Herlig å være deprimert

[AnonymBruker]

Jeg ser hva du mener... jeg var så langt nede at jeg var sykemeldt en stund. Det ga meg en ro, jeg fant en glede i det å bare ikke ha noen avtaler eller forpliktelser. Og mørket i meg plaget meg på en måte heller ikke sååå mye. Mørket ble en venn.

En del av meg hadde bare lyst å låse meg inn i hulen min for alltid. Pusle med mitt. De dagene jeg klarte å gå en tur eller trene, gjorde noen oppgaver i hjemme, og lagde noe god mat til meg selv og fant en serie jeg digget, så hadde jeg det ganske bra. 

Men det var også dager jeg knapt klarte å hverken dusje eller spise, hvor alt var et ork. Hvor jeg prøvde å reparere med alkohol, som alltid er en idiotisk ide og som gjorde alt verre. Hvor jeg gråt så mye at øynene hovnet opp. 

Og for meg så er det litt sånn at tankekverna går, når jeg er deprimert. Jeg er bare nedfor. Alt er kjipt. Sover dårlig, er mye lei meg. Alt handlet om å prøve å distrahere meg fra mørket. Min naturtilstand var liksom ikke lykkelig lengre. Det var den før, og jeg savnet det.

Jeg har kommet noe ut av det nå, og jeg er veldig glad for at jeg har funnet glede i å jobbe igjen, at jeg har mye mer energi og ikke våkner trist og legger meg trist.

Anonymkode: 3eccf...ba8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2025 den 7.41):

Høres mer ut som om du er lat.

Anonymkode: 92e8e...888

Det er herlig å være lat. Bare suse rundt.

Anonymkode: 8ff0d...558