Far med demens, har pårørende noe å si med tanke på medisinering?

[AnonymBruker]

Min far har demens, han bor på en kortidsavdeling mens han venter på fast plass. De som jobber på avd mener han har vondt, men de vet ikke hvor da min far ikke klarer utrykke det. Er vel at han sier au om morgenen når de skal sette han på do. De sier de er 2 som "bryter" han ned, mens han sitter imot. Jeg og min bror tenker vel heller han er redd og ikke forstår..

For 2 uker siden begynte han med sm plaster. Han har ikke tidligere brukt noen sm stillende, ikke paracet, ingenting. Ikke ved behov, og ikke fast.  

Vi merker veldig forskjell på han, han er mer sløv, sover hele tiden, går ikke få kontakt med han på samme måte. Han hadde plaster for 1 måned siden også, men da sluttet de med det da han ble sløver. Han var vesentlig bedre, mer "med", mer våken når han ikke stor på det. Men nå har de satt han på det igjen, og han er like sløv..

Jeg skal ringe legen på mandag, men kan legen nekte å ta av plasteret? Jeg skal be han prøve paracet først, for å se om det hjelper. Pappa klarer å svelge tabletter. 

Noen med erfaring? Legen må vel høre pårørende også?

Anonymkode: d4b18...d44

[AnonymBruker]

Gode leger tar med pårørende i sånne samtaler, rett og slett fordi dere kjenner pasienten best. Men i siste instans er det legens ansvar og legens beslutning. Hvis dere ønsker å gå videre med det kan dere klage. 

I en sånn fase er det ofte snakk om valg mellom pest og kolera, og det kan være viktigere at faren deres er smertelindra enn mer tilstede (for dere). Dette er sånt legen vil vurdere.

Jeg håper det ordner seg til det beste for dere alle sammen, dette er en tøff periode for mange.  

Anonymkode: 3bc4a...007

[AnonymBruker]

Spørsmålet er det dere som er verge eller er det offentlige verge inne i bildet.

Da min far ble syk kom offentlige verge inn og vi nærmeste fikk ikke mulighet til å påvirke noen ting fordi der var vergen som skulle bestemme.

Så vi ba vår mor om å lage ftemrids fullmakt der ho ba at vi barna skulle ha til å påvirke å være med å ta avgjørelser med hennes helse hvis ho skulle bli alvorlig syk. Nå har ho og blitt dement. Og hver gang noe medisinsk ska avgjøres blir vi barna kaldt inn på møtte og vi og helse personel diskuterte hva som er best eller hva vi tenker om ting

Anonymkode: ef0ce...b70

[AnonymBruker]

Det er normalt at de blir verre når de kommer i fremmede omgivelser. Det kan også bety at det at han sier "au" om morgenen ikke betyr at han har vondt, men at han forsøker å uttrykke noe annet.

Men når to personer forsøker å bryte ham ned i sittende stilling, da er det vel mer sannsynlig at disse to gjør noe mot ham som gjør ham vondt.

Det er påfallende at det som nevnes er det han sier om morgenen, ikke at han ikke gir uttrykk for smerte gjennom resten av dagen. Da vil jeg tro at det er noe de gjør i do-situasjon på morgenen som gir ham smerter der og da.

Jeg ville snakket med avdelingsleder og bedt om et møte med tilsynslegen på avdelingen!

Et forslag kan være at de fjerner smertestillende plaster, og at fysioterapeut/ergoterapeut deltar i morgenstellet for å lære opp hvordan de ansatte best kan hjelpe din far ned på do på morgenen uten at han får vondt. Det skulle ikke være nødvendig at to personer "bryter" ham ned på do.

Anonymkode: 0f8e8...679

[Ulrikke]

Min far har også Alzheimer. Han var på kortidsopphold i høst, og fikk fast plass på sykehjem før jul.

Begge stedene har de ringt enten meg eller min mor ved spørsmål om medisiner - eller, det er vel ikke alltid et spørsmål, men ihvertfall informasjon. Han har noen smerter vi vet om (og som de gjør sitt beste for å behandle), og da de ville bytte typen medisin der, så ringte de meg for å avklare at det var ok. Min far har heller ikke språk lenger, og får ikke uttrykket hvor problemet er. De gjorde det selv om han fortsatt var samtykkekompetent på papiret (nå er han ikke det lenger, fremtidsfullmakten har trådt i kraft og det er min mor som styrer alt som gjelder ham, sånn offisielt).

Vi har altså erfaring med at de tar oss med på råd (er bare min mor og meg, jeg er enebarn, så hun og jeg kommuniserer sånn at vi vet hva vi tenker og kan svare på stående fot). Men vi er jo også av den oppfatning at de ser ham "hele tiden", det gjør ikke vi, og at de ønsker å gjøre det som er best for ham. Og ja, han har blitt både trøttere, sløvere og dårligere etter at han kom på sykehjem, men det er nok dessverre en naturlig prosess.... Det viktigste for oss er at han ikke går og har mer vondt enn han må ha....

Gode tanker til deg, dette er vanskelig å stå i!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er normalt at de blir verre når de kommer i fremmede omgivelser. Det kan også bety at det at han sier "au" om morgenen ikke betyr at han har vondt, men at han forsøker å uttrykke noe annet.

Men når to personer forsøker å bryte ham ned i sittende stilling, da er det vel mer sannsynlig at disse to gjør noe mot ham som gjør ham vondt.

Det er påfallende at det som nevnes er det han sier om morgenen, ikke at han ikke gir uttrykk for smerte gjennom resten av dagen. Da vil jeg tro at det er noe de gjør i do-situasjon på morgenen som gir ham smerter der og da.

Jeg ville snakket med avdelingsleder og bedt om et møte med tilsynslegen på avdelingen!

Et forslag kan være at de fjerner smertestillende plaster, og at fysioterapeut/ergoterapeut deltar i morgenstellet for å lære opp hvordan de ansatte best kan hjelpe din far ned på do på morgenen uten at han får vondt. Det skulle ikke være nødvendig at to personer "bryter" ham ned på do.

Anonymkode: 0f8e8...679

Jeg er helt enig! Det var bare den situasjonen de nevnte, ikke at han har vondt resten av dagen. Jeg tror også at det er noe med den situasjonen på morgenen som gjør han redd eller vondt. Jeg skal ringe legen på mandag og be han fjerne sm plasteret, og heller prøve med paracet.

Men jeg kjenner jeg blir veldig fortvilet av det her, og nå er jeg kjempe redd legen nekter å høre på meg, og nekter prøve noe annet enn plaster. De har ikke prøvd paracet engang! Bare gikk rett på plaster. Ts

Anonymkode: d4b18...d44

[AnonymBruker]

Ulrikke skrev (Akkurat nå):

Min far har også Alzheimer. Han var på kortidsopphold i høst, og fikk fast plass på sykehjem før jul.

Begge stedene har de ringt enten meg eller min mor ved spørsmål om medisiner - eller, det er vel ikke alltid et spørsmål, men ihvertfall informasjon. Han har noen smerter vi vet om (og som de gjør sitt beste for å behandle), og da de ville bytte typen medisin der, så ringte de meg for å avklare at det var ok. Min far har heller ikke språk lenger, og får ikke uttrykket hvor problemet er. De gjorde det selv om han fortsatt var samtykkekompetent på papiret (nå er han ikke det lenger, fremtidsfullmakten har trådt i kraft og det er min mor som styrer alt som gjelder ham, sånn offisielt).

Vi har altså erfaring med at de tar oss med på råd (er bare min mor og meg, jeg er enebarn, så hun og jeg kommuniserer sånn at vi vet hva vi tenker og kan svare på stående fot). Men vi er jo også av den oppfatning at de ser ham "hele tiden", det gjør ikke vi, og at de ønsker å gjøre det som er best for ham. Og ja, han har blitt både trøttere, sløvere og dårligere etter at han kom på sykehjem, men det er nok dessverre en naturlig prosess.... Det viktigste for oss er at han ikke går og har mer vondt enn han må ha....

Gode tanker til deg, dette er vanskelig å stå i!

Legen informerte meg også, jeg sa jeg ikke var enig da han ble sløv og trøtt sist han prøvde den. Men de skulle prøve likevel. Men nå ser hvertfall vi pårørende at han blir like sløv igjen, så jeg håper de kan prøve noe annet. 

Selvfølgelig er det viktigste at han ikke har vondt, vi har aldri opplevd han har vondt, og vi går med han hver gang vi er der, og besøker han nesten hver dag. Jeg ønsker bare de skal prøve paracet isteden, og fjerne plasteret han blir sløv av. Ts

Anonymkode: d4b18...d44

[Ulrikke]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Legen informerte meg også, jeg sa jeg ikke var enig da han ble sløv og trøtt sist han prøvde den. Men de skulle prøve likevel. Men nå ser hvertfall vi pårørende at han blir like sløv igjen, så jeg håper de kan prøve noe annet. 

Selvfølgelig er det viktigste at han ikke har vondt, vi har aldri opplevd han har vondt, og vi går med han hver gang vi er der, og besøker han nesten hver dag. Jeg ønsker bare de skal prøve paracet isteden, og fjerne plasteret han blir sløv av. Ts

Anonymkode: d4b18...d44

Men da ber du om et møte og spør om de kan prøve noe annet, for å ha prøvd og se om det har en annen effekt. Eventuelt ta en telefon og be om å få snakke med legen. Skjønner jo godt at du vil at de skal prøve noe annet når dere merker at han blir sløv av det. Synes det er helt på sin plass at du spør om de kan prøve paracet eller andre typer smertestillende (og ikke gå på det sterkeste med en gang, selvfølgelig).

Forklar ordentlig hva dere ser, spør hvordan de begrunner valget de tar, og si at du forventer at dere kan bli hørt på dette ønsket og bli enige om en prøveperiode (feks 14 dager eller noe sånt). Får du ikke gjennomslag, så må du ta det høyere opp.

[AnonymBruker]

Ulrikke skrev (22 minutter siden):

Men da ber du om et møte og spør om de kan prøve noe annet, for å ha prøvd og se om det har en annen effekt. Eventuelt ta en telefon og be om å få snakke med legen. Skjønner jo godt at du vil at de skal prøve noe annet når dere merker at han blir sløv av det. Synes det er helt på sin plass at du spør om de kan prøve paracet eller andre typer smertestillende (og ikke gå på det sterkeste med en gang, selvfølgelig).

Forklar ordentlig hva dere ser, spør hvordan de begrunner valget de tar, og si at du forventer at dere kan bli hørt på dette ønsket og bli enige om en prøveperiode (feks 14 dager eller noe sånt). Får du ikke gjennomslag, så må du ta det høyere opp.

Jeg skal ringe legen på mandag. Jeg skal absolutt si jeg forventer at han prøver paracet isteden. Men jeg er så redd han ikke vil høre, at han f eks sier spl syns ikke han er sløv, så tror han ikke på meg, og nekter ta av han plasteret. Jeg og vi andre som kjenner pappa ser tydelig han er mer sløv og trøtt etter han starta på det.

Anonymkode: d4b18...d44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg er helt enig! Det var bare den situasjonen de nevnte, ikke at han har vondt resten av dagen. Jeg tror også at det er noe med den situasjonen på morgenen som gjør han redd eller vondt. Jeg skal ringe legen på mandag og be han fjerne sm plasteret, og heller prøve med paracet.

Men jeg kjenner jeg blir veldig fortvilet av det her, og nå er jeg kjempe redd legen nekter å høre på meg, og nekter prøve noe annet enn plaster. De har ikke prøvd paracet engang! Bare gikk rett på plaster. Ts

Anonymkode: d4b18...d44

Jeg tipper at dette har med det å gjøre at din far ikke er trygge på disse to som bryter ham ned på toalettet hver morgen.

Han har alzheimers, han sliter med å forstå hvor han er, og stadig kommer fremmede personer og skal hjelpe ham med det mest intime vi gjør. Mange glemmer at også demente og de med alzheimers kan ha bluferdighet, selv om de ikke nødvendigvis greier å uttrykke det de føler rundt situasjonen. Ergo kan "au" om morgenen også like gjerne være et uttrykk for "nei" eller at han ønsker at det skal gjøres på en annen måte eller lignende. Men når to personer presser ham ned på setet, så er det ikke rart om han ev. får vondt også.

På en langtidsavdeling vil det være færre personer å forholde seg til, han vil få mer av en varig hverdag, og det kan gjøre at dette ikke blir noe problem, fordi de ansatte på langtidsavdelingen også lærer din far å kjenne.

Du kjenner din far godt, så se om du (i tillegg til å snakke med lege om medisinering) også kan snakke med ansatte om hvem og hvordan din far er bak alzheimersdiagnosen. Hvilke styrker har han hatt, hvilken personlighet har han hatt. Har han humor, har han vært utadvendt eller innadvent? Har han vært en veldig privat mann kroppslig og følelsesmessig? Har han vært en dyktig fagperson eller jobbet trofast gjennom yrkeslivet? Hvilke hobbyer har han hatt, hva heter hans venner og lever disse fremdeles? Osv. osv. Kanskje du også kan lage en liten bok som kan ligge på hans rom, men som er ment at de ansatte kan lære din far å kjenne? Min erfaring er at slike ting er med på å gjøre beboeren til en "ekte person", ikke bare en diagnose og et tilfelle. Det vil trolig også være langt enklere for din far å få tillit til de ansatte hvis de vet litt om ham, hvor han jobbet, hva dere i familien heter og litt om dere osv. osv. Om han får følelse av at han er omgitt av personer som kjenner ham, så gir det gjerne følelse av langt større trygghet enn når de ikke vet slikt. Så se hva du kan få til. I tillegg kan dere lage et fotoalbum som din far kan ha å bla i, se dere familiemedlemmer, gjerne ha med bilder fra hans barndom, hans foreldre og søsken også, bilde av steder han har likt, huset han har bodd i osv.

Om de ansatte får din fars tillit, da vil de mest trolig ikke ha behov for å "bryte" ham ned! ❤️ 

Anonymkode: 0f8e8...679

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tipper at dette har med det å gjøre at din far ikke er trygge på disse to som bryter ham ned på toalettet hver morgen.

Han har alzheimers, han sliter med å forstå hvor han er, og stadig kommer fremmede personer og skal hjelpe ham med det mest intime vi gjør. Mange glemmer at også demente og de med alzheimers kan ha bluferdighet, selv om de ikke nødvendigvis greier å uttrykke det de føler rundt situasjonen. Ergo kan "au" om morgenen også like gjerne være et uttrykk for "nei" eller at han ønsker at det skal gjøres på en annen måte eller lignende. Men når to personer presser ham ned på setet, så er det ikke rart om han ev. får vondt også.

På en langtidsavdeling vil det være færre personer å forholde seg til, han vil få mer av en varig hverdag, og det kan gjøre at dette ikke blir noe problem, fordi de ansatte på langtidsavdelingen også lærer din far å kjenne.

Du kjenner din far godt, så se om du (i tillegg til å snakke med lege om medisinering) også kan snakke med ansatte om hvem og hvordan din far er bak alzheimersdiagnosen. Hvilke styrker har han hatt, hvilken personlighet har han hatt. Har han humor, har han vært utadvendt eller innadvent? Har han vært en veldig privat mann kroppslig og følelsesmessig? Har han vært en dyktig fagperson eller jobbet trofast gjennom yrkeslivet? Hvilke hobbyer har han hatt, hva heter hans venner og lever disse fremdeles? Osv. osv. Kanskje du også kan lage en liten bok som kan ligge på hans rom, men som er ment at de ansatte kan lære din far å kjenne? Min erfaring er at slike ting er med på å gjøre beboeren til en "ekte person", ikke bare en diagnose og et tilfelle. Det vil trolig også være langt enklere for din far å få tillit til de ansatte hvis de vet litt om ham, hvor han jobbet, hva dere i familien heter og litt om dere osv. osv. Om han får følelse av at han er omgitt av personer som kjenner ham, så gir det gjerne følelse av langt større trygghet enn når de ikke vet slikt. Så se hva du kan få til. I tillegg kan dere lage et fotoalbum som din far kan ha å bla i, se dere familiemedlemmer, gjerne ha med bilder fra hans barndom, hans foreldre og søsken også, bilde av steder han har likt, huset han har bodd i osv.

Om de ansatte får din fars tillit, da vil de mest trolig ikke ha behov for å "bryte" ham ned! ❤️ 

Anonymkode: 0f8e8...679

Ja det er det jeg tenker også. De sier hun ene spl er mye hos han, men han har bare vært der i 3- 4 uker, så godt kjenner hun han jo ikke.. jeg håper han snart får fast plass et sted, men enn så lenge er det dette som er situasjonen.. vi har skrevet om hvordan han var før, vi leverte det når han flyttet dit, men er ikke sikkert de har lest det.. det er sant, når han var hjemme var det noen han var trygg på, de hadde aldri problem med å stelle han, og han strittet ikke imot da..

Anonymkode: d4b18...d44

[AnonymBruker]

Er det du igjen som var så opptatt av sengehesten? 
 

Han kan ha blitt satt på plaster fordi han ikke vil svelge tablettene. Eller bare vil ta de av og til. Hvis dette er tilfelle og årsaken til at han har fått på et plaster bør du be om å få se tvangsvedtaket som gir de rett til å gjøre dette. Men hvis det nå er slik.. er det viktigst for deg at din far er smertelindret og litt sløv eller at han oppleves smertepreget av helsepersonellet men klarere i hodet for dere pårørende? Du må ta noen valg her før du starter en diskusjon her. Hva blir konsekvensen av det du skal kreve? At han bare får Paracet og smertelindring av og til…når han er mottakelig for å ta i mot? 
 

Kan han tilbys smertestillende før han skal opp av sengen om morgenen eller er det en typisk situasjon hvor han nekter å ta i mot? Mange eldre er vonde i kroppen etter å ha ligget en hel natt. Kroppen må komme seg i gang. Men når en lege velger kontinuerlig smertestillende isteden for ved behov så tyder det jo på at han har vondt andre tider av døgnet også da. 
 

Det viktigste i livets sluttfase er vel at din far skal ha det best mulig. Det er positivt hvis det sammenfaller med at du også har det best mulig. Men det er ikke det viktigste. 

Anonymkode: ebd51...a8a

[AnonymBruker]

Og hvis det er deg igjen med sengehesten: kan du ikke roe deg ned? Heller prøve å være i nuet og med din far enn å henge deg så fryktelig opp i hva de ansatte gjør? Du går jo glipp av den siste tiden med din far med fokuset på helt feil sted! Først sengehesten og nå dette.. 

Anonymkode: ebd51...a8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Og hvis det er deg igjen med sengehesten: kan du ikke roe deg ned? Heller prøve å være i nuet og med din far enn å henge deg så fryktelig opp i hva de ansatte gjør? Du går jo glipp av den siste tiden med din far med fokuset på helt feil sted! Først sengehesten og nå dette.. 

Anonymkode: ebd51...a8a

Nei men gi deg! Siste tiden med mim far.. vær så snill og slutt med det der. 

Jeg henger meg ikke opp i de ansatte her, jeg hadde et spørsmål ang medisineringen..  og du trenger ikke svare hvis du bare skal si han ikke har lenge igjen, og livets sluttfase. Bare slutt, vær så snill..

Anonymkode: d4b18...d44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja det er det jeg tenker også. De sier hun ene spl er mye hos han, men han har bare vært der i 3- 4 uker, så godt kjenner hun han jo ikke.. jeg håper han snart får fast plass et sted, men enn så lenge er det dette som er situasjonen.. vi har skrevet om hvordan han var før, vi leverte det når han flyttet dit, men er ikke sikkert de har lest det.. det er sant, når han var hjemme var det noen han var trygg på, de hadde aldri problem med å stelle han, og han strittet ikke imot da..

Anonymkode: d4b18...d44

Dette siste er veldig viktig informasjon til avdelingen, for det viser at din far ikke stritter imot når han er trygg på de som steller ham.

Ergo er det også unødvendig å bruke tvang på ham, som jeg ser det som, når to personer (selv beskriver at de) "bryter" ham ned på toalettet om morgenen.

Her er det avdelingen som må gjøre en langt bedre jobb med å trygge din far, det er en del av jobben deres. Og har de ikke ressurser til det, da må de skrive avvik når de må bruke tvang for å få ham ned på toalettet, etter min mening. Jeg ville tatt det opp med dem, ikke som kritikk, men for å vise at når din far er trygge på de som steller ham, da stritter han heller ikke imot. Ergo må de ansatte gjøre mer for å trygge ham, bygge relasjon til ham, selv om han er der på et såkalt korttidsopphold.

 

(Bare overse a8a...)

Anonymkode: 0f8e8...679

[AnonymBruker]

Vanskelig sak det her.

Du kan nevne dine bekymringer til legen, kan be hen å utrede mer hvor smertene ligger (hvis han har vondt), se om fysio har vært inn i bildet...

Hvis han sier au ved morgenstell, kan det være noe med å komme seg på do? Dvs, forstoppelse og lignende øøøpp?

Synes det er veldig rart at de starter med smerte plaster men det må være vel ganske sterke smerter? 

Og det at en spl har vært med faren din i 3-4 uker er ganske nok tid til å bygge gode relasjoner.

Anonymkode: ea290...e03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min far har demens, han bor på en kortidsavdeling mens han venter på fast plass. De som jobber på avd mener han har vondt, men de vet ikke hvor da min far ikke klarer utrykke det. Er vel at han sier au om morgenen når de skal sette han på do. De sier de er 2 som "bryter" han ned, mens han sitter imot. Jeg og min bror tenker vel heller han er redd og ikke forstår..

For 2 uker siden begynte han med sm plaster. Han har ikke tidligere brukt noen sm stillende, ikke paracet, ingenting. Ikke ved behov, og ikke fast.  

Vi merker veldig forskjell på han, han er mer sløv, sover hele tiden, går ikke få kontakt med han på samme måte. Han hadde plaster for 1 måned siden også, men da sluttet de med det da han ble sløver. Han var vesentlig bedre, mer "med", mer våken når han ikke stor på det. Men nå har de satt han på det igjen, og han er like sløv..

Jeg skal ringe legen på mandag, men kan legen nekte å ta av plasteret? Jeg skal be han prøve paracet først, for å se om det hjelper. Pappa klarer å svelge tabletter. 

Noen med erfaring? Legen må vel høre pårørende også?

Anonymkode: d4b18...d44

Hvis han er satt på smerteplaster uten at Paracet er forsøkt først og så tatt med videre i bunnen i tillegg til plaster så er det uansett klart brudd på god smertebehandling. Google «smertetrappen». Det som også betyr noe her er om din far fortsatt er vurdert som samtykkekompetent eller ikke. Er han det har dere ikke noe dere skulle sagt, men helsepersonell skal uansett ta imot bekymring fra pårørende. Er han ikke samtykkekompetent lenger er det lege som beslutter, men man bør da samarbeide tettere med pårørende og det er viktig å kartlegge hva personen selv ville ønsket om han fortsatt var klar og i stand til å ta egne valg.

Du beskriver en ganske klassisk problemstilling, og generelt er man for mange steder for dårlig til å tenke alternative forklaringer (som du har gjort med f,eks at han er redd) og at man ikke forstår at fordi man ikke kjenner personen som kan man fort feiltolke. Det er viktig å lytte til pårørende som kjenner personen godt. 

Anonymkode: d242e...684

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Spørsmålet er det dere som er verge eller er det offentlige verge inne i bildet.

Da min far ble syk kom offentlige verge inn og vi nærmeste fikk ikke mulighet til å påvirke noen ting fordi der var vergen som skulle bestemme.

Så vi ba vår mor om å lage ftemrids fullmakt der ho ba at vi barna skulle ha til å påvirke å være med å ta avgjørelser med hennes helse hvis ho skulle bli alvorlig syk. Nå har ho og blitt dement. Og hver gang noe medisinsk ska avgjøres blir vi barna kaldt inn på møtte og vi og helse personel diskuterte hva som er best eller hva vi tenker om ting

Anonymkode: ef0ce...b70

Verge kan ikke beslutte ting knyttet til helse og behandling, det er det helsepersonell som må gjøre når man ikke har samtykkekompetanse mer. Både verge og framtidsfullmektig kan kun beskutte vedrørende økonomi og personlige interesser, ikke behandling og pleie/omsorgsbehov. Men man kan føre opp hva man ønsker i en framtidsfullmakt slik at hva man selv ønsket mens man var klar er entydig for det helsepersonellet som skal ta beslutninger. 

Anonymkode: d242e...684

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Er det du igjen som var så opptatt av sengehesten? 
 

Han kan ha blitt satt på plaster fordi han ikke vil svelge tablettene. Eller bare vil ta de av og til. Hvis dette er tilfelle og årsaken til at han har fått på et plaster bør du be om å få se tvangsvedtaket som gir de rett til å gjøre dette. Men hvis det nå er slik.. er det viktigst for deg at din far er smertelindret og litt sløv eller at han oppleves smertepreget av helsepersonellet men klarere i hodet for dere pårørende? Du må ta noen valg her før du starter en diskusjon her. Hva blir konsekvensen av det du skal kreve? At han bare får Paracet og smertelindring av og til…når han er mottakelig for å ta i mot? 
 

Kan han tilbys smertestillende før han skal opp av sengen om morgenen eller er det en typisk situasjon hvor han nekter å ta i mot? Mange eldre er vonde i kroppen etter å ha ligget en hel natt. Kroppen må komme seg i gang. Men når en lege velger kontinuerlig smertestillende isteden for ved behov så tyder det jo på at han har vondt andre tider av døgnet også da. 
 

Det viktigste i livets sluttfase er vel at din far skal ha det best mulig. Det er positivt hvis det sammenfaller med at du også har det best mulig. Men det er ikke det viktigste. 

Anonymkode: ebd51...a8a

Han svelger medisinene sine, har har 3 tabletter fast, han tar de. Selvfølgelig er det viktigste at han er smertelindret. Jeg ønsker jo ikke noe annet, ønsker bare at han skal få prøve med paracet isteden, istedenfor å gå rett på smerteplaster.. det kan godt hende han har vondt ellers, men da kan han jo få flere paracet om dagen.. ts

Anonymkode: d4b18...d44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hvis han er satt på smerteplaster uten at Paracet er forsøkt først og så tatt med videre i bunnen i tillegg til plaster så er det uansett klart brudd på god smertebehandling. Google «smertetrappen». Det som også betyr noe her er om din far fortsatt er vurdert som samtykkekompetent eller ikke. Er han det har dere ikke noe dere skulle sagt, men helsepersonell skal uansett ta imot bekymring fra pårørende. Er han ikke samtykkekompetent lenger er det lege som beslutter, men man bør da samarbeide tettere med pårørende og det er viktig å kartlegge hva personen selv ville ønsket om han fortsatt var klar og i stand til å ta egne valg.

Du beskriver en ganske klassisk problemstilling, og generelt er man for mange steder for dårlig til å tenke alternative forklaringer (som du har gjort med f,eks at han er redd) og at man ikke forstår at fordi man ikke kjenner personen som kan man fort feiltolke. Det er viktig å lytte til pårørende som kjenner personen godt. 

Anonymkode: d242e...684

Paracet er ikke forsøkt. Det vet jeg, for legen sa han ønsket sette han på plaster, og da har han ikke stått på sm stillende fast, eller ved behov. Så pappa startet rett på plaster.. pappa er fortsatt samtykke kompetent, men jeg er usikker om han forstår hva det vil si å få et smerteplaster, eller at han klarer si han har vondt. Han sliter mye med ord, så det kan være han sier feil.. håper de vil lytte til oss, vi ønsker ikke noe annet enn det beste for han, men vi har også sett det hjemme at han ikke ville bli stelt av alle, og at det var/ er en veldig sårbar situasjon for han. De spør oss ikke, de bare sier det er sånn..  kjenner jeg har mest lyst å sette meg ned og gråte, dette er så vanskelig.. og nå er jeg redd legen skal nekte fjerne plasteret.. ts

Anonymkode: d4b18...d44