Hvordan begynne med trening og kosthold når man har små barn

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er nå 26 år, har to småbarn, har mann og hus. Men jeg er så ufattelig flat i humøret, orker ingenting, og waster all fritiden min på mobilen. Hvordan kan jeg bryte denne sirkelen? Noen andre som har gjort det? 
 

jeg ønsker å bli glad og positiv igjen, føle at jeg mestrer kroppen og psyken min. To graviditeter med hyperemisis, et barn med kolikk og veldig mye isolasjon har tatt knekken på dopamin nivåene mine. Føler jeg må kjempe for å være glad når jeg møter andre. 

jeg er ikke deprimert heller. Har hatt det sånn etter første graviditet begynte ca 4 år siden. Følte bare det ble så mye motgang i livet. Mestrer ellers hverdagen helt ok.

Anonymkode: 80ebc...dd9

[AnonymBruker]

jeg var som deg. På toppen av det hadde jeg en bmi på 39. Hadde prøvd mange ganger å endre på ting, men det du beskriver gjorde at jeg ikke klarte å ta tak.
 

På et tidspunkt klarte jeg å samle motivasjon til å starte. 2-3 treningsøkter i uka i 3 uker var det som skulle til for min del, i kombinasjon med å kutte sukker og bedre balanse med karbohydrater, fett og proteiner. De tre ukene var tøffe, men et tall på vekta ga meg akkurat nok viljestyrke til å holde ut over kneika, og nå føler jeg meg som et helt annet menneske.

Uke 1: ble fryktelig trøtt og sliten etter trening, ga meg ingen ting og jeg ville gi opp.

Uke 2: sykdomsfølelse i kroppen, lett/nesten feber på kvelden(det er her jeg har stoppa før), men innså at det er bare kroppen som ikke er vant til påkjenningen og tvinga meg til trening likevel.

Uke 3: litt som uke 1, men litt mindre sliten. Fremdeles følte jeg at det tok det Lille jeg hadde av overskudd og gjorde meg mer sliten

uke 4: jeg kjente at jeg faktisk fikk overskudd av treningen (+ kosthold). Det rensa hodet og ga meg overskudd på jobb og til barna mine.
 

Nå føles løpeturene som helt nødvendige, og jeg er mye mer lik meg selv slik jeg var før jeg fikk barn. 
 

 

Anonymkode: 341f6...e17

[AnonymBruker]

Småbarnslivet er slitsomt for de aller fleste tror jeg, men det blir bedre etter hvert.  Kanskje du kan skaffe barnevakt noen timer i uka, og bruke tiden til noe du har lyst til. F.eks trening eller kaffebesøk med venninner.  Å sitte med nesa i mobilen stjeler bare energi og tid som du kan bruke til noe annet.  Sett på musikk du liker og dans på stuegulvet. Spis sunn mat som gir deg energi. Er du i jobb kan du kanskje ta delvis permisjon for en periode.  

Anonymkode: 18668...84d

[AnonymBruker]

Jeg vil bare legge til at for meg var det vekta som ga motivasjon, men nå føles det som at vektnedgang er en gunstig bieffekt, men at det mentale er det viktigste

Anonymkode: 341f6...e17

[Grüner]

Ikke gap over for mye på én gang, men start med én og én ting du vil jobbe med og bygg stein på stein. Da er det lettere for at du klarer å holde på de nye vanene. Mht mobilen bruker vi den så mye i hverdagen at vi nesten blir blinde for hvor avhengige vi er av den. Prøv å jobbe aktivt med det ved å lage deg aktive mobilpauser f.eks. ved å si at nå skal jeg ikke røre mobilen mellom kl 20-21, men klokka 21 har jeg lov til å ta den opp igjen og surfe i 10 min. Ved å jobbe med å ha relativt korte opphold fra mobilen for så å få en belønning om 1t er det lettere å holde ut. Og så kan du jobbe med å strekke intervallene etter hvert. Og skal du se på skjerm er det jo bedre å se på et TV-program fra begynnelse til slutt i stedet for bare å surfe rundt på måfå på mobilen. Du kan også sette deg som mål å lese 20 min i en bok hver kveld. Kommer du inn i vanen med å lese bok, vil du merke at det etter hvert skaper en egen ro og et rom for deg og boka, litt borte verdens mas og kjas. Mht trening/aktivitet vil jeg anbefale deg å alliere deg med en venninne om en fast avtale om en gåtur/joggetur i uka som en start. Har du en avtale med noen andre er det lettere å gjennomføre enn hvis du er alene, samtidig som det også er sosialt. På matfronten vil jeg først sette fokus på å få inn mer grønnsaker i stedet for å fjerne ting. 

[AnonymBruker]

Putte barna i joggevogn/ sykkelvogn og ta turen til en lekeplass et stykke unna? Pleide jeg å gjøre. Noen ganger leverte jeg tidlig i barnehagen og løp/syklet til jobb. Spise sunt er ingen problem, barn trenger også sunn mat.

Anonymkode: 95f57...5df

[AnonymBruker]

Bevegelse, å bruke energi skaper energi, begynn med å gå turer og prøv å få opp pulsen litt.

Anonymkode: 89d67...b31

[AnonymBruker]

Slutt å se på deg selv som et urverk og begynn med en hobby eller noe som faktisk gleder deg. Kosthold og trening kommer ikke til å gi deg glede, det blir bare nok en ting på to-do-lista.

Anonymkode: 6ce95...63e

[AnonymBruker]

Jeg har alltid likt å lese og løpe, så for meg funka det å begynne med en bok jeg likte, da følte jeg mestring om så 1 side pr dag, og så la jeg opp til å "trene som lek" hvis barna løp så løp jeg også, eller bære den minste imens jeg går sammen med største, fokus på hverdagsaktivitet enkelt og greit. Vanlig mat men noen agurk og småtomater på siden av en brødskive, en ferdigblandet salat ved siden av pizza eller lasagne, fisk kan være fiskepinner eller sunne fiskekaker så lenge man kjøper riktige produktene, leggr lista lavt nå disse årene her men ta små grep som gjør sitt. Har sjekka helsa mi, den er tipp topp når jeg kjører det løpet her

Anonymkode: 376d1...a20

[AnonymBruker]

Det er jo ikke vanskelig. Gå en tur ut med barna, lag bra mat til måltidene. Skjønner ikke problemet

Anonymkode: 42400...1cc

[AnonymBruker]

Det er veldig vanskelig! Jeg er litt ute av verste småbarns tiden nå og ser tilbake på det som en tid som handlet om overlevelse. De få timene man har i døgnet til å bruke på seg selv er SÅ verdifulle! Jeg greide å gjøre noe med kostholdet, men kom meg aldri på trening.  Jeg kjøpte til slutt en walkingpad hjemme i stua og fikk gått noen skritt i mens jeg så på en serie, det var det jeg greide. 
 

men livet er langt og man har masse tid til trening de resterende årene…

Anonymkode: 25d2f...932

[Elle Melle]

Sover du nok? Ingen ting annet vil være realistisk å gjennomføre med søvnunderskudd. 

Hvis du sover nok, begynn med det du er mest motivert for. Er det kosthold eller bevegelse? 

Hvis det er kosthold, begyn med å legge til ting som er bra for deg som du ikke spiser nå, f.eks mer grønt av ting du liker. Senere kan du jobbe med å kutte ut ting, men du trenger ikke begynne der.

Hvis du heller vil begynne med bevegelse, hva er viktigst for deg? At det er gøy? At det er fort gjort? At det er hjemme eller at det er ute?  Finn ut hva som frister mest og lag en plan ut i fra det. Man kan gå tur, man kan begynne å jogge, man kan bruke 35 minutter på intervalløkt på tredemølle  to ganger i uken og få reell økning i kondis/velvære (4x4 metode fra NTNU). Eller yoga hjemme i stuen eller styrke. Alt er bedre enn ingenting og det er stort sett givende å sette seg et mål og jobbe med det.

Så er det jo ikke rart du ikke føler deg bra, du har vært gjennom en enorm fysisk og psykisk belastning og sånt tar tid å komme seg av. En vanlig graviditet er tøff, med hyperemisis er det jo fryktelig mye tøffere. Og kolikkbaby er ekstremt krevende. Og du har hatt begge deler. Du fortjener en klem om masse ros, og å være ordentlig snill med deg selv. 

Forsøk å begynne med det du helst vil, ikke ta skritt du synes du "bør", gjør det du kjenner du er mest motivert for.

Og så blir det aller meste letter jo større barna blir. To små barn er slitsomt selv uten alt dere har holdt ut. Men det blir greiere og greiere og plutselig har man litt mer pustepause og tid for seg selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.4.2025 den 21.50):

Hei! Jeg er nå 26 år, har to småbarn, har mann og hus. Men jeg er så ufattelig flat i humøret, orker ingenting, og waster all fritiden min på mobilen. Hvordan kan jeg bryte denne sirkelen? Noen andre som har gjort det? 
 

jeg ønsker å bli glad og positiv igjen, føle at jeg mestrer kroppen og psyken min. To graviditeter med hyperemisis, et barn med kolikk og veldig mye isolasjon har tatt knekken på dopamin nivåene mine. Føler jeg må kjempe for å være glad når jeg møter andre. 

jeg er ikke deprimert heller. Har hatt det sånn etter første graviditet begynte ca 4 år siden. Følte bare det ble så mye motgang i livet. Mestrer ellers hverdagen helt ok.

Anonymkode: 80ebc...dd9

Sover du?

Jeg orket egentlig ingenting før yngste barnet var over 2 år og begynte å faktisk nærme seg en hel natts søvn igjen. Det var 5 år med søvnmangel, tok litt tid å komme seg. Hver gang jeg prøvde å trene ble jeg skikkelig syk, det var absurd. I etterkant skjønner jeg at kroppen var hel nedkjørt, og søvnmangelen var nok det aller største problemet. Så om det er noe du KAN gjøre for mer søvn i såfall ville jeg startet der.

Anonymkode: e4bd2...877

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Sover du?

Jeg orket egentlig ingenting før yngste barnet var over 2 år og begynte å faktisk nærme seg en hel natts søvn igjen. Det var 5 år med søvnmangel, tok litt tid å komme seg. Hver gang jeg prøvde å trene ble jeg skikkelig syk, det var absurd. I etterkant skjønner jeg at kroppen var hel nedkjørt, og søvnmangelen var nok det aller største problemet. Så om det er noe du KAN gjøre for mer søvn i såfall ville jeg startet der.

Anonymkode: e4bd2...877

Jeg sover veldig godt. Barna sover fra 19-06 så jeg får plenty av søvn og egentid. 😊

Anonymkode: 80ebc...dd9