Spøkelsesalder

[annonym0990]

Hva er egt spøkelsesalder? å hva er forskjellen på den og en generelt usikker hund? 
Jeg har en retriver på 1 år, som før bjeffet på folk (på avstand) på tur det har gitt seg. Men han kan plutslig bjeffe på noe i skogen og på andre hunder, han viser ikke usikkerhet på fremmede ellers. Å i bymiljø er han kjempestødig!  Han er ekstremt energisk! Han reiser bust i perioder men ikke i sammenheng av noe,,det kan for eksempel være  om han snuser i veikanten. Virker egt mest som han har behov for og varlse

[Tabris]

Spøkelsesalder er ikke et begrep som er funnet i forskning, så vi vet ikke sikkert om det i det hele tatt finnes.

Det karakterisers ved unghunder som reagerer på ting de før ikke brydde seg om. F.eks en søppeldumk som alltid har stått der.

For noen kan det være så enkelt som at de som små valper aldri fikk med seg den søppeldunken. Plutselig ser de den ordentlig for første gang og støkker til.

For andre er det vanlig at utrygghet kan begynne å manifistere seg i unghundtiden. For noen så blir de fort tilvent igjen og det går over. For andre igjen så er det starten på en utrygghet som gradvis blir verre hvis det ikke blir jobbet med.

Jeg reagerer derfor på utsagn jeg leser hvor noen bastant sier "Det er spøkelsesalderen, det går over, ikke bry deg med det".

Ja, det kan gå over av seg selv, men det er ingen garanti for at det gjør det.

At han bjeffer på noe i skogen kan være fordi der treffer dere sjeldnere folk enn man gjør i et bymiljø. 

Så lenge det skjer en sjelden gang så hadde jeg ikke gjort så mye, hunder skal jo få lov til å støkke og være litt skeptisk, de også. Det er helt naturlig. Alternativt kan du ha noe godbitsøk i grøfta/skogen for å roe ham ned igjen hvis du synes han virker anspent.

Men jeg ville fulgt litt med og sett om det gikk over eller om det begynte å skje ofte. Ved sistnevnte så ville jeg gått inn med mer systematisk jobbing.

[AnonymBruker]

Jeg hadde en terrier som var tøffere enn toget. Den hunden hadde INGEN skrupler som valp. Hun har aldri opplevd noe som kan skremme henne eller blitt straffet for noe, men rundt 7-8 mnd alder begynte hun å bli redd ting. Før det hang hun i moppen når jeg vasket gulvet og jagde støvsugeren med stor iver. Plutselig ble begge disse skumle, så hun luntet etter med lav nakke og så ut som hun må passe på meg, men ikke vil komme for nære redskapene. På samme tid hadde hun et lite opprør og prøvde å nekte å tørke labber etter tur og kloklipp ble en kamp selv om hun var trent i det fra starten av. Nå er hun 10 år og vokter meg fremdeles når jeg støvsuger, men driter i moppen da. Kloklipp går fordi jeg er helt rolig og bare godsnakker gjennom det, men i denne perioden gikk hun egentlig fra å være en ekstremt tøff hund til å bli litt nervøs/ myk/ sårbar sjel som må håndteres forsiktig. Helt uten at vi endret noe for at det skjedde. Hun er oppdratt med lek og moro, har ikke fått kjeft/ hard behandling og har ikke vært mye alene pga at samboer og jeg jobbet mye ulike skift og ofte overlappet hverandre. Tenker det bare er et ledd i utviklingen og for noen slår det ut mer enn for andre

Anonymkode: 892ce...270

[VisningsnavnPÅKREVD]

Kanskje han har blitt kjønnsmoden, ( tiden under kjønnsmodningen kan slike "spøkelsessymptomer" vise seg) og med mer testosteron kan gi økt aggresjon som bjeffing på andre hunder, mer terriotorial atferd. Hundene blir gjerne mer selvsikre etter kjønnsmodning.

Reising av bust er som vår gåsehud, ikke viljestyrt, og kan komme av mye rart, opphisselse, frykt feks.