Far med demens, har pårørende noe å si med tanke på medisinering?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er helt sant. De sa det i hj spl at de var 2- 3 av de som fikk dusje han uten problem, og stelle han. Ellers var han skeptisk og ville ikke. Tror jeg må snakke med avd lederen der, høre ordentlig hva de opplever og fortelle hvordan han har hatt det før. Ts 

Anonymkode: d4b18...d44

Kanskje du også kan få noe skriftlig fra hjemmesykepleien som forklarer akkurat det du sier - at de han fikk tillit til, de kunne dusje ham og hjelpe med stell uten problemer. Får du det skriftlig fra hjemmesykepleien så kan det ikke avfeies som noe bare du som pårørende sier, og det vil bli lagt med hans journal på sykehjemmet.

Anonymkode: 0f8e8...679

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kanskje du også kan få noe skriftlig fra hjemmesykepleien som forklarer akkurat det du sier - at de han fikk tillit til, de kunne dusje ham og hjelpe med stell uten problemer. Får du det skriftlig fra hjemmesykepleien så kan det ikke avfeies som noe bare du som pårørende sier, og det vil bli lagt med hans journal på sykehjemmet.

Anonymkode: 0f8e8...679

Det høres veldig lurt ut. Takk for tips, det skal jeg se om jeg får til mener de sa at hj spl har skrevet om han i rapportsystemet, så rart det ikke står der. 

Anonymkode: d4b18...d44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Paracet er ikke forsøkt. Det vet jeg, for legen sa han ønsket sette han på plaster, og da har han ikke stått på sm stillende fast, eller ved behov. Så pappa startet rett på plaster.. pappa er fortsatt samtykke kompetent, men jeg er usikker om han forstår hva det vil si å få et smerteplaster, eller at han klarer si han har vondt. Han sliter mye med ord, så det kan være han sier feil.. håper de vil lytte til oss, vi ønsker ikke noe annet enn det beste for han, men vi har også sett det hjemme at han ikke ville bli stelt av alle, og at det var/ er en veldig sårbar situasjon for han. De spør oss ikke, de bare sier det er sånn..  kjenner jeg har mest lyst å sette meg ned og gråte, dette er så vanskelig.. og nå er jeg redd legen skal nekte fjerne plasteret.. ts

Anonymkode: d4b18...d44

Som sagt: Google smertetrappen. Ekstremt dårlig smertebehandling og brudd på faglige retningslinjer å gå rett på morfinpreparat uten Paracet først og så Paracet fortsatt i bunnen (så lenge ikke Paracet er kontraindisert selvsagt). Paracet finnes også i brusetabletter og mikstur hvis tabletter skulle bli et problem (også stikkpiller, men det er mer ugreit når han virker så utrygg i de situasjonene du beskriver). Dessverre tenker noen at «smerteplaster er enkelt så slipper vi å styre med tabletter», men det holder ikke med mindre det er pasienten som på ingen måte greier å få ned tabletter eller mikstur.

Anonymkode: d242e...684

[AnonymBruker]

HusK også at opoider bidrar til forstoppelse. Dosituasjonen blir neppe bedre da. Og har de vurdert om han er for stoppa? Har han blitt tømt? Forstoppelse kan være veldig smertefullt. 

Anonymkode: d242e...684

[AnonymBruker]

Altså når man er på korttid i påvente av ledig langtidsplass er man selvfølgelig i livets sluttfase! Det er ubestridelig så å nekte for det blir bare for dumt. Skjønte med engang at dette var deg med sengehesten. Isteden for å finne feil hele tiden så prøv å nyt tiden dere har! Jesus snakk om å kaste bort dyrbar tid! 

Anonymkode: ebd51...a8a

[Ulrikke]

Og du... Jeg er ikke den som skrev om livets sluttfase, men som har en far med Alzheimer og smerter, som ikke har språk, ikke lenger kan gå på do selv og som nå siste uka har glemt hvordan man bruker kniv og gaffel....

Det ER livets siste fase. De blir ikke bedre. Demens er en sykdom man dør av. Det er vondt, det er vanskelig å stå i, og det er utrolig utfordrende å forholde seg til. Når de er på sykehjem, blir de ikke behandlet som de hadde det da de bodde hjemme, sånn er det bare. Jeg har grått mine tårer pga situasjonen min far er i, og flere vil det komme. Men at det er livets siste fase, uavhengig hvor lenge denne fasen varer? Det er jo bare sannheten.... Hardt, brutalt, urettferdig og vanskelig - men sant, det er det.... 

Å se en forelder miste seg selv mange ganger, ikke være komfortabel i egen situasjon, og ikke helt skjønne hva som foregår - det er hjerteskjærende. Den egoistiske delen av meg ønsker å ha min far her så lenge som mulig. Den fornuftige delen av meg tenker at nå er vi snart så langt at det overhodet ikke er for hans del, det er kun for min og vår del. Denne ventesorgen er vanskelig, og gjør selvfølgelig noe med oss som mennesker. Men man kan ikke protestere på at det er livets siste fase. Det er det dessverre, det kommer man ikke utenom.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Som sagt: Google smertetrappen. Ekstremt dårlig smertebehandling og brudd på faglige retningslinjer å gå rett på morfinpreparat uten Paracet først og så Paracet fortsatt i bunnen (så lenge ikke Paracet er kontraindisert selvsagt). Paracet finnes også i brusetabletter og mikstur hvis tabletter skulle bli et problem (også stikkpiller, men det er mer ugreit når han virker så utrygg i de situasjonene du beskriver). Dessverre tenker noen at «smerteplaster er enkelt så slipper vi å styre med tabletter», men det holder ikke med mindre det er pasienten som på ingen måte greier å få ned tabletter eller mikstur.

Anonymkode: d242e...684

Ja, jeg skal Google den. Det syns jeg også, at det er veldig dårlig. Tror vel ikke stikkpiller, men pappa svelger vanlige tabletter, og som du skriver fins det jo brusetabletter. Skal absolutt ringe legen i morgen, nekter han å ta av smerteplasteret skal jeg spørre om han ikke har hørt om smertettrappen!

Anonymkode: d4b18...d44

[AnonymBruker]

Ulrikke skrev (37 minutter siden):

Og du... Jeg er ikke den som skrev om livets sluttfase, men som har en far med Alzheimer og smerter, som ikke har språk, ikke lenger kan gå på do selv og som nå siste uka har glemt hvordan man bruker kniv og gaffel....

Det ER livets siste fase. De blir ikke bedre. Demens er en sykdom man dør av. Det er vondt, det er vanskelig å stå i, og det er utrolig utfordrende å forholde seg til. Når de er på sykehjem, blir de ikke behandlet som de hadde det da de bodde hjemme, sånn er det bare. Jeg har grått mine tårer pga situasjonen min far er i, og flere vil det komme. Men at det er livets siste fase, uavhengig hvor lenge denne fasen varer? Det er jo bare sannheten.... Hardt, brutalt, urettferdig og vanskelig - men sant, det er det.... 

Å se en forelder miste seg selv mange ganger, ikke være komfortabel i egen situasjon, og ikke helt skjønne hva som foregår - det er hjerteskjærende. Den egoistiske delen av meg ønsker å ha min far her så lenge som mulig. Den fornuftige delen av meg tenker at nå er vi snart så langt at det overhodet ikke er for hans del, det er kun for min og vår del. Denne ventesorgen er vanskelig, og gjør selvfølgelig noe med oss som mennesker. Men man kan ikke protestere på at det er livets siste fase. Det er det dessverre, det kommer man ikke utenom.

Jeg vet alt det der. Men det er ikke det denne tråden handler om, og min far er heller ikke der enda. Jeg bare ber om at ikke det blir et fokus i denne tråden, om livets sluttfase. Da er det bedre å ikke kommentere...

Anonymkode: d4b18...d44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Altså når man er på korttid i påvente av ledig langtidsplass er man selvfølgelig i livets sluttfase! Det er ubestridelig så å nekte for det blir bare for dumt. Skjønte med engang at dette var deg med sengehesten. Isteden for å finne feil hele tiden så prøv å nyt tiden dere har! Jesus snakk om å kaste bort dyrbar tid! 

Anonymkode: ebd51...a8a

Slutt å kommentere her, vær så snill....

Anonymkode: d4b18...d44

[AnonymBruker]

Man dør ikke av demens, men dør med demens

Anonymkode: 24154...71b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Man dør ikke av demens, men dør med demens

Anonymkode: 24154...71b

Ja det er helt sant, takk for at du skriver det❤️

Anonymkode: d4b18...d44

[AnonymBruker]

Hvis ikke du forter deg å komme deg ut av benektelse og å lete etter feil hos ansatte, leger, sykehjem osv så kommer du til å angre når det er over. Det er hva vi prøver å formidle til deg! Du vil jo ikke lytte eller ta til deg noen ting annet enn de som er enige med deg?? Endrer du ikke kurs så mister du tid og vil ende opp som veldig bitter når dette er over! Og isteden for å sørge så vil du fortsette å gruble over alt som burde vært gjort annerledes. Jeg fatter ikke hvorfor du ikke klarer å ta dette til deg? 

Anonymkode: ebd51...a8a

[AnonymBruker]

Min nære med demens fikk også smerteplaster på omsorgsbolig/i sykehjem. Grunnen til dette var bla. at det tok tid for Paracet å virke og det ble lange perioder, særlig om morgenen, hvor hen ikke var godt nok smertelindret.

Skal man ligge i sengen, få Paracet, så vente på at den skal virke før man kommer på do... det er ikke greit eller praktisk for personen det gjelder eller ansatte. Det er vanskelig å få til ordentlig smertelindring med Paracet selv for de som kan planlegge og kommunisere godt. 

Jeg lærte meg å stole på sykepleierene, for jeg så gang på gang at de hadde min næres beste i tankene og de brukte sin kunnskap og erfaring på en flott måte. De så smertetegn som jeg ikke kjente til. Selv på slutten når hen var tilnærmet bevisstløs kunne de se på kroppen om hen var ordentlig smertelindret eller ikke.

Jeg ville snakket med dem først og få forklart tankegangen bak. De har garantert mer enn en god grunn for dette. 

Anonymkode: 33fe3...c18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min nære med demens fikk også smerteplaster på omsorgsbolig/i sykehjem. Grunnen til dette var bla. at det tok tid for Paracet å virke og det ble lange perioder, særlig om morgenen, hvor hen ikke var godt nok smertelindret.

Skal man ligge i sengen, få Paracet, så vente på at den skal virke før man kommer på do... det er ikke greit eller praktisk for personen det gjelder eller ansatte. Det er vanskelig å få til ordentlig smertelindring med Paracet selv for de som kan planlegge og kommunisere godt. 

Jeg lærte meg å stole på sykepleierene, for jeg så gang på gang at de hadde min næres beste i tankene og de brukte sin kunnskap og erfaring på en flott måte. De så smertetegn som jeg ikke kjente til. Selv på slutten når hen var tilnærmet bevisstløs kunne de se på kroppen om hen var ordentlig smertelindret eller ikke.

Jeg ville snakket med dem først og få forklart tankegangen bak. De har garantert mer enn en god grunn for dette. 

Anonymkode: 33fe3...c18

Jeg har snakket med dem.. greit nok han må ha smertelindring, men jeg syns ikke de skal starte rett på smerteplaster uten å prøve andre ting. De kan jo ikke vite at paracet ikke vil fungere så lenge de ikke har prøvd. Og pappa blir sløv av plasteret, da må det være grunn til å prøve noe annet..

Anonymkode: d4b18...d44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Hvis ikke du forter deg å komme deg ut av benektelse og å lete etter feil hos ansatte, leger, sykehjem osv så kommer du til å angre når det er over. Det er hva vi prøver å formidle til deg! Du vil jo ikke lytte eller ta til deg noen ting annet enn de som er enige med deg?? Endrer du ikke kurs så mister du tid og vil ende opp som veldig bitter når dette er over! Og isteden for å sørge så vil du fortsette å gruble over alt som burde vært gjort annerledes. Jeg fatter ikke hvorfor du ikke klarer å ta dette til deg? 

Anonymkode: ebd51...a8a

Nå slutter du!! Du høres ut som en forferdelig person for å være ærlig.. jeg leter ikke etter feil, men jeg ser han ikke tåler plasteret så bra, da må det være lov å si fra. Nå slutter du spre sånne kommentarer, bare slutt.. 

Anonymkode: d4b18...d44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Verge kan ikke beslutte ting knyttet til helse og behandling, det er det helsepersonell som må gjøre når man ikke har samtykkekompetanse mer. Både verge og framtidsfullmektig kan kun beskutte vedrørende økonomi og personlige interesser, ikke behandling og pleie/omsorgsbehov. Men man kan føre opp hva man ønsker i en framtidsfullmakt slik at hva man selv ønsket mens man var klar er entydig for det helsepersonellet som skal ta beslutninger. 

Anonymkode: d242e...684

En kan være med å ta avgjørelser med helse personell. Som her så har min mor skrevet ho ikke ønsker livsforlengende behandling eks ved alvorlig kreft. Osv

Her så når min mor er hos lege er en av oss med og vi får lov til å si hva vi tenker om ting og det blir da tatt med i forhold til hva evnt lege osv også ser

Anonymkode: ef0ce...b70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har snakket med dem.. greit nok han må ha smertelindring, men jeg syns ikke de skal starte rett på smerteplaster uten å prøve andre ting. De kan jo ikke vite at paracet ikke vil fungere så lenge de ikke har prøvd. Og pappa blir sløv av plasteret, da må det være grunn til å prøve noe annet..

Anonymkode: d4b18...d44

De kan vite av erfaring at det ikke vil være et godt valg for hans situasjon.

Nå har de også endt opp å velge plaster for han for andre gang. Det må være gode grunner til dette.

Du må huske at dette er din første gang som pårørende til en person med demens, men de har gjerne spesialutdannelse og drevet med dette i årevis. 

Anonymkode: 33fe3...c18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

En kan være med å ta avgjørelser med helse personell. Som her så har min mor skrevet ho ikke ønsker livsforlengende behandling eks ved alvorlig kreft. Osv

Her så når min mor er hos lege er en av oss med og vi får lov til å si hva vi tenker om ting og det blir da tatt med i forhold til hva evnt lege osv også ser

Anonymkode: ef0ce...b70

Selvfølgelig, det er jo det som ligger i at pårørende skal tas med på råd og lyttes til. Men dere kan ikke ta beslutningen, slik dere kan gjøre i økonomiske spørsmål f.eks. Presiserer det bare fordi mange misforstår dette.

Anonymkode: d242e...684

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

De kan vite av erfaring at det ikke vil være et godt valg for hans situasjon.

Nå har de også endt opp å velge plaster for han for andre gang. Det må være gode grunner til dette.

Du må huske at dette er din første gang som pårørende til en person med demens, men de har gjerne spesialutdannelse og drevet med dette i årevis. 

Anonymkode: 33fe3...c18

Første gang fikk han plaster fordi han hadde falt og slått seg, og hadde veldig vondt. Jeg sa ikke noe på det så klart, og jeg hadde ikke reagert nå heller hvis jeg ikke tydelig så at han blir sløv av det. Det er mim første gang som pårørende, men jeg har jobbet på sykehjem med demente i mange år, så har en del erfaring. Og jeg vet veldig godt at det fins andre typer smertestillende enn plaster. 

 

Anonymkode: d4b18...d44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Selvfølgelig, det er jo det som ligger i at pårørende skal tas med på råd og lyttes til. Men dere kan ikke ta beslutningen, slik dere kan gjøre i økonomiske spørsmål f.eks. Presiserer det bare fordi mange misforstår dette.

Anonymkode: d242e...684

Ts her. Jeg mener ikke jeg skal ta avgjørelsen, men jeg mener at legen skal høre på pårørende, særlig når pasienten har demens og ikke kan svare tydelig for seg selv. Jeg vet og at hvis pappa hadde vært frisk, ville han aldri fortsatt med en medisin som gjør han trøtt og sløv, han hadde villet prøve noe annet. Og det er det bare vi som kjenner han som vet, det kan ikke helsepersonell som kun har kjent han som syk vite.

Anonymkode: d4b18...d44