Tror det blir kjærestebrudd i kveld

[AnonymBruker]

Sorry langt innlegg. Jeg mistenker at det blir slutt mellom meg og kjæresten i kveld. Det er mye som ser ut til det, men samtidig så vet man jo ikke hva han tenker. Allikevel; 

- Han har løyet til meg flere ganger. Innrømte at han pleide å gjøre dette til eksen også. 

- Vært utro før (ikke mot meg, som jeg vet om). 

- Vi har kranglet veldig mye i det siste. Vært på nippet til å slå opp flere ganger. Oftest jeg som blir den som må si unnskyld. Han mener selv å ikke ha skyld i noe. 

- Han har et alkoholproblem. Er på byen/nach til langt på morgengry flere dager i uka. Drikker veldig mye og ukontrollert. 

- Han har kommentert ting ved kroppen min som han ikke liker og fortalt meg i detaljer hvordan jeg kan bli penere. (som trene mer, bruke mer sminke, kirurgi og ja større pupper). 

- I går ble han sur på meg og enda en krangel er i gang. Vi snakket om jobben min som jeg elsker, han likte tydeligvis ikke jobben min. Han ble kjempesur og dro hjem. Sendte melding i går kveld, da var han fortsatt sur og skrev "fordi jeg er lei av alle diskusjonene" - Jeg skrev meg enig, og at vi kunne snakke om det i dag.

Nå (i dag) har jeg ikke hørt noe fra han ennå... Vet han jobber til kl 18 i dag, vil ikke forstyrre. Håper han kan strekke ut en hånd og spørre om når i dag. Men blir litt kokko av å ikke vite om vi skal snakke eller ikke, hva han tenker osv. Blitt glad i fyren, og i teorien tenker jeg at jeg kunne gitt det en siste sjanse. Men samtidig så har jeg blitt så sliten, jeg har gått gjennom og stått i så mye dritt for å være med han. Tilliten har blitt brutt så mange ganger, og i hver krangel er det alltid jeg som sitter igjen og føler meg dum... Selv om jeg i utgangspunktet føler jeg har rett. Jeg har blitt så liten psykisk. Føler meg stygg og fæl. Vet ikke, men det føles som han har knekt meg sammen, står ved siden av som en "høvding", og jeg kjemper iherdig for å holde forholdet på plass og gjøre han fornøyd.. ja kanskje jeg har eller er i ferd med å miste meg selv litt, jeg vet ikke. Derav kjenner jeg også litt på at jeg muligens ikke vil snakke i dag også, men bare tenke på hva som er best for meg... Kanskje det vil være godt å ta dagen i dag alene og tenke om hvorvidt jeg heller bør slå opp enn å prøve å fikse ting (igjen).   

Så er litt dratt mellom å møtes i dag for å snakke (for å vite hvor han står, blir litt sprø av å vite det), og å heller ta dagen for meg selv til å tenke på hva som er best for meg. Tips? Hva ville du gjort i mine sko? Møtes i dag eller ta en tenkedag alene? 

 

 

Anonymkode: 5c34e...3a1

[firetoen]

Jeg ville gått fra ham, ikke møtt ham igjen overhodet.

 

Hvorfor i alle dager vil _du_ være sammen med _ham_?

 

 

[AnonymBruker]

For meg hadde det vært forbi for lengst. For mye som har skjedd og blitt sagt som ikke kan tas tilbake. Finn en som elsker deg akkurat som du er!

Anonymkode: 77133...229

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden vil du gi han en sjanse? Han er jo ingenting å forholde seg til. Du lurer, men kan ikke spørre. Hvirfor vil du fortsette å lure og å være usikker? Dette forholdet er utrygt. Du har det bedre uten han, men det skjønner du ikke før etterpå. Gjør det slutt med han!

Anonymkode: 94f41...88d

[got2go]

Jeg ville ha lest innlegget en gang til og spurt meg selv om det er et sånt forhold jeg vil fortsette å være i. Mange hadde ikke villet det. Og så ville jeg ha gjort det slutt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

heller ta dagen for meg selv til å tenke på hva som er best for meg. Tips? Hva ville du gjort i mine sko? Møtes i dag eller ta en tenkedag alene? 

Forholdet gjør deg jo dårlig, så hvorfor skal du ikke gjøre det slutt?? 

Anonymkode: 88578...b89

[Blåtrå]

Du er alene i dette forholdet. Han styrer alt. Du tilpasser deg han. Helt feil!!!

[AnonymBruker]

got2go skrev (10 minutter siden):

Jeg ville ha lest innlegget en gang til og spurt meg selv om det er et sånt forhold jeg vil fortsette å være i. Mange hadde ikke villet det. Og så ville jeg ha gjort det slutt.

Ts. Gjorde tipset ditt og begynte strigråte umiddelbart. Du har nok helt rett. Han har gang på gang skuffet meg og lyvet meg rett i fjeset. Også er det han som blir sur og får meg til å føle meg dum FORDI JEG HAR EN JOBB JEG DIGGER?! Det henger jo ikke på greip. Er det urimelig å tenke at han er eiesyk og kontrollfreak?

Anonymkode: 5c34e...3a1

[Sparkling_Pink]

Gjenkjennbart. Jeg gjorde det slutt med en kjæreste jeg hadde som ung som brøt meg ned. Så dumpet jeg han som venn kort tid etter det igjen.

Har jeg en avtale holder jeg den. Jeg tenker du har tenkt nok. Så møt han og gjør det slutt.

Ikke for å skremme deg, men du bør ta en sikkerhetsvurdering før du gjør det slutt. Finnes det noen sjanse for at han blir voldelig? Om svaret er ja, bør du planlegge godt og gjøre det slutt uten å møte han.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvorfor i all verden vil du gi han en sjanse? 

Anonymkode: 94f41...88d

Fordi jeg har blitt glad i fyren! Men samtidig så er det så kaos og er blitt så liten, så helt ærlig... Jeg begynner å lure på om det ikke er verdt det lenger. Og svarene deres (tusen takk❤️) bekrefter det. 

Anonymkode: 5c34e...3a1

[AnonymBruker]

Jeg tror at du innerst inne vil ha en hverdag med gode folk hvor du kan ha skuldrene senket og generelt føle deg lykkelig. Jeg tror du håper at han plutselig skal endre seg og bli "grei". Kanskje han var veldig grei helt i starten? Og at du håper at han skal bli slik igjen. Kanskje han har overbevist deg om at det er DIN feil at han ikke er sånn lenger. Men det stemmer ikke. Den han er nå er 100% hans feil. Det er hans personlighet. Du ønsker ikke å ha det sånn resten av livet. Men det er det du får om du fortsetter å være sammen med han.

Du fortjener å være omgitt av gode folk som behandler deg med respekt ❤️

Anonymkode: 82e4d...924

[Macro]

Du kaster ikke bort livet ditt på han der. Du er nok en av de som kommer til å blomstre som singel. Du trenger verken sminke eller kirurgi, du trenger å bli kvitt han.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Er det urimelig å tenke at han er eiesyk og kontrollfreak?

Ja! Du har 100% ansvar for hans trivsel og humør. Han gjør og sier hva han vil. Tar ikke hensyn til deg. Du går på nåler for å please han. Du er under hans kontroll ja. 

Anonymkode: 94f41...88d

[AnonymBruker]

Nå har du hatt mange tråder om denne fyren her, i alle tråder inkludert de du skrev før dere ble sammen har du fått råd om å avslutte, men du har ikke gjort det. Hva skal være annerledes denne gangen? 

Anonymkode: 2da86...956

[Lorieen]

Hvorfor er du sammen med dette søppelet av et menneske ennå?

[got2go]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Ts. Gjorde tipset ditt og begynte strigråte umiddelbart. Du har nok helt rett. Han har gang på gang skuffet meg og lyvet meg rett i fjeset. Også er det han som blir sur og får meg til å føle meg dum FORDI JEG HAR EN JOBB JEG DIGGER?! Det henger jo ikke på greip. Er det urimelig å tenke at han er eiesyk og kontrollfreak?

Anonymkode: 5c34e...3a1

Nei. Det er heller ikke urimelig å tenke at han er en dritt. 

[tenker1]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sorry langt innlegg. Jeg mistenker at det blir slutt mellom meg og kjæresten i kveld. Det er mye som ser ut til det, men samtidig så vet man jo ikke hva han tenker. Allikevel; 

- Han har løyet til meg flere ganger. Innrømte at han pleide å gjøre dette til eksen også. 

- Vært utro før (ikke mot meg, som jeg vet om). 

- Vi har kranglet veldig mye i det siste. Vært på nippet til å slå opp flere ganger. Oftest jeg som blir den som må si unnskyld. Han mener selv å ikke ha skyld i noe. 

- Han har et alkoholproblem. Er på byen/nach til langt på morgengry flere dager i uka. Drikker veldig mye og ukontrollert. 

- Han har kommentert ting ved kroppen min som han ikke liker og fortalt meg i detaljer hvordan jeg kan bli penere. (som trene mer, bruke mer sminke, kirurgi og ja større pupper). 

- I går ble han sur på meg og enda en krangel er i gang. Vi snakket om jobben min som jeg elsker, han likte tydeligvis ikke jobben min. Han ble kjempesur og dro hjem. Sendte melding i går kveld, da var han fortsatt sur og skrev "fordi jeg er lei av alle diskusjonene" - Jeg skrev meg enig, og at vi kunne snakke om det i dag.

Nå (i dag) har jeg ikke hørt noe fra han ennå... Vet han jobber til kl 18 i dag, vil ikke forstyrre. Håper han kan strekke ut en hånd og spørre om når i dag. Men blir litt kokko av å ikke vite om vi skal snakke eller ikke, hva han tenker osv. Blitt glad i fyren, og i teorien tenker jeg at jeg kunne gitt det en siste sjanse. Men samtidig så har jeg blitt så sliten, jeg har gått gjennom og stått i så mye dritt for å være med han. Tilliten har blitt brutt så mange ganger, og i hver krangel er det alltid jeg som sitter igjen og føler meg dum... Selv om jeg i utgangspunktet føler jeg har rett. Jeg har blitt så liten psykisk. Føler meg stygg og fæl. Vet ikke, men det føles som han har knekt meg sammen, står ved siden av som en "høvding", og jeg kjemper iherdig for å holde forholdet på plass og gjøre han fornøyd.. ja kanskje jeg har eller er i ferd med å miste meg selv litt, jeg vet ikke. Derav kjenner jeg også litt på at jeg muligens ikke vil snakke i dag også, men bare tenke på hva som er best for meg... Kanskje det vil være godt å ta dagen i dag alene og tenke om hvorvidt jeg heller bør slå opp enn å prøve å fikse ting (igjen).   

Så er litt dratt mellom å møtes i dag for å snakke (for å vite hvor han står, blir litt sprø av å vite det), og å heller ta dagen for meg selv til å tenke på hva som er best for meg. Tips? Hva ville du gjort i mine sko? Møtes i dag eller ta en tenkedag alene? 

 

 

Anonymkode: 5c34e...3a1

Hadde jeg vært deg håper jeg at jeg hadde slått opp med han! Jeg anbefaler deg veldig å slå opp med han i dag. Han er ikke snill når han prater om kirurgi, større pupper osv på deg. Du fortjener noen som ikke sier sånn. Å drikke en del er heller ikke noe å samle på. Håper du får motivasjon til å dra. Det fins så mange andre menn 

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i dette ts. Bare at her er det allerede blitt slutt, ikke så alt for lenge siden. Og følelsen jeg sitter igjen med er de samme som når jeg var i forholdet. Jeg er lettet for at det er over, men tvilen fordi jeg fortsatt elsker han, den kommer støtvis. Det som har hjulpet meg med å holde ut avstanden er å minne meg selv på èn ting- selvrespekt. Det er kjipt og hjerteskjærende å stå i, men jeg vet, og du vet, at det vil bli bra igjen. Det som ikke blir bra, er å fortsette et forhold hvor mønsteret aldri brytes.. 

Anonymkode: 9ae7c...5c9

[monican94]

Les det du har skrevet.. om det var en venninne som fortalte deg dette..hva ville du anbefalt henne ??

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Fordi jeg har blitt glad i fyren! Men samtidig så er det så kaos og er blitt så liten, så helt ærlig... Jeg begynner å lure på om det ikke er verdt det lenger. Og svarene deres (tusen takk❤️) bekrefter det. 

Anonymkode: 5c34e...3a1

Jeg forstår hvorfor du har blitt gjennom dette, fordi jeg har vært der selv. I hele syv år klamret jeg meg fast til små halmstrå av gode øyeblikk og fine ord, og lovnader om forbedring og endring. 

Den vonde realiteten er at de fortsetter fordi vi lar dem komme unna med det. 

De bruker unnskyldninger både til seg selv og til oss for å forsvarligjøre sine valg, og de velger å ignorere smerten de forårsaker. Enten fordi de er manipulative, eller fordi de bare er ekstremt emosjonelt uintelligente og mest sannsynlig tilknytningsskadet. Den største jobben er i å innse at årsaken bak faktisk er ubetydelig og irrelevant- effekten av oppførselen er den samme, og den er skadelig for mottakeren. 

Det blir muligens noe endringer hvis du blir, men det kan fint også bli langt verre før det snur. Og det vil koste langt mer enn det smaker for din del. 

Det aller beste du kan gjøre, er å gjøre det slutt saklig, kort og kontant, med så lite ord og så lite reaksjon som mulig. Slike personer, uavhengig av årsaken til hvorfor de er slik, vil oppleve en langt større effekt av å oppleve deg som ambivalent. Det vil øke sjansen for en indre forandring i han, kontra mye ord,  klaging  og tårer (selv om det er foretligjort så er ikke han åpen for logikk på dette). 

Jeg skulle så ønske at du ikke måtte føle på dette, men jeg lover deg, det finnes menn som ønsker å gjøre dagene dine BEDRE og som ikke får deg til å føle at det koster dem noe å møte deg i dine behov! Dette er ikke sunn kjærlighet. 

Anonymkode: f40a9...d71