Når folk ikke gir baby tilbake

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Om ikke babyen hylgråtee så tenker jeg det er helt greit andre kan holde  og bli kjent med babyen

Anonymkode: 0c5a2...141

Det var ikke det som var problemstillingen her. Men du mener kanskje det er «helt greit» å ikke gi babyen tilbake til moren når hun spør også?

Anonymkode: a6575...cc1

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt! Jeg har en venninne som alltid vil holde baby og når han begynner å sutre og vise tegn til at det er nok så strekker jeg ut hendene for å ta han tilbake. Da snur hun seg vekk med han og sier typ «nei du vil ikke være med mamma, vil være her du.» og gir han ikke tilbake før han er skikkelig opprørt  

Hun er egentlig en veldig kjekk venninne som jeg er veldig glad i, men akkurat dette provoserer meg så mye at jeg kvier meg på å treffe henne 🙈 

Anonymkode: 28526...65c

[AnonymBruker]

Jeg synes det kommer litt an på hvorfor du vil ha baby tilbake; gråter baby eller er misfornøyd, sulten? eller vil du bare ha h*n tilbake fordi du ikke vil at andre skal holde selv om baby har det helt fint?

Mine fikk bli holdt så lenge som den som holdt ville holde og baby var fornøyd/sov. Synes bare det var godt å få litt fri.

Anonymkode: 8a75b...a9d

[AnonymBruker]

Dette er dessverre typisk svigermødre med sønner, og sannsynligvis en av grunnene til at forholdet mellom datter og svigermor ofte er anstrengt. Mødre til gutter fortsetter å tro at de er «mamma» = nummer 1 til både sønn og barnebarn. 

Anonymkode: 1b221...91d

[AnonymBruker]

Kjenner meg så igjen i dette! Svigermor som niholder på baby, snur seg vekk når jeg ber om baby tilbake og er livredd for å ikke bli involvert. Blir sjalu når jeg spanderer tid med min familie (selv om min familie bor 7 timer unna med bil og vi bor 20 min unna svigermor) og har mast om å få trille tur med baby siden før den var født. I tillegg kommer hun innom titt og ofte, helst når mannen min (sønnen hennes) er på jobb for hun vet at han setter grenser på besøk for han vil ha fred og ro etter jobb. Nå tror jeg det kommer an på forholdet deres fra før av, men tenker det absolutt er lov og ikke minst nødvendig å sette tydelige grenser, og sønn må på banen og styre sin egen familie. Først tenker jeg du må snakke med partner og ha han på lag. Hjelper ikke at du setter grenser hvis han saboterer med f.eks «nææi, men babyen har det jo fint. Bestemor kan trøste babyen». Dersom han ikke er på lag, så må du bare dure på og sette grenser for deg og baby. Ubehagelig, unødvendig å i det hele tatt måtte gjøre det, men viktig for deg og baby. Håper du finner ut av det.

Anonymkode: 4781e...20c

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du nok er litt sår. Det er jo ganske tydelig at baby er helt fersk og kroppen er helt full av hormoner. Ikke lag noen stor sak ut av det, men du kan kanskje avtale med mannen din at han må hjelpe deg når du ikke vil at andre skal holde babyen, eller at du lengter sånn etter babyen din at du må holde den? 
 

Det er så dumt å bli uvenn med svigermor nå. Om en liten stund så har du hodet over vann og ser ting på en litt annen måte. Og da setter du kanskje pris på å få armene fri noen timer. 
 

 

Anonymkode: e0b2d...8be

[AnonymBruker]

Ble bare glad når svigermor eller mamma ville holde babyen. Eller hvem som helst.

Tror problemet her er forholdet til TS til svigermor

Anonymkode: ff5f2...17c

[AnonymBruker]

Skjønner deg veldig godt ts. Det er utrolig uforskammet og frekt å ikke gi en baby tilbake når mor vil det. Det er et instinkt i oss som gjør at vi vil ha babyen vår nær. Sjekk gjerne ut psykolog Ingvill Øvsthus i sosiale medier. Hunhar blant annet en podcastepisode om løvemammahjernen. Veldig bra info. Stol på deg selv og krev baby tilbake tenker jeg. Vær tydelig og bestemt uten å brenne broer til svigermor hvis det er mulig. Jeg tror relasjonen kan bli god igjen på sikt, men du må være tydelig på dine behov nå. Lykke til. 

Anonymkode: 4aeda...3ef

[AnonymBruker]

Det er ditt barn, og det er du som bestemmer. Ingen er i noen posisjon til å kreve å holde ditt barn. Når foreldrene ber andre om å gi tilbake barnet, handler man deretter - uten noen videre diskusjon. Du trenger ikke begrunne eller spørre om det er greit at du får tilbake ditt eget barn. 
 

Anonymkode: f6209...155

[Hactar]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker at du nok er litt sår. Det er jo ganske tydelig at baby er helt fersk og kroppen er helt full av hormoner. Ikke lag noen stor sak ut av det, men du kan kanskje avtale med mannen din at han må hjelpe deg når du ikke vil at andre skal holde babyen, eller at du lengter sånn etter babyen din at du må holde den? 
 

Det er så dumt å bli uvenn med svigermor nå. Om en liten stund så har du hodet over vann og ser ting på en litt annen måte. Og da setter du kanskje pris på å få armene fri noen timer. 
 

 

Anonymkode: e0b2d...8be

De hormonene er der av gode grunner. Her er det ikke snakk om at TS ikke klarer å la andre ha babyen i det hele tatt, men at hun vil ha baby tilbake etter en tid. Det er også en balansegang mellom å ikke gjøre seg til uvenns med folk, og å la dem trampe over dine foreldreavgjørelser i frykt for å fornærme.

Om svigermor trekker all støtte fordi hun ikke får fullstendig fritt spillerom, sier det noe om hvor modent hun er i stand til å forholde seg til grenser. En ressursperson man ikke kan stole på, er ingen ressurs. 

[AnonymBruker]

Sett grenser. Her er det ikke noe tema at folk holder tilbake babyen min. Når jeg vil ha han tilbake så går jeg til vedkommende og regelrett tar han ut av armene til folk om de viser tegn til at de ikke vil gi han tilbake. Det er ikke opp til andre om jeg skal få tilbake mitt barn. 

Anonymkode: 56e23...b2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tenker at du nok er litt sår. Det er jo ganske tydelig at baby er helt fersk og kroppen er helt full av hormoner. Ikke lag noen stor sak ut av det, men du kan kanskje avtale med mannen din at han må hjelpe deg når du ikke vil at andre skal holde babyen, eller at du lengter sånn etter babyen din at du må holde den? 
 

Det er så dumt å bli uvenn med svigermor nå. Om en liten stund så har du hodet over vann og ser ting på en litt annen måte. Og da setter du kanskje pris på å få armene fri noen timer. 
 

 

Anonymkode: e0b2d...8be

Jeg forstår at det sikkert ikke var vondt ment, men jeg synes faktisk det er en ganske nedlatende respons.
 

Dette handler ikke om at jeg er "litt sår" eller "full av hormoner". Det handler om å ha grunnleggende respekt for at når foreldre sier at de vil ha babyen tilbake, så er det ikke opp til andre å nøle eller leke det bort. Det spiller ingen rolle om det er babyens første uke eller første bursdag – det er ikke greit.  Det jeg reagerer på, og som andre også burde reflektere over, er når folk ikke gir baby tilbake når foreldrene ber om det.
 

Det handler ikke om hvem som holder eller om man trenger "fri" – det handler om at noen overkjører oss som foreldre og behandler babyen som sin eiendom.  Og nei – jeg har faktisk ikke tenkt å bare "svelge det" for å holde på en relasjon som allerede er problematisk. Jeg tror ikke det gagner barnet mitt at jeg later som alt er greit når det ikke er det. Jeg har mer tro på å sette grenser rolig og tydelig – og forvente at de blir respektert.

Anonymkode: 7aab9...0e6

[AnonymBruker]

Jeg tror det er lurt av deg å være litt mer bestemt. Øve deg på forhånd. Det blir jo en liten «kamp» om hvem som er alfakvinnen imellom deg og svigermor. Og det må du bare få på plass at i ditt hjem og når det gjelder dine barn, så er det DEG.

Istedet for å argumentere, forklare, appellere til henne med at du blir ukomfortabel med en time uten baby, så sier du bare til babyen (ikke svigermor) «Nå skal lille gullet til mamma, hei skatt!» og så strekker du armene ut og løfter barnet ut av hennes hender. Ikke spør henne, ikke be henne gi deg barnet. Du tar barnet, det er ditt. Hvis hun prøver seg på noe fanteri, så ser du rart på henne, og tar barnet likevel.

Du kan også forberede henne når hun får barnet på at det blir bare litt kort kos fordi baby skal snart spise/skifte bleie/duppe/ha magetid/trille/hva som helst. 

Og hvis hun ikke gir seg, så må du oppdra henne ved at hun ikke får låne din baby når hun ikke hører etter. «Baby ligger så fint her nå, hun skal få fortsette med det». Eller «Hun er litt utilpass i dag så hun skal få være hos mamma».

Ikke la deg overkjøre. Vær grei mot de greie, streng med de ugreie.

Anonymkode: 25aaf...1c9

[AnonymBruker]

Lov å bli litt irritert. Tanta til mannen min er sånn. Hun holder han i ryggleie som han ofte misliker, hun klarer ikke holde annerledes, og vil ikke gi tilbake når han gråter. Med eldste løp hun faktisk unna meg en gang, da ble jeg sint og mannen løp etter henne. Søskenbarnet hans nektet og en gang å gi tilbake min eldste, hun sa at han gråt ikke fordi han var sulten, hun viste når et barn var sulten... merkelig ting å si. Men jeg tok han tilbake. Helt merkelig at folk tviholder, kan vel holde litt senere liksom? 

En annen ting er når folk holder baby og baby gråter eller babler så skal folk svare feks " åja er mamma og pappa slemme? Ja, du får sladre du." Why??? Jeg forstår ikke hvorfor folk gjør det... 

Anonymkode: 0fcc7...691

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Lov å bli litt irritert. Tanta til mannen min er sånn. Hun holder han i ryggleie som han ofte misliker, hun klarer ikke holde annerledes, og vil ikke gi tilbake når han gråter. Med eldste løp hun faktisk unna meg en gang, da ble jeg sint og mannen løp etter henne. Søskenbarnet hans nektet og en gang å gi tilbake min eldste, hun sa at han gråt ikke fordi han var sulten, hun viste når et barn var sulten... merkelig ting å si. Men jeg tok han tilbake. Helt merkelig at folk tviholder, kan vel holde litt senere liksom? 

En annen ting er når folk holder baby og baby gråter eller babler så skal folk svare feks " åja er mamma og pappa slemme? Ja, du får sladre du." Why??? Jeg forstår ikke hvorfor folk gjør det... 

Anonymkode: 0fcc7...691

Holder ungen, ikke mannen min! Ser den ene setningen ble litt rar😆

Anonymkode: 0fcc7...691

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Lov å bli litt irritert. Tanta til mannen min er sånn. Hun holder han i ryggleie som han ofte misliker, hun klarer ikke holde annerledes, og vil ikke gi tilbake når han gråter. Med eldste løp hun faktisk unna meg en gang, da ble jeg sint og mannen løp etter henne. Søskenbarnet hans nektet og en gang å gi tilbake min eldste, hun sa at han gråt ikke fordi han var sulten, hun viste når et barn var sulten... merkelig ting å si. Men jeg tok han tilbake. Helt merkelig at folk tviholder, kan vel holde litt senere liksom? 

En annen ting er når folk holder baby og baby gråter eller babler så skal folk svare feks " åja er mamma og pappa slemme? Ja, du får sladre du." Why??? Jeg forstår ikke hvorfor folk gjør det... 

Anonymkode: 0fcc7...691

Noen folk er så dumme 

Anonymkode: 56e23...b2f

[AnonymBruker]

Jeg opplevde også dette med flere i familien. Tilslutt slutta jeg å spørre, bare gikk bort å henta babyen. Også lærte jeg meg å bruke bæresjal når enkelte folk kom på besøk 😅

 

barnet er nå 3 år og jeg får stadig kommentarer på hvor hysterisk osv jeg var. Men jeg er gravid igjen og kommer gjøre nøyaktig det samme med nestemann!  Kanskje ligge enda mer i «forkant» på sjal og ikke holde!

min baby, jeg bestemmer! Og jeg skal føle meg trygg på at babyen har det bra.

Anonymkode: c9bd6...41f

[AnonymBruker]

Det er helt ufattelig respektløst å ikke gi babyen tilbake umiddelbart når foreldrene ber om det. Samme hvilken grunn foreldrene nå har til at de vil ha babyen tilbake. 

Her slet jeg med at min far var sånn. Babyen begynte å vise tegn på sult, og jeg visste at om han ikke fikk pupp NÅ, så kom han til å gå fra null til hundre på tre sekunder og begynne å vræle så mye at han ikke klarte få tak i puppen, og så kom det til å ta evigheter å få ham til å roe seg ned nok til å klare å spise. 

Så jeg ville ha ham i det sekundet jeg så at han begynte å gjøre sult-tegn. Noe min far glatt overså. Jeg kunne si "Nå må jeg få ham tilbake, han trenger mat NÅ", og min far bare glatt ignorerte meg "vil du ha kooos, ja, du vil bare ha en koooos av morfar du dikke dikke".. ÅÅÅÅÅHHH så sint jeg ble!

Jeg begynte til slutte å nekte min far å holde babyen, og da ble han selvsagt møkksur, men etter noen besøk hvor han ikke fikk holde babyen, ga han seg til slutt.. 

Anonymkode: 157a7...732

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2025 den 12.15):

Jeg forstår at det sikkert ikke var vondt ment, men jeg synes faktisk det er en ganske nedlatende respons.
 

Dette handler ikke om at jeg er "litt sår" eller "full av hormoner". Det handler om å ha grunnleggende respekt for at når foreldre sier at de vil ha babyen tilbake, så er det ikke opp til andre å nøle eller leke det bort. Det spiller ingen rolle om det er babyens første uke eller første bursdag – det er ikke greit.  Det jeg reagerer på, og som andre også burde reflektere over, er når folk ikke gir baby tilbake når foreldrene ber om det.
 

Det handler ikke om hvem som holder eller om man trenger "fri" – det handler om at noen overkjører oss som foreldre og behandler babyen som sin eiendom.  Og nei – jeg har faktisk ikke tenkt å bare "svelge det" for å holde på en relasjon som allerede er problematisk. Jeg tror ikke det gagner barnet mitt at jeg later som alt er greit når det ikke er det. Jeg har mer tro på å sette grenser rolig og tydelig – og forvente at de blir respektert.

Anonymkode: 7aab9...0e6

Nei, absolutt ikke vondt ment. Jeg snakker av erfaring om at hormoner gjør noe med at man blir ekstra var og sår og tolker ting litt annerledes enn det egentlig er.

 

Du skriver at du ikke skal svelge det for å opprettholde en relasjon som allerede er problematisk? Men skriver du ikke et sted her at dere frem til når har hatt et bra forhold? (Mulig jeg blader deg med noen andre her inne). 
 

Jeg har selv verdens beste svigermor, og jeg gremmes over hvordan jeg reagerte på enkelte ting da jeg selv var førstegangs mamma. Men jeg husket heldigvis da jeg senere fikk flere barn at jeg en periode ser ting litt annerledes - og at de fleste gjør ting med gode intensjoner. Det handler ikke om å ikke sette grenser eller stå opp for seg selv. 
 

Hvor ofte er det snakk om her? Er det hver dag? Eller er det en gang i uken?  Og hva gjør mannen din når du sier at du vil ha tilbake babyen din? 
 

 

Anonymkode: e0b2d...8be

[kjærring]

AnonymBruker skrev (På 5.4.2025 den 23.11):

Hei! Jeg er førstegangsmor, og jeg sliter litt med noe som har blitt en stor pet peeve for meg. Når jeg ber om å få babyen tilbake, og vedkommende som holder babyen nøler eller ikke gir den tilbake med en gang – synes andre det er moro, eller opplever dere det som irriterende?

For meg er dette faktisk ganske frustrerende, og jeg lurer på om andre har lignende erfaringer. Er dette noe man bare må "akseptere" som en del av det å være forelder, eller er det helt ok å sette klare grenser?

Er nysgjerrig på hvordan andre ser på dette.

Anonymkode: 7aab9...0e6

Opplevde det ikke spesielt mye , men det skjedde innimellom.  Da gikk jeg bare bort og tok ungen ut av armene. Mitt barn - jeg bestemmer