Far med demens, har pårørende noe å si med tanke på medisinering?

[AnonymBruker]

Når sykepleierene har en pasient med demens som ikke er godt nok smertelindret, så kan ikke de ta hensyn til personens holdninger til smertestillende fra før den fikk demens. Det er tortur å la en person med demens gå og lide når den ikke lenger kan huske eller forstå hvorfor. Spillereglene endrer seg. Det tok meg dessverre lang tid å forstå dette.

Jeg ville stadig realitetsorientere når personen var forvirret. Jeg ville ta min nære på alvor, ikke lyve eller behandle personen som et barn. Men personen var jo ikke den samme lenger. Det var vondt å innse og dessverre forstod jeg det litt sent. Dette er mitt stalltips til deg. Du må ta avgjørelser basert på hvem han er nå. Det er så, så vondt, men det er det eneste som er til hans beste nå. 

Anonymkode: 33fe3...c18

[AnonymBruker]

Det tar tid før man stabiliserer seg på medisiner. La det gå en stund til. Å bli sløv den første tiden er ikke så rart at man blir sløv og trøtt når man endelig kan slappe av etter å ha gått med smerter i lang tid. 2 uker er ingenting, la det gå litt til. 

Har selv sett så mange pårørende som nekter at pasientene skal få smertelindring, og de blir slitne og utagerende av smerter, vi må og bruke unødvendig med "nestentvang " som ikke er bra for pasienten. Demenssyke faller innenfor palliativ pleie de og, smerter og angst skal de ikke ha. Jeg vil heller råde deg til å høre om dere kan ha en plan om at hvis han er like sløv etter 4-6 uker så kan andre ting utforskes. Men la din far få venne seg til preparatet, blir det vingling frem og tilbake er det ikke bra, ikke utsett han for det. Plaster er bra mtp at han slipper å ta tabletter som mange strever med, de gir også jevnere lindring så de slipper gjennombruddsmerter. Og hvis du tror paracet er en god smertelindring ved slike smerter så er du godteoende. 

Anonymkode: 88c44...8f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det tar tid før man stabiliserer seg på medisiner. La det gå en stund til. Å bli sløv den første tiden er ikke så rart at man blir sløv og trøtt når man endelig kan slappe av etter å ha gått med smerter i lang tid. 2 uker er ingenting, la det gå litt til. 

Har selv sett så mange pårørende som nekter at pasientene skal få smertelindring, og de blir slitne og utagerende av smerter, vi må og bruke unødvendig med "nestentvang " som ikke er bra for pasienten. Demenssyke faller innenfor palliativ pleie de og, smerter og angst skal de ikke ha. Jeg vil heller råde deg til å høre om dere kan ha en plan om at hvis han er like sløv etter 4-6 uker så kan andre ting utforskes. Men la din far få venne seg til preparatet, blir det vingling frem og tilbake er det ikke bra, ikke utsett han for det. Plaster er bra mtp at han slipper å ta tabletter som mange strever med, de gir også jevnere lindring så de slipper gjennombruddsmerter. Og hvis du tror paracet er en god smertelindring ved slike smerter så er du godteoende. 

Anonymkode: 88c44...8f0

Det kan godt hende han har noe smerter, men ingen av oss har noen gang merket han har smerter. Vi er der nesten hver dag, vi går med han, han reiser seg, setter seg uten problem. Og jeg vet demente ikke kan si det selv  men vi hadde jo merket det. Han har virket fornøyd. Plaster er sikkert bra, men paracet skal prøves først. De kan ikke gå rett på platser, det er det jeg reagerer på. Paracet kan fungere jo.. og nei, jeg har ikke tenkt å vente 4- 6 uker for å se, de skal prøve noe annet først.

Anonymkode: d4b18...d44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Når sykepleierene har en pasient med demens som ikke er godt nok smertelindret, så kan ikke de ta hensyn til personens holdninger til smertestillende fra før den fikk demens. Det er tortur å la en person med demens gå og lide når den ikke lenger kan huske eller forstå hvorfor. Spillereglene endrer seg. Det tok meg dessverre lang tid å forstå dette.

Jeg ville stadig realitetsorientere når personen var forvirret. Jeg ville ta min nære på alvor, ikke lyve eller behandle personen som et barn. Men personen var jo ikke den samme lenger. Det var vondt å innse og dessverre forstod jeg det litt sent. Dette er mitt stalltips til deg. Du må ta avgjørelser basert på hvem han er nå. Det er så, så vondt, men det er det eneste som er til hans beste nå. 

Anonymkode: 33fe3...c18

De har jo ikke prøvd noe annet! De gikk rett på platser, så de kan ille vite at paracet ikke ville fungert. Jeg vet pappa, som han også er i dag, ikke ville vært så sløv som han er nå. Han går ikke å lider, jeg vil jo ikke han skal ha vondt, jeg vil bare at de skal prøve noe annet først, når plasteret gjør han så sløv og trøtt. Fungerer ikke andre ting så ok, men det skal prøves før man sier det. 

Anonymkode: d4b18...d44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det tar tid før man stabiliserer seg på medisiner. La det gå en stund til. Å bli sløv den første tiden er ikke så rart at man blir sløv og trøtt når man endelig kan slappe av etter å ha gått med smerter i lang tid. 2 uker er ingenting, la det gå litt til. 

Har selv sett så mange pårørende som nekter at pasientene skal få smertelindring, og de blir slitne og utagerende av smerter, vi må og bruke unødvendig med "nestentvang " som ikke er bra for pasienten. Demenssyke faller innenfor palliativ pleie de og, smerter og angst skal de ikke ha. Jeg vil heller råde deg til å høre om dere kan ha en plan om at hvis han er like sløv etter 4-6 uker så kan andre ting utforskes. Men la din far få venne seg til preparatet, blir det vingling frem og tilbake er det ikke bra, ikke utsett han for det. Plaster er bra mtp at han slipper å ta tabletter som mange strever med, de gir også jevnere lindring så de slipper gjennombruddsmerter. Og hvis du tror paracet er en god smertelindring ved slike smerter så er du godteoende. 

Anonymkode: 88c44...8f0

Jeg nekter han ikke smertestillende. Da har du ikke lest hva jeg skriver. Jeg jobber også i helsevesenet med demente, så jeg vet uro osv kan være pga smerter. Og trenger han det skal han få det, men jeg reagerer på at de går rett på plaster. Andre ting skal prøves først! 

Anonymkode: d4b18...d44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

De har jo ikke prøvd noe annet! De gikk rett på platser, så de kan ille vite at paracet ikke ville fungert. Jeg vet pappa, som han også er i dag, ikke ville vært så sløv som han er nå. Han går ikke å lider, jeg vil jo ikke han skal ha vondt, jeg vil bare at de skal prøve noe annet først, når plasteret gjør han så sløv og trøtt. Fungerer ikke andre ting så ok, men det skal prøves før man sier det. 

Anonymkode: d4b18...d44

Man kan vite at Paracet er en dårlig løsning når smerten eller uroen skjer når personen skal på do om morgenen. Du får ikke Paracet som gir god smertelindring gjennom en hel natt og morgen på en dose. Bare be om å få en forklaring slik at du kan forstå hvorfor. Det ligger garantert gode vurderinger til grunn. De gjør ikke dette for gøy. 

Anonymkode: 33fe3...c18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Man kan vite at Paracet er en dårlig løsning når smerten eller uroen skjer når personen skal på do om morgenen. Du får ikke Paracet som gir god smertelindring gjennom en hel natt og morgen på en dose. Bare be om å få en forklaring slik at du kan forstå hvorfor. Det ligger garantert gode vurderinger til grunn. De gjør ikke dette for gøy. 

Anonymkode: 33fe3...c18

Han kan jo få paracet flere ganger om dagen. Jeg skal be de ta av plasteret og gi han paracet isteden. Han har reagert før, og gjør det nå.. vet ikke om det har noe med selve do besøket å gjøre, de sier det er når han skal sette. At de er 2 som bryter han ned. 

Anonymkode: d4b18...d44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Paracet er ikke forsøkt. Det vet jeg, for legen sa han ønsket sette han på plaster, og da har han ikke stått på sm stillende fast, eller ved behov. Så pappa startet rett på plaster.. pappa er fortsatt samtykke kompetent, men jeg er usikker om han forstår hva det vil si å få et smerteplaster, eller at han klarer si han har vondt. Han sliter mye med ord, så det kan være han sier feil.. håper de vil lytte til oss, vi ønsker ikke noe annet enn det beste for han, men vi har også sett det hjemme at han ikke ville bli stelt av alle, og at det var/ er en veldig sårbar situasjon for han. De spør oss ikke, de bare sier det er sånn..  kjenner jeg har mest lyst å sette meg ned og gråte, dette er så vanskelig.. og nå er jeg redd legen skal nekte fjerne plasteret.. ts

Anonymkode: d4b18...d44

Om han fortsatt er samtykkekompetent så vet han hva det vil si å bruke smerteplaster, da han er i stand til å prosessere informasjonen om dette og da en avgjørelse på bakgrunn av egen helse. Ikke bare tviler du på helsepersonellet, men du tviler på egen far også. 

Jeg foreslår at du faktisk setter deg ned og gråter, reflekterer rundt situasjonen litt og prøv å se andre mennesker enn bare deg selv. Det inkluderer faren din, og lytte til fagkunnskap fra lege og helsepersonell. Du ønsker ikke det beste for din far om du mener at smerteplasteret skal fjernes, da ønsker du bare å bestemme og å ha rett. Snakk med legen om hvorfor og hvordan, forklar at du syns han er trøttere enn normalt og lignende. 

Anonymkode: 5d058...7e7

[Magika_fra_Fyll]

Tarantella1940 skrev (28 minutter siden):

Jeg syns Helsevesenet er noe dritt bare, de tvinger folk. Bedre at familien tar vare på de

Ja lykke til med å ta vare på en Alzheimerpasient hjemme, det blir nok stor suksess. Min mor hadde demens og det gikk ikke en dag uten at jeg var evig takknemlig for helsevesenet og hele systemet rundt. Uten dem hadde jeg gått til grunne i den situasjonen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det kan godt hende han har noe smerter, men ingen av oss har noen gang merket han har smerter. Vi er der nesten hver dag, vi går med han, han reiser seg, setter seg uten problem. Og jeg vet demente ikke kan si det selv  men vi hadde jo merket det. Han har virket fornøyd. Plaster er sikkert bra, men paracet skal prøves først. De kan ikke gå rett på platser, det er det jeg reagerer på. Paracet kan fungere jo.. og nei, jeg har ikke tenkt å vente 4- 6 uker for å se, de skal prøve noe annet først.

Anonymkode: d4b18...d44

Hvorfor skriver du på kg om du har bestemt deg for å være en sånn pårørende? Kommer helt an på hva som er vondt, paracet er absolutt ikke egnet til alle smerter.

Prøve noe annet? Oxycontin og oxynorm? Blir omtrent som plaster bare ujevn smertelindring. Tramadol? Gir ofte stygge bivirkninger hos eldre med kvalme, kløe og forvirring. Paralgin forte? Funker ofte bare kortvarig. Men opp til deg, men legen kan overstyre ditt ønske.

Anonymkode: 88c44...8f0

[AnonymBruker]

Bare ha en liten tanke i bakhodet om at noen slike avdelinger med underbemanning har kultur for å dope ned pasientene for å få dem mer medgjørlige. Ikke pga smerte, men fordi da kan Fru Andersen ligge i senga eller parkeres i en stol hele dagen uten behov for mer oppfølgning…

Anonymkode: 07d0f...9fc

[AnonymBruker]

At du opplever din far som mer skøv og trøtt, som kan skyldes både medisinering, sykdom og endringene i livssituasjon - er dette et reelt problem som medfører nedsatt livskvalitet for ham og som vil bli merkbart bedre av at han istedet blir satt på tabletter flere ganger om dagen, eller handler dette mest om dine følelser,  dine (ikke nødvendigvis helt realistiske) tanker om hvordan det ideelt sett burde være og dine forsøk på å håndtere den vanskelige situasjonen du befinner deg i? For inntrykket er at handler mest om det siste, og det fikser du ikke ved å være en overstyrende pårørende. Du risikerer i stedet å bare gjøre det vanskeligere for alle parter. Det er ikke gitt at du vet best, men det er helt sikkert at du ikke er den som ser klarest...

Anonymkode: 10bb4...daa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Bare ha en liten tanke i bakhodet om at noen slike avdelinger med underbemanning har kultur for å dope ned pasientene for å få dem mer medgjørlige. Ikke pga smerte, men fordi da kan Fru Andersen ligge i senga eller parkeres i en stol hele dagen uten behov for mer oppfølgning…

Anonymkode: 07d0f...9fc

Dette skjer dessverre daglig over hele landet.

 

En annen ting som mange i tråden tydeligvis ikke har kunnskap om, det er at hver tredje sykehjemsbeboer blir feilmedisinert. Det dør ti ganger flere av feilmedisinering enn av trafikkdød hvert år.

Ts sin far er på en korttidsavdeling hvor de strengt tatt ikke har hatt tid til å bli godt nok kjent med ham, fordi hvem som er på vakt endrer seg hele tiden. Da er hjemmesykepleien og Ts faktisk de som best kjenner ham og hans reaksjoner på smerte og annet.

Av det Ts har fortalt så virker hans "au" på morgenen å være mindre smerterelatert, spesielt siden han ikke klager over smerte resten av dagen. At de ansatte som er med på morgenstellet sier at de må være to for å "bryte" ham ned på toalettet, så tilsier det at han ikke er trygg og at han derfor forsøker å stritte imot, og at han derfor protesterer med det han kan, med å si "au" for å få dem til å stoppe. At hjemmesykepleien har erfaring med at han motsetter seg stell fra personer han ikke kjenner godt nok og ikke har tillit til, underbygger at det er dette som er problemet - samme med det at hjemmesykepleien har erfart at med personell Ts sin far stoler på, så motsetter han seg ikke stell.

Ts forteller en del om hans fyiske tilstand, og det er ikke der noe som tyder på at han har store smerter ellers. Da kan man anta at det er stor sannsynlighet for at det er situasjonen i stellet han reagerer på, ikke smerte i kroppen han har før stellet.

Man skal reagere når man ser at ens pårørende får reaksjoner på medisiner som man vet personen selv ikke hadde ønsket. Noen ganger er det viktig at de tar slike medisiner likevel, men da skal det være en grundig vurdering bak, og det skal være utprøvd om medisiner lavere nede på smertetrappen kan fungere. Når dette ikke gjøres, da følges ikke retningslinjene - for i denne mannens tilfelle viser han ingen tydelig smerteproblematikk resten av dagen, går bra, reiser og setter seg uten smerte (de mener tydeligvis at han har smerte når han skal sette seg siden de bryter ham ned på toalettet). Da skal man ikke gå rett på morfin!

2012: "Hver tredje sykehjemspasient over 65 år blir feilmedisinert, viser en doktorgradsavhandling av Kjell H. Halvorsen ved Universitetet i Bergen." https://www.nrk.no/norge/feilmedisinering-pa-sykehjem-1.8049984

2014: "En god legemiddelgjennomgang krever nemlig at hele teamet rundt sykehjemsbeboeren samarbeider. Helst med pårørende som bidragsytere i tillegg." https://gemini.no/2014/09/en-av-tre-feilmedisineres-pa-sykehjem/

2015: "28 sykehjem med 4 531 feil på åtte måneder" (Dette var bare i Oslo) https://www.nrk.no/stor-oslo/28-sykehjem-med-4-531-feil-pa-atte-maneder-1.12692762

2021: Webinar om temaet. "Men forskere og eksperter peker på stor grad av overmedisinering av eldre, som forårsaker unødige lidelser og koster samfunnet store beløp hvert år."  https://www.uib.no/sefas/143856/feilmedisinering-tar-liv-–-hvordan-kan-økt-digitalisering-hjelpe-oss

2023: Om dødsfall pga. feilmedisinering ved norske sykehus: "Dødsfallene er bare toppen av isfjellet. I den samme perioden ble det rapportert om i gjennomsnitt fem tilfeller av feilmedisinering daglig. Vi regner med en stor underrapportering her, kanskje 90–95 %. Årsaker kan være tidsnød, at effekten på pasienten var liten, eller frykt for konsekvenser av rapportering."

2024: Halvparten av avvik på sykehjem i Fredrikstad handlet om feilmedisinering: https://www.f-b.no/eldre-pa-sykehjem-i-fredrikstad-blir-feilmedisinert-meldte-om-nesten-800-avvik-i-fjor/s/5-59-3236979

 

Omfanget av feilmedisinering er stort, derfor skal man reagere hvis man mistenker dette!

Alle bivirkninger er ikke feilmedisinering, men eldre er indivuelle i hvordan de reagerer på medisinering, og da er det viktig at de som kjenner den eldre best også blir lyttet på når lege gjør vurderinger rundt medisineringen.

Ikke minst bør det i Ts sin fars tilfelle vurderes om det rett og slett er stellsituasjonen som gjør at han protesterer på morgenen. I så fall løses det ganske enkelt med å sørge for å jobbe med tillit, bli kjent med pasienten slik at han føler seg trygg på de som steller ham. På en langtidsavdeling vil han få mer ro, bli bedre kjent, så der vil det være enklere å jobbe med dette, men det er meningsløst å sette en pasient på et morfinpreparat, hvis dette er unødvendig, som tar fra en alzheimerpasient deler av livet, når livslengden og -kvaliteten allerede er begrenset.

Alt Ts ønsker er at dette skal vurderes på nytt og at de skal se bredere på saken, bl.a. se på det at det ikke er sammenheng med ev. smerter/funksjon akkurat på morgenen og hvilken funksjon og manglende smerte han har resten av dagen. At så mange protesterer på dette, det er ganske uforståelig, når man vet litt om denne pasientgruppen og hyppigheten av feilmedisinering i sykehjem.

Anonymkode: 0f8e8...679

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Om han fortsatt er samtykkekompetent så vet han hva det vil si å bruke smerteplaster, da han er i stand til å prosessere informasjonen om dette og da en avgjørelse på bakgrunn av egen helse. Ikke bare tviler du på helsepersonellet, men du tviler på egen far også. 

Jeg foreslår at du faktisk setter deg ned og gråter, reflekterer rundt situasjonen litt og prøv å se andre mennesker enn bare deg selv. Det inkluderer faren din, og lytte til fagkunnskap fra lege og helsepersonell. Du ønsker ikke det beste for din far om du mener at smerteplasteret skal fjernes, da ønsker du bare å bestemme og å ha rett. Snakk med legen om hvorfor og hvordan, forklar at du syns han er trøttere enn normalt og lignende. 

Anonymkode: 5d058...7e7

Jeg vet at pappa ikke er der nå at han vil klare svare ordentlig på det. Handler ikke om at jeg tviler på han. Selvfølgelig ønsker jeg det beste for min far! Jeg vil ikke bare bestemme nei, jeg vil han skal ha det best mulig. 

Anonymkode: d4b18...d44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

At du opplever din far som mer skøv og trøtt, som kan skyldes både medisinering, sykdom og endringene i livssituasjon - er dette et reelt problem som medfører nedsatt livskvalitet for ham og som vil bli merkbart bedre av at han istedet blir satt på tabletter flere ganger om dagen, eller handler dette mest om dine følelser,  dine (ikke nødvendigvis helt realistiske) tanker om hvordan det ideelt sett burde være og dine forsøk på å håndtere den vanskelige situasjonen du befinner deg i? For inntrykket er at handler mest om det siste, og det fikser du ikke ved å være en overstyrende pårørende. Du risikerer i stedet å bare gjøre det vanskeligere for alle parter. Det er ikke gitt at du vet best, men det er helt sikkert at du ikke er den som ser klarest...

Anonymkode: 10bb4...daa

Det du skriver er helt feil... jeg vet ikke alt, men jeg vet hvertfall at det fins flere typer smertestillende enn plaster. Og at andre ting bør prøves før man sier det ikke går. Han får jo nedsatt livskvalitet av å sitte å sove i en stol hele dagen, og ikke orke snakke med oss. Vet sykdommen kan gjøre det, men vi ser en forverring med plasteret. Da må det være lov å si fra.

Anonymkode: d4b18...d44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Dette skjer dessverre daglig over hele landet.

 

En annen ting som mange i tråden tydeligvis ikke har kunnskap om, det er at hver tredje sykehjemsbeboer blir feilmedisinert. Det dør ti ganger flere av feilmedisinering enn av trafikkdød hvert år.

Ts sin far er på en korttidsavdeling hvor de strengt tatt ikke har hatt tid til å bli godt nok kjent med ham, fordi hvem som er på vakt endrer seg hele tiden. Da er hjemmesykepleien og Ts faktisk de som best kjenner ham og hans reaksjoner på smerte og annet.

Av det Ts har fortalt så virker hans "au" på morgenen å være mindre smerterelatert, spesielt siden han ikke klager over smerte resten av dagen. At de ansatte som er med på morgenstellet sier at de må være to for å "bryte" ham ned på toalettet, så tilsier det at han ikke er trygg og at han derfor forsøker å stritte imot, og at han derfor protesterer med det han kan, med å si "au" for å få dem til å stoppe. At hjemmesykepleien har erfaring med at han motsetter seg stell fra personer han ikke kjenner godt nok og ikke har tillit til, underbygger at det er dette som er problemet - samme med det at hjemmesykepleien har erfart at med personell Ts sin far stoler på, så motsetter han seg ikke stell.

Ts forteller en del om hans fyiske tilstand, og det er ikke der noe som tyder på at han har store smerter ellers. Da kan man anta at det er stor sannsynlighet for at det er situasjonen i stellet han reagerer på, ikke smerte i kroppen han har før stellet.

Man skal reagere når man ser at ens pårørende får reaksjoner på medisiner som man vet personen selv ikke hadde ønsket. Noen ganger er det viktig at de tar slike medisiner likevel, men da skal det være en grundig vurdering bak, og det skal være utprøvd om medisiner lavere nede på smertetrappen kan fungere. Når dette ikke gjøres, da følges ikke retningslinjene - for i denne mannens tilfelle viser han ingen tydelig smerteproblematikk resten av dagen, går bra, reiser og setter seg uten smerte (de mener tydeligvis at han har smerte når han skal sette seg siden de bryter ham ned på toalettet). Da skal man ikke gå rett på morfin!

2012: "Hver tredje sykehjemspasient over 65 år blir feilmedisinert, viser en doktorgradsavhandling av Kjell H. Halvorsen ved Universitetet i Bergen." https://www.nrk.no/norge/feilmedisinering-pa-sykehjem-1.8049984

2014: "En god legemiddelgjennomgang krever nemlig at hele teamet rundt sykehjemsbeboeren samarbeider. Helst med pårørende som bidragsytere i tillegg." https://gemini.no/2014/09/en-av-tre-feilmedisineres-pa-sykehjem/

2015: "28 sykehjem med 4 531 feil på åtte måneder" (Dette var bare i Oslo) https://www.nrk.no/stor-oslo/28-sykehjem-med-4-531-feil-pa-atte-maneder-1.12692762

2021: Webinar om temaet. "Men forskere og eksperter peker på stor grad av overmedisinering av eldre, som forårsaker unødige lidelser og koster samfunnet store beløp hvert år."  https://www.uib.no/sefas/143856/feilmedisinering-tar-liv-–-hvordan-kan-økt-digitalisering-hjelpe-oss

2023: Om dødsfall pga. feilmedisinering ved norske sykehus: "Dødsfallene er bare toppen av isfjellet. I den samme perioden ble det rapportert om i gjennomsnitt fem tilfeller av feilmedisinering daglig. Vi regner med en stor underrapportering her, kanskje 90–95 %. Årsaker kan være tidsnød, at effekten på pasienten var liten, eller frykt for konsekvenser av rapportering."

2024: Halvparten av avvik på sykehjem i Fredrikstad handlet om feilmedisinering: https://www.f-b.no/eldre-pa-sykehjem-i-fredrikstad-blir-feilmedisinert-meldte-om-nesten-800-avvik-i-fjor/s/5-59-3236979

 

Omfanget av feilmedisinering er stort, derfor skal man reagere hvis man mistenker dette!

Alle bivirkninger er ikke feilmedisinering, men eldre er indivuelle i hvordan de reagerer på medisinering, og da er det viktig at de som kjenner den eldre best også blir lyttet på når lege gjør vurderinger rundt medisineringen.

Ikke minst bør det i Ts sin fars tilfelle vurderes om det rett og slett er stellsituasjonen som gjør at han protesterer på morgenen. I så fall løses det ganske enkelt med å sørge for å jobbe med tillit, bli kjent med pasienten slik at han føler seg trygg på de som steller ham. På en langtidsavdeling vil han få mer ro, bli bedre kjent, så der vil det være enklere å jobbe med dette, men det er meningsløst å sette en pasient på et morfinpreparat, hvis dette er unødvendig, som tar fra en alzheimerpasient deler av livet, når livslengden og -kvaliteten allerede er begrenset.

Alt Ts ønsker er at dette skal vurderes på nytt og at de skal se bredere på saken, bl.a. se på det at det ikke er sammenheng med ev. smerter/funksjon akkurat på morgenen og hvilken funksjon og manglende smerte han har resten av dagen. At så mange protesterer på dette, det er ganske uforståelig, når man vet litt om denne pasientgruppen og hyppigheten av feilmedisinering i sykehjem.

Anonymkode: 0f8e8...679

Tusen takk for et veldig godt svar! Her treffer du egentlig veldig godt på det som bekymrer meg. Jeg og tenker det er noe i stellsituasjonen som gjør han usikker, mer enn at han faktisk har så mye smerter som de skal ha det til. Jeg ønsker de ser på det på nytt, lytter til oss som pårørende som kjenner han, og prøver et annet preparat. De kan strate på paracet så evt jobbe seg oppover. Jeg reagerer veldig på at de går rett på smerteplaster uten at annet er prøvd på forhånd. Pappa har aldri tatt smertestillende, har det vært noe gar det vært 500mg paracet. Det også har vært veldig sjelden. Altså vi er jo ikke hos han hele dagen, men siste 2 ukene har vi vært der nesten hver dag, og vi har gått med han alle dagene. Og han reiser seg uten problem, spretter opp og begynner å gå. Og setter seg, vi har ikke hørt au en eneste gang.. derfor er det også vanskelig å godta smerte plasteret uten at annet er prøvd.. ts

Anonymkode: d4b18...d44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han kan jo få paracet flere ganger om dagen. Jeg skal be de ta av plasteret og gi han paracet isteden. Han har reagert før, og gjør det nå.. vet ikke om det har noe med selve do besøket å gjøre, de sier det er når han skal sette. At de er 2 som bryter han ned. 

Anonymkode: d4b18...d44

Men kjære deg. Når han har vondt ved toalettbesøk om morgen, hvordan skal du løse det med Paracet flere ganger om dagen? Da må de vekke han en time før han skal opp, gi Paracet, la han ligge til den begynner å virke og så gå på toalett? 

Du ser ikke at han har vondt sier du, men det er ikke du som hjelper han på dette dobesøket. Stoler du virkelig null på de som står for denne hjelpen?

Jeg gir opp. Du får bare styre på.

Anonymkode: 33fe3...c18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Men kjære deg. Når han har vondt ved toalettbesøk om morgen, hvordan skal du løse det med Paracet flere ganger om dagen? Da må de vekke han en time før han skal opp, gi Paracet, la han ligge til den begynner å virke og så gå på toalett? 

Du ser ikke at han har vondt sier du, men det er ikke du som hjelper han på dette dobesøket. Stoler du virkelig null på de som står for denne hjelpen?

Jeg gir opp. Du får bare styre på.

Anonymkode: 33fe3...c18

Nattevakten kam jo gi han? Jeg jobber selv som nattevakt, flere ganger har vi gitt smertestillende før de står opp. 

Handler ikke om at jeg ikke stoler på de, jeg bare ønsker de skal prøve noe annet før plaster. 

Gi opp du.. så bra det ikke er du som er pårørende.. 

Anonymkode: d4b18...d44

[AnonymBruker]

Ikke svar på det du spør om, men forhåpentlig vil mye løse seg når han får plass på langtidsavdeling. Det er kanskje på en skjermet avdeling for personer med demens også? Mine skuldre ble vanvittig mye lettere i det øyeblikk mamma fikk plass på skjermet avdeling. Så mye mer ro og oversikt enn på korttids. De samme folka er der hver gang jeg er på besøk, de kjenner henne etter hvert godt - bedre enn det jeg gjør. Jeg har valgt å stole på de ansatte 100% og at hun får de medisinene hun trenger. Mamma har en historie som fysisk svært frisk og det er hun fremdeles. De gangene hun har fått medisiner har det blitt begrunnet godt, syns jeg. 

Men helt ærlig, den stunden hun hadde på korttidsavdeling var helt ekstremt stressende, både for henne og meg. Mange (men samtidig få!) ansatte, lange korridorer, mange syke gamle. Hun er i tillegg «en vandrer» og forsvant ved en anledning. På skjermet avdeling har de tid og ro, og langt færre beboere å forholde seg til.  

Jeg tenker som du sier at hans «au» i toalettsituasjonen på morgenen handler om noe annet enn smerter, i alle fall slik du legger det frem, ts. Jeg håper for deres del at det åpner seg en plass på langtids raskt!

Anonymkode: 6c38f...8bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tusen takk for et veldig godt svar! Her treffer du egentlig veldig godt på det som bekymrer meg. Jeg og tenker det er noe i stellsituasjonen som gjør han usikker, mer enn at han faktisk har så mye smerter som de skal ha det til. Jeg ønsker de ser på det på nytt, lytter til oss som pårørende som kjenner han, og prøver et annet preparat. De kan strate på paracet så evt jobbe seg oppover. Jeg reagerer veldig på at de går rett på smerteplaster uten at annet er prøvd på forhånd. Pappa har aldri tatt smertestillende, har det vært noe gar det vært 500mg paracet. Det også har vært veldig sjelden. Altså vi er jo ikke hos han hele dagen, men siste 2 ukene har vi vært der nesten hver dag, og vi har gått med han alle dagene. Og han reiser seg uten problem, spretter opp og begynner å gå. Og setter seg, vi har ikke hørt au en eneste gang.. derfor er det også vanskelig å godta smerte plasteret uten at annet er prøvd.. ts

Anonymkode: d4b18...d44

Som jeg tidligere nevnte, kontakt hjemmesykepleien og be om å få skriftlig det med stellsituasjonen som du fortalte tidligere. Du kan også høre med hjemmesykepleien om det er en mulighet for at hans favorittpersoner der kan komme til sykehjemmet en morgen og lære opp personalet der hvordan de selv gjorde det som fungerte med din far. Verdt et forsøk.

Men på alt du har beskrevet virker det som om det er noe med stellsituasjonen som han ikke har det bra med, ikke smerter i seg selv. (Og man kan jo forstå ham, jeg tror også jeg hadde følt på ubehag og kanskje også smerte om to jeg ikke hadde tillit til skulle stelle meg på morgenen og "brøyt" (dvs. tvang!) meg ned på toalettet før jeg var klar eller mot min vilje - da er det veldig fort gjort at et grep blir langt mer hardhendt enn de ansatte planla/ønsket, og det kan fort gi ham smerter!)

Håper du får en god dialog med dem slik at dere finner en god løsning for din far! ❤️

Anonymkode: 0f8e8...679