Når folk ikke gir baby tilbake

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er førstegangsmor, og jeg sliter litt med noe som har blitt en stor pet peeve for meg. Når jeg ber om å få babyen tilbake, og vedkommende som holder babyen nøler eller ikke gir den tilbake med en gang – synes andre det er moro, eller opplever dere det som irriterende?

For meg er dette faktisk ganske frustrerende, og jeg lurer på om andre har lignende erfaringer. Er dette noe man bare må "akseptere" som en del av det å være forelder, eller er det helt ok å sette klare grenser?

Er nysgjerrig på hvordan andre ser på dette.

Anonymkode: 7aab9...0e6

[AnonymBruker]

Opplever aldri at det skjer. Tvert imot får jeg som oftest babyen tilbake i armene mine lenge før jeg trenger å spørre om å få babyen tilbake. 

Hvilke situasjoner er det du opplever at det skjer i, og hva slags relasjon har du til de som ikke gir babyen tilbake når du ber om det?

Anonymkode: 683f7...b69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Opplever aldri at det skjer. Tvert imot får jeg som oftest babyen tilbake i armene mine lenge før jeg trenger å spørre om å få babyen tilbake. 

Hvilke situasjoner er det du opplever at det skjer i, og hva slags relasjon har du til de som ikke gir babyen tilbake når du ber om det?

Anonymkode: 683f7...b69

Samme opplevelse her.

Man lar jo ikke noen man ikke stoler på holde babyen i utgangspunktet. Personlig syntes jeg det var litt godt å få armene fri et øyeblikk så jeg kanskje kunne ta en slurk kaffe, spise en bit av noe mat etc.

Begynte babyen å virke misfornøyd var folk (inkludert pappaen helt i starten 😂) rimelig raske med å legge baby tilbake i armene mine.

Dersom det at andre holder babyen gjør det ukomfortabel er det fullt lov å si nei til å holde i utgangspunktet. Jeg gjorde også det med kollegaer eller andre mer perifere som spurte. «Beklager, men jeg har egentlig mest lyst til å holde han selv nå»

Anonymkode: ae107...63d

[AnonymBruker]

Prøv å nyt å kunne ha armene fri litt tenker jeg😅men for all del- skjønner jo det er frustrerende hvis folk ikke hører etter på beskjed om å gi tilbake ungen. Ikke noe jeg har opplevd. 

Anonymkode: d2a8d...5de

[AnonymBruker]

Da hadde jeg bare tatt babyen tilbake og aldri latt de holde igjen. 
Brukte mest bæretøy jeg, veldig få som fikk holde baby i starten. 

Anonymkode: 11789...436

[KaraThrace]

Lær deg å si nei hvis du ikke vil at noen skal holde ham, og si «jeg vil ha ham tilbake nå, takk». Hvis du ikke får ham tilbake med en gang, så lar du aldri den personen holde igjen. Du trenger ikke please noen, og var det en ting jeg virkelig lærte da jeg ble mor…. Gi mer faen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Opplever aldri at det skjer. Tvert imot får jeg som oftest babyen tilbake i armene mine lenge før jeg trenger å spørre om å få babyen tilbake. 

Hvilke situasjoner er det du opplever at det skjer i, og hva slags relasjon har du til de som ikke gir babyen tilbake når du ber om det?

Anonymkode: 683f7...b69

Takk for svaret! Jeg skjønner at du har hatt en annen erfaring, og det er bra at du ikke har opplevd det samme.
 

Generelt kun én familiemedlem i alle typer situasjoner. Selv når baby var helt nyfødt og synes det var ukomfortabelt når nyfødte var holdt i én time f eks, og jeg sa ifra at jeg føler meg ukomortabel og ønsker å bånde med barnet. Så fikk jeg høre «det er normalt å føle det» så gikk vedkommende bort. 
 

Jeg har hatt et nært forhold til denne personen før, men etter at jeg fikk barn har det vært flere alvorlige hendelser der grensene mine ikke ble respektert. Det har til og med vært tilfeller hvor denne personen har gått bak ryggen min, og det har skapt en situasjon der jeg ikke føler at jeg kan stole på at mine ønsker blir ivaretatt. 
 

vi har egentlig ordnet opp i ting, men når sånt dukker opp trigger det noe i meg. Mest sannsynlig hvordan man ble behandlet etter man fødte barnet. 
 

ts

Anonymkode: 7aab9...0e6

[AnonymBruker]

Nei, om du opplever det er det ikke bare noe du skal akseptere eller regne med. Det er ordentlig frekt!!

Jeg har ikke barn, men er tante til mange, og har holdt mange babyer. Og å nøle eller insistere på å fortsette å holde ungen om en forelder ber om å få den tilbake kunne aldri falt meg inn. Det er utrolig rar oppførsel! 

Anonymkode: 9d55b...04d

[AnonymBruker]

Opplevde dette mye med tanten til mannen. Selv om vår nyfødte hylskrek, så gav hun ham ikke tilbake igjen. Og biologien gjør at sånt stresser oss når vi har små babyer. Jeg husker at puppene verket og melken begynte å renne når jeg hørte ham gråte, og stressnivået økte hos både meg og baby. Men jeg var ung og klarte ikke å si ordentlig i fra at det ikke var greit å holde ham tilbake på den måten. Helt forståelig at dette stresser deg ts.

Anonymkode: 598e0...9f2

[KaraThrace]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Takk for svaret! Jeg skjønner at du har hatt en annen erfaring, og det er bra at du ikke har opplevd det samme.
 

Generelt kun én familiemedlem i alle typer situasjoner. Selv når baby var helt nyfødt og synes det var ukomfortabelt når nyfødte var holdt i én time f eks, og jeg sa ifra at jeg føler meg ukomortabel og ønsker å bånde med barnet. Så fikk jeg høre «det er normalt å føle det» så gikk vedkommende bort. 
 

Jeg har hatt et nært forhold til denne personen før, men etter at jeg fikk barn har det vært flere alvorlige hendelser der grensene mine ikke ble respektert. Det har til og med vært tilfeller hvor denne personen har gått bak ryggen min, og det har skapt en situasjon der jeg ikke føler at jeg kan stole på at mine ønsker blir ivaretatt. 
 

vi har egentlig ordnet opp i ting, men når sånt dukker opp trigger det noe i meg. Mest sannsynlig hvordan man ble behandlet etter man fødte barnet. 
 

ts

Anonymkode: 7aab9...0e6

Det hørtes ut som meg og min svigermor. Ta vare på deg selv og dine grenser. DU bestemmer, ikke hør på andre. Det er dine grenser, din baby og deg hun skal høre på. Du skal ikke måtte endre deg som mor for å tekke noen som fødte for 30 år siden.

[AnonymBruker]

Du bare krever barnet tilbake NÅ, og lar aldri vedkommende holde igjen. 

Anonymkode: 1310c...ea7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Takk for svaret! Jeg skjønner at du har hatt en annen erfaring, og det er bra at du ikke har opplevd det samme.
 

Generelt kun én familiemedlem i alle typer situasjoner. Selv når baby var helt nyfødt og synes det var ukomfortabelt når nyfødte var holdt i én time f eks, og jeg sa ifra at jeg føler meg ukomortabel og ønsker å bånde med barnet. Så fikk jeg høre «det er normalt å føle det» så gikk vedkommende bort. 
 

Jeg har hatt et nært forhold til denne personen før, men etter at jeg fikk barn har det vært flere alvorlige hendelser der grensene mine ikke ble respektert. Det har til og med vært tilfeller hvor denne personen har gått bak ryggen min, og det har skapt en situasjon der jeg ikke føler at jeg kan stole på at mine ønsker blir ivaretatt. 
 

vi har egentlig ordnet opp i ting, men når sånt dukker opp trigger det noe i meg. Mest sannsynlig hvordan man ble behandlet etter man fødte barnet. 
 

ts

Anonymkode: 7aab9...0e6

Høres  ut som  en giftig relasjon. 

Anonymkode: 26550...b3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Høres  ut som  en giftig relasjon. 

Anonymkode: 26550...b3d

Ja tenkte tanken selv. Det er dessverre svigermor, og trodde jeg slapp unna klisjén fordi vi var KJEMPE nær tidligere. Men jeg innser at jeg ble godtatt så lenge jeg møtte forventningene hennes. 
 

Har en plan om hvordan å håndtere neste gang. Jeg bare blir sliten av småting hele tiden som dukker opp fordi hun tester grenser. 
 

Ts

Anonymkode: 7aab9...0e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Generelt kun én familiemedlem i alle typer situasjoner. Selv når baby var helt nyfødt og synes det var ukomfortabelt når nyfødte var holdt i én time f eks, og jeg sa ifra at jeg føler meg ukomortabel og ønsker å bånde med barnet. Så fikk jeg høre «det er normalt å føle det» så gikk vedkommende bort. 

ts

Anonymkode: 7aab9...0e6

Vedkommende er jo åpenbart ikke helt god.

Anonymkode: b0acf...b96

[AnonymBruker]

Opplever også dette. Vil helst ha tilbake og trygge babyen min når han viser at han ikke er trygg. Babyen min gråter i fanget deres, når jeg fysisk må bort å ta han vekk så reagerer de med irritasjon. De har nå tatt avstand fra meg fordi jeg pirker på de, de mener at de må få trygge barnet. Og ja, de har forsøkt minst 8 ganger, men de får det ikke til. 

Jeg har gitt råd og veiledning i hvordan det gjøres og de hater det. Så farfar og stefarmor vil ikke lengre treffe meg og babyen. 

Jeg må da få lov til å gi babyen min trygghet. 

Anonymkode: c7cb9...206

[AnonymBruker]

Jeg har også en svigermor som tester grenser. Hos oss ble det bare verre, med kake og godteri til en liten baby, og farlige situasjoner med varme ting og ting som kan sette seg fast i halsen. Så her må partneren din på banen og stå opp for deg. Egentlig ødelegger hun mest for seg selv, og fremtidig forhold til barnebarnet. I vårt tilfelle er konsekvensen at hun ikke får være med barnet vårt alene, og kontakten blir begrenset.

Anonymkode: 9a8b0...899

[AnonymBruker]

Jeg har også opplevd dette. Og lært på den harde måten. Nå, 5 år etter skal jeg ha min andre baby, og jeg har lært meg å sette grenser for meg selv. Jeg skal ikke please noen. Sist så gav jeg bort babyen min med glede, men etter 30-40 min så kunne jeg tenkt meg babyen tilbake. Babyen kunne fint sovne i armene til folk, og jeg ville noen ganger at babyen min skulle sove en annen plass. Opplevde å få blikk og nesten himlende øyne av flere som var til stede. Har skjedd flere ganger. 
 

Stå på ditt, du må tørre å sette grenser. Det er skikkelig vanskelig, har jeg selv erfart. Dårlig stemning fra folk som er vant med å få det som de vil. Hvorfor i alle dager skal Gudrun 50+ eller hvem som helst, bestemme over min baby?

 

Du trenger ikke unnskylde deg for grensesetting. Du skylder heller ingen en forklaring for noe som helst. Fins det voksne mennesker som ikke tåler dette, er de farlige relasjoner jeg gjerne vil unngå videre i livet mitt. 

Anonymkode: 870bb...027

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vedkommende er jo åpenbart ikke helt god.

Anonymkode: b0acf...b96

Dette er normalen på mødrehjem. De blir fort fornærmet også. 

Anonymkode: 65104...0b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Takk for svaret! Jeg skjønner at du har hatt en annen erfaring, og det er bra at du ikke har opplevd det samme.
 

Generelt kun én familiemedlem i alle typer situasjoner. Selv når baby var helt nyfødt og synes det var ukomfortabelt når nyfødte var holdt i én time f eks, og jeg sa ifra at jeg føler meg ukomortabel og ønsker å bånde med barnet. Så fikk jeg høre «det er normalt å føle det» så gikk vedkommende bort. 
 

Jeg har hatt et nært forhold til denne personen før, men etter at jeg fikk barn har det vært flere alvorlige hendelser der grensene mine ikke ble respektert. Det har til og med vært tilfeller hvor denne personen har gått bak ryggen min, og det har skapt en situasjon der jeg ikke føler at jeg kan stole på at mine ønsker blir ivaretatt. 
 

vi har egentlig ordnet opp i ting, men når sånt dukker opp trigger det noe i meg. Mest sannsynlig hvordan man ble behandlet etter man fødte barnet. 
 

ts

Anonymkode: 7aab9...0e6

Spesielt, hvem orker å holde andres baby i en time😅

Anonymkode: adab2...f47

[AnonymBruker]

Om ikke babyen hylgråtee så tenker jeg det er helt greit andre kan holde  og bli kjent med babyen

Anonymkode: 0c5a2...141