hvert eneste besøk der jeg er med. Slike ting plager meg ikke, han er jo faren. Og jeg vet hvilken relasjon jeg har med mitt barn.

Likevel er nedsettende kommentarer en no-go. Jeg synes det er i en annen kategori. Det du forteller om handler om kjærlighet for barnet (i mine øyne), mens det min svigerfar driver med er projisering av egne usikkerheter og bitterhet. Det kommer det ingenting godt ut av.

-TS

Anonymkode: 29571...3ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Men hvis du blir utbrent og du ikke har en mann som vil støtte deg gjennom det. Så kommer du deg kanskje aldri bort da.? (Altså vil mannen din din ta seg av alt hjemme mens du ligger på sofaen og hviler deg frisk igjen?) Han vil vel da også i såfall kanskje ta med seg barnet bort til farmor og farfar for å gi deg fred da.?

Ikke for å skape mere stress, men ville bare legge det til.

Anonymkode: cb5be...4d4

Jeg tenker at dersom jeg må bli i situasjonen for henne, så blir jeg det. Hun fortjener å føle seg trygg, og å ha en best mulig oppvekst.

-TS

Anonymkode: 29571...3ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg syns ikke at det er grunnlag nok å kutte kontakt med familie bare pga kommentarer som lat og feit.

Anonymkode: b8428...6ec

Jo. Det er mobbing. Og det fører til lavt selvbilde, lav selvtillit. Og det fører til spiseforstyrrelser. 

Anonymkode: cb5be...4d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

å fortsette å bo sammen med en dårlig far er ikke å ta ansvar for barnet. Dra fra han og sørg for at han og familien ikke får ha samvær uten tilsyn

Anonymkode: e8081...797

Jeg skulle ønske det gikk an, men det er jo en helt urealistisk tanke.

På hvilket grunnlag vil en dommer vedta dette? 

Det er ikke vold eller rus. Det er emosjonell neglekt og omsorgssvikt fra fars familie, men ingen mister vel omsorgen for det. Det skal vel litt mer til?

-TS

Anonymkode: 29571...3ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, jeg skjønner poenget ditt. Folk er forskjellige, og enkelte ting er mer sårt for noen. Det har nok vært et issue her og, men jeg ser gjennom fingrene og svelger kameler hver gang svigermor sier at barnet er pappajente, pappas lille jente, igjen og igjen. Det er som regel på hvert eneste besøk der jeg er med. Slike ting plager meg ikke, han er jo faren. Og jeg vet hvilken relasjon jeg har med mitt barn.

Likevel er nedsettende kommentarer en no-go. Jeg synes det er i en annen kategori. Det du forteller om handler om kjærlighet for barnet (i mine øyne), mens det min svigerfar driver med er projisering av egne usikkerheter og bitterhet. Det kommer det ingenting godt ut av.

-TS

Anonymkode: 29571...3ef

Sånn var den svigermoren og. Fikk kun høre om hvor fantastisk det var at hun var farmor og sønnen var blitt pappa. For meg føltes det som et forsøk på å gjøre meg mindre. Jeg gikk i mot de pga dette og flere andre ting og det endte med at hun klarte å skape splid mellom oss. Brudd innen babyen var 10 mnd. 

Ser i ettertid at min eks har veldig høye tanker om seg selv og forstår at det kommer fra moren hans. Overser det negative og overdrevent ros for det positive. En fyr som faktisk mener at han var mobbet på skolen fordi han var bedre enn alle de andre barna i alt. 

Det kan være samme ulla, men tror likevel ikke de gjør det for å være ond. Det er bare en type egoisme hos de som er større enn hos andre. 

Anonymkode: 238fd...41e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men vi vet ikke hva som har blitt sagt. Vi hører kun din versjon.

Anonymkode: 5d5b1...292

Dersom du ikke tror på versjonen til ts så er det fullstendig meningsløst å kommentere. 

Anonymkode: 69263...040

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Nei, jeg ville ikke akseptert det. Jeg ville gjort som du tenker, altså beskyttet henne. Det burde holde at du sier fra én gang. Du kan si fra til de litt diskré første gangen hvis du vil, men om de fortsetter så si klart og tydelig fra. Si uansett til datteren din at du ikke likte at svigers sa dette om henne og at det absolutt ikke er sant. Trygg henne på at hun er bra, smart og snill og nydelig og mammas beste prinsesse. 

Anonymkode: aae1c...1d6

Jeg har sagt ifra klart og tydelig. "Slik snakker vi ikke". "Det var en unødvendig kommentar". "Jeg vil ikke at barnet skal besøke dere om du snakker slik til henne". "Jeg føler meg ikke komfortabel med at hun er her på besøk sammen med far, om dette fortsetter".

Jeg har tatt det på tomannshånd og foran alle. Jeg har blitt uredd, modig og direkte i møte med mennesker jeg før var veldig glad i. Nå er de bare et stort stressmoment i livet mitt.

De blir skikkelig flaue, og lei seg. Men likevel har det ikke stoppet enda.

-TS

Anonymkode: 29571...3ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har sagt ifra klart og tydelig. "Slik snakker vi ikke". "Det var en unødvendig kommentar". "Jeg vil ikke at barnet skal besøke dere om du snakker slik til henne". "Jeg føler meg ikke komfortabel med at hun er her på besøk sammen med far, om dette fortsetter".

Jeg har tatt det på tomannshånd og foran alle. Jeg har blitt uredd, modig og direkte i møte med mennesker jeg før var veldig glad i. Nå er de bare et stort stressmoment i livet mitt.

De blir skikkelig flaue, og lei seg. Men likevel har det ikke stoppet enda.

-TS

Anonymkode: 29571...3ef

Herregud. Beklager, da har ikke jeg lest grundig nok her. At det går an, for noen udugelige folk. Du må jo nesten bare fortsette da. Kanskje prøve å planlegg helgene slik at det ikke passer med besøk eller dra på besøk?

Anonymkode: aae1c...1d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

I min familie er lle veldig på å se likheter med den ene eller den andre. Dette faller naturlig for oss. I min tidligere svigerfamilie så fikk man aldri kommentere likhet fordi en annen kunne bli trist av det. 

Da jeg var på føden med min første så sa jeg til min pappa (mens svigermor var i rommet) at barnet hadde noe likt med vår familie. Både jeg og pappa var rørt og det var et koselig øyeblikk, vi er en såpass liten familie så det var fint for oss. Svigermor tok dette svært tungt og sendte meg flere bilder av likhetstrekk med deres side av familien. Hun brukte mye tid på å lete frem likheter, det gikk så langt at barnet helt klart lignet mest på søster til hennes mor (som ingen av oss har sett.) Dermed kunne babyen umulig ligne min familie. 

Hun ble kjempe såret av noe som var naturlig for oss. 

5 år senere så møter jeg på henne og et annet barnebarn, det bare falt ut av meg at barnet lignet sin far (hennes sønn.) Dette fikk jeg et skikkelig irritert svar på at barnet ligner kun seg selv.

Så det kan jo være noe slik for dere også? Noe som faller seg naturlig og ikke ment dårlig fra de, høres ut som verdens verste sak hos deg. 

Anonymkode: 238fd...41e

Men sånn som jeg forstod historien din her om tidligere svigermor så var hun en dame som var umulig å tilfredsstille. 

Anonymkode: cb5be...4d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sånn var den svigermoren og. Fikk kun høre om hvor fantastisk det var at hun var farmor og sønnen var blitt pappa. For meg føltes det som et forsøk på å gjøre meg mindre. Jeg gikk i mot de pga dette og flere andre ting og det endte med at hun klarte å skape splid mellom oss. Brudd innen babyen var 10 mnd. 

Ser i ettertid at min eks har veldig høye tanker om seg selv og forstår at det kommer fra moren hans. Overser det negative og overdrevent ros for det positive. En fyr som faktisk mener at han var mobbet på skolen fordi han var bedre enn alle de andre barna i alt. 

Det kan være samme ulla, men tror likevel ikke de gjør det for å være ond. Det er bare en type egoisme hos de som er større enn hos andre. 

Anonymkode: 238fd...41e

Huff, finnes mye rare folk. Hvordan gikk det etter bruddet? Med samarbeid?

Usikker på om det er egoisme. Mannen scorer høyt på det ihvertfall - ingen tvil. Godt mulig foreldrene er sånn også, bare at de skjuler det litt bedre. Jeg følte meg også skviset ut og tilsidesatt av hans familie etter at jeg ble mamma, så mye av konfliktene startet allerede her. Jeg ble ikke behandlet noe fint, og har en del kjipe minner fra den tiden. Jeg var nok altfor snill og tålmodig med de lenge, men nå har jeg fått nok av oppførselen deres.

-TS

Anonymkode: 29571...3ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Ja, jeg føler meg litt maktesløs. Utenom å være en total pain-in-the-ass bitch som tropper opp og skaper "dårlig" stemning hvis de ikke oppfører seg pent, så har jeg ikke så mye valg her føler jeg. Jeg kan godt bli med på besøk hver gang jeg, og sette de på plass ved behov. Men jeg ønsker jo ikke bruke helgene mine på det akkurat. Og det blir ikke akkurat god stemning hver gang jeg gir beskjed.

Alternativet er å bli hjemme mens far og barn drar på besøk, og stole på at mannen stepper opp i tilfelle det skjer nye situasjoner. Men basert på alt jeg har sett til nå så vet jeg at han ikke har mot til å si ifra. Han mener kanskje også at det er ok fordi han selv har blitt utsatt for det (?), og skjønner ikke at det kan gå på selvtillit/selvbilde etterhvert for et lite barn. Kan vel legge til at jeg stiller spørsmålstegn ved hans evne til å føle empati av og til... 

Skal jeg bare akseptere at de snakker sånn til barnet mitt da? Det er ingen menneskerett å være besteforelder, så jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for å beskytte barnet mitt mot at han bryter henne ned med vilje.

-TS

Anonymkode: 29571...3ef

Du kan ikke holde de unna. Selv om du vil. Fordi mannen din bestemmer også. Går du fra mannen din så vil de se barnet enda mer.

Prøv å ikke reager med sinne hver gang det skjer.  Da vil barnet skjønne at det er negativt.  Prøv heller å avvæpne situasjonen. Om han sier barnet er lat så flir litt å si at det er vi alle innimellom. Sier han noe om vekt så le litt å spør om han har er på slankern siden han henger seg så opp i vekt, å si at du har noen gode tips om han trenger det.

Altså, avvepne kommentarer og kom med ertende tilsvar.

Antageligvis så gir det seg fort da.

Anonymkode: 6b0c7...c9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg tenker at dersom jeg må bli i situasjonen for henne, så blir jeg det. Hun fortjener å føle seg trygg, og å ha en best mulig oppvekst.

-TS

Anonymkode: 29571...3ef

Du bør flytte ut og finne deg verdens beste stefar og så ser hun hva et sunt og godt forhold skal se ut. Husk at hun kopierer det hun ser fra barndommen. Og at hun vil finne seg en som faren. Derfor finner du et annet forbilde. Og ikke lær henne å bli i et dårlig forhold. Og så forteller du henne hver dag at hun er vakker, smart og klok. Gjør det til et mantra. Da har du kanskje motarbeidet det, håper jeg.

Flytt ut før hun blir større, da blir ikke overgangen så tøff for henne. Og motstanden mot denne verdens beste nye stefaren så stor. Og slutt å ha sex med mannen så det ikke blir flere barn. Bare planlegg alt uten å fortelle det til han sånn at han ikke får så god tid til å lage mye styr for deg. Ta opp opptak av samtaler hvis du vet de vil si skadelige ting til barnet ditt eller trusler fra barnefar. 

Anonymkode: cb5be...4d4