Emosjonell reaksjon etter Yin Yoga?

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat startet med Yin Yoga, og har egentlig ikke noe særlig erfaring med Yoga fra før. Årsaken til at jeg har startet med det, er at jeg har veldig mye stress i hverdagen, og jeg trenger noe som kan roe en ned og ta ned stressnivået i kroppen. 
 

I går kveld gjorde jeg Yin Yoga, og jeg våknet i dag tidlig av et mareritt, og jeg gråt. Dette marerittet var forbundet med min oppvekst, traumer og vonde følelser. Dette er følelser jeg vanligvis blokkerer ELLER føler sinne og irritasjon overfor. Men nå hadde jeg altså en veldig emosjonell reaksjon med gråt. Kjente igjen følelsene fra da jeg var barn. 
 

Er det noen som har like erfaringer som meg på dette? Eller som vet noe om reaksjonen kan henge sammen med yoga? 

Anonymkode: bb060...ba0

[AnonymBruker]

For meg er yin yoga dyp meditasjon, og jeg er alltid på en annen "frekvens" etter timen. Men for meg er det en fredelig og harmonisk tilstand. Kanskje det oppleves annerledes for noen som bærer på traumer, ikke vet jeg, men det er vel ikke utenkelig at man kommer inn i noe man kanskje har fortrengt. 

Anonymkode: 2b299...75e

[AnonymBruker]

Det kan virke frigjørende.

Når man går med mye spenninger pga. gamle traumer, så holder jo kroppen også fast i det, selv om den også har brukt spenningene for å holde seg oppe mens ting skjedde.

Når man så begynner å frigjøre spenningene kan man av og til også frigjøre tidligere følelser. Det er i utgangspunktet en god ting, men om du synes det blir for mye reaksjon, så kan du gjøre mindre av yin-yogaen hver gang du gjør det. F.eks. bare gjøre noen få øvelser, ikke et helt program. Velg den eller de øvelsene du føler er best for deg til enhver tid, og bruk det bevisst for å jobbe med områder av kroppen som du kjenner du har mer spenninger i (det kan jo variere), rolig pust og avspenning. Små doser har også gode effekter om du gjør det over tid.

Anonymkode: 500e0...e7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det kan virke frigjørende.

Når man går med mye spenninger pga. gamle traumer, så holder jo kroppen også fast i det, selv om den også har brukt spenningene for å holde seg oppe mens ting skjedde.

Når man så begynner å frigjøre spenningene kan man av og til også frigjøre tidligere følelser. Det er i utgangspunktet en god ting, men om du synes det blir for mye reaksjon, så kan du gjøre mindre av yin-yogaen hver gang du gjør det. F.eks. bare gjøre noen få øvelser, ikke et helt program. Velg den eller de øvelsene du føler er best for deg til enhver tid, og bruk det bevisst for å jobbe med områder av kroppen som du kjenner du har mer spenninger i (det kan jo variere), rolig pust og avspenning. Små doser har også gode effekter om du gjør det over tid.

Anonymkode: 500e0...e7e

Det var en ganske kort sesjon på ca 30 minutter. 
 

Og på en måte så var det også litt greit med den reaksjonen jeg hadde, for det forteller meg jo på en måte at jeg kanskje har veldig godt av avspenningen jeg får av Yin Yoga. 
 

Jeg har mye spenninger i hofte, rygg, bryst, mage….fordøyelsesproblemer. Ja, egentlig ganske mye «greier» med kroppen. Og jeg trener ganske mye, så det står ikke på at jeg er i dårlig form. Bare konstant stresset. 

Anonymkode: bb060...ba0

[Sparkling_Pink]

Det er en heftig, men sunn bearbeidelse å drømme om ting. Om du går i en yogaklasse bør læreren din være ressurspersonen du henvender deg til rundt effekter etter yoga. Om vedkommende ikke kan trygge deg og følge reisa du gjør, er det ikke riktig lærer for deg. Yogainstruktører har alt fra et helgekurs til flere års utdanning.

Min personlige erfaring med spenninger i kroppen er at jeg godt kan løsne på disse om det bare foregår i små nok porsjoner, dvs. det kan ta tid for hver spenning å være ferdig utløst.

[AnonymBruker]

Ja, man bruke musklene som forsvar for følelser, og bli anspent og få smerter over tid. Og man kan oppleve emosjonelle reaksjoner ved å løsne opp i spenninger og la gå. Dette er interessant og ikke «alternativt», både fysioterapeuter, psykologer og andre helsepersonell kan en del om dette. Vi trenger er visst muskulært forsvar i kroppen vår, men det kan spenne seg til for mye, ofte etter slike opplevelser som du beskriver. Det er bra å få løsnet på ting, fysisk og psykisk.

Anonymkode: e0dbd...cc0

[AnonymBruker]

Sparkling_Pink skrev (2 minutter siden):

Det er en heftig, men sunn bearbeidelse å drømme om ting. Om du går i en yogaklasse bør læreren din være ressurspersonen du henvender deg til rundt effekter etter yoga. Om vedkommende ikke kan trygge deg og følge reisa du gjør, er det ikke riktig lærer for deg. Yogainstruktører har alt fra et helgekurs til flere års utdanning.

Min personlige erfaring med spenninger i kroppen er at jeg godt kan løsne på disse om det bare foregår i små nok porsjoner, dvs. det kan ta tid for hver spenning å være ferdig utløst.

Jeg har den typen hverdag der jeg nesten ikke har plass til å prioritere meg selv. Dvs jeg har plass til løping. Og det trenger jeg for å klarne hodet. Så jeg tar digitalt Yin yoga-kurs, der jeg ikke har kontakt med instruktøren.
 

Og jeg har likt det godt! I går følte jeg at jeg fikk veldig taket på pusten og posisjonene. Pulsen roet seg helt, og jeg kjente på en veldig god flyt i kroppen. Jeg sovnet raskt da jeg la meg, noe som ikke er fasiten for min del. 
 

Så kom denne opplevelsen, som jeg egentlig tror er veldig bra for meg på sikt.

Anonymkode: bb060...ba0

[AnonymBruker]

Sparkling_Pink skrev (31 minutter siden):

Det er en heftig, men sunn bearbeidelse å drømme om ting. Om du går i en yogaklasse bør læreren din være ressurspersonen du henvender deg til rundt effekter etter yoga. Om vedkommende ikke kan trygge deg og følge reisa du gjør, er det ikke riktig lærer for deg. Yogainstruktører har alt fra et helgekurs til flere års utdanning.

Min personlige erfaring med spenninger i kroppen er at jeg godt kan løsne på disse om det bare foregår i små nok porsjoner, dvs. det kan ta tid for hver spenning å være ferdig utløst.

Hvis å ha mareritt om traumer er bearbeidelse, hvordan kan det ha seg at man ved ptsd har jevnlige traumemareritt livet ut, uten behandling? 

Anonymkode: 30a70...6ce

[AnonymBruker]

Det kan være tilfeldig og, men det høres uansett ut som det var noe bra for deg. 

Anonymkode: 5a659...09d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hvis å ha mareritt om traumer er bearbeidelse, hvordan kan det ha seg at man ved ptsd har jevnlige traumemareritt livet ut, uten behandling? 

Anonymkode: 30a70...6ce

Man kan nok ikke bruke den påstanden om alle slags situasjoner med mareritt som har med et slags traume å gjøre. Noen bruker ordet traume om en negativ hendelse, uten at de nødvendigvis har blitt traumatisert. Den ene har en diagnose, den andre har stress i hverdagen. Det er veldig forskjellige tilstander.

Anonymkode: 5a659...09d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Man kan nok ikke bruke den påstanden om alle slags situasjoner med mareritt som har med et slags traume å gjøre. Noen bruker ordet traume om en negativ hendelse, uten at de nødvendigvis har blitt traumatisert. Den ene har en diagnose, den andre har stress i hverdagen. Det er veldig forskjellige tilstander.

Anonymkode: 5a659...09d

Ts skriver at det var et traume. Diagnosen er en stresslidelse, så hvor stor forskjell det er på to stykker som begge har traumer og stress senere i livet kan diskuteres. 

Anonymkode: 30a70...6ce

[AnonymBruker]

For meg er yoga bare å bruke kroppen, og jeg ser at øvelser fra yoga, pilates, vanlig uttøying og det å bare strekke og bøye kroppen der der kjennes godt er umulige å skille fra hverandre om man ser nøytralt på det. Yoga er ikke mer mystisk enn jogging, klatring, skiturer eller turn, ulik bruk av kroppen som gjør godt, og som gir hjernen pause fordi man må konsentrere seg om bevegelsene.

Anonymkode: 86244...a19

[Sparkling_Pink]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvis å ha mareritt om traumer er bearbeidelse, hvordan kan det ha seg at man ved ptsd har jevnlige traumemareritt livet ut, uten behandling? 

Anonymkode: 30a70...6ce

Slik jeg fortolker det er det å gjenta seg, enten det er gjentagende drømmer, destruktive mønstre, repeative handlinger et tegn på at det er på tide å få noen form for hjelp.

I mitt liv hadde noen drømmer karaktertrekk som var stabile i ett tiår. Det var tilknyttet noe dritt som var smertefullt og veldig stressende. Jeg var hos psykolog, sosiolog, prest, coach uten at det forandret seg, til slutt var det mamma og pappa som adresserte stresset mitt på en måte som mildnet det. Da forandret drømmene mine seg.

For meg var de gjentagende drømmene bearbeidelse i og med at det hjalp meg å akseptere hvem og hvor jeg var i livet mitt med vanskelige saker. Uten drømmene hadde jeg vært mye mer desillusjonert og potensielt slitt kraftigere med meg selv, depresjon og desperasjon hadde tatt meg, og som tråden handler om, jeg hadde hatt dypere spenninger i kroppen. Bare påkjenningene blir store nok, er bearbeidelseskapasiteten ikke nødvendigvis der at det gir spontan positiv effekt, det bare hindrer at en glir ned i en spiral av videre dysfunksjon. Drømmene og alle de profesjonelle jeg hadde vært til hadde hjulpet meg til å holde meg flytende, mamma og pappa samtalte med meg på en måte som hjalp meg helt over kneika.