Kjæresten er asosial og har som oftest negative ting å si om andre

[AnonymBruker]

Vi bor sammen, har vært samboere i to år. 

Jeg har merket en kjip egenskap hos ham, som virker til å være " kronisk". 

Han har bare en eller to " venner". Jeg føler det er mange i vår omgangskrets som prøver å bli bedre kjent med oss, men det går aldri, fordi han har ikke lyst til å bli kjent og er ikke interessert. I tillegg finner han alltid negative ting å si om nesten alle. Han ser ikke det positive og vennlige. Han er ikke interessert og er negativt innstilt og sur. Noen få ganger sier han positive ting om noen, men heller ikke da er han interessert i de. 

 

Jeg har lyst på et sosial liv. Er det noe man kan gjøre med dette?

Anonymkode: 59747...61e

[Elle Melle]

Ja. Flytte ut.

Faren er stor for at den sosiale etter hvert og ganske umerkelig kommer til å tilpasse seg den som ikke vil. Fordi det er mentalt slitsomt å gjøre ting man møter motstand på og man ønsker å være to om å ville ting. Og man ønsker at partneren skal være fornøyd. Så da forsøker man mindre og mindre etter hvert som tiden går.

Trolig betyr det mer for deg hvordan han har det enn for han hvordan du har det (siden han ikke er sosialt anlagt), så det er du som kommer til å endre deg. 

Det er absolutt ikke verdt det å forsøke å bygge et godt liv med en person med totalt motsatte sosiale behov enn man selv har. Det kommer ikke til å bli hyggelig for noen av dere.

[AnonymBruker]

Kan du ikke ha et sosialt liv utenom han? 

 

Anonymkode: b0929...02f

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 5.4.2025 den 10.21):

Kan du ikke ha et sosialt liv utenom han? 

 

Anonymkode: b0929...02f

Ekspander  

Jeg syns det føles litt tomt uten han faktisk.

Blir også litt sliten av å høre på de sure negative kommentarene, og samtidig syns litt synd på ham hvis han stadig skal være alene. 

Anonymkode: 59747...61e

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke brukt opp livet mitt på en sånn negativ person. Tenk deg nøye om! 

Anonymkode: 3e186...4c0

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 5.4.2025 den 10.52):

Jeg syns det føles litt tomt uten han faktisk.

Blir også litt sliten av å høre på de sure negative kommentarene, og samtidig syns litt synd på ham hvis han stadig skal være alene. 

Anonymkode: 59747...61e

Ekspander  

synd i han? Han velger det jo. 
Du kan forøvrig sette grenser for hvor mye piss du gidder å høre på og, men dette blir neppe bedre når han allerede nå har null filter på ganske utidig adferd. 

Hvordan ser du for deg framtiden når det kommer til f.eks barn, sette sine egne behov til side, støtte opp om barn og partner; når familien skal gå foran individet. 

 

Anonymkode: 3ced2...90f

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 5.4.2025 den 9.34):

Vi bor sammen, har vært samboere i to år. 

Jeg har merket en kjip egenskap hos ham, som virker til å være " kronisk". 

Han har bare en eller to " venner". Jeg føler det er mange i vår omgangskrets som prøver å bli bedre kjent med oss, men det går aldri, fordi han har ikke lyst til å bli kjent og er ikke interessert. I tillegg finner han alltid negative ting å si om nesten alle. Han ser ikke det positive og vennlige. Han er ikke interessert og er negativt innstilt og sur. Noen få ganger sier han positive ting om noen, men heller ikke da er han interessert i de. 

 

Jeg har lyst på et sosial liv. Er det noe man kan gjøre med dette?

Anonymkode: 59747...61e

Ekspander  

du kan jo henge med venner selv om han ikke vil

Anonymkode: 4a336...ba5

[AnonymBruker]

Det er ikke synd på han, dette velger han helt selv. Det kommer aldri til å bli bedre så blir du værende med han tar du et aktivt valg om at du resten av livet vil leve med utilfredsstillende lite sosial omgang. Han kommer bare til å klage mer og mer på den sosiale biten. 

Anonymkode: f02cf...631

[Bigote]

  AnonymBruker skrev (På 5.4.2025 den 9.34):

Vi bor sammen, har vært samboere i to år. 

Jeg har merket en kjip egenskap hos ham, som virker til å være " kronisk". 

Han har bare en eller to " venner". Jeg føler det er mange i vår omgangskrets som prøver å bli bedre kjent med oss, men det går aldri, fordi han har ikke lyst til å bli kjent og er ikke interessert. I tillegg finner han alltid negative ting å si om nesten alle. Han ser ikke det positive og vennlige. Han er ikke interessert og er negativt innstilt og sur. Noen få ganger sier han positive ting om noen, men heller ikke da er han interessert i de. 

 

Jeg har lyst på et sosial liv. Er det noe man kan gjøre med dette?

Anonymkode: 59747...61e

Ekspander  

Han projiserer nok negativitet eller usikkerhet han føler ved seg selv når han stiller seg negativt til andre.. Mennesker som lever i harmoni med seg selv finner sjeldent motivasjonen til å utrykke seg negativt om andre mennesker ut av det blå.. Dessverre ender det å være dømmende opp som en uvane som man blir sittende fast i..

Dessverre ligger tiltakene for å endre på dette hos han selv.. Å leve rundt slik negativitet kan fort bli energitapene og holdninger kan potensielt smitte over på en selv. Prøv å vis litt forståelse om du velger å konfrontere han om dette, og vær klar på at dette påvirker deg negativt. Om dette er noe du ønsker skal påvirke livet ditt er noe du må gjøre deg opp en mening om selv fordi du har alltid valget om å gå.

Endret 5. april av Bigote

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke han er helt klar over hvor negativ han er. Du må enten leve med det eller snakke med han og få han til å snu tankene. Det er fullt mulig å endre dette hvis han forstår og vil. Både du og han vil få det bedre. Det er ikke sikkert han blir så veldig mye mere sosial men han kan iallefall lære å være mere positiv til andre mennesker.

Anonymkode: c40bc...007

[AnonymBruker]

Han høres ut som min far - en gammel grinebiter som er skeptisk til alt og alle. Moren min fikk nok da meg og broren min begge hadde fylt 18. Han er 86 år da. Din mann er vel ung. Men du kan jo se for deg hvis han er sånn allerede nå så vil det bare bli hundre ganger verre om noen år. 

Anonymkode: c89ac...034

[AnonymBruker]

Det kommer ikke til å bli bedre. Kanskje tar han seg sammen en stund hvis han skjønner at det er grunn nok til at du revurderer forholdet. Men ettersom han i bunn og grunn ikke har glede av å være sosial kommer det bare til å være på overflaten.

Som en annen i tråden sier bruker disse tingene å løse seg med at den mest sosiale tilpasser seg.

Hvis du ønsker deg barn bør du tenke gjennom om du vil at de skal vokse opp med bare kjernefamilien. Ikke ferier eller jevnlig omgang med andre familier.

Anonymkode: 623db...163

[AnonymBruker]

Jeg har levd med en sånn mann i flere år nå. Han vil bruke tida si på jobb og trening, og pleide å være sur mot alt og alle. Jeg fortalte ham ganske tidlig at jeg forventet at han jobbet med den surheten og pessimismen sin, og tok valg som var i tråd med hvordan han ville leve. Han har kommet langt sammenlignet med der han var, selv om han fortsatt ikke er sosial. Jeg er sosial selv, og møter folk uten ham, så jeg blir ikke begrenset av hvor lite sosial han er. 

Anonymkode: daa96...0ae

[AnonymBruker]

Ikke få barn sammen

Anonymkode: cfc0f...508

[PM75]

En ting er å ikke være så sosial. Men det er noe helt annet å bare ha negative ting å si om andre! Vil du ha et slikt liv? 

[Grüner]

  AnonymBruker skrev (På 5.4.2025 den 9.34):

Vi bor sammen, har vært samboere i to år. 

Jeg har merket en kjip egenskap hos ham, som virker til å være " kronisk". 

Han har bare en eller to " venner". Jeg føler det er mange i vår omgangskrets som prøver å bli bedre kjent med oss, men det går aldri, fordi han har ikke lyst til å bli kjent og er ikke interessert. I tillegg finner han alltid negative ting å si om nesten alle. Han ser ikke det positive og vennlige. Han er ikke interessert og er negativt innstilt og sur. Noen få ganger sier han positive ting om noen, men heller ikke da er han interessert i de. 

 

Jeg har lyst på et sosial liv. Er det noe man kan gjøre med dette?

Anonymkode: 59747...61e

Ekspander  

Dump han. Høres ut som en kjip type du har 

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 5.4.2025 den 10.52):

Jeg syns det føles litt tomt uten han faktisk.

Blir også litt sliten av å høre på de sure negative kommentarene, og samtidig syns litt synd på ham hvis han stadig skal være alene. 

Anonymkode: 59747...61e

Ekspander  

Da er du medavhengig. Å synes synd på en som holder på slik er ikke bra. Hen trenger hjelp.

Anonymkode: c9363...ddf

[AnonymBruker]

Skjønner meg ikke på at noen orker å være sammen med noen som er så negative hele tiden. Da hadde jeg tørnet helt.

Anonymkode: a462f...46d

[AnonymBruker]

Du må jo ta det opp med ham og snakke ordentlig sammen om dette! Hva sier han til dine betraktninger?

Anonymkode: 2f12a...798

[AnonymBruker]

Min tante stiftet familie med slik mann. Det ble et ensomt og trist liv for henne. Tenk deg godt om! 

Anonymkode: d59c9...8f1