Nekte kontakt - svigers/besteforeldre

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er faktisk mitt barn.

Våres barn kanskje,......

Anonymkode: 8a947...b3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Våres barn kanskje,......

Anonymkode: 8a947...b3b

Ja, det er mitt og mannen sitt selvfølgelig.

Men mannen min har ikke akkurat støttet meg i dette, så føler meg litt alene.

-TS

Anonymkode: 29571...3ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hun satt og holdt mitt nyfødte barn i flere timer og ville ikke gi henne tilbake når hun skreik.

😲🤯 Og så skjønner ikke mannen hvorfor du vil redusere kontakten? Jeg skal love deg at hadde din mor gjort det samme mot ham, hadde han sannsynligvis blitt ganske såra og sint.

På den annen side, han ser sikkert at moren hans koser seg som bestemor og "må få dulle litt". Sånn gjorde min mann også de første årene. Til slutt måtte søstra hans(som var blitt behandlet på samme måte som meg; altså blitt spilt ut på sidelinjen som mor) fortelle i detalj hvordan vi har blitt behandlet og hvordan det har påvirket oss. Å høre at jeg blir behandlet som storesøster til barnet jeg har født, gjorde litt inntrykk på ham.

Anonymkode: 95cba...43c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg tror de er glade i henne, men når de ikke oppfører seg mot meg og henne så må jeg vel få lov til å reagere? 

Relasjonen har ikke alltid vært dårlig, men etter at barnet kom til verden så har jeg følt veldig sterkt at svigermor tar over og tar fra meg kontrollen. Hvorfor skal hun få komme inn i mitt hus og bestemme noe som helst i livet mitt? Over mitt barn, og hvordan vi bruker vår fritid? Hun har tatt vanvittig med eierskap over mitt barn, og forsøker å overkjøre meg. Hun har kommet med negative stikk når babyen gråt i starten, og sa ofte at hun og barnet skulle dra på ting uten meg (nybakt førstegangsmor). Jeg ble veldig usikker og redd for at hun skulle ta helt over og komme mellom meg og barnet mitt. For meg virket det som at det var viktig at de to skulle gjøre masse uten at jeg fikk være med, sånn at bestemor får skjemme henne bort i fred uten at mamma blander seg inn. Veldig spesielt å si til din svigerdatter som AKKURAT har født. Hun sa ting som: " stakkars liten, skriker du? får du ikke nok mat av mammaen din". Og flere andre unødvendige ting. Hun satt og holdt mitt nyfødte barn i flere timer og ville ikke gi henne tilbake når hun skreik. Hun la ut bilde på sosiale medier uten å spørre meg. Hun presset oss til å ta stilling til en utenlandstur rett etter fødsel, og ble skuffet da vi takket nei. Hun inviterte med andre på besøk uten at det var klarert med oss, og de var der i timesvis.. I mine øyne så er ikke det omsorg for en ny familie, men det er 100% egoistiske valg og behov. Jeg var så sliten at jeg ikke klarte å sette grenser i starten.

Det er både og. Jeg har et problem med måten de har behandlet meg på etter fødsel, og jeg har et problem med hvordan de snakker til barnet mitt. Tidligere har det (som nevnt over) vært andre ting som har gitt gnisninger mellom oss, og i mine øyne handler det om at "de gjør som de føler for" og at jeg bare må godta det fordi de er besteforeldre. Det har vært ekstremt krevende og har gitt meg masse angst og uro, og de har null tillit etter alle gangene de har trosset meg eller vist at de ikke klarer å ta imot en beskjed. Det er faktisk mitt barn. Jeg har vært ekstremt tålmodig med de, men jeg begynner å bli lei av at noen skal ødelegge hele opplevelsen med å bli mamma. Jeg fikk fødselsdepresjon og har vært mye sykmeldt på grunn av totalbelastningen. 

-TS

Anonymkode: 29571...3ef

Jeg kjenner igjen dette fra min egen familie. Det er ingen forståelse for at man er sin egen person med egne tanker og følelser. Og når jeg ber de fjerne bilder fra fb så bare himler de med øynene og kaller meg sær. Jeg løste mine problemer med å kutte de helt ut av livet mitt.

At din svigermor inviterer til besøk hjemme hos dere er det sprøeste jeg har hørt. Jeg ville tatt avstand. Kan du låse døren så de ikke kommer inn? Regner med de bare går inn.? Litt vanskelig hvis mannen slipper de inn da.

Det er vanskelig så lenge mannen din ikke er alliert med deg og på din side. 

Også ekstremt manipulerende ting å si til en baby som selvfølgelig ikke forstår noen ting. Men hva sier hun når de er alene og du ikke er med (og hun ikke er en baby lenger og forstår)??? Jeg tror ikke hun er glad i barnebarnet etter det jeg hører. Jeg tror hun ser på barnebarnet som noe hun eier og kan vise frem og gjøre som hun vil med. Min mor som er samme typ vil slenge dritt om moren eller faren til barnet. Når du ikke lenger gjør alt svigermor vil så legger hun deg for hat og så vil hun prøve å bli kvitt deg, ihvertfall slenge dritt om deg overalt og til og med foran ungen. Min mor er psykopat.

Husk at hun ikke kan ta fra deg ungen din. Du sier nei. Du kan også be henne gå om du vil, det er jo ditt hus. Stå på ditt. Aldri spør eller virk nølende når hun vil noe. Hun vil se på det som en svakhet og gå over hele deg. 

Anonymkode: cb5be...4d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg tror de er glade i henne, men når de ikke oppfører seg mot meg og henne så må jeg vel få lov til å reagere? 

Relasjonen har ikke alltid vært dårlig, men etter at barnet kom til verden så har jeg følt veldig sterkt at svigermor tar over og tar fra meg kontrollen. Hvorfor skal hun få komme inn i mitt hus og bestemme noe som helst i livet mitt? Over mitt barn, og hvordan vi bruker vår fritid? Hun har tatt vanvittig med eierskap over mitt barn, og forsøker å overkjøre meg. Hun har kommet med negative stikk når babyen gråt i starten, og sa ofte at hun og barnet skulle dra på ting uten meg (nybakt førstegangsmor). Jeg ble veldig usikker og redd for at hun skulle ta helt over og komme mellom meg og barnet mitt. For meg virket det som at det var viktig at de to skulle gjøre masse uten at jeg fikk være med, sånn at bestemor får skjemme henne bort i fred uten at mamma blander seg inn. Veldig spesielt å si til din svigerdatter som AKKURAT har født. Hun sa ting som: " stakkars liten, skriker du? får du ikke nok mat av mammaen din". Og flere andre unødvendige ting. Hun satt og holdt mitt nyfødte barn i flere timer og ville ikke gi henne tilbake når hun skreik. Hun la ut bilde på sosiale medier uten å spørre meg. Hun presset oss til å ta stilling til en utenlandstur rett etter fødsel, og ble skuffet da vi takket nei. Hun inviterte med andre på besøk uten at det var klarert med oss, og de var der i timesvis.. I mine øyne så er ikke det omsorg for en ny familie, men det er 100% egoistiske valg og behov. Jeg var så sliten at jeg ikke klarte å sette grenser i starten.

Det er både og. Jeg har et problem med måten de har behandlet meg på etter fødsel, og jeg har et problem med hvordan de snakker til barnet mitt. Tidligere har det (som nevnt over) vært andre ting som har gitt gnisninger mellom oss, og i mine øyne handler det om at "de gjør som de føler for" og at jeg bare må godta det fordi de er besteforeldre. Det har vært ekstremt krevende og har gitt meg masse angst og uro, og de har null tillit etter alle gangene de har trosset meg eller vist at de ikke klarer å ta imot en beskjed. Det er faktisk mitt barn. Jeg har vært ekstremt tålmodig med de, men jeg begynner å bli lei av at noen skal ødelegge hele opplevelsen med å bli mamma. Jeg fikk fødselsdepresjon og har vært mye sykmeldt på grunn av totalbelastningen. 

-TS

Anonymkode: 29571...3ef

Det er overhodet ikke greit at svigermoren din behandler deg sånn. Forstår veldig godt at du har behov for å lufte deg her og for å sette foten ned. Ta vare på deg selv og barnet.

Kan du få mannen din med på en time hos helsesøster der dere kan lufte bekymringene om kallenavnet? Jeg tipper at du får støtte av helsesøster. 

Anonymkode: aae1c...1d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg tror de er glade i henne, men når de ikke oppfører seg mot meg og henne så må jeg vel få lov til å reagere? 

Relasjonen har ikke alltid vært dårlig, men etter at barnet kom til verden så har jeg følt veldig sterkt at svigermor tar over og tar fra meg kontrollen. Hvorfor skal hun få komme inn i mitt hus og bestemme noe som helst i livet mitt? Over mitt barn, og hvordan vi bruker vår fritid? Hun har tatt vanvittig med eierskap over mitt barn, og forsøker å overkjøre meg. Hun har kommet med negative stikk når babyen gråt i starten, og sa ofte at hun og barnet skulle dra på ting uten meg (nybakt førstegangsmor). Jeg ble veldig usikker og redd for at hun skulle ta helt over og komme mellom meg og barnet mitt. For meg virket det som at det var viktig at de to skulle gjøre masse uten at jeg fikk være med, sånn at bestemor får skjemme henne bort i fred uten at mamma blander seg inn. Veldig spesielt å si til din svigerdatter som AKKURAT har født. Hun sa ting som: " stakkars liten, skriker du? får du ikke nok mat av mammaen din". Og flere andre unødvendige ting. Hun satt og holdt mitt nyfødte barn i flere timer og ville ikke gi henne tilbake når hun skreik. Hun la ut bilde på sosiale medier uten å spørre meg. Hun presset oss til å ta stilling til en utenlandstur rett etter fødsel, og ble skuffet da vi takket nei. Hun inviterte med andre på besøk uten at det var klarert med oss, og de var der i timesvis.. I mine øyne så er ikke det omsorg for en ny familie, men det er 100% egoistiske valg og behov. Jeg var så sliten at jeg ikke klarte å sette grenser i starten.

Det er både og. Jeg har et problem med måten de har behandlet meg på etter fødsel, og jeg har et problem med hvordan de snakker til barnet mitt. Tidligere har det (som nevnt over) vært andre ting som har gitt gnisninger mellom oss, og i mine øyne handler det om at "de gjør som de føler for" og at jeg bare må godta det fordi de er besteforeldre. Det har vært ekstremt krevende og har gitt meg masse angst og uro, og de har null tillit etter alle gangene de har trosset meg eller vist at de ikke klarer å ta imot en beskjed. Det er faktisk mitt barn. Jeg har vært ekstremt tålmodig med de, men jeg begynner å bli lei av at noen skal ødelegge hele opplevelsen med å bli mamma. Jeg fikk fødselsdepresjon og har vært mye sykmeldt på grunn av totalbelastningen. 

-TS

Anonymkode: 29571...3ef

Nå skjønner jeg deg mye bedre. Ja, det høres ut som hun virkelig trør over dine grenser og tar seg til rette. Jeg tenker vel at dette hun sier med " gir ikke mor deg mat" er så typisk boomer- humor når de tulleprater med baby. Ting du nok kunne oversett om du ikke hadde henne rundt deg med kommentarer hele veien, og hun presser seg på. 

Jeg tenker likevel at rådet mitt er rett. La far ta en liten tur med baby, og hold deg unna. Sett klare regler for besøk, og si til samboer at DU vil ha fred fra mer innblanding. Jeg har en lik svigermor, og hun kom seg langt inn under skinnet mitt med små kommentarer og manipulerende oppførsel. Hun gikk rett og slett over grenser. Jeg var også "var" for kommentarer til barna ( ikke felles). 

Du må bare holde på ditt og si " NEI" hvis de vil komme på besøk, eller ha besøk av dere. Du må bare at nerver et tynnslitt og du trenger fred. Det er fint hvis du kan sende far og barn og selv ta et bad, treffe venner, bare slappe av. Jeg tror ikke du trenger bekymre deg over barnet ...men du må ta litt avstand selv. Mannen din vil nok lære seg å ta mer hensyn etterhvert. Men ikke vær urimelig , krangle for mye om dette- bare sett grenser for deg selv. 

Du har nok egentlig mer tiltrekningskraft enn mor hans, så han vil forstå deg, følge deg ..holde deg fornøyd mer enn mor. Hvis du er smart om det. Han har blitt oppdratt av henne, og er vant til at hun tar seg til rette, så han forstår nok ikke deg.

Kanskje en samtale med helsesøster sammen der du kan si litt om hvordan du føler det når det blir 3 i forholdet. 

Anonymkode: 4ddb0...838

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Også ekstremt manipulerende ting å si til en baby som selvfølgelig ikke forstår noen ting. Men hva sier hun når de er alene og du ikke er med (og hun ikke er en baby lenger og forstår)??? 

Dette er mye av grunnen til at jeg ønsker å være med på besøkene, slik at hun ikke kan snakke stygt om meg til barnet når jeg ikke er der. De gangene jeg har vært med så skal hun liksom trykke seg oppi trynet på barnet og få barnet til å si at hun er pappa sin jente. Men barnet mitt svarer jo at"nei, hun er mamma sin jente". Det var jo litt tilfredsstillende å se ansiktsuttrykket til svigermor da. For hun gjør det på en litt ekkel og ertete måte som gjør at jeg føler meg skviset ut. Men samtidig vet jeg jo at jeg har en god tilknytning. Jeg bare frykter at svigermor kan gå aktivt inn for å ødelegge dette med "spøkene" sine (som kanskje kommer av sjalusi) og forsøke å vende barnet mot meg på en eller flere måter.

De kommer aldri til å få sitte barnevakt eller ha henne på overnatting, med tanke på hvor uspiselige de har vært.

-TS

Anonymkode: 29571...3ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Nå skjønner jeg deg mye bedre. Ja, det høres ut som hun virkelig trør over dine grenser og tar seg til rette. Jeg tenker vel at dette hun sier med " gir ikke mor deg mat" er så typisk boomer- humor når de tulleprater med baby. Ting du nok kunne oversett om du ikke hadde henne rundt deg med kommentarer hele veien, og hun presser seg på. 

Jeg tenker likevel at rådet mitt er rett. La far ta en liten tur med baby, og hold deg unna. Sett klare regler for besøk, og si til samboer at DU vil ha fred fra mer innblanding. Jeg har en lik svigermor, og hun kom seg langt inn under skinnet mitt med små kommentarer og manipulerende oppførsel. Hun gikk rett og slett over grenser. Jeg var også "var" for kommentarer til barna ( ikke felles). 

Du må bare holde på ditt og si " NEI" hvis de vil komme på besøk, eller ha besøk av dere. Du må bare at nerver et tynnslitt og du trenger fred. Det er fint hvis du kan sende far og barn og selv ta et bad, treffe venner, bare slappe av. Jeg tror ikke du trenger bekymre deg over barnet ...men du må ta litt avstand selv. Mannen din vil nok lære seg å ta mer hensyn etterhvert. Men ikke vær urimelig , krangle for mye om dette- bare sett grenser for deg selv. 

Du har nok egentlig mer tiltrekningskraft enn mor hans, så han vil forstå deg, følge deg ..holde deg fornøyd mer enn mor. Hvis du er smart om det. Han har blitt oppdratt av henne, og er vant til at hun tar seg til rette, så han forstår nok ikke deg.

Kanskje en samtale med helsesøster sammen der du kan si litt om hvordan du føler det når det blir 3 i forholdet. 

Anonymkode: 4ddb0...838

Ja, de kommentarene har jeg bare ignorert i øyeblikket eller bare sagt noe nøytralt - men så er det summen av alt som tærer på. Det er jo en slags hakking. Noen tåler dette godt, ser humoren i det og plages ikke, men jeg orker ikke ha slike folk rundt meg. For meg tapper det meg veldig for energi, for jeg føler at mange kommer med slike kommentarer på bakgrunn av negative følelser de har i seg. Har du ikke noe positivt eller hyggelig å si, så la være, liksom.

Jeg har prøvd dette, og det virker som den eneste løsningen. Men jeg synes det er kjipt å gå glipp av en hel fridag/helgedag med barnet mitt, der hun skal være med folk jeg ikke er trygg på. Jeg klarer ikke å slappe av og nyte dagen.

-TS

Anonymkode: 29571...3ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg tenker vel at dette hun sier med " gir ikke mor deg mat" er så typisk boomer- humor når de tulleprater med baby.

Hadde man bare kunnet være sikker på at det var bare til babyer de tullepratet slik, så ... Noen av disse fortsetter med denne type "humor" selv når barna skjønner hva som blir sagt. Min svigermor henvendte seg til min daværende seksåring, foran meg, etter at jeg hadde korrigert noe svigermor nettopp hadde fortalt seksåringen. (Seksåringen spurte meg om det var sant, så jeg svarte sannferdig på spørsmålet.) "Hehe, mamman din rettet på meg🤭🙃" Litt sånn tilgjort, barnslig knis, av den typen to småskolebarn gjør når de kniser sammen om noe rart de har sett eller hørt. Og ts sin baby er, såvidt jeg har forstått, ikke baby lenger, den heller.

Anonymkode: 95cba...43c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hadde man bare kunnet være sikker på at det var bare til babyer de tullepratet slik, så ... Noen av disse fortsetter med denne type "humor" selv når barna skjønner hva som blir sagt. Min svigermor henvendte seg til min daværende seksåring, foran meg, etter at jeg hadde korrigert noe svigermor nettopp hadde fortalt seksåringen. (Seksåringen spurte meg om det var sant, så jeg svarte sannferdig på spørsmålet.) "Hehe, mamman din rettet på meg🤭🙃" Litt sånn tilgjort, barnslig knis, av den typen to småskolebarn gjør når de kniser sammen om noe rart de har sett eller hørt. Og ts sin baby er, såvidt jeg har forstått, ikke baby lenger, den heller.

Anonymkode: 95cba...43c

Ja, det er en måte å snakke på som undergraver mors rolle og fremhever den det gjelder. Taktisk, strategisk.

Noen sånne uskyldige episoder kan man se gjennom fingrene på, men hvis det er et bevisst, konsekvent mønster, så er det jo bare manipulerende adferd. Som mor gidder man jo ikke ha en svigermor som gjør hverdagen, oppdragelsen og livet 10x verre enn det trenger å være.

-TS

Anonymkode: 29571...3ef

[Gjest Gheyo7]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2025 den 18.44):

Jeg vet det høres ille og egoistisk ut. Og ja, det er en del av meg som både vil beskytte meg selv og barnet mitt. Men når svigermonsterene kommer med stygge kommentarer til barnet mitt - har jeg som mor rett til å si at jeg ikke vil at barnet mitt skal omgås de? Far er selvsagt uenig, men han mener det ikke er så ille og "det er jo bare tull". Men et lite barn vil ikke kunne skjønne at når bestefar kaller henne tjukk og lat (hun er ikke noen av delene), så er det bare tull.

Altså, wtf. Jeg er sjokkert, og skuffet over mannen min som ikke eier ryggrad.

Hva gjør jeg?

(Ja jeg har sagt fra MEGET tydelig og direkte, og begrenset kontakt til et minimum. Men de få gangene jeg har gitt de en sjanse til, så skjer det samme)..

Anonymkode: 29571...3ef

Det er leit å høre at svigerforeldrene dine behandler Barnet ditt på den måten.

sånn skal det ikke være og jeg er enig i at du som mor har full rett til å beskytte Barnet ditt fra sånne mennesker, det er helt forståelig og det er ikke så voksent av dem vis de nesten hele tiden skal drive å slenge sånne kommentarer til barnet ditt, det er rett å slett unødvendig å snakke sånt til et Barn som ikke har gjort noe galt.

jeg syns det er litt dumt at mannen din ikke tar din side, han skal liksom være den som tar siden din som din partner. 
men det kan hende at han ikke ser situasjonen like tydelig som du gjør.

derfor er det veldig viktig at du setter ned foten å sier ifra om at dette her ikke er greit, hører de ikke på deg så syns jeg du skal kutte ut kontakten for det er ingen som fortjener å bli behandlet på den måten.

men før du kutter ut kontakten så vil jeg råde deg til å ta en prat igjen med dem, kanskje det ordner seg. 
lykke til

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2025 den 18.44):

Jeg vet det høres ille og egoistisk ut. Og ja, det er en del av meg som både vil beskytte meg selv og barnet mitt. Men når svigermonsterene kommer med stygge kommentarer til barnet mitt - har jeg som mor rett til å si at jeg ikke vil at barnet mitt skal omgås de? Far er selvsagt uenig, men han mener det ikke er så ille og "det er jo bare tull". Men et lite barn vil ikke kunne skjønne at når bestefar kaller henne tjukk og lat (hun er ikke noen av delene), så er det bare tull.

Altså, wtf. Jeg er sjokkert, og skuffet over mannen min som ikke eier ryggrad.

Hva gjør jeg?

(Ja jeg har sagt fra MEGET tydelig og direkte, og begrenset kontakt til et minimum. Men de få gangene jeg har gitt de en sjanse til, så skjer det samme)..

Anonymkode: 29571...3ef

du kan kutte dem ut,men du bør la barnefar ta med barnet dit, er ikke bare din, og du overdriver nok en del

Anonymkode: d6a01...1bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

du kan kutte dem ut,men du bør la barnefar ta med barnet dit, er ikke bare din, og du overdriver nok en del

Anonymkode: d6a01...1bb

Vel, det får være ditt inntrykk. Jeg baserer meg på ting som er sagt og gjort i fysiske møter, og følelsen det gir meg. Folk reagerer forskjellig, men de færreste liker at andre tar seg til rette og overstyrer uten at du har bedt om det.

-TS

Anonymkode: 29571...3ef

[Gjest Gheyo7]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2025 den 18.46):

Ganske sikker på at du overreagerer maks.. 

Anonymkode: 84c6c...fc5

Og hvordan vet du det om hun overreagerer eller ikke? Var du der da det skjedde?
Ikke snakk for henne når du ikke vet noe